Industri Energi og Safe representerer de ansatte, mens Norges Rederiforbund representerer arbeidsgiverne i meklingen, der forbundene ville ta ut henholdsvis 922 og 664 medlemmer i streik fra fredag om de ikke kom til enighet innen midnatt torsdag. Fire timer på overtid ble enighet oppnådd, etter 16 timer forhandlinger.
– Vi er overbevist om at den reelle streikeviljen i organisasjonen spilte en viktig rolle for å nå dette resultatet. Som forhandlingsutvalg var det viktig å ha dette mandatet i ryggen, opplyser Safe på sine nettsider
3,6 prosent opp
Resultatet etter meklingen innebærer at det gis et generelt tillegg på 3,6 prosent i gjennomsnitt, men minimum 24.679 kroner.
For gruppen individuelt avlønnede i den enkelte bedrift gis et lønnstillegg innenfor en ramme på 3,6 prosent i snitt, dog slik at hver individuelt avlønnet skal være sikret et lønnstillegg på 2,6 prosent. Minstelønnssatsene for gruppen individuelt avlønnede økes med 24.670 kroner.
I tillegg blir nattillegget økt med 3 kroner til 85 kroner per time, og helligdagsgodtgjørelsen økes med 50 kroner til 2.025 kroner per dag.
Fornøyde
– Vi må si oss fornøyd med resultatet til tross for at forventningene var noe høyere. Likevel har vi fått økt det tilbudet som arbeidsgiverne ga oss i forhandlingene betraktelig, opplyser Safe.
– Vi har sikret medlemmene våre på flyteriggområdet et skikkelig lønnsløft, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
Også Alfheim understreker at meklingen førte med seg et resultat langt bedre enn tilbudet fra forhandlingene i slutten av mai.
Utfordrende
Rederiforbundet beskriver forhandlingene som svært utfordrende, men er tilfreds med at en streik blant i underkant av 1.600 riggarbeidere er avverget.
– Av hensyn til konkurransesituasjonen og arbeidsplasser på norsk sokkel er det helt avgjørende at vi har unngått konflikt og føler begge parter har måttet gi og ta, sier forhandlingsleder for Rederiforbundet Jakob Korsgaard, administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Resultatet gjøres gjeldende fra 1. juni 2019.
Riggoperatørene er blant selskapene som ble hardest rammet av oljekrisen. Selv om det nå ser bedre ut, er markedet langt fra fullstendig friskmeldt.
Det skyldes blant annet at leieprisene for rigger er lavere enn før.
– Selv om det er økende aktivitet i markedet, er fortjenesten fortsatt ikke der den bør være. Det gjelder for rigg, offshoreservice og den øvrige leverandørindustrien. Vi skal drive en sunn forretning med fornuftige marginer, og derfor ser vi løpende tiltak for å optimere driften, sier administrerende direktør Jakob Korsgaard i Maersk Drilling Norge til Sysla.
Landjobber under lupen
Derfor vurderer selskapet nå nye tiltak for å kutte kostnader og bedre effektiviteten. Denne gangen er det støttefunksjoner på land som påvirkes. Det kan være jobber innen finans, regnskap, personal, innkjøp, logistikk og IT.
– Vi vil gjerne skape en effektiv og skalerbar organisasjon, som tar høyde for at markedet er i endring og at kundene ønsker integrerte tjenester. Det krever at vi ser på måten vi er organisert på i våre støttefunksjoner, det vi internt kaller våre «Global Business Solutions», sier Korsgaard.
Prosessen er satt i gang fra København, og målet er å se på noen av disse arbeidsoppgavene på tvers av landegrensene. Noe av det man vurderer, er hvorvidt arbeidsoppgaver kan flyttes mellom selskapets ulike kontorer. Det påvirker også det norske kontoret i Stavanger, der Maersk Drilling har 70 ansatte. I tillegg har selskapet 800 offshorearbeidere i Norge. Før krisen jobbet totalt 1350 for selskapet i Norge.
– Det er ikke tatt noen endelige avgjørelser, og det er fortsatt usikkert hva som blir utfallet. Vi er i tidlig fase, sier Korsgaard.
Børsnotering
Selskapet har kalt inn fagforeningene til drøftelser om mulige masseoppsigelser. Det gjøres i tilfeller der mer enn ti medarbeidere kan påvirkes. Det skal imidlertid ikke være bestemt at det blir oppsigelser. Et annet alternativ er at ansatte får nye oppgaver.
I forrige uke ble Maersk Drilling notert på børs i København. Det skjedde etter at morselskapet A.P. Møller – Mærsk i lang tid hadde forsøkt å selge riggdatteren. Den danske giganten ønsker å rendyrke seg som logistikkselskap.
Ifølge Korsgaard har de nye endringene ingenting å gjøre med at selskapet nå er på børs.
– Det er ingen sammenheng mellom noteringen og denne prosessen. Dette er en del av vårt løpende arbeid for å bedre konkurranseevnen, sier Korsgaard.
Misnøye
Blant de ansatte har prosessen skapt uro. Fagforeningen Industri Energi har i et skriv til sine medlemmer gitt uttrykk for at man ikke er fornøyd med hvordan de ansatte er involvert i prosessen.
– Vi er i det store og hele veldig misfornøyd med prosessen. Men jeg vil gi ledelsen en mulighet til å rydde opp, sier foreningsleder Frode Larsen, som også representerer de ansatte i bedriftens styre.
– Vi vil gjerne være med på å finne gode løsninger i denne prosessen, men det skal skje på en ordentlig måte, sier han.
I skrivet vises det spesielt til paragraf 5.9 i hovedavtalen. Den sier at ansatte har rett til drøftelser med konsernledelsen i prosesser som dette. Spørsmålet er hvorvidt de har den retten når konsernledelsen sitter i utlandet.
– Vi mener bestemt at denne paragrafen ikke gjelder internasjonalt, sier Korsgaard, som likevel synes det kan være interessant å få en prinsipiell avgjørelse på om den gjør det.
– Jeg er helt uenig og mener saker fra andre selskaper underbygger det, svarer Larsen.
Etter påske er det likevel lagt opp til et møte i København. Der skal både konsernledelsen, norsk ledelse og ansatte i Norge delta. Møtet er imidlertid ikke offisielle drøftinger.
– En god dialog mellom ledelse og medarbeidere er nyttig uavhengig av referanse til avtaleverk, og det mener jeg vi er flinke på, sier Korsgaard.
NB: I forbindelse med børsnoteringen ble det kjent at selskapet skifter navn til The Drilling Company of 1972. Ifølge Korsgaard er dette en børsteknisk endring. Selskapet skal fortsatt operere som Maersk Drilling.
Riggbransjen er blant segmentene som ble hardest rammet av oljekrisen som begynte i 2014. Mindre aktivitet førte til lavere etterspørsel etter rigger.
– Det har vært mørkt. Vi vet at dette er en syklisk bransje, men denne bølgedalen har vært mørkere og dypere enn tidligere, sier administrerende direktør Jakob Korsgaard i Maersk Drilling Norge.
Fakta
Forlenge
Lukke
Maersk Drilling Norge
Datter av dansk riggselskap
Hovedkontor på Forus
850 ansatte
Fire rigger i drift på norsk sokkel, ytterligere to det neste året
Omsatte for om lag fem milliarder kroner i fjor
Selskapet nådde aktivitetstoppen på nyåret i 2015. Da var ni rigger i aksjon på norsk sokkel, og en tiende under bygging.
– Siden har det vært kontinuerlig nedgang for samtlige riggoperatører. Vi har i dag fire aktive rigger i Norge, sier Korsgaard, som også er styremedlem i bransjeorganisasjonen Norges Rerderiforbund.
Mange måtte gå
I januar 2015 hadde selskapet 1350 ansatte i Norge, men i dag er antallet 850. Dermed har 500 mistet jobben.
– Det samme antallet var rekruttert i årene forut for krisen for å bemanne opp.
37 rigger i opplag i Norge og Storbritannia
På få år gikk altså 500 medarbeidere inn dørene og ut igjen av Maersk Drillings norske avdeling.
– Burde dere ikke planlagt bedre?
– Det er et betimelig spørsmål. Men det er markedskreftene som rår. Vi forholder oss til de prosjektene som finnes der og da. Vi kan ikke la være å bli med på anbudsrunder. Det illustrerer behovet for i størst mulig grad å opprettholde et jevnt høyt aktivitetsnivå, sier Korsgaard.
Situasjonen er fortsatt vanskelig i riggmarkedet, men nå ser det litt lysere. Maersk har snart to rigger tilbake i drift på norsk sokkel. Maersk Reacher begynner i oktober en toårig kontrakt med Aker BP, og Maersk Inspirer har fra neste år en langtidsavtale på Yme-feltet for Repsol.
– Det skjer mer enn på lenge, og vi ser optimistisk på tiden som ligger foran oss, sier Korsgaard.
Maersk Inspirer skal jobbe minst fem år for Repsol påYme-feltet. Foto: Kristian Jacobsen.
Høyere priser
Nordea-analytiker Janne Kvernland bekrefter at det ser bedre ut for riggnæringen enn på lenge.
– Etterspørselen etter rigg er på kraftig vei oppover. Det skyldes at kostnadene i næringen har blitt så lave at oljeselskapene nå vil ha rigger igjen. Generelt ser vi positivt på riggmarkedet framover og tror på videre vekst, sier Kvernland.
Ser litt lysere på framtiden
Hun viser til at det også betyr høyere priser. Ratene for avanserte flyterigger i Nordsjøen er mer enn doblet og ligger i dag på knapt tre millioner kroner per døgn.
– Også for andre typer rigger er prisene på vei opp, sier Kvernland, som peker på at ratene på bunnen knapt dekket kostnadene ved å drifte riggene.
Noen snakker om at næringen har gjennomført en dugnad for å presse ned kostnadene. Det er Korsgaard uenig i.
– Det er feil bruk av uttrykket. Dugnad er noe jeg gjør når jeg selger pølser for Forus & Gausel Idrettslag. For industrien er dette ren business. Den skal tjene penger og drive bærekraftig. Når vi i enkelte tilfeller byr på kontrakter med beskjedne maringer, er det for å forbli aktuelle og beholde kompetanse – ikke fordi vi er på dugnad, sier Korsgaard.
Da det ble mindre å gjøre på norsk sokkel, falt også leieprisene for rigger kraftig. Inntektene dekket knapt kostnadene ved å drifte riggene.
– Vi inngikk de mindre lukrative avtalene for å holde riggene i drift og beholde kompetanse i selskapet. Heldigvis er prisene bedre i dag, sier Korsgaard.
Maersk skal satse på logstikk framover. Foto: Ritzau Scanpix/Axel Schutt/via REUTERS
Store endringer
I august ble det kjent at Maersk Drilling skal skilles ut av A.P. Møller Maersk og børsnoteres som selvstendig selskap neste år. Bakgrunnen for endringen er at det danske morselskapet i 2016 offentliggjorde at det skal bli et rendyrket logistikkselskap. I fjor ble Maersk Oil solgt til franske Total.
Maersk Drilling skal imidlertid beholde dagens navn, og det ligger i kortene at morselskapet beholder en vesentlig eierpost. Ifølge E24 anslår DNB Markets riggselskapets verdi til om lag 40 milliarder kroner.
– Vi har visst i to år at det skulle finnes en strukturell løsning for Maersk Drilling, og jeg er overbevist om at dette er den beste løsningen, sier Korsgaard.
Maersk Drilling blir selvstendig selskap
Et annet alternativ var å selge virksomheten til et industriell aktør – på samme måte som Transocean har overtatt Songa Offshore.
– Har det vært vanskelig å finne en kjøper?
– Prosessene foregår på et annet nivå enn mitt, så det kan jeg ikke uttale mig om, men det er positivt at der er funnet en god løsning, sier Korsgaard.
– Hva betyr børsnoteringen for de ansatte?
– For de fleste vil det meste være som i dag. Jeg har inntrykk av at nyheten ble godt mottatt i organisasjonen. Folk er fornøyd med å kunne jobbe videre under Mærsk-navnet, sier Korsgaard.
Maersk Drilling har i dag 23 rigger på verdensbasis. 13 av disse opererer i nordsjøbassenget – i Norge, Danmark, Nederland og Storbritannia.
– Virksomheten i Norge er en vesentlig del av totalen,
Selskapet omsatte i fjor for om lag fem milliarder kroner i Norge, ned fra 6,5 milliarder året før.
– Nedgangen står likevel ikke i forhold til fallet i aktivitet, fordi vi også har hatt noen gode kontrakter som ble inngått før krisen, sier Korsgaard.
Torsdag ettermiddag var streiken på norsk sokkel over etter halvannen uke. 1550 arbeidere på 28 installasjoner var i streik.
Selv om partene, fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund, ble enige og signerte avtalen, er de fortsatt uenige om hvem som vant.
– Vi er veldig fornøyd. Vi har fått gjennomslag for vårt hovedkrav knyttet til pensjon, sier nestleder Roy Aleksandersen i Safe til Sysla.
Forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Rederiforbundet er ikke enig.
– Jeg kjenner meg ikke igjen. Denne konflikten var helt unødvendig og ødeleggende, og det har vi ment hele tiden. Safes aksjon var uforståelig, sier Korsgaard.
Andre forbund sa ja
Konflikten mellom partene sto om lønn og pensjon.
Alt du trenger å vite om riggstreiken
Safe mente Rederiforbundet ville svekke pensjonsrettighetene for eldre, nyansatte arbeidstakere. Dette er aktuelt fordi flere nå får ny jobb etter å ha blitt sagt opp under oljekrisen. Samtidig hevdet Safe at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre i oljeindustrien.
Bakteppet for det hele var at de andre fagforeningene i samme tariffområde, Industri Energi og DSO, allerede hadde akseptert avtalen Safe gikk til streik på.
Roy Aleksandersen. Foto: Jan Inge Haga
Ingen ekstra lønnsøkning
Løsningen partene kom fram til torsdag innebærer følgende:
Safe får ingen lønnsøkning utover det de andre forbundene fikk. Det er gitt et generelt lønnstillegg på 20.000 kroner.
Nyansatte arbeidstakere har fortsatt rett til førtidspensjon på 66 prosent av sluttlønn fra de er 60 til 67, uavhengig av opptjeningstid. Dette er en ordning personer som i dag er ansatt allerede har.
– Eldre får ikke jobb
Jakob Korsgaard mener dette vil gjøre det mye vanskeligere for eldre arbeidstakere å få ny jobb.
– En slik ansettelse vil innebære en stor ekstraregning for selskapene, fordi den aktuelle personen etter få år vil ha krav på høy pensjon. Det vil føre til at personer over 58 år ikke blir ansatt, sier Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Fagforbundet Industri Energi frykter nettopp den effekten.
– Jeg er redd det eneste Safe har oppnådd er en avtale som gjør det vanskeligere å ansette eldre arbeidstakere med kort pensjonsopptjening. Det er grunnen til at vi skrev under på vår avtale, sier forbundsleder Frode Alfheim.
Det har lenge pågått et arbeid for å endre hele sjømannspensjonsordningen, og den betente ordningen er dermed trolig bare aktiv til dette er på plass. Industri Energi vil nå legge press på regjeringen for å få fortgang i prosessen.
Alfheim erkjenner at problemstillingene knyttet til pensjon er komplisert.
– Vi har brukt mye tid på å forklare dette overfor våre medlemmer, sier han.
Frode Alfheim. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Berømmer partene
Nestleder Aleksandersen avviser alt.
– Jeg frykter overhodet ikke at eldre arbeidstakere ikke blir ansatt. Dette var ikke et problem før 1. juni, hvorfor ble det plutselig det nå? spør han.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
– Det sier seg selv at en ekstra prislapp i millionklassen gjør ansettelser av en eldre arbeidstaker uaktuell for bedriftene. Dette har de andre forbundene forstått, svarer Korsgaard.
Det var mekler Carl Petter Martinsen som mandag tok initiativ til at partene skulle tilbake til forhandlingsbordet. Da de tok opp dialogen torsdag, rullet ballen fort.
– Partene skal ha honnør for at de responderte da det kom et initiativ, sier Martinsen.
I forrige uke ble det streik på norsk sokkel da fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i riggoppgjøret. Natt til mandag ble streiken trappet opp. Nå er 1550 arbeidere på 28 installasjoner i streik.
Fakta
Forlenge
Lukke
Offshorestreiken
Natt til 10. juli ble 669 offshorearbeidere på ni installasjoner tatt ut i streik.
De streikende er organisert i fagforbundet Safe. Motpart er Norges Rederiforbund.
Konflikten står om lønn og pensjon. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og at de har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Natt til mandag la ytterligere 881 ned arbeidet da streiken ble trappet opp.
Dermed er totalt 1550 offshorearbeidere på 28 installasjoner i streik.
Etter bruddet natt til 10. juli har det ikke vært dialog mellom partene, og situasjonen synes helt fastlåst.
Helt uenige
Nå har konflikten tatt en ny vending, ettersom Safe har varslet at det vil ta ut sine ni medlemmer på brønnfartøyet Island Constructor i streik.
Det spesielle er at fartøyet jobber på britisk sokkel. Som følge av det må varselet sendes 14 dager på forhånd, mot fire dager som er regelen når konflikten trappes opp med installasjoner på norsk sokkel.
Varselet ble sendt tirsdag, og dermed kan fartøyet først tas inn i konflikten 31. juli.
– De aktuelle medlemmene går på norske avtaler, men arbeider for tiden i britisk sektor. Vi mener hovedavtalen gir oss rett til å ta ut disse i streik, sier nestleder Roy Aleksandersen i Safe til Sysla.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Dette avvises av Rederiforbundet.
– Enheter som opererer på britisk sokkel, altså utenfor virkeområdet for den aktuelle overenskomsten, anser vi ikke som omfattet av denne konflikten, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard.
Dermed er det grunn til å tro at denne opptrappingen vil eskalere den allerede tilspissede konflikten.
Taper 1,5 millioner daglig
Siden Rederiforbundet ikke anser seg som part når fartøyet jobber på britisk sokkel, henviser forhandlingsleder Korsgaard til selskapet Island Offshore for ytterligere kommentarer.
– Jeg bestrider at Safe har rett til å ta ut dette fartøyet når det jobber på britisk sokkel. Det kan de ikke gjøre, sier administrerende direktør Håvard Ulstein i Island Offshore, som har hovedkontor i Ulsteinvik i Møre og Romsdal.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Ifølge Ulstein jobber Island Constructor omtrent halvparten av tiden på norsk sokkel, og resten på britisk.
– Vi kommer til å miste denne jobben hvis fartøyet blir tatt ut i streik. Det betyr inntekter på 1,5 millioner kroner daglig, sier Ulstein.
– Skammelig
Han mener selskapet blir svært hardt rammet av den pågående konflikten. Island Offshore driver tre enheter innen det aktuelle tariffområdet. De to andre er allerede inkludert i streiken.
– Dermed rammes alt vi har her. At vi skal påvirkes så mye, er bare trist, sier Ulstein.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
Han er svært kritisk til den pågående konflikten.
– At en liten gruppe holder resten som gisler på denne måten, er skammelig og tarvelig, mener han.
– Hva betyr det for konfliktklimaet at britisk sektor inkluderes?
– Det er allerede så dårlig at det knapt kan bli verre, mener Ulstein.
– Følger spillereglene
– Hvis han mener det, kan han påvirke Rederiforbundet til å komme tilbake til forhandlingsbordet. Arbeidslivet har noen spilleregler, og det er de vi følger, svarer Roy Aleksandersen på Ulsteins utsagn.
– Det som er skammelig, er at Rederiforbundet vil svekke rettigheter vi har opparbeidet oss. Det kan vi ikke akseptere, legger han til.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Aleksandersen avviser også at de representerer en liten gruppe. Han viser til at om lag halvparten av de som er organisert i det aktuelle tariffområdet, er medlemmer av Safe.
– Vil dere ta ut flere enheter på britisk sokkel i streik?
– Det har jeg ingen kommentar til.
Aleksandersen erkjenner at de steile frontene gjør at streiken kan pågå lenge.
– Dette kan bli en lang konflikt, sier han.
I forrige uke brøt det ut streik på norsk sokkel da fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i riggoppgjøret. Natt til mandag ble streiken trappet opp. Nå er 1550 arbeidere på 28 installasjoner i streik.
Etter bruddet natt til 10. juli har det ikke vært dialog mellom partene, og situasjonen synes helt fastlåst.
– Alvorlig motangrep
Ifølge forhandlingsleder Jakob Korsgaard vil Rederiforbundet vurdere å gå til lockout for å presse Safe. Det vil eskalere konflikten ytterligere.
– Lockout er et lovlig virkemiddel for arbeidsgiver som svar på arbeidstakernes streikeuttak. Bruk av dette virkemiddelet vil ha til hensikt å legge makismalt press på motparten i konflikten. På samme måte som streikevåpenet er lockout et svært alvorlig motangrep. Bruk av et slikt virkemiddel vurderer vi naturligvis fortløpende, sier Korsgaard til Sysla.
Alt du trenger å vite om offshorestreiken
Roy Aleksandersen, første nestleder i Safe, er ordknapp om muligheten for en slik utvikling.
– Hvilken strategi Rederiforbundet ønsker å benytte, får være opp til dem. Men en lockout vil ikke løse utfordringene partene her står overfor, sier Aleksandersen.
Roy Aleksandersen. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Forrige lockout i 2004
Ved en lockout stenger arbeidsgiver ute ansatte som ikke er i streik fra arbeidsplassen. Det er kun ansatte organisert i det streikende forbundet, men som ikke er tatt ut i streik, som kan stenges ute.
– På den måten eskaleres konflikten. Hensikten er å presse fram en løsning. Lockout er et sjeldent fenomen her til lands, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Ifølge Nergaard er det bare to ganger på 2000-tallet iverksatt lockout i Norge, begge tilfellene i 2004. Den ene konflikten var i grossistbransjen, og den andre i riggnæringen, der også dagens kamp pågår.
Riggkonflikten i 2004 varte i nesten fem måneder, fra midten av juni til 8. november.
– Det er en av de lengste arbeidskonfliktene av en viss betydning vi har hatt, sier Nergaard.
Tvungen lønnsnemnd
Også i 2012 ble det sendt ut offisielt lockout-varsel på norsk sokkel. Den gang var operatørselskapene rammet av konflikten, og de direkte økonomiske konsekvensene kunne bli store på grunn av stans i olje- og gassproduksjonen.Dermed ble konflikten avsluttet med tvungen lønnsnemnd før lockouten ble satt i gang.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
Ifølge Nergaard er hensikten med en lockout, eller varsel om en slik, ofte å presse fram en tvungen lønnsnemnd.- Det er ikke alltid arbeidsgiverne innrømmer det, men dette er en typisk motivasjon bak å gå til et slikt skritt. Det kan imidlertid være et sjansespill, for myndighetene ser ikke nødvendigvis så alvorlig på saken at det blir lønnsnemnd.
Tvungen lønnsnemnd er et tiltak regjering og storting kan sette i verk for å tvinge fram en avslutning på en arbeidskonflikt. Det skjer kun dersom det er fare for liv, helse og sikkerhet, eller at konflikten truer helt vitale samfunnsinteresser.
– Partenes ansvar
Foreløpig er det lite som tyder på at myndighetene vil gripe inn i den pågående striden.
– Det er partene i avtalen som har ansvar for konflikten, og det er partene som har ansvar for å løse saken, uttaler statssekretær Christl Kvam (H) i Arbeids- og sosialdepartementet.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Carl Petter Martinsen er mekler i konflikten. Han kommer ikke til å foreta seg noe aktivt for å føre partene sammen, selv om konflikten ble trappet opp natt til mandag.
– I utgangspunktet er det ikke noen planer om et initiativ fra min side. Jeg holder kontakten med partene, og der saken står nå, er det ikke grunnlag for at jeg skal foreta meg noe. Det kan det bli om partene gir uttrykk for at det finnes grunnlag for å gå tilbake til forhandlingsbordet, sier Martinsen.
I forrige uke gikk 669 offshorearbeidere ut i streik på norsk sokkel da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt forhandlingene i riggoppgjøret. Natt til mandag ble konflikten trappet opp. Dermed er totalt 1550 arbeidere på 29 installasjoner i streik.
Det fører til at et stort antall også blir permittert fra sine jobber. Årsaken er at de aktuelle installasjonene må stenge som følge av konflikten. Dermed er det heller ikke jobb til de ansatte som ikke er omfattet av konflikten, fordi de er organisert i andre fagforeninger eller uorganisert.
Alt du trenger å vite om offshorestreiken
– Permitteringene er allerede i gang. Antallet permitterte vil kunne bli omtrent det samme som antallet streikende, sier Jakob Korsgaard, administrerende direktør i riggselskapet Maersk Drilling Norge og forhandlingsleder på vegne av Rederiforbundet.
Det betyr dermed at om lag 1500 offshorearbeidere kan bli permittert totalt.
– Store tap
Korsgaard mener de økonomiske konsekvensene av streiken kan bli omfattende. Han viser til at en rigg koster mer enn fem milliarder kroner å bygge.
– Det sier seg selv at følgene blir store når de blir liggende lammet, sier Korsgaard.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Leieprisen for en rigg ligger i snitt på cirka to-tre millioner kroner per døgn. I tillegg kommer omtrent tilsvarende i ytterligere indirekte kostnader for andre leverandører og kundene.
– Det tas store tap fra første dag. Jeg snakker daglig med mine kolleger i andre riggselskaper, og det er stor bekymring for situasjonen, sier han.
Avviser hasardspill
Korsgaard har ved flere anledninger hevdet at Safe er uansvarlige som går til streik. Han peker på at riggnæringen er svært hardt rammet av oljekrisen, at mange rigger ligger i opplag uten arbeid, og at tusenvis av arbeidsplasser er borte.
– Denne konflikten er svært skadelig for næringen, og for det arbeidet som er gjort for å bedre konkurranseevnen og komme på rett kjøl. Safe spiller et hasardspill med selskapenes økonomi, sier han.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
– Det vil jeg tilbakevise på det sterkeste. Bedriftene tjener penger nå, men vil ikke dele med oss, svarer nestleder Roy Aleksandersen i Safe.
– Tjener alle penger?
– Nei, ikke alle – noen har mer anstrengt økonomi enn andre. Da leieprisene var skyhøye før krisen, ga ikke det seg utslag i fete lønnsoppgjør for vår del. Under nedturen har vi vist moderasjon, og nå er det på tide at vi får noe tilbake, sier Aleksandersen.
Frykter lang konflikt
Mens Safe sa nei til årets oppgjør, sa de to andre fagforbundene, Industri Energi og DSO, ja.
– Vi har en klar oppfatning av at majoriteten av arbeidstakere er fornøyd med det som ble framforhandlet i vår, sier Korsgaard.
Korsgaard vedgår at situasjonen for øyeblikket er ganske låst. Det har ikke vært dialog mellom partene siden meklingen ble brutt.
– Frykter du at streiken blir langvarig?
– Ja, jeg gjør jo det.
Natt til tirsdag gikk 669 offshorearbeidere ut i streik på norsk sokkel da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt forhandlingene.
Da meldte Safe også at streiken ville trappes opp hvis det ikke blir enighet innen midnatt søndag.
Ingen dialog
Partene er siden da ikke kommet noe nærmere en løsning, og allerede før fristen utløper er det klart at streiken blir trappet opp. Det bekrefter begge parter overfor Sysla.
Alt du trenger å vite om offshorestreiken
– Jeg kan bekrefte at det ikke har vært dialog mellom partene siden meklingen ble avsluttet natt til tirsdag 10. juli. Safe er fullt klar over hvor vi står i forhandlingene, og det gjør at det fra vår side ikke finnes grunnlag for dialog, sier Jakob Korsgaard, som leder forhandlingene på vegne av Rederiforbundet.
Korsgaard er til daglig administrerende direktør i riggselskapet Maersk Drilling Norge.
Konflikten står om lønn og pensjon. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og at de har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Totalt 1550 i streik
Opptrappingen innebærer at ytterligere 881 offshorearbeidere på 20 installasjoner tas ut i streik. Dermed streiker totalt 1550 arbeidere på 29 installasjoner.
– Dette er i tråd med mandatet vi har fått fra våre medlemmer, sier første nestleder Roy Aleksandersen i Safe.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Han mener det er opp til Rederiforbundet å ta initiativ til ny dialog.
– Vi håper de vil tilbake til forhandlingsbordet og er klare for å stille på kort varsel, sier Aleksandersen.
Riggselskapene hardt rammet av krise
Rederiforbundet mener på sin side at Safe er uansvarlig.
– Med situasjonen næringen fortsatt står i etter flere år med svært utfordrende markedsvilkår og tusenvis av tapte arbeidsplasser, er det fortsatt vår klare mening at Safe opptrer uansvarlig ved å lamme næringen med denne streiken, sier Korsgaard.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
Riggselskapene er blant dem som er hardest rammet av oljekrisen.
Tidligere i uken sa Safe-leder Hilde-Marit Rysst at hun mener de har tatt ansvar.
– Vi føler på det, og mener vi har vært ansvarlige gjennom hele krisen. Nå er det på tide at vi får noe tilbake, sa Rysst.
Natt til tirsdag ble 669 offshorearbeidere tatt ut i streik da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i årets lønnsforhandling. Det berører ni installasjoner på norsk sokkel.
Safe er forberedt på at streiken kan bli langvarig og mener Rederiforbundet må “ta til vett” for at det skal bli bevegelse i konflikten.
– Urimelig
Hos Rederiforbundet har man en ganske annen oppfatning av saken.
– Meklingen stopper fordi vi blir møtt med urimelige lønnskrav. Vi har rett og slett ikke mulighet til å innfri dem, og det vet Safe, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
– Disse kravene kommer på toppen av betingelser som allerede er gode, mener han.
Shell stenger Knarr-feltet på grunn av streiken
Forhandlingslederen vil ikke spekulere i hvor lenge konflikten kan vare.
– Det er umulig å spå om det videre forløpet. Det er bare å håpe at man kommer til fornuft og tar sitt ansvar, sier Korsgaard.
– Må ta ansvar
Han mener Safe viser lite ansvarlighet, gitt krisen oljenæringen har vært gjennom de siste årene. Riggselskapene er blant dem som har blitt hardest rammet av nedturen, og mange riggarbeidere har mistet jobben.
– Siden krisen startet i 2014, har vi jobbet hardt med bransjens renommé, attraktivitet og konkurranseevne. Denne konflikten er det siste vi trenger nå.
Korsgaard viser også til at de andre aktuelle fagforbundene, Industri Energi og DSO, allerede har skrevet under på avtalen.
– Hva betyr dette økonomisk?
– Det får store konsekvenser, både direkte og indirekte. Jeg kan ikke tallfeste det, men situasjonen er svært alvorlig, sier Korsgaard.
Varsler opptrapping
Hilde-Marit Rysst er uenig i at Safe ikke tar ansvar.
– Vi føler på det, og mener vi har vært ansvarlige gjennom hele krisen. Nå er det på tide at vi får noe tilbake, sier hun.
Så langt er ni installasjoner rammet av streiken. Ifølge Korsgaard vil trolig alle måtte stenge ned.
Disse installasjonene rammes dersom streiken utvides i helgen
Knarr-feltet i Nordsjøen er foreløpig det eneste produserende feltet som er rammet av streiken. Allerede tirsdag formiddag meldte operatør Shell at feltet ble stengt ned fordi 106 arbeidere på produksjonsskipet Petrojarl Knarr streiker.
Safe har varslet at streiken trappes opp dersom det ikke er enighet innen midnatt søndag. Da vil ytterligere 901 personer på 20 installasjoner legge ned arbeidet. Da vil også flere produserende felt tas inn i konflikten.
Disse installasjonene er så lang rammet av streiken:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Streik
Infogram
De siste årene har vært beintøffe for riggselskapene på norsk sokkel. Oljekrisen som begynte sommeren 2014, har ført til lavere aktivitet og mindre behov for rigger.
Ifølge en fersk rapport fra Norges Rederiforbund falt de samlede inntektene i segmentet fra 68 milliarder kroner i 2015 til om lag 37,5 milliarder i fjor.
Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene
Men ifølge rapporten venter selskapene en liten opptur i år. Omsetningen ventes å øke med 4 prosent til 39 milliarder kroner.
– Vi ser en viss økning i aktiviteten på norsk sokkel. Og økt boring vil være en viktig drivkraft for å kunne legge til rette for den utviklingen operatørene ser for seg. Derfor venter riggeierne litt høyere aktivitet og dermed høyere omsetning, sier administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet.
Lave leiepriser
– Vi deler dette synet og venter noe høyere aktivitet både på norsk og britisk sokkel, sier administrerende direktør Jørgen Arnesen i COSL Drilling Europe.
– Vi venter en liten omsetningsvekst i år som følge av mer aktivitet. Det betyr imidlertid ikke at vi tjener mer penger, sier Arnesen.
Leieprisene i riggmarkedet er nemlig svært lave sammenlignet med kostnadsnivået. Det gjør at det er lite lønnsomt å ha riggene i drift.
– Mange av riggkontraktene som ble signert i 2017, hadde svært lave rater. Det er helt avgjørende at det sikres enn bærekraftig lønnsomhet framover, sier Harald Solberg.
I Rederiforbundets rapport svarer 38 prosent av riggselskapene at de tror lønnsomheten blir dårligere i år enn i fjor. 25 prosent mener den blir bedre.
– Det er for mange rigger i markedet. Det bidrar til å holde prisene nede, sier Arnesen og peker på at et stort antall rigger ligger uten arbeid langs norskekysten.
Jørgen Arnesen. Foto: Camilla Aadland
Korte kontrakter
I februar 2017 lå 25 rigger i opplag ved norske kaier. I samme måned i år var tallet uendret, men antallet er ventet å fall utover året. Ifølge konjunkturrapporten vil åtte færre rigger ligge til kai når året er omme.
Selv har COSL fire rigger på norsk og britisk sokkel, som selskapet anser som ett marked.
– I løpet av våren og sommeren vil etter planen alle våre rigger være i drift. Men som følge av relativt korte kontrakter kan situasjonen være usikker igjen til høsten for et par av riggene sier Arnesen.
Offshorerederiene tror inntektene faller videre i år
Avtaler med kort varighet tror han vil bli stadig mer vanlig framover.
– Ja, det må vi nok venne oss til. Det er en utfordring og fører også til at det vil kunne bli hyppige og kortsiktige opp- og nedbemanninger, sier Arnesen.
I løpet av oljekrisen har 4-500 medarbeidere måttet gå fra COSL, men i dag er mange av disse ansatt igjen for å drive riggene som skal ut på oppdrag.
– Hvordan vil du oppsummere situasjonen nå?
– Jeg er fortsatt bekymret. Krisen har vært dypere og mer langvarig enn vi hadde håpet. Men jeg håper og tror det vil bli bedre framover. I 2019 ser det enda litt lysere ut, sier Arnesen.
Moderat optimist
Jakob Korsgaard er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
– Vi er moderat optimistiske. Etter noen år med veldig kraftig nedgang begynner aktiviteten nå å ta seg litt opp igjen, sier Korsgaard.
Likevel venter han at aktiviteten i den norske delen av virksomheten vil falle noe i 2018. Det skyldes at riggen Maersk Innovator går av kontrakt med Conoco Phillips i sommer. Deretter skal den videre til oppdrag på britisk sokkel.
Samtidig har Maersk Inspirer fått langtidskontrakt på det gjenoppståtte Yme-feltet, fem år og opsjon på ytterligere fem.
Riggen oppgraderes nå hos Aker Solutions i Egersund, før arbeidet på feltet starter i 2019.
– Innen den tid er det mye planlegging og forberedelser som skal gjennomføres. I tillegg jobber vi med andre muligheter på norsk sokkel, sier Korsgaard, som også er styreleder i Rederiforbundets gruppe for offshoreentreprenører.
Maersk Drilling har i dag fem rigger i drift på norsk sokkel og ingen i opplag.
Jakob Korsgaard. Foto: Jon Ingemundsen
Kraftige kutt
En viktig grunn til at det ser litt bedre ut i mange deler av oljebransjen er at kostnadsnivået de siste årene er kraftig redusert. Det har gjort norsk oljenæring mer konkurransedyktig.
– Vi har bidratt kraftig til reduksjonene, både som selskap og næring. Det er gjennomført svært tøffe kutt de siste årene, sier Korsgaard.
Flere hundre medarbeidere har måtte gå fra Maersk Drilling etter at aktiviteten begynte å falle i 2014. I forbindelse med at Maersk Innovator forlater norsk sokkel i sommer, vil det bli ny nedbemanning i Norge. Korsgaard ønsker ikke å gå inn på antall, men det jobber i dag om lag 150 personer på riggen.
Også Korsgaard peker på at kostnadskuttene i bransjen har gjort at leieprisene for riggene som er i drift, har falt.
– Ratenivået er ikke bærekraftig. Det gjelder også flere segmenter, som offshorerederiene, sier han.
