– For oss er det viktig at vi gjør som vi sier, mener Lundin-sjef Kristin Færøvik.
Deling av data er et av temaene som opptar oljebransjen om dagen. Mange mener at mer åpenhet må til for å utvikle industrien videre. I går hadde Færøvik med seg en god nyhet da hun gjestet en konferanse på Universitetet i Stavanger (UiS): Lundin Norway vil dele all data fra undergrunnen på Edvard Grieg-feltet med universitetets senter for økt utvinning.
– Nå får senteret noe konkret å jobbe med. De kan teste egne modeller på et felt som skal være lenge i drift, sier Færøvik til Sysla.
Trengte data
Nyheten er et stort gjennombrudd for forskningsmiljøet på Ullandhaug.
– Det er den beste gaven jeg kunne fått. Det var vill jubel her da vi fikk vite dette – vi trodde knapt det var sant. Jeg tror mange misunner oss, sier Merete V. Madland, som leder senteret.
Fakta
IOR-senteret
Forsker på økt utvinning fra feltene på norsk sokkel
Etablert i Stavanger 2014, etter kamp mot Bergen og Trondheim
Tre partnere: Universitet i Stavanger, forskningsinstituttet Norce (tidligere Iris) og Institutt for energiteknikk (IFE)
Har også 11 brukerpartnere fra olje- og serviceindustrien
IOR står for “improved oil recovery”
Det nasjonale IOR-senteret (improved oil recovery) ble etablert i Stavanger i 2014, etter hard kamp med forskningsmiljøer i Bergen og Trondheim. Senteret driver tverrfaglig forskning for å finne ut hvordan oljebransjen kan få mer ut av feltene på norsk sokkel.
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
I dag er den gjennomsnittlige utvinningsraten 47 prosent – altså ligger over halvparten av oljen og gassen igjen i bakken. Det uttalte målet er å få utvinningsgraden opp i 70 prosent.
Senteret ble etablert med store forventninger om konkrete resultater. Det har imidlertid vært vanskelig uten et omfattende datagrunnlag fra norsk sokkel.
– Da vi fikk oppdraget, var en viktig forutsetning at vi fikk tak i feltdata. Det har vi hatt på agendaen i fem år. Vi har fått litt tidligere, men aldri i nærheten av en mengde som dette, sier Madland.
Per Øyvind Seljebotn, fra venstre, Merete V. Madland og Kristin Færøvik. Foto: Ola Myrset
Nytt felt
Nå har hun fått mer enn hun våget å håpe på.
– Jeg har aldri hørt om lignende, verken i Norge eller internasjonalt, sier Madland.
– Oljebransjen har deleangst
Hun mener det er spesielt interessant at de nå får data om et nytt felt. Edvard Grieg ble satt i produksjon i 2015.
– Feltet skal produsere i 30 år til. Det betyr at vi kan følge det fra tidlig fase og finne ut hvordan utvinningen kan bli bedre, sier Madland og peker på at kunnskapen også kan overføres til andre felt på norsk sokkel.
– Jeg har stor respekt for at Lundin deler denne informasjonen. Det innebærer også en forpliktelse for oss. Jeg håper vi klarer å komme tilbake med informasjon som er nyttig for selskapet, sier Madland.
Vil tjene mer
Det håper også Kristin Færøvik.
– Vi deler jo ikke bare for at det skal gagne fellesskapet. Dette kan føre til ideer som gjør at vi får ut ekstra fat fra Edvard Grieg. Når infrastrukturen allerede er bygget ut, er det ekstremt lønnsomme fat å produsere, sier Lundin-toppen.
Da Edvard Grieg-feltet startet produksjonen, var utvinningsgraden 38 prosent. Nå har den steget til 51 prosent.
Milliardkontrakt skal gi mer sanntidsdata fra boreoperasjoner
– Hvorfor dele alt?
– Vi må dele nok til at det kan brukes til noe fornuftig. Jo mer data senteret har, jo bedre blir prosjektene deres. Vi er alltid interessert i å diskutere nye ideer for våre felt, sier Per Øyvind Seljebotn, som er direktør for reservoarutvikling i Lundin Norway.
Også Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik var til stede på gårsdagens konferanse. Han sto bakerst i lokalet og fikk med seg at Færøvik overrakte dataene til Madland.
– Det er interessant. Vi er også i gang med å dele data. I fjor prøvde vi blant annet å gjøre sanntidsinformasjon om prosesstrømmer tilgjengelig. Interesse for det var litt lavere enn jeg hadde trodd. Men jo mer som deles, jo bedre er det, sier Hersvik.
Neptune Energy har delt ut kontrakt for seks brønner til riggselskapet CIMC Offshore. Avtalen gjelder leie av riggen Beacon Atlantic, som skal driftes av Odfjell Drilling.
Beacon Atlantic er nybygd og spesielt tilpasset krevende forhold.
Den skal i utgangspunktet bore tre produksjonsbrønner på Duva-feltet, og skal senere kunne bore tre brønner på Gjøa-feltet.
Neptune Energy leverte utbyggingsplanen for Duva-feltet (tidligere Cara) i ferbruar.
– Med kontrakten for denne moderne riggen er vi i rute med utbyggingen av Duva og Gjøa P1-feltene, som begge er sentrale i vår norske Nordsjø-portefølje. Produksjonsstart på Duva forventes i slutten av 2020 og tidlig 2021 for Gjøa P1,” sier Odin Estensen, administrerende direktør i Neptune Energy i Norge.
Lørdag formiddag produserte Oda-feltet i Nordsjøen sine første oljedråper. Det skjedde drøyt fire måneder før den planlagte oppstarten i august. Spirit Energy er operatør på feltet.
Slår seg sammen til nytt oljeselskap
– Dette er selskapets svennestykke. Det forbereder oss på mer kompliserte oppgaver senere, sier administrerende direktør Rune Martinsen i Spirit Energy Norge.
Oda er første gang selskapet tar et prosjekt helt fra funn til produksjon på norsk sokkel. Feltet ble funnet i 2011.
90 prosent norsk
Da utbyggingsplanen (PUD) ble levert i 2016, ble det anslått at prosjektet ville koste 5,4 milliarder kroner. Nå er det klart at regningen til slutt kom på om lag 4,6 milliarder – 15 prosent mindre.
De viktigste årsakene til besparelsen er effektiv boring av produksjonsbrønner og et nytt og tettere samarbeid med et knippe leverandører. Før Oda-prosjektet startet, ble det etablert en opptil ti år lang allianse med Aibel, Subsea 7, Technip FMC og DNV GL.
– Dermed var de med helt fra starten, og tidligere enn det som har vært vanlig. Vi har snakket mye sammen og diskutert løsninger underveis. Det har vært veldig vellykket, og vi kommer til å vurdere slike samarbeidsformer også for andre prosjekter, sier Martinsen.
Fakta
Oda-feltet
Olje- og gassfelt i Nordsjøen, sørvest for Stavanger
Funnet i 2011
Produksjonen startet lørdag 16. mars
Inneholder 33 millioner fat oljeekvivalenter, hvorav 95 prosent er olje
Er koblet sammen med Ula-feltet 13 kilometer unna. Oljen fraktes til Ekofisk.
Spirit Energy er operatør (40 % eierandel)
Partnere er Suncor (30 %), Aker BP (15 %) og Faroe Petroleum (15 %)
Over 90 prosent av kontraktene har gått til norske bedrifter.
Deler ut Oda-kontrakter for to milliarder
Oda bygges ut som en havbunnsinstallasjon knyttet til Aker BPs Ula-plattform. Oljen skal fraktes til Ekofisk. Samtidig skal gass fra Oda injiseres i reservoarene på Ula og bidra til økt oljeproduksjon der.
– Gass fra Oda vil gi et nyttig bidrag til framtidig oljeproduksjon og dermed bidra til økt verdiskapning fra Ula-området, forklarer pressekontakt Ole-Johan Faret i Aker BP.
Rune Martinsen. Foto: Jon Ingemundsen
Skuffende oljeanslag
Til tross for raskere oppstart og lavere pris er det likevel ikke alt som går på skinner for Oda. I høst ble den anslåtte oljemengden kraftig nedjustert – fra 48 til 33 millioner fat. Det er en reduksjon på drøyt 30 prosent.
– Dette er innenfor det usikkerhetsspennet vi kunne regne med. Vi hadde håpet og trodd at reservene skulle være høyere, men lever godt med utfallet, sier Martinsen.
Fakta
Spirit Energy
Olje- og gasselskap
Etablert da Centricas oljeavdeling fusjonerte med Bayerngas Norge i 2017
Eid av Centrica (69 prosent) og Stadtwerke München
Virksomhet i Norge, Storbritannia, Nederland og Danmark
150 ansatte i Norge, 1000 globalt
Produserer 85.000 fat oljeekvivalenter daglig fra 14 felt på norsk sokkel
Operatør for feltene Vale og Oda i Norge
Norsk hovedkontor i Bjergsted i Stavanger
De siste årene har det vært flere eksempler på at små havbunnsutbygginger leverer svakere enn ventet. Dagens Næringsliv skrev i februar om Wintershalls Maria-felt, der oljereservene har blitt jekket ned med 71 prosent på ett år. Spirit Energy er partner på Maria.
– Disse eksemplene er helt forskjellige. Maria handler om kvaliteten på reservoaret og at det er vanskeligere enn ventet å ta ut oljen, mens Oda dreier seg om at det er mindre olje der enn vi trodde, sier Martinsen.
– Jeg vil ikke kalle det en trend at små felt får problemer, og dette er ikke en generell bekymring. Men det er gjerne sånn at små felt blir mindre og store blir større, sier han.
Han sier det er satt i verk tiltak for å bøte på Marias problemer. Blant annet bores det nye produksjonsbrønner.
Dro nytte av krisen
Til tross for at oljemengden på Oda er redusert, framholder Martinsen at prosjektet har solid økonomi.
– Produksjonen vil være lønnsom med en oljepris langt nede på 30-tallet, sier han.
Et fat nordsjøolje koster i dag rundt 67 dollar.
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Oda ble vedtatt og gjennomført midt under oljekrisen. Martinsen mener timingen har vært til hjelp for prosjektet.
– Det har spesielt gjort det enklere å få tak i dyktige folk som har sørget for kontinuitet i prosjektet, uten at arbeidskraften var for dyr, sier han.
Trolig kommer ikke Oda-feltet til å produsere i mer enn 6–7 år.
– Store deler av produksjonen tas ut de første tre årene. Hvor lang den siste fasen blir, er litt usikkert. Det kommer også an på hvor lenge det er lønnsomt å holde liv i Ula-feltet, sier Martinsen.
De siste brikkene begynner å falle på plass for Johan Sverdrup-utbyggingens første fase.
Nå er prosessplattformen på vei fra Stord til feltet – noen dager senere enn opprinnelig planlagt.
600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen
Plattformen ble løftet på plass på fartøyet Pioneering Spirit i helgen, og satte mandag kurs sørover mot Johan Sverdrup. Der skal plattformdekket etter planen løftes på plass på understellet tirsdag.
– Det kommer litt an på været, men akkurat nå ser det ut for at vi får et vindu tirsdag, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Når prosessplattformen er på plass, skal Pioneering Spirit tilbake til Stord for å hente boligplattformen, som er den siste byggesteinen i utbyggingens første fase.
I forrige uke markerte også Rosenberg i Stavanger at bedriften er ferdig med å bygge tre gangbroer og to fakkeltårn til Johan Sverdrup. En bro og en fakkel er allerede plassert på feltet. Mandag drar ytterligere en bro og en fakkel mot feltet, mens den siste fraktes dit når boligplattformen er på vei.
Se video:
Video: Equinor
– Det finnes ikke grunnlag for at for eksempel Rosenberg-klubben skal betale for ferdigstillelsen av Martin Linge. Fra tilfellet med Rosenberg ser vi at arbeidere går ned i lønn for at Equinor tjener de pengene de gjør, sier Morten Larsen, leder i Fellesforbundet Rogaland og Agder, til Aftenbladet.
Han tror ikke dette skyldes tilfeldigheter i Equinor-systemet.
–Det er en bevisst og villet politikk som ledelsen står ansvarlig for. Det skal ikke være slik at arbeidere i Norge skal betale for skandaleprosjektet Martin Linge, hvor Total og Equinor er ansvarlige, har gått rett vest i Sør-Korea, sier Larsen.
Broene som reddet Rosenberg, er klare for Johan Sverdrup
Torsdag skrev Aftenbladet at Rosenberg-ansatte i 2016 kuttet lønnen med ti prosent for å sikre verftet nye kontrakter. Fem prosent ble dekket av klubbkassen. Grepet ble avgjørende for at Sverdrup-jobben havnet hos Rosenberg.
Larsen mener det er meget oppsiktsvekkende at det er arbeiderne som skal betale prisen og ender opp med det han kaller for «husmannskontrakter» for at norske verft og andre leverandører skal få arbeid av Equinor.
Mer til norske leverandører
I fjor brukte Equinor 95,2 milliarder kroner på norske leverandører. Totalt brukte selskapet 141,7 milliarder kroner til innkjøp av varer og tjenester.
Da tallene ble lagt fram, uttalte Anders Opedal, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor, at de høye investeringene som ble gjort overfor de norske leverandørene skyldtes kuttene de norske leverandørene har gjort gjennom oljekrisen.
– Norsk leverandørindustri har blitt veldig konkurransedyktig gjennom omstillingen de siste årene. Derfor har den norske andelen gått opp. Det er ikke et mål i seg selv at store deler av kontraktene går til norske leverandører, men dette er et resultat av de grepene som er tatt, sa Opedal.
– Stemmer ikke
Pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor sier at påstanden om at de gode resultatene skyldes at Equinor ikke betaler leverandørene så godt lenger, ikke er riktig.
– Hovedårsakene til de gode resultatene er at vi har lykkes med å gjennomføre forbedringer og forenklinger sammen med leverandørene, at vi har forbedret drift og regularitet og at olje- og gassprisene har økt, sier Eriksen.
Eriksen påpeker at Equinor alltid evaluerer flere kriterier i anbudene. De vanligste er HMS, kvalitet, kapasitet, tid og kost.
– På Sverdrup-broene la vi opp til en kontraktsmodell som gjorde det mulig at også mindre norske verft kunne delta i konkurransen om oppdraget. Her demonstrerte norske leverandører konkurransekraft med å vinne kontraktene for broene for både fase 1 og fase 2, med henholdvis Rosenberg WorleyParsons og Aibel som vinnere.
Les hele saken på aftenbladet.no
Eldar Sætre hadde i fjor en skattbar inntekt på 2,07 millioner dollar. Med dagens dollarkurs utgjør det 17,7 millioner kroner.
Det var et kraftig hopp fra 1,8 millioner doller året før.
Det viser selskapets årsrapport som ble offentliggjort fredag.
Milepælene står i kø for Johan Sverdrup-feltet om dagen.
Torsdag markerte Rosenberg verft i Stavanger at tre gangbroer og to fakler er ferdige. Fredag er det på Stord at kakene skal på bordet. Der skal det feires at boligplattformen er ferdig.
– Det er en fantastisk periode med alt som skjer nå, sier prosjektdirektør Trond Bokn i Equinor til Sysla.
Norges største
I løpet av helgen skal både plattform og broer fraktes ut til Nordsjøen. I neste uke skal etter planen alt kobles sammen på feltet. Da vil de siste brikkene for utbyggingens første fase være på plass.
– Det blir tidenes uke med installasjonsarbeid, hvis været tillater det, sier Bokn.
I neste uke skal de siste brikkene på plass på Sverdrup-feltet
Boligplattformen er Norges største i sitt slag. Den har 560 sengeplasser.
– Dette er en viktig dag for Equinor, Johan Sverdrup-partnerskapet og for norsk sokkel. Som siste plattform i første byggetrinn av prosjektet tar vi med ferdigstillingen av boligplattformen et viktig skritt nærmere oppstart av Norges store inntektskilde de neste 50 årene, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel, i en pressemelding.
6,7 milliarder
Totalt omfatter utbyggingens første fase fire plattformer.
Boligplattformen er bygget på Stord, av et konsortium bestående av Kværner og KBR. Kontrakten hadde en verdi på 6,7 milliarder kroner.
– Kontrakten ble signert 8. juni 2015, midt i oljenedturen. Vi gikk inn i prosjektet med ambisiøse målsetninger både på sikkerhet, produktivitet og kostnadsforbedringer. Jeg er stolt av å kunne slå fast at vi i et nært samarbeid mellom Equinor, KBR og Kværner har nådd prosjektmålsetningene», uttaler konsernsjef Karl-Petter Løken i Kværner i en pressemelding.
Debatten om en såkalt lakseskatt går for fullt, og til helgen står slaget i regjeringspartiet Høyre. Flere lokallag og flertallet i et eget verdiskapingsutvalg mener partiet skal gå imot en grunnrenteskatt eller ressursskatt på havbruk og fiskeri, populært kalt lakseskatt.
I dag er det bare olje og vannkraft som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.
– Grunnrenten i havbruk har de siste tre årene ligget på rundt 20 milliarder kroner per år. Det er noe av dette myndighetene kan trekke inn med en grunnrenteskatt, sier professor Mads Greaker ved Oslo Met.
Han har regnet på hvor stor den ekstra avkastningen er, basert på SSBs økonomiske tall for havbruksnæringen. Men han vil ikke anslå hvor store inntekter det offentlige kan få ved innføring av en særskatt og viser til at det kommer an på innretningen.
– Det vil helt sikkert ikke være aktuelt å trekke inn all grunnrente som skatt, bare en andel. Selskapene som har kjøpt lisenser av andre selskaper eller av staten, vil ha finansieringskostnader på dette som ikke er med i beregningene over. Det vil det nok bli tatt hensyn til, sier professoren.
Sammenlignes med vannkraft
I en rapport om grunnrenteskatt som bransjeorganisasjonen Sjømat Norge bestilte fra Vista Analyse i fjor, blir oppdrettsnæringen sammenlignet med vannkraft. Rapportens forfattere bruker samme skattesats, 34,3 prosent, på sine beregninger av hva en særskatt vil bety for oppdrettsselskapene.
Dersom man legger denne skattesatsen og Greakers beregning av grunnrenten til grunn, vil det bety 6,86 milliarder kroner i skatteinntekter til staten.
Ingen offisielle anslag
Finansdepartementet har ikke noen beregninger på hvor store inntekter de kan regne med å få fra en særskatt for havbruk.
– Vi har et utvalg som jobber med spørsmålet om grunnrenteskatt på havbruk. Vi må derfor komme tilbake til beregningene etter at de har ferdigstilt arbeidet sitt, skriver kommunikasjonsrådgiver Maria Korkunc i Finansdepartementet i en epost.
Regjeringens utredning blir først lagt fram til høsten, senest 1. november.
Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo leder utvalget. Hun vil ikke opplyse om utvalget har gjort beregninger av skatteinntektene. Hun vil heller ikke si hva hun tenker om at diskusjonen om skatteordningen nå går for fullt, før utvalget har lagt fram sine funn og konklusjoner.
– Det var et flertall i Stortinget som ønsket utredningen. Utover det har jeg ingen kommentarer til saken. Det ville ikke være riktig å begynne å kommentere arbeidet som gjøres i utvalget nå, sier hun til NTB.
Sjømatnæringen sier nei
Sjømat Norge, som organiserer oppdrettsbedrifter, ønsker ikke en grunnrenteskatt, men vil heller endre Havbruksfondet, slik at det gir mer stabile inntekter til kommunene der det drives oppdrett.
I fjor delte fondet ut 2,8 milliarder kroner til kommunene. Havbruksfondet får inntekter fra salg av laksekonsesjoner, som gir oppdretterne lov til å utvide driften.
I tillegg til inntektene fra konsesjonene, bidro sjømatnæringen med rundt 20 milliarder kroner i skatt til stat og kommune i fjor, ifølge organisasjonen.
Johan Sverdrup berget norsk oljenæring under krisen. Da alle piler pekte nedover, satte Equinor i gang et av sine største prosjekter noensinne. Nå nærmer første fase av utbyggingen seg ferdig, og i november starter produksjonen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup
Oljefelt: Ligger i Nordsjøen, cirka 16 mil vest for Stavanger.
Produksjonsstart: Ventet i november 2019. Feltet har en forventet levetid på 50 år.
Gigant: Når produksjonen er på topp vil den utgjøre 25 prosent av all norsk olje- og gassproduksjon. De anslåtte reservene er mellom 2,1 og 3,1 milliarder fat olje.
Fase 1: Johan Sverdrup-feltet fase 1 består av fire plattformer, som skal bindes sammen med tre gangbroer.
Fase 2: I fase to kommer det nok en prosessplattform, i tillegg til utbygging av satellittene Kvitsøy, Avaldsnes og Geitungen. Produksjonsstart i 2022.
Norsk: Over 70 prosent av kontraktene på Johan Sverdrup-prosjektet har gått til norske leverandører.
Balansepris: Oljeprisen må være 25 dollar fatet for at feltet skal gå i balanse
Rosenberg verft i Stavanger er blant bedriftene som kan prise seg lykkelig over gigantprosjektet. Da det så som verst ut i 2016, ble administrerende direktør Jan T. Narvestad oppringt av daværende Sverdrup-direktør Kjetel Digre. Telefonen er trolig den viktigste en Rosenberg-sjef har fått på mange år: Den tradisjonsrike Stavanger-bedriften fikk oppdraget med å bygge tre gangbroer og to fakler til feltet. Verdien var på 600 millioner kroner.
– Det har betydd veldig mye. Beskjeden kom på et utrolig mørkt tidspunkt for oss og industrien. Umiddelbart etter at vi vant, kunne vi oppbemanne og få folk i arbeid igjen, sier Narvestad til Sysla.
400 flere medarbeidere
I går markerte Rosenberg, Equinor, samarbeidspartnere og politikere at jobben er gjort. Etter planen skal konstruksjonene fraktes til Sverdrup-feltet i løpet av helgen. Samtidig starter to plattformer ferden fra Stord. Neste uke skal alt kobles sammen ute i Nordsjøen.
Selv om kontrakten var svært viktig, avviser likevel Narvestad at den var forskjellen på liv og død for bedriften.
Snart har 2400 sin arbeidsplass på Sverdrup-feltet
– Det er en solid bedrift med solide eiere, så vi hadde ikke gått konkurs. Men uten denne kontrakten ville vi hatt et mye vanskeligere utgangspunkt når det nå går bedre i næringen, sier han.
Da kontrakten ble vunnet for tre år siden, hadde bedriften 500 ansatte. I dag er antallet 900.
Trond Bokn, foran, og Jan T. Narvestad. Pål Christensen
Kuttet lønnen
Rosenberg strakte seg imidlertid langt for å få oppdraget. I går skrev Aftenbladet at Rosenberg-ansatte i 2016 kuttet lønnen med ti prosent for å sikre verftet nye kontrakter. Fem prosent ble dekket av klubbkassen. Grepet ble avgjørende for at Sverdrup-jobben havnet hos Rosenberg (se neste side).
Trond Bokn er prosjektdirektør for Johan Sverdrup i Equinor.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
– Er det fair at Rosenbergs ansatte må ned i lønn for å kunne vinne kontrakter med Equinor, Bokn?
– Vi som operatør er mest opptatt av at vi har oppdrag å dele ut. Jeg tror arbeiderne her på Rosenberg er veldig glade for at de fikk denne muligheten. Hvordan bedriftene jobber for å kunne konkurrere, er først og fremst deres ansvar, sier Bokn.
Store besparelser
Equinors første anslag tilsa at Sverdrup-utbyggingens første fase til sammen ville koste 123 milliarder kroner. I dag er summen nede i 86 milliarder. Det skyldes blant annet at oljegiganten har fått lavere priser hos hardt pressede leverandører.
– Markedet har vært med oss, men besparelsene skyldes også andre faktorer. Blant annet at vi har forenklet og at alt har gått helt etter planen. Vi har også samarbeidet tettere med leverandører enn tidligere for å kutte kostnader i fellesskap, sier Bokn.
600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen
Han sier pengene er brukt på andre utbygginger.
– Siden 2016 har vi satt i gang 20 prosjekter. Det har aldri vært høyere aktivitet i selskapet enn nå. Det skyldes blant annet midlene vi har spart her, sier Bokn.
Ansetter flere
Til tross for at Sverdrup-oppdraget nå er over, rullere hjulene videre i samme tempo hos Rosenberg på Buøy.
– Det blir ikke lavere aktivitet selv om vi nå er ferdige, snarere tvert imot. Vi trenger enda flere folk framover. Første mål er å passere 1000 medarbeidere, sier Narvestad, som peker på Martin Linge, Nova og Edvard Grieg som noen av prosjektene det nå jobbes med.
Johan Sverdrup berget norsk oljenæring under krisen. Da alle piler pekte nedover, satte Equinor i gang et av sine største prosjekter noensinne. Nå nærmer første fase av utbyggingen seg ferdig, og i november starter produksjonen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup
Oljefelt: Ligger i Nordsjøen, cirka 16 mil vest for Stavanger.
Produksjonsstart: Ventet i november 2019. Feltet har en forventet levetid på 50 år.
Gigant: Når produksjonen er på topp vil den utgjøre 25 prosent av all norsk olje- og gassproduksjon. De anslåtte reservene er mellom 2,1 og 3,1 milliarder fat olje.
Fase 1: Johan Sverdrup-feltet fase 1 består av fire plattformer, som skal bindes sammen med tre gangbroer.
Fase 2: I fase to kommer det nok en prosessplattform, i tillegg til utbygging av satellittene Kvitsøy, Avaldsnes og Geitungen. Produksjonsstart i 2022.
Norsk: Over 70 prosent av kontraktene på Johan Sverdrup-prosjektet har gått til norske leverandører.
Balansepris: Oljeprisen må være 25 dollar fatet for at feltet skal gå i balanse
Rosenberg verft i Stavanger er blant bedriftene som kan prise seg lykkelig over gigantprosjektet. Da det så som verst ut i 2016, ble administrerende direktør Jan T. Narvestad oppringt av daværende Sverdrup-direktør Kjetel Digre. Telefonen er trolig den viktigste en Rosenberg-sjef har fått på mange år: Den tradisjonsrike Stavanger-bedriften fikk oppdraget med å bygge tre gangbroer og to fakler til feltet. Verdien var på 600 millioner kroner.
– Det har betydd veldig mye. Beskjeden kom på et utrolig mørkt tidspunkt for oss og industrien. Umiddelbart etter at vi vant, kunne vi oppbemanne og få folk i arbeid igjen, sier Narvestad til Sysla.
400 flere medarbeidere
I går markerte Rosenberg, Equinor, samarbeidspartnere og politikere at jobben er gjort. Etter planen skal konstruksjonene fraktes til Sverdrup-feltet i løpet av helgen. Samtidig starter to plattformer ferden fra Stord. Neste uke skal alt kobles sammen ute i Nordsjøen.
Selv om kontrakten var svært viktig, avviser likevel Narvestad at den var forskjellen på liv og død for bedriften.
Snart har 2400 sin arbeidsplass på Sverdrup-feltet
– Det er en solid bedrift med solide eiere, så vi hadde ikke gått konkurs. Men uten denne kontrakten ville vi hatt et mye vanskeligere utgangspunkt når det nå går bedre i næringen, sier han.
Da kontrakten ble vunnet for tre år siden, hadde bedriften 500 ansatte. I dag er antallet 900.
Trond Bokn, foran, og Jan T. Narvestad. Pål Christensen
Kuttet lønnen
Rosenberg strakte seg imidlertid langt for å få oppdraget. I går skrev Aftenbladet at Rosenberg-ansatte i 2016 kuttet lønnen med ti prosent for å sikre verftet nye kontrakter. Fem prosent ble dekket av klubbkassen. Grepet ble avgjørende for at Sverdrup-jobben havnet hos Rosenberg (se neste side).
Trond Bokn er prosjektdirektør for Johan Sverdrup i Equinor.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
– Er det fair at Rosenbergs ansatte må ned i lønn for å kunne vinne kontrakter med Equinor, Bokn?
– Vi som operatør er mest opptatt av at vi har oppdrag å dele ut. Jeg tror arbeiderne her på Rosenberg er veldig glade for at de fikk denne muligheten. Hvordan bedriftene jobber for å kunne konkurrere, er først og fremst deres ansvar, sier Bokn.
Store besparelser
Equinors første anslag tilsa at Sverdrup-utbyggingens første fase til sammen ville koste 123 milliarder kroner. I dag er summen nede i 86 milliarder. Det skyldes blant annet at oljegiganten har fått lavere priser hos hardt pressede leverandører.
– Markedet har vært med oss, men besparelsene skyldes også andre faktorer. Blant annet at vi har forenklet og at alt har gått helt etter planen. Vi har også samarbeidet tettere med leverandører enn tidligere for å kutte kostnader i fellesskap, sier Bokn.
600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen
Han sier pengene er brukt på andre utbygginger.
– Siden 2016 har vi satt i gang 20 prosjekter. Det har aldri vært høyere aktivitet i selskapet enn nå. Det skyldes blant annet midlene vi har spart her, sier Bokn.
Ansetter flere
Til tross for at Sverdrup-oppdraget nå er over, rullere hjulene videre i samme tempo hos Rosenberg på Buøy.
– Det blir ikke lavere aktivitet selv om vi nå er ferdige, snarere tvert imot. Vi trenger enda flere folk framover. Første mål er å passere 1000 medarbeidere, sier Narvestad, som peker på Martin Linge, Nova og Edvard Grieg som noen av prosjektene det nå jobbes med.
