Politikerne i Stavanger kommune har som mål at det kun skal selges nullutslippsbiler fra 2025. Nullutslippsbiler vil i praksis være elbiler.
– Vi har til nå gitt tilsagn om støtte til 73 borettslag/sameier i Stavanger kommune, noe som tilsvarer over 2800 ladepunkter, sier Nicolai Songe-Møller til Aftenbladet.
Han er rådgiver for Elbil-lading – miljø og renovasjon i Stavanger kommune.
– Denne støtteordningen skal bidra til å få ned utslipp av klimagasser i Stavanger, ved at flere får mulighet til å gå fra bensin- og dieselbil til elbil, sier han.
Endelig mulighet for lading
Tielvene i Stavanger, er et av flere sameier som har søkt og fått innvilget støtte. De startet installeringen av ladeinfrastrukturen denne uken.
– Det har blitt snakket om i sameiet lenge, så dette er veldig bra. Vi ble til slutt trigget av støtten fra kommunen og vedtok i styret at vi skulle søke, forteller Magne Lea, styreleder i sameiet Tielvene.
Han forteller at det var delte meninger om investeringen, men at de fleste er fornøyde med tiltaket i dag.
– De som ikke har elbil var først skeptiske til å være med å betale for noe de ikke har glede av. Men ettersom elbil blir mer og mer populært, vil nok muligheten for lading bli et krav for folk på boligjakt i framtiden. Vi kom fram til at det var en smart investering for alle i sameiet, enten de har elbil eller ikke, sier Lea.
En ny runde med støtte
Støtteordningen har fått enorm respons, og selv om alle søkere har fått støtte, kan Møller fortelle at det enda er penger igjen i budsjettet. Derfor har kommunen valgt å sette i gang en ny runde med søknader.
– Til denne støtteordningen har vi totalt 3 millioner kroner å bruke. Vi har brukt rundt 2,3 millioner til nå, så vi har rundt en halv million kroner igjen. Derfor har vi valgt å sette i gang en ny runde med denne ordningen, hvor fristen for å søke er 1. juni, sier han.
Den kraftige økningen av elbiler og økt etterspørsel etter ladeplasser, har også fått regjeringen til å komme på banen. Tidligere denne uken sendte de ut et forslag om å gi andelseiere i borettslag lovfestet rett til å lade elbilen. Forslaget er sendt ut til høring, og ikke vedatt enda. Høringsfrist er 1.september i år.
Oljeselskapet DNO hadde i årets første kvartal en omsetning på 204,1 millioner dollar – 1,78 milliarder kroner. Det var en oppgang på 43 prosent fra 142,3 millioner dollar i samme periode i fjor.
På bunnlinjen ble det et overskudd på 15,7 millioner dollar, 137 millioner kroner, også det en liten oppgang fra 14,6 millioner i fjor.
Oljeselskapet har i mange år hatt all sin virksomhet i Midtøsten, foruten hovedkontor og børsnotering i Oslo, men kom for to år siden tilbake på norsk sokkel da oljemyggen Origo ble kjøpt opp. I første kvartal kom 20 prosent av inntektene fra Norge.
Investerer
Framover skal det satses ytterligere i Norge. I januar ble det klart at selskapet sluker konkurrenten Faroe Petroleum etter en langvarig maktkamp. Den prosessen er ifølge onsdagens børsmelding i rute. Trolig er fusjonen snart i mål.
– Med vårt nye oppkjøp har DNO blitt et mer balansert selskap. Vi fortsetter å generere betydelige penger fra felt med svært lave kostnader i Kurdistan, men har nå et sterkt, nytt ben i Nordsjøen, uttaler styreleder Bijan Mossavar-Rahmani i en børsmelding
I 2019 skal DNO investere 150 millioner dollar, 1,3 milliarder kroner, på norsk sokkel. I Kurdistan skal selskapet investere 225 millioner dollar i år. Totalt investerer selskapet 400 millioner dollar i 2019, noe som innebærer en dobling fra fjoråret.
Odfjell-gruppen hadde i årets første kvartal en omsetning på 218,3 millioner dollar, opp fra 211,6 millioner i samme periode i fjor.
Driftsresultatet før avskrivninger og nedskrivninger (ebitda) ble 39,9 millioner dollar, opp fra 25,2 millioner.
På bunnlinjen ble det imidlertid røde tall. Tankrederiet hadde et resultat før skatt på minus 14,2 millioner dollar. Det var svakere enn 11,4 millioner dollar i fjor.
– Markedene for kjemikalietank forbedret seg i første kvartal, og vi regner med at denne trenden fortsetter som et resultat av sterke underliggende faktorer i våre markeder og et generelt styrket tankmarked. Vi bestemte oss for å ikke aggressivt forfølge eller utvide kontrakter ved utgangen av 2018 pga. historisk lave rater. Dette reduserer vår COA-portefølje, men øker også vår eksponering i et sterkere marked. Vi forventer å fortsette å forbedre resultatene våre i neste kvartal,” uttaler konsernsjef Kristian Mørch i en børsmelding.
Maria-feltet i Norskehavet var tyske Wintershalls store prestisjeprosjekt på norsk sokkel, men har blitt en nedtur for oljeselskapet som nylig ble slått sammen med den tyske konkurrenten Dea.
Feltet ble satt i drift like før nyttår i 2017, om lag ett år tidligere og 20 prosent rimeligere enn planlagt, men siden har det gått verre. I februar ble feltet stengt på grunn av lav produksjon. Ifølge Dagens Næringsliv er oljereservene redusert med 71 prosent, fra 207 millioner til 60 millioner fat. Årsaken er at det er vanskeligere å få opp oljen enn ventet.
Ti millioner mindre
Mandag denne uken startet imidlertid feltet produksjonen igjen.
– Det betyr på alle måter mye at vi er i gang igjen. Det er bra for inntektene våre og mentalt for alle som jobber med prosjektet. Det hjelper på motivasjonen, sier norgessjef Alv Bjørn Solheim i Wintershall Dea.
Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel
Feltet var ifølge Solheim stengt noe lenger enn den opprinnelige planen.
– Det skyldtes at vi ønsket å bygge opp trykket i reservoaret enda mer før vi startet opp igjen, sier han.
Maria-feltet produserer nå om lag 13.000 fat olje daglig. Det er imidlertid fortsatt betydelig mindre enn de 30.000 fatene man regnet med skulle produseres på feltet hver dag. Forskjellen utgjør drøyt ti millioner kroner med dagens oljepris litt over 70 dollar.
Skrev ned verdien
Selskapets ledelse har aldri lagt skjul på at Marias utvikling har vært en stor nedtur. I fjorårets regnskap ble feltets verdi også skrevet ned med 1,5 milliarder kroner.
– Det som har skjedd, er skuffende. Vi vet at det er risiko knyttet til grunnforholdene på olje- og gassfelt, men det er en nedtur når risikoen materialiserer seg på denne måten. Jeg ville foretrukket at det ikke skjedde, men nå må vi se framover, sa konsernsjef Mario Mehren til Sysla tidligere i år.
Selskapet har satt i verk flere tiltak for å øke produksjonen igjen. Målet er fortsatt å få ut all oljen på feltet.
Tidlig i april møtte en offshorearbeider Lundin Norway i Asker og Bærum tingrett. Mannen hadde saksøkt selskapet med krav om fast jobb etter å ha gått i turnus som innleid instrumenttekniker på Edvard Grieg-plattformen i nesten fire år – fra 7. januar 2015 til 26. desember i fjor.
Arbeidsmiljøloven gir rett til fast ansettelse dersom en person har vært leid inn til en bedrift i fire år.
Vil bli anket
Nå er dommen klar, og den 37 år gamle arbeideren fikk ikke medhold. Dermed får han ikke fast jobb i Lundin. Dommerne presiserer at avgjørelsen er tatt under tvil.
– Vårt medlem og tillitsvalgte i Lundin er naturligvis skuffet. Dommen vil bil anket, skriver advokat Karianne Rettedal i en e-post til Sysla.
Offshorearbeider har saksøkt Lundin med krav om fast jobb
Rettedal er advokat i fagforeningen Industri Energi og representerer mannen.
– Fast ansettelse er hovedregelen i norsk arbeidsliv, og departementet har klart uttrykt at det ikke er ønskelig med en utvikling som legger opp til at virksomheter begrenser fast ansatte til en kjernestab, og at innleide og midlertidig ansatte dekker faste arbeidsoppgaver i tillegg. Dommen er ikke i tråd med dette og undergraver innleides stillingsvern, mener advokaten.
Lundin ønsker ikke å kommentere rettens avgjørelse.
– Dommen taler for seg. Utover det har vi ikke behov for å kommentere saken, skriver kommunikasjonsdirektør Frøydis Eldevik i en tekstmelding.
Karianne Rettedal. Foto: Jon Ingemundsen
Spesialavtale
Retten har spesielt lagt vekt på at det var inngått en spesialavtale som ga rom for ekstra innleie på Edvard Grieg fra 12. desember 2017 og ett år framover mellom Lundin og fagforeningen Safe. Denne avtalen gjorde ifølge dommen at det var innenfor regelverket å leie inn instrumentteknikeren.
– Etter min vurdering legger retten mye mer i avtalen enn partene selv har gjort, og strekker den lenger enn intensjonen. Innleiere vil, om dommen står, kunne inngå tidsubegrensede avtaler om innleie som strekker seg langt ut over avtalens faktiske gyldighet så lenge innleie er gjort innenfor avtaleperioden. Det er ikke i tråd med arbeidsmiljøloven, mener Rettedal.
– Oljeselskapene har utnyttet desperate arbeidere under krisen
Ifølge dommen bekreftet representanter for Lundin i retten at selskapet “forholdt seg til fireårsregelen”. Dommerne presiserer at dette ikke er en akseptabel praksis.
“En omgåelse av regelen ved ikke å forlenge med en som nærmer seg fire års midlertidig ansettelse, og erstatte vedkommende med en annen som utfører helt tilsvarende arbeid, er imidlertid etter rettens oppfatning ikke i tråd med arbeidsmiljølovens intensjon og er etter rettens oppfatning heller ikke holdbar,” står det i dommen.
Må ikke betale erstatning
I et intervju i forkant av rettssaken avviste Lundin at selskapet spekulerer i fireårsregelen.
– Vi omgår ikke fireårsregelen, sa juridisk direktør Ian Anders Tobiassen da.
Lundin deler hemmeligheter om Edvard Grieg-feltet
– Er det vanlig praksis i Lundin at innleide må ut når de nærmer seg fire år i selskapet?
– Det vil jeg ikke svare på, sa Tobiassen og viste til at selskapet ville prosedere sin sak i rettssalen.
Ifølge hovedregelen har Lundin krav på erstatning for sine saksomkostninger etter seieren i tingretten. Offshorearbeideren er imidlertid ikke dømt til å betale disse, noe det ifølge dommen er flere grunner til.
“Det vises her særlig til at saken har budt på tvil og til at Lundin ved avslutningen av innleieforholdet begrunnet dette med en praktisering av “fireårsregelen” som retten har funnet uholdbar,” skriver dommerne.
Bakkafrost hadde i årets første kvartal et operasjonelt driftsresultat på 267,7 millioner danske kroner. Det var en liten nedgang fra 268,2 millioner kroner i fjor.
Ifølge E24 Infront Estimates på forhånd spådd at tallet ville bli 316 millioner danske kroner.
Slaktevolumet økte fra 12.237 tonn til 13.707.
Hittil i år er det eksportert sjømat til en verdi av 34,5 milliarder kroner. Det er en økning på 2,8 milliarder sammenlignet med samme periode i fjor, opplyser Norges sjømatråd.
I tillegg til den høye skreiprisen har også vekst i den globale etterspørselen etter laks bidratt til en sterk måned for norsk sjømateksport.
Veksten er særlig sterk i EU, Asia og USA, opplyser sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen i Norges sjømatråd.
Økning for laks
Det ble eksportert 86.000 tonn laks til en verdi av 6,2 milliarder kroner i april. Verdien økte med 995 millioner kroner sammenlignet med april i fjor.
Polen, Danmark og Frankrike var største mottakere av laks.
Hittil i år er det eksportert 333.000 tonn laks til en verdi av 22,9 milliarder kroner. Verdien har økt med 2 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er godt fornøyd med tallene.
– Vi har akkurat lagt bak oss det beste kvartalet noensinne. Da er det ekstra gøy at sjømatnæringen fortsetter å vokse. Det er gode nyheter, for næringen bidrar til aktivitet og arbeidsplasser i hele Norge, sier Nesvik.
Historisk godt skreifiske
Årets skreisesong er historisk god, med en volumvekst på nesten 30 prosent og en rekordhøy pris, ifølge Ingrid K. Pettersen.
Det ble eksportert 8.700 tonn fersk torsk, inkludert skrei, til en verdi av 362 millioner kroner i april. Det er en nedgang i volum på 7 prosent, men verdien økte med 15 millioner kroner fra april i fjor.
Hittil i år er det eksportert 33.900 tonn fersk torsk, inkludert skrei, til en verdi av 1,4 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på 20 prosent, mens verdien falt med 78 millioner kroner.
Av dette utgjør skrei 6.400 tonn, noe som er en økning på 27 prosent. Verdien av skreien var på 285 millioner kroner, opp 88 millioner kroner.
– De siste årene har eksporten av skrei vært stabil på rundt 5.000 tonn i året, og det i en periode hvor kvotene på torsk har gått tilbake. Det arbeidet som den norske næringen har gjort med skreien ute i markedene, bærer frukter og er noe vi alle kan være stolte av, sier Pettersen.
Ned for klippfisk, opp for kongekrabbe
Det ble eksportert 1.600 tonn reker til en verdi av 96 millioner kroner i april. Det er en økning i volum på 100 prosent, mens verdien økte med 30 millioner kroner, eller 45 prosent, fra april i fjor.
Det ble eksportert 85 tonn kongekrabbe til en verdi av 28 millioner kroner. Det er en økning i volum på 87 prosent, mens verdien økte med 14 millioner kroner, eller 99 prosent, fra april i fjor.
April bar derimot med seg dårligere nytt for klippfisken. Både volum og verdi falt sammenlignet med samme måned i fjor. Det ble eksportert 4.800 tonn klippfisk til en verdi av 231 millioner kroner i april. Volumet falt med 27 prosent, mens verdien falt med 77 millioner kroner.
Bør Norge satse på oppdrett av nye arter for å øke sjømateksporten i framtiden? Hør podkast her:
– Jeg tror jeg kan si jeg er en nøktern mann, sunnmøring, men åpningen av dette feltet er noe jeg virkelig, virkelig ser fram til, sa Sætre fredag.
Johan Sverdrup er Equinors største prosjekt. Feltet skal produsere 660.000 fat olje per dag og er lønnsomt med en oljepris under 20 dollar fatet. Driftskostnadene er rundt to dollar per fat og CO?-utslippene er under ett kilo per fat, skriver Aftenbladet.
– Det våger jeg å kalle et framtidsrettet prosjekt, mener Sætre.
Stortinget: Ja til mer Sverdrup-olje
Olje- og energiministeren er også begeistret.
«Utbyggingen av Sverdrup-feltet i Nordsjøen er et industrielt eventyr i særklasse som skaper arbeidsplasser og inntekter over hele landet,» jubler oljeminister Kjell-Børge Freiberg i et innlegg etter at Stortinget forrige mandag sa ja til å fortsette utbyggingen av gigantfeltet.
Aldri har det jobbet flere på Johan Sverdrup-feltet enn nå
Bare fra utbyggingsfasen skapes 150 000 årsverk i perioden 2015-2025. I tillegg kommer ringvirkningene fra driften av feltet i 50 år, hevder ministeren, som også roser feltutbyggingen i et klimaperspektiv.
«Takket være kraft fra land vil produksjonen skje med svært lave CO?-utslipp sammenliknet med resten av verden.»
Så lønnsomt er feltet
Eldar Sætre sier Johan Sverdrup-feltet er usedvanlig lønnsomt for Equinor og Norge som nasjon.
– Men det er også en del av svarte på vår tids største utfordring: Å stoppe menneskeskapte klimaendringene samtidig som vi gir verdens voksende befolkning tilgang til energi, hevder Sætre.
Han sier Equinor tar klimaansvar blant annet gjennom å signer en avtale med verdens største investorer i Climate Action 100+.
– Etterspørselen etter fossil energi må reduseres og Equinor skal være med å bringe fram gode alternativer.
«170.000 per hver av oss»
Sverdrup er det største industriprosjektet i Norge på tiår, framhever oljeministeren, med samlede investeringer på om lag 140 milliarder kroner. Feltet er ventet å gi fellesskapet inntekter på 900 milliarder kroner.
«Det er om lag 170 000 på hver og en av oss. Det skyldes ikke minst at oljeselskapene betaler mer enn tre ganger høyere skatt enn annet næringsliv. I tillegg til inntektene som kommer hele landet til gode, er ringvirkningene i form av arbeidsplasser og teknologiutvikling enorme. Investeringene knyttet til Sverdrup-feltets andre byggetrinn alene er om lag 42 milliarder kroner,» skriver ministeren i innlegget.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Naturvernforbundet er blant de som påpeker at Johan Sverdrup-feltet bidrar til enorme mengder utslipp av klimagasser:
«I Johan Sverdrup-feltet ligger det nok olje og gass til et utslipp på 1,3 milliarder tonn CO?, dersom vi legger det høye anslaget på 3,2 milliarder fat olje til grunn. Det tilsvarer 25 ganger det årlige norske utslippet på 52,4 millioner tonn,» uttalte naturvernerne i forbindelse med «oljemessen» ONS i 2018.
Hør podkast her:
– De siste månedene har vi sett at diskusjonen rundt rammebetingelser, leteområder og en mulig nedstengning av norsk sokkel blusset opp igjen. Vi har møtt utenlandske investorer som sier at de ikke er så sultne på norske kroner, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til Dagens Næringsliv.
Mange norske analytikerne har slitt med å forklare hvorfor kronen er så svak. Senest forrige uke mente DNB Markets at det var et «mysterium» at kronen hadde svekket seg så mye. Jullum mener forklaringen er frykten for fremtiden til den norske oljenæringen.
Rammevilkår
– Det tikker inn meldinger fra Bloomberg i feeden til utenlandske investorer om at oljefondet skal ut av olje og at rammevilkårene for norsk oljenæring er under debatt, sier Jullum.
– For dem er dette enkelt: Hvis rammebetingelsene for oljebransjen svekkes, blir investeringene lavere, farten i norsk økonomi går ned, og potensialet til kronekursen mindre.
– Vi som analytikere i Danske Bank ser ikke på det som skjer i Norge nå som første skritt mot en rasering av oljenæringen, men utenlandske aktører kjenner ikke den politiske situasjonen i Norge, sier Jullum.
Dersom den svake kronekursen vedvarer, kan det få Norges Bank til å sette opp renten raskere enn planlagt.
Frp bekymret
Energipolitisk talsmann Terje Halleland i Fremskrittspartiet er bekymret for at utenlandske investorer skremmes av den politiske diskusjonen i Norge om en styrt avvikling av petroleumsnæringen.
Halleland sier dette er noe Frp lenge har advart partiene på venstresiden mot.
– Vi ser nå en negativ utvikling der stadig flere investorer selger norske kroner i frykt for politiske endringer av næringens rammebetingelser.
– Det er viktig at vi nå skaper forutsigbarhet for investorene, og ikke minst for en olje- og gassnæring som er helt avhengige av forutsigbare rammebetingelser for å kunne fungere optimalt, sier Halleland.
Hør podkast om økonomisk risiko i oljebransjen her:
Onsdag ble fusjonen mellom de tyske oljeselskapene Wintershall og Dea fullført, halvannet år etter at den først ble annonsert.
– Vil bli et av de viktigste oljeselskapene i Europa
Det betyr også endringer i Norge. Nå er det klart at Alv Bjørn Solheim blir ny toppsjef for Wintershall Deas norske avdeling.
Solheim har jobbet for Wintershall siden 2012 og har den siste tiden vært nestkommanderende for selskapet i Norge. Norgessjef Hugo Dijkgraaf skal nå inn i konsernledelsen i Tyskland.
– Jeg ser fram til å jobbe som administrerende direktør med våre talentfulle og dedikerte ansatte for å forme framtiden. Wintershall Dea har stort vekstpotensial i i Norge, uttaler Solheim i en pressemelding.
Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel
Ifølge meldingen blir Wintershall Dea den femte største produsenten på norsk sokkel.
Hør podkast om nye aktører på norsk sokkel:
