Wellesley Petroleum og DNO Norge har fått tillatelse av Oljedirektoratet til å bore brønn 35/4-2 i Nordsjøen.
Brønnen ligger vest for Bergen, om lag 30 kilometer sør for Peon-funnet.
Brønnen ligger i utvinningsløyve 931, som ble tildelt i TFO 2017 tidligere i år. Dette er den første brønnen som blir boret i løyvet.
Det er Transocean Arctic som skal stå for boringen.
Wellesley Petroleum er operatør og eier 60 prosent av lisensen. DNO Norge eier resten.
Rapporten er bestilt av Havila Kystruten og Vanylven Utvikling, og er laga av dei to Rolls-Royce-ingeniørane Leif Vartdal og Leif Aarseth, skriver nett.no.
Vartdal er hydrodnamikkekspert og laga også ein rapport om Stad skipstunnel i 2011.
Betydeleg innsparing
I den nye rapporten vert det slått fast at det er betydeleg innsparing i drivstoff-forbruk og dermed også miljøutslepp dersom fartøya som i dag rundar Stad i framtida vel å gå Stad skipstunnel, men det vert også slått fast at det er viktig å sjå på eit større område enn berre Stadhavet når ein skal sjå på seglingsruter og mulege innsparingar.
Rapporten er bygt opp gjennom analyser av bølgjestatistikkar og bølgjemålingar frå 1980-talet, og korleis bølgjeforholda påverkar fart, tidsforbruk og effektrespons i framdriftsmaskineriet.
Dette er kominbert opp mot data av propulsjonseffekter og fart på fartøy som regelemessig passerer Stad, samt AIS-data for passeringar av Stad i tre veker i oktober og november.
Rostein og Finnstraum
I tillegg er det sett spesielt på 17 fartøy, og gjort eigne analyser av tidsforbruk og innsparingspotensiale ved ein tunnel for den 44 meter lange brønnbåten Rostein og den 140 meter lange kjemikalietankaren Finnstraum.
Rostein vil ifølgje analysane spare 50 minutt på strekninga frå Åramsundet til Raudeberg ved å gå tunnelen framfor ei tenkt rute rundt Stad. Samstundes vert drivstoff-forbruket og utsleppa reduserte med 60 prosent.
Hør podkast:
For kjemiekalietankaren Finnstraum er det derimot ingen innsparingseffekt på tid. På begge alternativa vil skipet bruke 2,5 timar på strekninga Åramsundet – Raudeberg.
Men også Finnstraum vil spare drivstoff og få reduserte utslepp. Her er reduksjonen på 30 prosent.
Komplekst bølgjemønster
I rapporten vert det spesielt vist til dei spesielle bølgjetilhøva utanfor Stad der bølgjene ofte forplantar seg i ulike retningar med lokale vind-genererte bølgjer og dønningar som opptrer samtidig, i tillegg til at tung dønning ofte blir reflektert frå steile berg ved land.
Når det ofte også er tungt brytande bølgjer, fører dette til eit så komplekst bølgjemønster at det får konskvensar både for ruteval og for fart, effekt og drivstoff-forbruk.
I den siste kvalitstetssikringsrapporten er mulege klima- og miljøeffekter reduserte i kost/nytte-vurderinga i høve til den første rapporten.
Rolls-Royce Marine er kritisk til dette, og meiner at det i diskusjonar om nytte og kostnad for skipstunnelen er det viktig at både forbruk av drivstoff og klimagassutslepp (CO2,NOx etc) blir inkludert som del av den totale evalueringa.
I sommer ble det kjent at Neptune Energy ville kjøpe tyske VNGs norske virksomhet, og i høst ble oppkjøpet bekreftet.
I dag leverte de planen som sender VNG opp i en ny divisjon
Nå er sammenslåingen mellom de to virksomhetene fullført. Det betyr blant annet at Neptune nå er operatør for Fenja-utbyggingen, som var VNG Norges store prestisjeprosjekt.
– Sammenslåingen har gått veldig raskt – det er kun fem måneder siden kjøpsavtalen ble signert. Ledelsen har jobbet tett med fagforeninger og tillitsvalgte for å finne gode løsninger. I Stavanger blir vi samlokalisert på Forus. Totalt i selskapet blir vi 330 ansatte, om lag 200 av disse vil ha arbeidsplass på Forus, sier pressekontakt Liv Jannie Omdal.
Ikke nedbemanning
Ifølge Omdal har ingen mistet jobben i forbindelse med sammenslåingen.
– Dette er en fusjon for vekst, og reduksjon av antall ansatte har ikke vært tema i denne prosessen, sier hun.
– Selskapet kommer til å ha et høyt aktivitetsnivå fremover. Vi har for tiden tre egenopererte utbyggingsprosjekter på gang, Fenja i Norskehavet og Cara og P1 i Nordsjøen. I tillegg har vi flere interessante letemuligheter i portføljen, sier Omdal.
Første utviklingsprosjekt
Fenja-utbyggingen innebærer en milepæl for Neptune i Norge.
– Fenja er vårt første opererte utviklingsprosjekt i Norge. Feltet tar i bruk innovative løsninger som gjør det mulig å produsere gjennom tilknytning til eksisterende infrastruktur over lang distanse. Dette bidrar til høy verdiforvaltning og reduserer utslipp i tråd med vår strategi, sier daglig leder Anne Botne i Neptune Energy Norge i en pressemelding.
I januar overtar Odin Estensen som ny sjef for Neptunes norske virksomhet.
I 2016 fant Neptune Energy, som da het Engie, Cara-feltet i Nordsjøen. Det ble tidlig slått fast at en utbygging ville være lønnsom, selv med lav oljepris.
Vil lete på Gjøa-feltet for første gang siden 2010
Nå har prosjektet nådd en ny milepæl. Denne uken ble rapporten for konseptutvalgt sendt til Olje- og energidepartementet.
Cara skal kobles opp mot Gjøa-feltet gjennom en havbunnsinstallasjon. Også Gjøa er operert av Neptune Energy.
Tror på mer olje enn først antatt
Nå skal lisenspartnerne gå gjennom økonomiske og tekniske detaljer, før den endelige utbyggingsplanen skal sendes inn neste år.
Næringslivet skal digitaliseres og selskapene tørster etter dyktige datahoder. Dermed er det gode tider for IT-studentene ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Vi får veldig mange henvendelser fra bedrifter som vil komme i kontakt med oss. Det er større interesse enn noen gang, og de er stadig tidligere ute for å rekruttere, sier Mari Håland fra Nærbø.
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
23-åringen er inne i sitt siste år som sivilingeniørstudent i informasjonsteknologi. Hun er også bedriftskontakt i linjeforeningen for IT-studenter.
– I fjorårets kull hadde omtrent alle studentene sikret seg jobb før de leverte masteroppgaven, sier Håland til Sysla.
Internett på sokkelen
Selv jobber 23-åringen deltid i Tampnet, som sørger for at plattformer og rigger ute på sokkelen har tilgang til internett. Der overvåker hun blant annet nettet i Nordsjøen og kontrollerer at alt er som det skal. Selv om det er over et halvt år til hun er ferdig utdannet, har hun allerede snakket med sjefen om videre jobb i selskapet.
– Men jeg har ikke skrevet under på noe ennå. Det er en spennende jobb, så jeg ønsker å fortsette der, sier Håland.
Nå får Framo betalt for oppetid
Situasjonen er lik for mange av hennes medstudenter.
– Veldig mange har allerede signert kontrakter for jobb etter studiene, sier Håland.
Det er likevel ikke så mange av hennes studiekamerater som har en like direkte oljerelatert jobb.
– De fleste begynner å jobbe i konsulentselskaper. Der jobber nok mange opp mot oljebransjen, men ikke på samme måte som meg, sier hun.
Mari Håland og Stian Døhlen Berntsen. Foto: Jon Ingemundsen
Kan velge og vrake
Selv hadde hun ingen erfaring fra IT og programmering da hun valgte studieretning for noen år siden.
– Det virket spennende og har vært enda kjekkere enn jeg trodde på forhånd. Men det har også vært en del tunge fag, spesielt på masternivå, sier hun.
Håland legger ikke skjul på at det er deilig å være ettertraktet.
– Det er veldig fint å kunne velge fritt hva du vil gjøre. Jeg har tidligere jobbet med programmering, men det passet ikke helt for meg. Nå har jeg havnet på rett hylle. Det er luksus å kunne teste forskjellige jobber, sier Håland.
Rask bedring
Stian Døhlen Berntsen er leder i linjeforeningen for IT-studentene. 25-åringen fra Sandnes studerer robotteknologi og har allerede fått fast jobb etter studiet. Neste høst flytter han til Oslo for å begynne i konsulentselskapet Acando.
– Der skal jeg jobbe som utvikler. Vi merker at vi er attraktive. Seks av 13 i klassen min har allerede sikret seg jobb, sier Døhlen Berntsen.
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
Han forteller at situasjonen har endret seg kraftig på kort tid.
– Spesielt det siste året har jeg merket en forskjell. Da jeg var ferdig med bachelorgraden, var markedet dårlig. Men nå er mulighetene store, sier robotstudenten.
En av linjeforeningens viktigste oppgaver er å være bindeledd mellom studenter og bedrifter.
– Du kan jo si at det går ganske bra når alle får jobb, sier Døhlen Berntsen.
– Ekstrem vekst
Forus-bedriften Cegal leverer IT-teknologi til olje- og gassbransjen. Selskapet omsatte i fjor for 530 millioner kroner og fikk et marginalt overskudd etter to år med røde tall.
For et år siden jobbet 260 personer der, men i dag er antallet 365 – inkludert 65 innleide. Dermed har rundt 40 nye fått fast jobb i selskapet i perioden.
– Vi har en ekstrem vekst for tiden, sier konsernsjef og gründer Svein Torgersen, som også har lyst ut 20 nye stillinger.
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Konsernsjefen merker at det er stadig mer krevende å finne medarbeidere.
– Tidene har endret seg veldig, og det er tøff kamp om de gode hodene. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i folk, sier Torgersen.
Svein Torgersen. Foto: Ola Myrset.
Vanskeligst i Rogaland
Han har merket seg at det er spesielt utfordrende på hjemmebane.
– Vi har hatt store rekrutteringskampanjer i Oslo og Aberdeen fordi det er så vanskelig å få tak i nye medarbeidere i Rogaland. Vi må tenke nytt og går bredt ut i jakten på folk, sier gründeren.
Han mener årsaken er digitaliseringsbølgen som nå skyller over oljebransjen.
– Det er veldig mange som nå setter i gang aktiviteter og etterspør ny teknologi samtidig. Det er et enormt trøkk i markedet, sier Torgersen.
Først og best
Aker BP er blant oljeselskapene som har satset mest på digitalisering. Tidligere i år gjennomførte selskapet en stor rekrutteringskampanje for å ansette ulike digitale spesialister. For å finne de riktige menneskene ble framgangsmåten endret.
– Vi gikk mye bredere ut enn tradisjonelt. Blant annet henvendte vi oss til teknologimiljøer i andre bransjer og akademia. Budskapet er at vi er et teknologiselskap som jobber med olje og gass, sier pressekontakt Ole-Johan Faret.
Så langt er ti spesialister hentet inn og nye ansettelser vurderes.
– Det å være først og best på digitalisering er nødvendig for å være et vellykket selskap, sier Faret.
Få også med deg:
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Nå får Framo betalt for oppetid
Forus-gründere og Equinor skal lade droner under vann
– Det var veldig stas å få henne. Det har skapt interesse for digitalisering i avdelingen, sier Lena Myklebust til Sysla.
Hun snakker om en av sine ferskeste kolleger, dataroboten Roberta. Myklebust jobber i Equinors finansavdeling og leder der et team på 14 medarbeidere som har ansvaret for alle selskapets utbetalinger. I fjor høst kom Roberta inn.
Fakta
Digitalisering i Equinor
Fram mot 2020 skal Equinor investere mellom én og to milliarder kroner på digital teknologi.
Målet er mer effektiv ?drift og bedre sikkerhet.
Equinor venter at satsingen gjennom høyere produksjon vil øke selskapets verdiskapning med 2 milliarder dollar (17 mrd. kroner) innen 2025.
– Det er mye manuelt arbeid her, og de oppgavene passet det godt å få hjelp til, sier Myklebust og viser til at roboten blant annet kan sende betalinger, overvåke at betalinger er korrekte og rapportere avvik.
– Hva kan Roberta ikke gjøre?
– Hun kan ikke foreta selvstendige vurderinger, og er derfor kun egnet til operasjoner som er gjentagende og alltid like, sier Myklebust.
Skaper verdi
Lars Terje Vaaland er linjeleder for robotene i Equinor. Totalt har han 40 av dem i stallen sin – Rob, Roberta og 38 andre som ikke har fått navn.
– Dette er virtuelle medarbeidere som vi kan programmere til å gjøre en del av de samme oppgavene som mennesker på datamaskiner. Det er stor interesse for slike roboter i mange avdelinger, forklarer han.
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Det er nemlig mye tid å spare.
– Roboten bruker nesten samme tid som mennesker på enkelte oppgaver, siden de bruker de samme systemene. Da frigjøres den menneskelige arbeidskraften til andre ting. Dette skaper verdi for selskapet, sier Vaaland.
Han viser til at for eksempel banknæringen har utstrakt brukt av lignende hjelpemidler.
Frigjør kapasitet
Siden det fortsatt er tidlig i testingen, ønsker ikke Equinor å oppgi hvor mange arbeidstimer som er spart totalt. Vaaland avviser imidlertid at robotene tar arbeidsplasser fra folk.
– Men de tar over noen kjedelige oppgaver. Medarbeidere kommer selv med forslag til arbeidsprosesser de vil ha hjelp av roboter til. De ønsker å bruke tiden på mer inspirerende fagarbeid. Denne teknologien frigir kapasitet til andre oppgaver – det er det digitalisering handler om, sier Vaaland.
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Robotene kan likevel redusere behovet for nyansettelser.
– Uten dem måtte vi ansatt flere for å få unna alt arbeidet, sier Lena Myklebust.
Hun legger til at robotene også arbeider lenger dager enn menneskene i avdelingen. Det er nyttig når Equinors virksomhet foregår i ulike tidssoner.
– Arbeidsdagen deres varer fra 7.00 til 23.30. Da gjennomføres de siste dollarutbetalingene, sier Myklebust, som i tillegg til Roberta har fått fire nye roboter i avdelingen sin.
Jobber bedre
Hvor flinke er så de nye, digitale medarbeiderne i Equinor? Ifølge robotsjef Vaaland gjør de færre feil enn mennesker.
– De er regelstyrte og gjør akkurat det de er programmert til. Vi har økt treffsikkerheten på denne typen dataoperasjoner, sier han.
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
Robotene har også fått egne ansattnummer.
– Er det en gimmik?
– Nei, det har en reell funksjon og er en kontrollmekanisme. Datarobotene trenger ulike IT-tilganger, og da må de ha slik identifikasjon.
Sikkerhet knyttet til dataoperasjoner er også en av årsakene til at det er behov for flere roboter i de samme avdelingene.
– Samme robot kan for eksempel ikke både godkjenne og gjennomføre et innkjøp. Derfor er det behov for flere, sier Vaaland.
Få også med deg:
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Nå får Framo betalt for oppetid
Forus-gründere og Equinor skal lade droner under vann
– Dette er digitalisering i praksis!
Gro Stakkestad, sjef for undervannsdroner i Equinor, kikker bort på den gule stålkonstruksjonen hun tror kan bli en teknologisk spydspiss for selskapet. Nyvinningen er en ladeplate for undervannsdroner, og er verdens første i sitt slag.
– Potensialet er stort. Her kan vi spare kostnader, forbedre sikkerheten og følge opp utstyret på havbunnen mer effektivt, sier Stakkestad til Sysla.
Induksjonsovn
Mange felt på norsk sokkel er bygget ut med installasjoner på havbunnen. I dag må man ha skip på overflaten for å inspisere og vedlikeholde disse, men den nye teknologien skal gjøre det mulig å ha droner fast stasjonert under vann. Da kan de arbeide ved behov og ellers stå til lading, omtrent som en robotgressklipper. Via ladestasjonen kan dronene også sende informasjon og bilder til land.
– Det vil gi oss mye bedre oversikt over anleggenes tilstand. Så kan vi rykke ut for vedlikehold når det trengs. På landanlegg og plattformer kan vi jo observere og skru ved behov, men det kan vi ikke under vann i dag, sier Stakkestad.
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Prosjektleder Jan Christian Torvestad i Equinor sammenligner teknologien med en induksjonsovn på kjøkkenet.
– Ovnen har kokefelt i ulik størrelse, tilpasset forskjellige gryter. På samme måte har vi her ladefelt i ulik størrelse, tilpasset forskjellige droner, sier Torvestad.
Et annet likhetstrekk er at det ikke er direkte kontakt mellom dronene og ladeplaten. Overføringen av strøm og data skjer ved hjelp av elektromagnetisme, akkurat som på en induksjonsovn.
Ikke bare olje
Forus-bedriften Blue Logic har utviklet teknologien som ligger til grunn for nyvinningen. Arbeidet har pågått i fem år og kostet 12,5 millioner kroner, finansiert av gründerne selv, Innovasjon Norge og næringslivet.
– Allerede i 2006 prøvde vi å komme i gang med dette, men da var vi for tidlig ute. Nå er markedet her, sier Helge Sverre Eide, som er gründer og forretningsutvikler i selskapet.
Fakta
Blue Logic
Teknologibedrift på Forus
Etablert i 2010
15 ansatte
Omsatte for 37 millioner kroner i 2017 og fikk et overskudd på en halv million
Selve ladeplaten for droner er laget sammen med Equinor de siste månedene, etter at oljegiganten kom på banen i sommer.
– Norge er ledende på havbunnsteknologi, og den posisjonen må vi bevare. Dette utstyret kan være med på det, sier Eide.
Nå får Framo betalt for oppetid
Han mener imidlertid at teknologien ikke er begrenset til oljenæringen, og peker blant annet på gruvedrift på havbunnen, fiskeoppdrett, havvindmøller og bølgekraft.
Blue Logic har i dag 15 ansatte og omsatte i fjor for 37 millioner kroner. Det ga et lite overskudd på en halv million. Målet er å øke inntektene med 20–30 prosent neste år.
Gro StakkestadJ, fra venstre, Sverre Helge Eide og Jan Christian Torvestad Foto: Jon Ingemundsen
Nå starter testingen
I dag står droneladeren i en verkstedhall på Bryne. I desember skal den imidlertid senkes i Trondheimsfjorden, der forskere og studenter ved NTNU framover skal teste og videreutvikle droneteknologi.
Neste år skal Equinor etter planen plassere et pilotanlegg på Åsgard-feltet i Norskehavet.
– Om noen år håper vi at de første stasjonene kan være i ordinær drift. Etter hvert kan slike være i bruk på de fleste havbunnsfelt, sier dronesjef Stakkestad, som også jobber for å få med andre oljeselskaper på utviklingen.
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Asgeir Johan Sørensen er professor i marin teknologi ved NTNU i Trondheim. Han beskriver droneladeren som en liten romstasjon under vann.
– Denne teknologien er i høyeste grad banebrytende, sier Sørensen, som leder universitetets senter for autonome marine operasjoner og systemer, AMOS.
Berømmer Equinor
Han sier dette er den første teknologien i verden som gjør det mulig med kontaktløs lading under vann.
– Og det er definitivt første gang det skjer i en industriell kontekst. Lignende forsøk tidligere har vært på eksperimentelt nivå, sier Sørensen, som berømmer Equinor.
– Dette hadde aldri skjedd uten et sultent Equinor, som er villig til å prøve ny teknologi, sier han.
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
Han tror nyvinningen kan være med på å endre oljebransjen.
– Det vil gi mindre nedetid på feltene, og dermed høyere inntjening. Her kan Norge være med på å sette en ny standard, sier Sørensen.
Få også med deg:
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Nå får Framo betalt for oppetid
Det er en nydelig dag i Nordsjøen. Solen stråler, og forsyningsskipene duver stille i takt med de rolige bølgene på Valhall-feltet. De gode forholdene gjør det enkelt for Thomas Byberg å manøvrere heisekranen på plattformen Valhall flanke vest.
Men vi har ikke reist med helikopter for å komme hit. Vi har kjørt ti minutter fra Stavanger sentrum. Flanke vest-plattformen finnes ikke en gang ennå. Den er under bygging på Kværners verft i Verdal. Først i sommer skal den delvis ubemannede plattformen være på plass på Valhall-feltet.
Vi er på Aker Solutions’ visualiseringssenter i Jåttåvågen.
– Her simuleres operasjoner som om vi var offshore, sier Terje Fadnes, som er sjef for senteret.
Kran passet ikke
Vær, vind, bølger, skip og andre faktorer kan legges inn i systemet. I tillegg kommer alle detaljer på selve installasjonene. Resultatet er en nær fullstendig realistisk modell av virkeligheten ute på sokkelen. Dermed kan komplekse og dyre operasjoner testes her før de gjennomføres ute i havet.
– Målet er at vi allerede i designfasen avdekker ting som kan gå galt og retter opp disse. Det kan spare selskapene for store penger, sier Fadnes til Sysla.
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
Han viser til Ula-feltet for et konkret eksempel. Et gammelt flammetårn skulle fjernes fra plattformen, men man fryktet at det ville falle sammen i prosessen. Under første test i Jåttåvågen gikk det galt, og dermed ble det laget en ny modell. Andre gang fungerte alt.
– Både for sikkerheten og økonomien var det veldig bra at dette ikke ble oppdaget ute i havet, sier Fadnes.
Et annet eksempel kommer fra nettopp Valhall flanke vest. Da 3D-modellene ble undersøkt, ble det oppdaget at en av kranene om bord på plattformen ikke nådde fram til alle brønnene den skulle jobbe med. Dermed kunne planen justeres.
– Det ville kostet flere millioner kroner å skifte kranen senere, sier Fadnes.
Thomas Byberg med oversikt over Valhall flanke vest. Foto: Jon Ingemundsen
– Bør være obligatorisk
Prosjektleder Michael Bible hos Valhall-operatør Aker BP bekrefter historien.
– Vi var faktisk i ferd med å gjennomføre kjøpet av kranen da vi oppdaget at den ikke ville fungere optimalt. Det reddet oss fra en dyr feilinvestering, sier han og anslår noen titalls millioner kroner.
– Oljekrisen har satt fart på digitaliseringen
Ifølge Bible er det så langt avdekket 15–20 lignende situasjoner på prosjektet gjennom testingen på land. Det betyr store økonomiske besparelser, men for ham er sikkerheten likevel det viktigste.
– Vi har mål om null skader. Det er selvfølgelig veldig vanskelig å nå. Men på 750.000 arbeidstimer har vi foreløpig bare én mindre alvorlig skade, der det måtte sys et sting i en hånd. Jeg er hundre prosent sikker på at vi ville hatt flere skader uten visualiseringen.
Derfor mener han slik teknologi bør benyttes enda mer.
– Det burde være obligatorisk for alle prosjekter, uavhengig av størrelse. Det er utrolig hvor mye bedre forberedt man er om man kan øve på land først, enn om operasjonen utføres for første gang offshore. Nå vet vi hvordan alt ser ut når vi kommer ut i havet, sier Bible.
Terje Fadnes. Foto: Jon Ingemundsen
Digital siden 80-tallet
Visualiseringssenteret Visioneering ble bygget da Aker Solutions flyttet inn i nye lokaler høsten 2012. Investeringen var på flere titalls millioner kroner. De pengene er nå så godt som tjent inn.
Summene kundene har spart på å unngå smeller ute på sokkelen, er langt høyere. Terje Fadnes vil ikke forsøke å estimere hvor mye det totalt dreier seg om. Han vil heller ikke gå inn på prisene Aker Solutions tar for å bruke senteret.
Fadnes har merket seg at digitalisering nå er det store moteordet i bransjen. Selv har han vært opptatt av temaet lenge.
– Jeg ble ansatt her i 1982. Da begynte vi å jobbe med digitalisering. Den store forskjellen nå er selvsagt datakapasiteten. Her på senteret finnes det for eksempel ingen grenser for hva vi kan simulere, sier Fadnes.
– Dette er den femte talen jeg holder i dag. På den femte åpningen. Det er godt nytt!
Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø var travel, men blid da hun i forrige uke åpnet konsulentselskapet Accentures digitale innovasjonssenter på Forus.
– Det skjer mye i regionen nå, sier hun etterpå.
Og mye av det som skjer, er knyttet til nettopp digitalisering. Sagen Helgø mener det er tydelig at den digitale transformasjonen i oljebransjen er i gang for fullt.
– Ting går mye fortere nå. Jeg tror det skyldes krisen og alle kuttene som måtte tas da, sier hun.
– Markant skifte
Konsulentselskapet Accenture, som har 459.000 ansatte i 120 land, tar altså konsekvensene av den utviklingen med sitt digitalsenter rettet mot energibransjen. Senteret har fått navnet “Digital Energy Hub”. Her skal de sammen med lokale energiselskaper utvikle nye løsninger og teknologi.
– Vi lever av å hjelpe kundene våre med å forbedre seg og tjene mer penger. Nå er den viktigste drivkraften digitalisering, sier Gunnar Presthus, som er sjef for energi i Accenture Norge.
Også han har sett en endring i oljenæringen den siste tiden.
– De siste tre til seks månedene har det virkelig skjedd noe. Det virker som om mange har blitt bevisste på dette samtidig. Det er et markant skifte både i hastighet og investeringslyst. Det finnes et stort potensial som foreløpig ikke er utnyttet, sier Presthus.
Må endre folk
Han er klar på at det største hinderet for å ta ut potensialet ligger hos menneskene som skal jobbe med teknologien.
– Den kulturelle komponenten er den viktigste. Det tar lenger tid å endre folk enn å endre teknologien. Der ligger er nøkkelen, sier Presthus.
Han peker på at ny teknologi ikke har noen verdi før den utnyttes.
– Teknologi skaper ikke verdi i seg selv, men gir muligheter for det. Man tjener ikke penger før teknologien blir tatt i bruk, sier Presthus.
Skal vokse kraftig
Accenture har i dag 100 medarbeidere på Stavanger-kontoret. Målet er å doble antallet.
– Mye av dette vil være digitale stillinger. Men om det skjer neste år eller året etter, er vanskelig å si.
Christine Sagen Helgø er fornøyd med signalene fra Presthus.
– Jeg er veldig glad for at Accenture satser her. Det er jo et enormt stort og internasjonalt selskap, sier Stavanger-ordføreren.
Hun har lenge vært opptatt av mulighetene som ligger i digitale løsninger. Blant annet vil Stavanger bli ledende på smartbyløsninger.
– Det er viktig å ha denne kompetansen i regionen. Jeg tror også det er gode muligheter for overføringer mellom oljebransjen og andre sektorer. Vi ser bare starten nå, sier Sagen Helgø.
