Lindblad Expeditions Holdings har gitt Ulstein Verft oppdraget med å bygge et cruiseskip tilpasset polarforhold. Fra før har rederiet et likt cruiseskip, National Geographic Endurance, under bygging ved verftet. Dette fartøyet skal være ferdig i første kvartal neste år.
– Vi er svært fornøyde med at Lindblad, en verdensledende aktør innen ekspedisjonscruise, igjen har valgt Ulstein som designer og bygger av sitt nye ekspedisjonscruise, sier konsernsjef Gunvor Ulstein i en pressemelding.
Fartøyet skal bygges ved Ulstein Verft i Ulsteinvik og skal leveres i tredje kvartal 2021. Det vil ha 69 lugarer og plass til 126 passasjerer.
Norske verft sørget for å heve den totale industriproduksjonen med 1,7 prosent fra 2017 til i fjor, ifølge NTB. Årsaken er ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) at norske verft nå i større grad bygger cruiseskip og ferger enn fartøy til olje- og gassektoren.
Olympic Subsea hadde i fjor inntekter på 562 millioner kroner, ned fra 573 millioner året før.
Det ga 158 millioner kroner i minus før skatt. Året før var tilsvarende tall 63 millioner kroner.
Ifølge en børsmelding er rederiet nå en rendyrket fornybar- og subsea-aktør.
– Hele tanken bak restruktureringen i februar 2017, da Olympic Subsea ASA ble etablert, var akkurat dette – å etablere et fremtidsrettet og rendyrket rederi innen fornybar og subsea. Utviklingen har bevist at dette var en fremsynt og riktig beslutning. I løpet av fjerde kvartal ble det vurdert at OSV-segmentet ikke lenger skal konsolideres i regnskapet, og Olympic Subsea synliggjøres enda tydeligere som det blue energy-selskapet vi planla, sier hovedeier Stig Remøy i meldingen.
Ved utgangen av 2018 var ni av selskapets elleve fornybar- og subseafartøy i aktivitet, mens to lå i opplag.
Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver at årsaken er at norske verft nå i større grad bygger cruiseskip og ferger enn fartøy til olje- og gassektoren.
Etter noen år med fall i norsk industriproduksjon som følge av nedturen i olje- og gassektoren fra 2014, flatet produksjonen ut mot slutten av 2016 og snudde til en liten vekst i 2017.
Mye av veksten skyldes en oppgang i bygging av skip og oljeplattformer på 18 prosent. Den delen av næringen som jobber med skipsbygging vokste mest, med en økning på hele 43 prosent sammenlignet med 2017.
Nest øverst på listen over hvilke næringer som bidro mest til den samlede økningen i industriproduksjonen i fjor, kommer næringen metallvarer, som hadde en oppgang på 7,6 prosent sammenlignet med 2017.
I fjor kjøpte Equinor varer og tjenester for 141,7 milliarder kroner. 67 prosent gikk til norske leverandører.
Inge Brigt Aarbakke, sjefen i oljeserviceselskapet Aarbakke AS, merker det direkte på omsetningen at Equinor har økt investeringslysten sin. Det har vært noen harde år, men nå peker det virkelig riktig vei, nemlig oppover. Omsetningen i år vil ikke komme helt opp til toppnivået fra 2014, men det er ikke langt unna.
– Omsetningen i 2019 vil komme over 700 millioner kroner, opp fra 530 millioner kroner i 2018, sier Aarbakke til Aftenbladet.
I 2014 omsatte Aarbakke AS for drøyt 800 millioner kroner, i 2017 for 420 millioner kroner.
Noen fine tall
Han vil foreløpig ikke tallfeste resultatet for 2018.
– Men jeg kan bekrefte at vi nå leverer noe fine tall, sier han.
Selskapet hadde et samlet underskudd på knapt 30 millioner kroner for årene 2016 og 2017. Nå har alt snudd.
– Vi skal ansette 35 nye medarbeidere i år, sier Aarbakke.
Nå er oljekrisen avblåst for Aarbakke
Aarbakke er et av svært mange leverandørselskaper innen olje og gass som ikke henter kontrakter direkte hos oljeselskapene, men hos oljeselskapenes underleverandører, som for eksempel Aker Solutions.
– Gjennom underleverandørene får vi jobber på Johan Sverdrup, Johan Castberg og andre felt der Equinor er operatør, sier Aarbakke. – Equinor har en knallviktig betydning for hele bransjen vår.
Aarbakke ser svært lyst på selskapets aktivitet i 2019 og 2020, med en stadig voksende ordrebok.
Apply Rig & Modules
Også sjefen i oljeserviceselskapet Apply Rig & Modules, Bjørn Torkildsen, understreker at Equinor er en svært viktig oppdragsgiver for den norske oljeservicenæringen.
– Det er jo et toneangivende selskap som betyr utrolig mye. For oss som jobber innen rigg-markedet er det likevel fortsatt et stykke opp til det tidligere aktivitetsnivået, sier Torkildsen.
Oljeleverandører sliter med å tjene nok penger
– Inntjeningen for operatørselskapene er jo blitt svært god, men fortsatt er marginene ofte svært lave for rigg-orienterte selskaper som oss. Overkapasiteten av rigger tynger, og oppdragsgiverne presser prisene ned. Vi må finregne på jobbene for å avgjøre om vi kan tjene penger på dem.
Bjørn Torkildsen. Arkivfoto: Jonas Haarr Friestad.
Enkelte lyspunkter
Han ser flere lyspunkter i markedet, men innrømmer at det tar lenger tid å oppnå et tilfredstillende aktivitetsnivå enn han håpet.
– Er det en styrke eller en trussel at Equinor har en så dominerende posisjon i norsk oljebransje?
– Dette er en interessant diskusjon for oss innen leverandørindustrien. Det hadde kanskje vært ideelt med et to store operatører, men for all del, markedet fungerer greit også med dagens struktur, sier Bjørn Torkildsen.
Det ble partiene i Folketinget enige om torsdag. Vindmølleparken, som har fått navnet Thor, skal ligge 20 kilometer ute i Nordsjøen – nordvest for Ringkøbing.
– Den kommende vindmølleparken blir vår klart største hittil. Den vil levere et stort bidrag til lokal vekst og til den grønne omstillingen, sier den danske energi- og klimaministeren Lars Christian Lilleholt.
Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vindkraft
Ved å plasseres 20 kilometer ute i havet, vil man kun skimte møllene i horisonten, forklarer Lilleholt.
Det ventes at byggingen av den nye vindmølleparken vil skape så mye som 8.200 arbeidsplasser, og parken vil etter planen stå ferdig senest om åtte år.
Oljegiganten Equinor kjøpte i fjor varer og tjenester for 141,7 milliarder kroner – en liten nedgang fra 144,4 milliarder året før.
Hun forvalter over 100 milliarder for Equinor
Den norske andelen økte imidlertid. Equinor har mer enn 9000 leverandører på verdensbasis, men 95,2 milliarder gikk til norske leverandører. Det tilsvarer 67 prosent av totalen, en oppgang fra 61 prosent året før.
– En konkurransekraftig leverandørindustri er svært viktig for norsk sokkel og Equinor. Dette er et tegn på omstillingsevnen i norsk leverandørindustri, uttaler anskaffelsesdirektør Peggy Krantz-Underland i en pressemelding.
Peggy Krantz-Underland. Foto: Ola Myrset
Kutt gir resultater
141,7 er mye penger. Til sammenligning er det om lag dobbelt så mye som regjeringen har satt av til samferdsel i statbudsjettet for 2019.
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Anders Opedal, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor, mener de høye investeringene er et resultat av de kuttene leverandørene har gjort gjennom krisen.
– Omstillingen i næringen de siste årene har vært tøff for mange, men nødvendig for å sikre langsiktig aktivitet. Leverandørene fortjener honnør for måten de har respondert på. Dagens aktivitetsnivå på norsk sokkel ville vært lavere uten kostnadsreduksjonene en felles industri har lykkes med. Det har gjort oss i stand til å beslutte nye prosjekter i en krevende periode, uttaler Opedal.
Anders Opedal. Foto: Ola Myrset
Sverdrup ble redningen
Torsdag møter Opedal LO-sjef Hans Christian Gabrielsen, NHO-topp Ole Erik Almlid, administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, konsernsjef Karl-Petter Løken i Kværner og andre leverandører. Møtet finner sted på Johan Sverdrups boligplattform, som for tiden ligger på Stord.
Nettopp Johan Sverdrup-prosjektet er den viktigste enkeltgrunnen til at krisen ikke ble enda verre for norsk oljeindustri. De totale investeringene er beregnet til om lag 120 milliarder kroner.
600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen
– I første fase av prosjektet sikret norske leverandører seg mer enn 70% av kontraktene og i andre fase er norsk andel enda høyere. Dette er et tegn på omstillingsevnen i norsk leverandørindustri, sier anskaffelsesdirektør i Equinor, Peggy Krantz-Underland.
Johan Sverdrup-feltet skal etter planen startet produksjonen i november. Den andre utbyggingsfasen skal pågå til 2022.
Northern Drilling-riggen West Bollsta har fått en stor kontrakt med Lundin, melder Northern Drilling i en børsmelding.
Riggen skal bore ti brønner for selskapet, blant annet på Luno II-prosjektet og Rolvsnes-funnet.
Kontrakten inneholder også opsjoner på ytterligere fire brønner. Dersom alle opsjoner bekreftes, vil West Bollsta leies inn av Lundin fram til andre halvdel av 2022.
Program:
Velkommen v/ Anne Jortveit, Norsk klimastiftelse.
«Faktaramme» v/ Lars-Henrik Paarup Michelsen.
Innlegg v/ Jo Husebye, partner i Rystad Energy:
-Hvor er norsk olje og gass på den globale kostnadskurven?
-Hva er verdien av den norske oljeformuen i to-tre prisscenarier – fordelt på olje og gass?
(HVIS VI REKKER: -Hva blir verdien hvis vi tar ut ny gass i Barentshavet og uten oljen fra LOVESE?)
Innlegg v/ Kristin Halvorsen, direktor for CICERO Senter for klimaforskning
-Hvordan få til en styrt og mild avrunding av oljealderen?
Innlegg v/ Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning
-Oljeetterspørselen vs. 1,5-graders-målet – fra en klimaforskers perspektiv.
Intervju med Sveinung Rotevatn, statssekretær i Klima- og miljødepartementet
Innlegg v/ Espen Barth Eide, medlem i Stortingets Energi- og miljøkomite, AP
-Hva kan vi lære av «Lykkeland»?
Samtalepanel:
Mats Kirkebirkeland, CIVITA. Tre spørsmål først
Hildegunn Blindheim, direktør for klima og miljø i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Tre spørsmål først.
Hilde Øvrebekk, kommentator i Aftenbladet. Tre spørsmål først.
Kristin Halvorsen.
Anders Bjartnes, redaktør for Energi og Klima.
Ulstein har fått kontrakt på sitt fjerde cruiseskip i Infinity-serien. Ulstein Design & Solutions skal levere design- og utstyrspakke Det er rederiet Sunstone som står bak bestillingen. Skipet skal bygges ved CMHI-verftet i Kina.
Ulstein Design & Solutions står bak designet. Skipene er 104 meter lange, 18 meter breie og kan huse opptil 200 passasjerer.
I 2017 ble det kjent at Ulstein hadde vunnet kontrakten på opptil ni cruiseskip.
Oslo Arbeiderparti, Buskerud Ap og flere av AUFs fylkeslag varsler kamp for varig vern av de sårbare områdene i nord når Ap samles til landsmøte i Oslo 4.–7. april.
– Arbeiderpartiet går inn for varig vern mot petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, lyder forslaget fra Oslo Ap.
På landsmøtet i 2017 vedtok Ap å verne deler av områdene kjent som LoVeSe, men åpne for konsekvensutredning i de sørligste områdene av Lofoten.
Men oljemotstanden er voksende i Ap, og en rekke fylkeslag sier nå ja til mer vern: Oslo, Akershus, Sogn og Fjordane, Hedmark, Østfold, Buskerud, Vestfold, Oppland, Møre og Romsdal og Trøndelag.
– Spikeren i kista
Også Bergen Ap gikk nylig mot å konsekvensutrede oljeaktivitet, og Trøndelag Ap gikk for varig vern alt i fjor vår.
– Dette er spikeren i kista for kompromissforslaget fra forrige landsmøte. Nå skal Ap bli en garantist for et oljefritt LoVeSe, sa AUF-fylkesleder Julie Instad Hole til Adresseavisen den gang.
Om Ap snur, vil det for første gang være stortingsflertall for å stanse alle planer om oljeleting utenfor LoVeSe.
Buskerud Ap viser til at verken flertallet av befolkningen i området eller i resten av landet ønsker olje- og gassutvinning i området.
– Til tross for moderne og imponerende teknologi kan ikke olje- og gass-utvinning kombineres med vekst i turist, fiskeri og maritime næringer i områdene Lofoten, Vesterålen og Senja. Til det er de potensielle skadene på områdene for alvorlige til at det er verdt sjansen, fremholdes det.
– Klokt å skaffe kunnskap
Sterke krefter i og rundt Ap ønsker konsekvensutredning eller at dagens programformulering beholdes. I tunge LO-forbund som Fellesforbundet og Industri Energi er det ingen stemning for mer vern.
– Formuleringene om LoVeSe var et kompromiss som inneholdt både vern og konsekvensutredning, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum til ABC Nyheteri fjor høst da han advarte Ap mot å snu i saken.
Mangeårig Ap-topp Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som i dag er sjef i Norsk olje og gass, etterlyser kunnskapsinnhenting.
– Vi mener det hadde vært klokt å skaffe kunnskap om de områdene som er utenfor Lofoten og Vesterålen og mener generelt at det er klokt å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag før man treffer beslutninger. Vi registrerer at det i dagens Storting er et stort flertall som mener det, sa han til NTB i vinter.
