Høyere aktivitet i norsk oljebransje gir kamp om arbeidskraften. Det er godt nytt for arbeidstakerne etter en krise som førte til at 50.000 jobber forsvant i bransjen.
Equinor er blant selskapene som skal ha inn mange nye. Oljegiganten har tidligere sagt at 150 nye fagarbeidere skal ansettes i år, men nå har antallet økt.
– Vi skal ta inn 100 flere enn det vi har sagt tidligere, sier pressekontakt Morten Eek.
Pensjonsbølge
Dermed skal totalt 250 fagarbeidere ansettes i år. Jobbene kommer innen fag som automasjon, kjemiprosess, elektro og logistikk. Både offshore og på landanleggene trengs det folk.
– Aktivitetsnivået blir høyt framover. Derfor ønsker vi å framskynde prosessen med å få inn nye medarbeidere – vi vet jo at det blir behov for å erstatte mange i årene som kommer, forklarer Eek.
Unge oljearbeidere blir mer ettertraktet enn de hadde trodd
Bakteppet er at en pensjonsbølge vil skylle inn over Equinor det neste tiåret. Snittalderen i selskapet er i dag 47 år, og halvparten av de 20.000 ansatte skal pensjonere seg innen ti år. Det trengs derfor mange nye medarbeidere for å erstatte disse.
– I tillegg kommer flere installasjoner i drift framover, sier Eek.
Giganten Johan Sverdrup skal for eksempel starte produksjonen i november. Feltet er blant de største på norsk sokkel noensinne og skal etter planen produsere i 50 år.
Hør podkast om rekruttering til oljebransjen her:
Oppbemanner på Njord
Ifølge Eek har Equinor aldri tatt inn flere fagarbeidere enn i år. Da selskapet lyste ut 150 stillinger tidligere i år, kom det inn 3000 søknader. Også det er rekord.
– Siden vi fikk så mange søknader, benytter vi anledningen til å hente inn flere av disse enn vi hadde tenkt, sier Eek.
Bilmekanikeren Daniel (26) blir offshorearbeider på tre uker
I tillegg til de 250 fagarbeiderne skal det ansettes 60 forpleiningsarbeidere. De skal jobbe på Njord-feltet når det kommer i drift igjen. Både plattformen Njord A og lagerskipet Njord Bravo ligger for tiden til kai for oppgraderinger i forbindelse med at feltets levetid forlenges med 20 år.
– Det er veldig gledelig å se at vi kan ansette så mange både på Njord og ellers, sier Eek.
Kutter 4,5 milliarder
Til tross for mange ansettelser jobber Equinor også med nye kutt. Aftenbladet har tidligere skrevet at selskapet forbereder kutt på 4,5 milliarder kroner på norsk sokkel. Det har fått tillitsvalgte til å rase.
– Vi ser at folk ute på plattformene merker trykket. Det kniper i hver avdeling. Vi er ikke fornøyd med situasjonen i det hele tatt, sa Terje Enes, Safe-leder i Equinor, til Aftenbladet tidligere i år.
Drømmen ble til virkelighet. Nå har Lilli (20) fått fast jobb på plattform
Ifølge Morten Eek innebærer de nye anslagene for nyansettelser ingen reversering av kuttplanene.
– Vi må kutte mer selv om markedet ser bedre ut. Vi jobber langs to akser: Vi henter inn nye og erstatter folk som går ut der det trengs, men samtidig vurderer vi om det vil være behov for samme bemanning som i dag andre steder, forklarer Eek.
Det totale antallet ansatte i Equinor kommer etter planen til å ligge rundt 20.000 også framover.
Mange bedrifter melder altså nå om vanskeligheter med å få tak i arbeidskraften de trenger. Det gjelder ifølge Eek i liten grad Equnior.
– Vi har planlagt dette godt. Målet er å unngå store endringer i bemanningen som følge av svingninger i markedet, sier han.
Stavanger-rederiet Norled har gitt Westcon i Ølen oppdraget med å bygge to ny ferjer. Den ene blir verdens første bilferje som seiler på hydrogen, og den andre blir en batteriferje av samme type som pionèrfartøyet MF Ampere.
– Vi mener at dette byggeprosjektet vil bidra til at norsk maritim sektor totalt sett kan være i front også på hydrogendrevne ferjer, sier teknisk direktør Sigvald Breivik i Norled.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norled
Norled AS er et av landets største ferje og hurtigbåtrederier.
Selskapet har 80 fartøy, og driver ferje- og hurtigbåtsamband fra Oslofjorden til Troms.
Selskapet har mer enn 1.000 ansatte og omsetter for 2 milliarder kroner årlig.
Selskapet har hovedkontor i Stavanger og kontorer i Bergen og Oslo.
Norled AS er i dag et heleid datterselskap av Det Stavangerske Dampskibsselskap AS. (Kilde: Norled)
Ryfylke
– Dette er en stor og viktig kontrakt for oss i Ølen. Å få være med å bygge det som vil bli en verdensnyhet, gjør at vi ikke bare fyller opp ordreboken vår, men også bidrar til at vi befester vår posisjon som et verft med høy innovasjons- og teknologikompetanse, sier direktør for skipsbygging Endre Matre i Westcon.
De to ferjene skal gå i sambandet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik i Ryfylke fra våren 2021.
DSD med sitt beste resultat siden 2010
Ifølge Endre Matre vil byggingen på det meste sysselsette 150 medarbeidere i Ølen.
Ferjene skal ha en kapasitet på 299 passasjerer og 80 biler.
Norled selges
Mandag ble det klart at DSD selger ferjeselskapet Norled til investeringsfondene Capman Infra og CBRE Caledon fra henholdsvis Finland og Canada. Aksjeprisen er totalt drøyt to milliarder kroner.
– Det er en tid for alt. Konsernet skal investere mye penger i årene som kommer, og vi så nå behovet for at en ny aktør med finansielle muskler kunne ta over Norled, sa Ingvald Løyning, konsernsjef i DSD og styreleder i Norled, til Sysla da.
Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD) hadde i fjor en samlet omsetning på 5,67 milliarder kroner, viser tall Sysla har fått tilgang til. Det var en liten nedgang fra 5,9 milliarder året før. Fallet skyldtes at godsrederiet Nor Lines ble solgt i 2017 og at betydelige inntekter med det ble borte.
– I våre øvrige forretningsområder økte inntektene. Vi er egentlig veldig godt fornøyd med fjoråret. Den underliggende driften har vært god, sier konsernsjef Ingvald Løyning til Sysla.
DSD har aldri vært større enn nå
På bunnlinjen ble det framgang. Resultatet før skatt økte fra 68 til 109 millioner kroner. Det er det beste resultatet siden 2010, som ble etterfulgt av mange svært tunge år for Stavanger-selskapet. Fra 2011 til 2015 ble det bokført et samlet underskudd på 770 millioner kroner, før det ble pluss igjen i 2016.
Ifølge Løyning trekkes fjorårets resultat også kraftig ned av at verdien på selskapets oljetankere ble skrevet ned med 130 millioner kroner.
– Det er egentlig litt frustrerende. Dette er tekniske justeringer litt utenfor vår kontroll, men som gjør tallene betydelig svakere, sier Løyning.
Fakta
Forlenge
Lukke
DSD
Etablert 12.2.1855.
Hovedkontor i Stavanger
Eies av Folke Hermansen AS, der Yuhong Jin Hermansen, enke etter Folke Hermansen, er største aksjonær.
Konsernet består i dag av selskapene Tide, Norled, DSD Shipping og DSD Cargo, men mandag ble det klart at Norled selges
Totalt drøyt 5000 ansatte, 3700 av dem i Tide
Selger lønnsom datter
Mandag ble det klart at DSD selger ferjeselskapet Norled til investeringsfondene Capman Infra og CBRE Caledon fra henholdsvis Finland og Canada. Aksjeprisen er totalt drøyt to milliarder kroner.
Norled har de siste årene vært DSDs mest lønnsomme datterselskap og en viktig grunn til at konsernet ikke har levert dårligere tall. I fjor omsatte Norled for 2,37 milliarder kroner, og 228 millioner kroner før skatt var det beste resultatet noen gang.
DSD bestiller nye tanksip til flere hundre millioner
Uten bidraget fra Norled ville det altså blitt underskudd for DSD-konsernet i 2018. Konsernsjefen er likevel ikke bekymret for økonomien når det mest lønnsomme datterselskapet nå selges.
– Det blir bedring i våre andre segmenter framover. Vi har veldig stor tro på det som blir igjen, sier Løyning.
Konsernet vil etter Norled-salget drive med bussdrift, tankskip og sjøfrakt gjennom de tre datterselskapene Tide, DSD Shipping og DSD Cargo.
Nye busskontrakter
Løyning viser spesielt til at oljetankmarkedet ser lysere ut enn på lenge, og at det er bestilt fire nye tankskip verdt over én milliard kroner. Samtidig begynner bussgiganten Tide å tjene penger etter stort sett å ha ligget rundt null.
DSD sikret seg full kontroll i Tide i 2017. I tiden framover skal selskapet starte opp fem store busskontrakter fra Bergen til Troms. Selskapet har en samlet ordrereserve – inngåtte kontrakter – på 27 milliarder kroner.
DSD bestiller nye tanksip til flere hundre millioner
– Vi bytter ut gamle, dårlige kontrakter med nye og mer lønnsomme. Vi skal kjøpe opptil 800 nye busser og får 1000 flere ansatte som følge av disse avtalene, sier Løyning.
Antallet nyansatte tilsvarer omtrent det som forsvinner ut med Norled. Nye kontrakter klarer imidlertid ikke kompensere for inntektene på over to milliarder som faller bort, og totalt vil derfor DSD-konsernet omsette for betydelig mindre i år enn i fjor.
Vil inn i nye markeder
Med salget av Norled får imidlertid DSD frigjort flere milliarder kroner – gjennom aksjesalget i seg selv, lavere gjeld og reduserte investeringsforpliktelser. Pengene blir ikke stående på konto.
– Vi er på jakt etter nye industrielle oppkjøpsmuligheter, sier Løyning.
Det er foreløpig ikke klart hvilke type investeringer som kan bli aktuelle, men ifølge Løyning trenger det verken å flyte eller å rulle – altså være knyttet til det selskapet driver med i dag.
– Vi ønsker å legge eggene i flere kurver. Det blir nok en endring av retning for DSD framover. Men vi kommer til å være en aktiv eier for det vi går inn i, sier han.
DSD 2017
Infogram
DSD opplyser ikke hva kjøpesummen er. Norled har vært et heleid datterselskap av DSD, skriver Aftenbladet.
Det er Yuhong Hermansen som er styreleder og hovedeier i DSD.
– Jeg er glad for at CapMan Infra og CBRE Caledon, som solide og profesjonelle eiere, skal utvikle Norled videre i tråd med selskapets forretningsplan og investeringsplaner. Denne avtalen kommer på en tid da norsk ferge- og hurtigbåtindustri investerer betydelig i ny, miljøvennlig teknologi. Norleds dedikerte medarbeidere har i flere år bevist sin evne til å være og forbli pionerer i det grønne skiftet innen sektoren, og jeg er sikker på at Norled med disse nye eierne vil fortsette sin positive utvikling og blomstre også i årene som kommer, sier Yuhong Hermansen i pressemeldingen.
2017-tallene for Norled AS viser et resultat før skatt på 111 millioner kroner, og en omsetning på rett over 2 milliarder kroner.
Onsdag morgen ble det oppdaget olje i sjøen på Statfjord-feltet i Nordsjøen.
Oljesølet ble oppdaget i forbindelse med lasting av olje på feltet. Det skjedde ved en lastebøyle som ligger om lag to kilometer fra plattformene. Lastebøylen er tilknyttet oljerør på feltet.
– Foreløpig er det for tidlig å si noe om hva som har skjedd og hvor stort omfanget er, sier pressekontakt Morten Eek i Equinor til Sysla.
Selskapet har mobilisert sin beredskapsorganisasjon som følge av hendelsen. Relevante myndigheter, som Petroleumstilsynet og Kystverket, er også varslet.
På stedet der oljesølet ble oppdaget, lastes olje om bord i tankskip. Lasteoperasjonene er stanset som følge av oljesølet, men produksjonen på Statfjord-feltet går som normalt.
Johan Sverdrup-prosjektet er blant de største utbyggingene på norsk sokkel noensinne.
Prosjektet er godt i gang, og feltet skal etter planen starte produksjonen i november.
Aldri har det jobbet flere på Johan Sverdrup-feltet enn nå
Onsdag ble også den andre fasen av utbyggingen formelt godkjent av Olje- og energidepartementet etter at Stortinget sa ja 29. april.
– Dette er en stor dag for Equinor og de andre Johan Sverdrup-partnerne. Johan Sverdrup er et felt i verdensklasse som skal levere verdier til eiere og felleskapet i 50 år framover, med rekordlave utslipp. Med dette begynner for alvor andre fase av utbyggingen, sier Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor, i en pressemelding.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup-feltet
Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019.
Andre fase av prosjektet i 2022.
Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy.
Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten.
Feltet skal drives med kraft fra land.
Kilde: Equinor
Nytt plattformdekk
Equinor er operatør på feltet, mens Lundin, Petoro, Aker BP og Total er partnere.
Johan Sverdrup-utbyggingens andre fase skal koste 41 milliarder kroner.
Det er store forandringer hver gang du kommer ut
Onsdag ble også oppstarten for byggingen av et nytt plattformdekk hos Aibel i Haugesund.
– Johan Sverdrup har spilt en viktig rolle for leverandører og lokalsamfunn i Norge, også for Aibel og Haugesund. Med byggestart for den andre prosessplattformen her på Aibels verft på Risøy, vil Johan Sverdrup-prosjektet nok en gang kunne prege bybildet her i Haugesund, og det er flott, uttaler prosjektdirektør Trond Bokn.
Er Sverdrup den siste oljegiganten? Hør podkast her:
– Jeg er mer optimistisk nå en for ett år siden, sier Gunnar Tjelta til Sysla.
Tjelta er daglig leder i GMC-konsernet, som leverer servicetjenester til skip, rigger og plattformer. Nå kan han konstatere at pilene peker riktig vei etter flere opp- og nedturer – mest det siste – de seneste årene.
GMC-sjefen kan puste lettet ut etter to katastrofeår
I verkstedhallen på Buøy i Stavanger gnistrer sveiseflammene om kapp, og dokkene er fulle av skip. Antallet arbeidere er høyere enn på lenge, om lag 225 fast ansatte og opptil noen hundre innleide.
– Det ser lovende ut, men det vil kreve hardt arbeid å lykkes framover.
Fakta
Forlenge
Lukke
GMC
Familiebedrift som leverer servicetjenester til skip, rigger og plattformer
Etablert i 1973
Består av datterselskapene GMC Maritime, GMC Yard og GMC HVAC
Hovedkontor på Buøy i Stavanger
Om lag 225 fast ansatte
Gunnar Magne Christensen og sønnen Gunnar Magne Christensen jr. eier 85 prosent
GMC har også eiendomsselsapet GMC Eiendom
Krisekontrakter trakk ned
2018 ble imidlertid en økonomisk nedtur. Etter kraftig inntektsvekst og positivt resultat for første gang på tre år i 2017, ble det tilbakeslag i fjor. Inntektene endte på 568,5 millioner kroner, ned fra 614 millioner, og resultatet før skatt havnet marginalt på feil side av null.
– 2017 var preget av noen veldig store prosjekter. Vi hadde budsjettert med enda større fall i fjor. I tillegg dro vi med oss noen lite gunstige kontrakter fra oljekrisen, og de påvirket de første månedene av fjoråret, sier Tjelta.
– Tallene lyver litt. Det gikk etter mitt syn bedre enn resultatene viser, og fra sommeren leverte vi veldig bra. Siden da har vi tjent gode penger.
Ny rapport: I år blir det opptur i oljeservice
I år blir det framgang igjen. Inntektene kommer til å passere 600 millioner, og resultatet skal tilbake i pluss.
– Jeg blir veldig negativt overrasket hvis vi ikke får en akseptabel bunnlinje i år. Men det er jo ikke i nærheten av nivåene før krisen.
Dokkene er fulle av skip. Egil Sunde, fra venstre, Gunnar Tjelta og Monica Helgesen. Foto: Carina Johansen
Flere lederskifter
Selv om det går langt bedre i oljebransjen enn for noen år siden, sliter mange leverandørbedrifter fortsatt med lønnsomheten. Prisene er rett og slett langt lavere enn de var før oljekrisen begynte i 2014. Likevel er situasjonen litt bedre enn den har vært for GMC.
– Vi kan være mer selektive til hva vi sier ja til. De siste årene har vi akseptert kontrakter med høy risiko og lave marginer for å holde hjulene i gang. Nå kan vi konsentrere oss om forespørsler vi er tryggere på at er lønnsomme.
Oljeleverandørene sliter med å tjene nok penger
De siste årene har GMC gjennomført store omstruktureringer. I 2016 ble seks søsterselskaper slått sammen til GMC Maritime. Grepet skulle gjøre det lettere å komme gjennom nedturen. Men fra nyttår ble konsernet igjen splittet opp. Nå består det av selskapene Maritime, Yard og HVAC.
– I etterpåklokskapens lys er det vel bare å slå fast at sammenslåingen var feil. Vi har bedre kontroll og mer trykk på de ulike forretningsområdene med flere datterselskaper, vedgår Tjelta.
Samtidig har det vært hyppige lederskifter. På drøyt to år har selskapet hatt tre toppsjefer. Nå er jakten på den fjerde i gang. Tjelta skal nemlig tilbake til sin gamle jobb som finansdirektør.
– Da jeg tok over hovedansvaret i fjor, skulle det være en midlertidig ordning. Nå går det bedre med virksomheten, og da passer det bra å få inn en ny, sier Tjelta, som vedgår at de mange byttene ikke har vært gunstig for kontinuiteten.
Oljepris og kronekurs
– Hva er den viktigste lærdommen fra de siste årene?
– At når ting er i fritt fall, må man være tøffere og raskt ta mer omfattende grep enn det man kanskje ser for seg, sier Tjelta.
– Hvordan er utsiktene for årene framover?
– Det avhenger veldig av oljeprisen. Nå ser det ut for at markedet vil være godt en stund, men det kan fort snu ved et prisfall.
GMC fikk millionene selskapet har ventet på i ett år
GMC er langt fra den eneste leverandøren som følger nøye med på oljeprisen. En fersk undersøkelse fra Norges Bank viser at leverandørbedriftene er de som rammes hardest hvis oljeprisen faller.
Kronekursen spiller også en viktig rolle. De siste årene har den norske kronen vært svak mot valutaer som euro, pund og danske kroner.
– Det har vært veldig viktig og gjør at vi vinner flere kontrakter. På verftstjenester har vi for eksempel sterk konkurranse i Danmark, men nå tar vi en større del av den kaken, sier Tjelta.
Hvorfor sliter mange oljeleverandører fortsatt, mens oljeselskapene håver inn? Det er tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
?
Et sentralt poeng i Riksrevisjonens rapport om Petroleumstilsynet var at oljeselskapene ikke alltid retter opp i avvik som blir påpekt. Utbyggingen av Goliat-plattformen til Eni (nå Vår Energi) er et eksempel, Mongstad-raffineriet til Equinor et annet, skriver Aftenbladet.
Mandag er rapporten til Riksrevisjonen på åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget. Toppsjefer både i Shell (styreleder Tor Arnesen), Equinor (konserndirektør Arne Sigve Nylund (konserndirektør for produksjon og utvikling på norsk sokkel) og Vår Energi (administrerende direktør Kristin Kragseth) møtte til høringen.
Stortinget krever svar etter Riksrevisjonens dom over Petroleumstilsynet
Her fortalte konserndirektør Arne Sigve Nylund i Equinor at selskapet nå selv hadde kontrollert avvik Petroleumstilsynet har gitt.
– Vi har gått tre år tilbake i tid for å se på hvordan avvik er blitt lukket og kvaliteten på det. Der vi finner hull, tetter vi, sa Nylund under høringen.
Også i Vår Energi har de etter Riksrevisjonens rapport tatt en intern gjennomgang for å se om de hadde lært av tilsynene og ordnet opp i det som er blitt påpekt.
– Vi har funnet at vi ikke er perfekt. Så vår høyeste prioritert er oppfølging av dette, hvordan vi lærer av tilsyn og lukker det Petroleumstilsynet påpeker. Er alt på stell nå på Goliat? Nei. Vi har en god del ting vi jobber med og har ekstra bemanning, sa Kragseth.
Hvorfor?
Under spørsmålsrunden lurte Ulf Leirstein (Uavhengig) på hvorfor alle avvik ikke følges opp.
– Det Riksrevisjonen påpeker er jo egentlig ganske alvorlig, sa Leirstein.
Ingen av oljetoppene grep først ordet. Høringsleder Dag Terje Andersen (Ap) måtte etterlyse svar.
– Det må være noen av dere som kan fortelle oss hvorfor avvik ikke blir fulgt opp, sa Andersen.
Equinor-direktør Nylund tok ordet.
– De aller fleste avvik blir fulgt opp. Men ikke alle blir fulgt opp godt nok og det tar vi tak i. Det har vært rom for forbedring, sa han.
Kragseth i Vår Energi fulgte opp.
– Hvis vi visste svaret, ville vi gjort noe med det. Men kvaliteten på lukkingen har ikke vært god nok, sa hun .
Rasmus Wille, Equinors direktør for Mongstad, var ikke av den oppfattelsen at avvik bevisst ikke ble lukket.
– Vi har ikke vært gode nok. Men en har ikke bevisst prioritert kostnader før sikkerhet. Det har handlet om mangelfull risikovurdering.
Etterlyste svar
Høringen fortsatte, men komitenestleder Svein Harberg (H) tok Leirsteins spørsmål opp igjen litt senere.
– Jeg er overrasket over svarene på spørsmålet. Det er blitt påpekt at pålegg ikke er blitt fulgt opp. Svaret knyttet til Mongstad var nærmest, men ellers var svarene veldig defensive. Jeg hadde ønsket meg noen tydeligere svar, sa Harberg.
Kragseth fra Vår Energi beklaget utydelighet.
– Det første vi gjorde etter rapporten, var å sjekke om avvik var lukket med kvalitet. Vi fant at det meste var på plass, men ikke alt var godt nok, sa Kragseth.
Yme-feltet i Nordsjøen har vært en langvarig verkebyll for oljeselskapet Repsol Norge, tidligere Talisman.
Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi i 2010. Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder.
Fakta
Forlenge
Lukke
Yme
Oljefelt i Nordsjøen som ble oppdaget i 1987. Feltet var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen ble bygget i Abu Dhabi, men var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge.
Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder.
I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon.
Nå skal operatør Repsol, tidligere Talisman, forsøke å bygge ut feltet på nytt.
Til slutt ble det i 2013 bestemt at plattformen måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i drift. Beslutningen kom etter langdryge og tøffe diskusjoner med plattformleverandør SBM Offshore om hvem som skulle ta regningen for det mislykkede prosjektet.
Nå fjernes skandale-plattformen fra Nordsjøen
Samtidig ble det avtalt at Yme-eierne skulle få halvparten av SBM Offshores framtidige forsikringsoppgjør knyttet til saken. I fjor inngikk plattformleverandøren forlik med forsikringsselskapene, og nå har Repsol mottatt sin andel.
Summen endte på 93,5 millioner dollar, drøyt 800 millioner kroner med dagens kurs.
– Dette oppgjøret ser vi på som en slags endelig avslutning av den gamle Yme-saken, sier pressekontakt Grethe Elise Foldnes i Repsol til Sysla.
Prøver igjen
Det spanske selskapet har nemlig ikke gitt opp Yme. Like før jul i 2017 ble det levert ny utbyggingsplan for feltet.
Denne gangen blir det et mindre omfattende prosjekt enn sist. Det skyldes blant annet at mye av utstyret som allerede er plassert på havbunnen, skal brukes også i denne utbyggingen. Det gjelder for eksempel brønnrammer, rørledninger og lagringstank. Det bygges heller ikke ny plattform. Istedenfor skal den kombinerte bore- og produksjonsriggen Maersk Inspirer leies inn.
Sju av ti Yme-kroner går til norske leverandører
Utbyggingen koster totalt åtte milliarder kroner.
– Ved utgangen av mars 2019 lå prosjektgjennomføringen på cirka 65 prosent, og vi er i det store og hele innenfor plan og budsjett. Mye arbeid gjenstår imidlertid, og 2019 blir et travelt år både på land og til havs, forteller Foldnes.
Målet er å starte produksjonen i andre kvartal neste år.
Kraftig vekst
I fjor økte Repsol Norges inntekter med 70 prosent, fra 3,8 milliarder kroner i 2017 til 6,5 milliarder, viser regnskapet som nylig ble sendt inn til myndighetene. Resultatet før skatt endte på 4,2 milliarder kroner, en forbedring på 177 prosent fra 1,5 milliarder kroner i 2017.
– Fjoråret var godt for Repsol Norge. Oljeprisen var relativt god gjennom året, og det har også gitt seg utslag i regnskapene, forklarer Foldnes, som også peker på at selskapet hadde god og stabil produksjon på feltene det har eierandeler i.
Produksjonen økte i fjor med 29 prosent sammenlignet med 2017, og i regnskapet trekkes oppkjøpet av en eierandel i Visund-feltet fram som den viktigste årsaken til økningen. Selskapet kjøpte 7,7 prosent av feltet fra franske Total i januar i fjor.
Tror på norsk sokkel
– Er flere kjøp aktuelt?
– Som alle andre aktører på norsk sokkel vurderer vi fortløpende porteføljen vår med mål om å optimalisere verdiskapningen. Tidligere i år kjøpte vi en andel på 7,65 prosent i Mikkel-feltet fra Total. Nye kjøp kan være aktuelt, men vi ønsker ikke å konkretisere dette nærmere, opplyser Foldnes.
Hun er uansett klar på at selskapet har store ambisjoner i Norge.
– Vi har tro på norsk sokkel. Vi ønsker å bruke norsk sokkel til å utvikle ny teknologi for mer effektiv drift, og for å redusere klimaavtrykket til et minimum. I det helt korte bildet vil hovedfokuset være å levere Yme-prosjektet innenfor opprinnelig tidsramme og budsjett. Deretter vil vi fortsette å modne fram letebrønner og utbyggingsmuligheter.
Yme-feltet i Nordsjøen har vært en langvarig verkebyll for oljeselskapet Repsol Norge, tidligere Talisman.
Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi i 2010. Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder.
Fakta
Forlenge
Lukke
Yme
Oljefelt i Nordsjøen som ble oppdaget i 1987. Feltet var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen ble bygget i Abu Dhabi, men var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge.
Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder.
I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon.
Nå skal operatør Repsol, tidligere Talisman, forsøke å bygge ut feltet på nytt.
Til slutt ble det i 2013 bestemt at plattformen måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i drift. Beslutningen kom etter langdryge og tøffe diskusjoner med plattformleverandør SBM Offshore om hvem som skulle ta regningen for det mislykkede prosjektet.
Nå fjernes skandale-plattformen fra Nordsjøen
Samtidig ble det avtalt at Yme-eierne skulle få halvparten av SBM Offshores framtidige forsikringsoppgjør knyttet til saken. I fjor inngikk plattformleverandøren forlik med forsikringsselskapene, og nå har Repsol mottatt sin andel.
Summen endte på 93,5 millioner dollar, drøyt 800 millioner kroner med dagens kurs.
– Dette oppgjøret ser vi på som en slags endelig avslutning av den gamle Yme-saken, sier pressekontakt Grethe Elise Foldnes i Repsol til Sysla.
Prøver igjen
Det spanske selskapet har nemlig ikke gitt opp Yme. Like før jul i 2017 ble det levert ny utbyggingsplan for feltet.
Denne gangen blir det et mindre omfattende prosjekt enn sist. Det skyldes blant annet at mye av utstyret som allerede er plassert på havbunnen, skal brukes også i denne utbyggingen. Det gjelder for eksempel brønnrammer, rørledninger og lagringstank. Det bygges heller ikke ny plattform. Istedenfor skal den kombinerte bore- og produksjonsriggen Maersk Inspirer leies inn.
Sju av ti Yme-kroner går til norske leverandører
Utbyggingen koster totalt åtte milliarder kroner.
– Ved utgangen av mars 2019 lå prosjektgjennomføringen på cirka 65 prosent, og vi er i det store og hele innenfor plan og budsjett. Mye arbeid gjenstår imidlertid, og 2019 blir et travelt år både på land og til havs, forteller Foldnes.
Målet er å starte produksjonen i andre kvartal neste år.
Kraftig vekst
I fjor økte Repsol Norges inntekter med 70 prosent, fra 3,8 milliarder kroner i 2017 til 6,5 milliarder, viser regnskapet som nylig ble sendt inn til myndighetene. Resultatet før skatt endte på 4,2 milliarder kroner, en forbedring på 177 prosent fra 1,5 milliarder kroner i 2017.
– Fjoråret var godt for Repsol Norge. Oljeprisen var relativt god gjennom året, og det har også gitt seg utslag i regnskapene, forklarer Foldnes, som også peker på at selskapet hadde god og stabil produksjon på feltene det har eierandeler i.
Produksjonen økte i fjor med 29 prosent sammenlignet med 2017, og i regnskapet trekkes oppkjøpet av en eierandel i Visund-feltet fram som den viktigste årsaken til økningen. Selskapet kjøpte 7,7 prosent av feltet fra franske Total i januar i fjor.
Tror på norsk sokkel
– Er flere kjøp aktuelt?
– Som alle andre aktører på norsk sokkel vurderer vi fortløpende porteføljen vår med mål om å optimalisere verdiskapningen. Tidligere i år kjøpte vi en andel på 7,65 prosent i Mikkel-feltet fra Total. Nye kjøp kan være aktuelt, men vi ønsker ikke å konkretisere dette nærmere, opplyser Foldnes.
Hun er uansett klar på at selskapet har store ambisjoner i Norge.
– Vi har tro på norsk sokkel. Vi ønsker å bruke norsk sokkel til å utvikle ny teknologi for mer effektiv drift, og for å redusere klimaavtrykket til et minimum. I det helt korte bildet vil hovedfokuset være å levere Yme-prosjektet innenfor opprinnelig tidsramme og budsjett. Deretter vil vi fortsette å modne fram letebrønner og utbyggingsmuligheter.
