Kategoriarkiv: Fellesforbundet

– Equinors politikk overfor leverandørene er et bransjeproblem

– Det finnes ikke grunnlag for at for eksempel Rosenberg-klubben skal betale for ferdigstillelsen av Martin Linge. Fra tilfellet med Rosenberg ser vi at arbeidere går ned i lønn for at Equinor tjener de pengene de gjør, sier Morten Larsen, leder i Fellesforbundet Rogaland og Agder, til Aftenbladet. Han tror ikke dette skyldes tilfeldigheter i Equinor-systemet. –Det er en bevisst og villet politikk som ledelsen står ansvarlig for. Det skal ikke være slik at arbeidere i Norge skal betale for skandaleprosjektet Martin Linge, hvor Total og Equinor er ansvarlige, har gått rett vest i Sør-Korea, sier Larsen. Broene som reddet Rosenberg, er klare for Johan Sverdrup Torsdag skrev Aftenbladet at Rosenberg-ansatte i 2016 kuttet lønnen med ti prosent for å sikre verftet nye kontrakter. Fem prosent ble dekket av klubbkassen. Grepet ble avgjørende for at Sverdrup-jobben havnet hos Rosenberg. Larsen mener det er meget oppsiktsvekkende at det er arbeiderne som skal betale prisen og ender opp med det han kaller for «husmannskontrakter» for at norske verft og andre leverandører skal få arbeid av Equinor. Mer til norske leverandører I fjor brukte Equinor 95,2 milliarder kroner på norske leverandører. Totalt brukte selskapet 141,7 milliarder kroner til innkjøp av varer og tjenester. Da tallene ble lagt fram, uttalte Anders Opedal, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor, at de høye investeringene som ble gjort overfor de norske leverandørene skyldtes kuttene de norske leverandørene har gjort gjennom oljekrisen. – Norsk leverandørindustri har blitt veldig konkurransedyktig gjennom omstillingen de siste årene. Derfor har den norske andelen gått opp. Det er ikke et mål i seg selv at store deler av kontraktene går til norske leverandører, men dette er et resultat av de grepene som er tatt, sa Opedal. – Stemmer ikke Pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor sier at påstanden om at de gode resultatene skyldes at Equinor ikke betaler leverandørene så godt lenger, ikke er riktig. – Hovedårsakene til de gode resultatene er at vi har lykkes med å gjennomføre forbedringer og forenklinger sammen med leverandørene, at vi har forbedret drift og regularitet og at olje- og gassprisene har økt, sier Eriksen. Eriksen påpeker at Equinor alltid evaluerer flere kriterier i anbudene. De vanligste er HMS, kvalitet, kapasitet, tid og kost. – På Sverdrup-broene la vi opp til en kontraktsmodell som gjorde det mulig at også mindre norske verft kunne delta i konkurransen om oppdraget. Her demonstrerte norske leverandører konkurransekraft med å vinne kontraktene for broene for både fase 1 og fase 2, med henholdvis Rosenberg WorleyParsons og Aibel som vinnere. Les hele saken på aftenbladet.no

Fagforening: Asiater i Nordsjøen får 29 kroner timen

– At vårt felles oljeselskap surfer i et slikt marked, er forkastelig. Hvis disse opplysningene er riktig, må noe skje, sier leder Jørn Eggum i Fellesforbundet til VG. Ifølge avisen opplyser Jake Molloy, tillitsvalgt i fagforeningen RMT i Aberdeen, til oljenettstedet Upstream at asiatiske arbeidstakere på løfteskipene til Heerema Marine Contractors tjener så lite som 45 amerikanske dollar dagen. Det heter også at asiatiske mannskap kan jobbe 12 timer skift hver dag i 12 uker. Med en dollarkurs på 7,72 har de dermed, ifølge VG, en timelønn på 29 kroner. Statoil vil bruke Heeremas løfteskip Thialf i flere operasjoner i Norge i 2018 og neste år, blant annet på Johan Sverdrup-feltet. De sier Heerema har signert deres «leverandørerklæring». – Vi har fått forsikringer om at de ikke handler i strid med gjeldende lover eller Statoils leverandørerklæring, sier Morten Eek, informasjonssjef for norsk sokkel i Statoil. Michelle Brama, talsperson i Heerema, sier de av hensyn til personvern ikke går ut med individuelle kontraktdetaljer. – Det vi kan si er at Heerema Marine Contractors har en verdensomspennende avtale som sikrer at alle kontrakter er innenfor regelverket til International Transport and Workers Federation (ITF), sier Brama.

Over 100 Kaefer-ansatte forlater fagforeningen Safe

– Vi har hatt uravstemming blant våre medlemmer. Den konkluderte med at vi går ut av Safe, sier Jens Hermansson, leder for Safe-klubben i Kaefer. Hermansson sier utmeldingen vil gjelde mellom 110 og 120 Kaefer-ansatte innenfor de såkalte ISO-fagene (isolasjon, stillas, overflate). Disse går nå over til Fellesforbundet. Fakta fagforbund for ansatte i energisektoren forkortelse for Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren partipolitisk uavhengig forbund tilknyttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, YS Parat også tilsluttet YS etablert i 2005 gjennom en fusjon mellom Flerfaglig fellesorganisasjon (2fo) og Privatansattes fellesorganisasjon (Prifo) 35.000 medlemmer fra alle deler av arbeidslivet Fellesforbundet Største fagforbund i privat sektor 140.000 medlemmer LO-forbund stiftet 8. mai 1988 av de fem forbundene Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, Norsk Papirindustriarbeiderforbund, Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og Bekledningsarbeiderforbundet Norsk Grafisk Forbund (2006) og Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (2007) ble senere tilsluttet Hovedårsaken til utmeldingen er ifølge Hermansson en omorganisering av avtaleverket i 2012. Prosessen endte med at YS-forbundet Safe ble sittende uten forhandlingsretten til ISO-arbeidernes avtaler. I YS-systemet er det fagforbundet Parat som ivaretar denne avtalen. – Safe kan komme med innspill og delta i forhandlingene, men det er Parat som har det endelige ordet, forklarer han. Eneste utvei Ifølge klubblederen er det lenge gjort forsøk på å komme fram til en løsning på denne problemstillingen, men det har ikke latt seg gjøre. – Nå er dette utveien vi har. Hvorfor Parat ikke vil gi fra seg retten til Safe, er noe jeg ikke har et godt svar på, sier Hermansson, som understreker at klubben ikke bærer nag til Safe. Fagforening frykter oljekutt truer sikkerheten I 2015 valgte også ISO-ansatte i Norisol å melde seg ut av Safe, med samme begrunnelse som kollegene i Kaefer nå bruker. Norisol-medarbeiderne valgte å bytte til nettopp Parat, mens Kaefer-klubben går til Fellesforbundet. – De ISO-ansatte i Kaefer har vært ansatt i to forbund, Safe og Fellesforbundet. Nå blir det enklere å samkjøre, sier han. – Problematisk Nestleder Roy Erling Furre i Safe mener det er synd at de Kaefer-ansatte nå går ut. – Det er alltid dumt når klubber forlater oss, men vi respekter det. I Safe har klubbene stor frihet til å ta slike valg, sier Furre. Han tror likevel ikke på noen medlemsflukt. – De andre ISO-klubbene våre tar dette med ro og har ingen planer om å bytte, sier Furre. Oljeansatte slår alarm om rovdrift Nestlederen er likevel klar på at det er et problem at Safe ikke kontrollerer avtaleverket for ISO-faget. – Det er problematisk. Vi er i en kontinuerlig prosess for å forsøke å løse denne floken, men det har vist seg vanskelig. Furre stiller seg undrende til hvorfor Parat tviholder på avtalen. – Det er best å spørre Parat om motivene de har, selv om vi har våre tanker om årsaken. – Helt sentral for Parat Ifølge nestleder Vegard Einan i Parat er det imidlertid ikke et reelt alternativ å flytte avtalen. – ISO er en liten del av tariffområdet under Industrioverenskomsten IO. Det er ikke praktisk mulig å dele opp en tariffavtale som IO i de ulike områder den omfatter. Det tror jeg også er kjent for Safe. Einan mener det organiserte arbeidslivet og tariffsystemene i Norge allerede er mer fragmentert enn optimalt. – Parat er i motsetning til Safe en breddeorganisasjon, som har og kan organisere medlemmer bredere enn ISO-området i industrien. Derfor er denne overenskomsten helt sentral for Parat. Det sier seg selv at vi ikke kan gi den fra oss. Einan peker på at Parat også organiserer ISO-ansatte og mener Norisol-medarbeiderne har opplevd overgangen til Parat som positiv. – Jeg har ikke vært i kontakt med Kaefers tillitsvalgte, så jeg aner ikke hvorfor de ikke sjekket ut om Parat kunne være et alternativ for medlemmene da de meldte seg ut av Safe.

Oljebransjen ber staten spleise på klimakutt-plan

Oljebransjen ber staten om 5,5 milliarder kroner over de neste ti årene. Pengene skal gå til et spleiselag for å utvikle teknologi som gir lavere CO2-utslipp. Det er flere av partene i samarbeidsorganet KonKraft som under et seminar i Arendal onsdag vil presentere klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) en plan for nye klimakutt i regi av bransjen. Målet med det nye «veikartet» er å oppnå en årlig reduksjon på 2,5 millioner tonn CO2 i klimautslippene fra oljeindustrien i 2030, og å utvikle teknologi for ytterligere kutt fram mot 2050. Forutsetningen er at oljeproduksjonen fortsetter som i dag. Forslaget betyr med andre ord ikke netto kutt, men reduksjoner sammenlignet med utslippsnivået i dagens produksjon. – Både for oljenæringa og Norge som nasjon er det viktig at vi driver virksomheten på en måte som gir legitimitet. Hvis vi klarer å redusere utslippene slik at de fortsatt er betydelig lavere enn i andre land, vil det være et konkurransefortrinn, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk olje og gass, til NTB. – Historisk løft Kuttene kommer på toppen av tiltak som oljenæringen fra før av har påtatt seg, og som skal føre til CO2-reduksjoner på 1,4 millioner tonn innen 2020. – Dette er historisk og et kjempeløft. Vi er den første oljenæringa i verden som påtar seg klimakutt langt ut over det myndighetene har pålagt oss, sier han. 11 milliarder Men det koster. Totalt foreslås 11 milliarder kroner fordelt over de neste ti årene, ifølge direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim. Hun forklarer at en samlet olje- og gassnæring er beredt på å legge 100 millioner kroner på bordet neste år til utvikling av ny teknologi, forutsatt at staten bidrar med like mye. Deretter trappes satsingen opp med nye 100 millioner kroner fra begge parter de kommende ni årene, ifølge forslaget. Gir inntekter I tillegg til Norsk olje- og gass står Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO, Industri Energi og Fellesforbundet bak forslaget. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen understreker at utslippskuttene de foreslår fra en framtidig oljeproduksjon, ikke er teknisk mulig å få til i dag. – Vi må utvikle ny teknologi. I mange år har vi hatt et nært samarbeid med myndighetene for å få til en teknologiutvikling som både er bra for bransjen og gir betydelige eksportinntekter. Derfor utfordrer vi myndighetene til en felles dugnad for å få dette til, sier Schjøtt-Pedersen. Ambisiøst Han understreker at dette er en ambisiøs ambisjon, eksklusivt på norsk sokkel, og som myndighetene bør kunne bidra til. – Jeg oppfatter at det er et sterkt politisk ønske om å klare de ambisjonene vi har i utgangspunktet. Regjeringa har i årets budsjett styrket bevilgningene til forskning. I sitt industriprogram legger også Arbeiderpartiet opp til å utvikle den type lavutslippsteknologi vi snakker om her, sier Schjøtt-Pedersen.

Lønnsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri fortsetter

I en krevende tid for industrien er det som vanlig fellesforbundet og Norsk Industri som etablerer standarden for hvordan resultatene av årets forhandlinger skal bli. Innlegget Lønnsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri fortsetter dukket først opp på Petro.no.