Forfatterarkiv: Ola Myrset

Maria-feltet har startet produksjonen

– Jeg har sagt til kona mi at jeg ikke trenger julegave i år. Norgessjef Hugo Dijkgraaf i Wintershall har allerede fått den beste gaven han kan tenke seg når Maria-feltet nå er satt i drift. Fakta Wintershall Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel Eid av kjemigiganten BASF Etablert på norsk sokkel i 2006 500 ansatte i Norge Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon Også operatør for Skarfjell-prosjektet Opprinnelig var planen at det først skulle skje i fjerde kvartal 2018. Samtidig er kostnadene redusert med 20 prosent til om lag 12 milliarder kroner. Prosjektet gjør at selskapet kommer i opp i en daglig produksjon på 100.000 fat oljeekvivalenter på norsk sokkel. Milepæl Maria er det første feltet i Norge der Wintershall leder hele prosessen fra funn til produksjon. Selskapet er allerede operatør for feltene Brage og Vega, men det har skjedd gjennom oppkjøp fra Statoil. – Maria er veldig spesielt for Wintershall Norge. Selskapet har utviklet mange felt globalt, men det er første gang det skjer i Norge. Det er nesten som å følge et barns oppvekst – nå er det klart til å stå på egne bein og produsere, sier Dijkgraaf til Sysla. Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel For nederlenderen er milepælen ekstra spesiell. For sju år siden ble han sendt til Norge for å lede prosjektet. – Maria-historien startet med et bra oljefunn i 2010. Senere boret vi flere brønner i området og kunne slå fast at funnet var større enn vi først trodde. I dag er de samlede ressursene anslått å være om lag 180 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter. Det utgjør et mellomstort funn, Johan Castberg i Barentshavet har til sammenligning 550 millioner fat. Maria består for det meste av olje, men det finnes også noe gass. I konsekvensutredningen er de samlede inntektene beregnet til 84,8 milliarder 2015-kroner fram til 2040. Da beregningene ble gjort, var oljeprisen betydelig lavere enn i dag. Hugo Dijkgraaf. Foto: Ola Myrset Ulike løsninger Da funnet var gjort, startet arbeidet med å avgjøre hvordan feltet skulle bygges ut. Flere muligheter ble vurdert. Et alternativ var å bygge et flytende produksjonsskip, en såkalt FPSO. Det er imidlertid dyrt, og man konkluderte med at det ikke var det beste alternativet. En annen mulighet var å bygge ut med havbunnsinstallasjoner og knytte dem til et felt som allerede er i produksjon. Det finnes flere plattformen i nærheten, men det viste seg at ingen hadde kapasitet til å tilby alle tjeneste Maria trengte – mottak av olje og gass, tilførsel av løftegass til produksjonen og tilførsel av vann til vanninjeksjon, også det for å øke trykket i reservoaret og bidra til bedre produksjon. – Dermed gikk vi tilbake til tegnebrettet. Jeg husker godt den perioden. Vi satt rundt bordet og spurte oss selv: Hvilke muligheter har vi? Helt nytt konsept Omtrent samtidig begynte oljeprisen å falle. Det la ytterlige press på lønnsomheten, og gjorde en utbygging med et dyrt produksjonsskip enda mindre aktuelt. Så dukket ideen opp: Hva om man knyttet feltet opp mot flere plattformer? Heidrun-plattformen kunne levere vann, Åsgard B kunne sørge for gass, og Kristin kunne ta imot og prosessere olje og gass. – Løsningen kunne la seg gjennomføre, men det var komplisert. Vi klarte ikke å finne eksempler på at noe lignende var gjort tidligere, sier Dijkgraaf. – Vil bli et av de viktigste oljeselskapene i Europa Til slutt ble det konkludert med at det var mulig, og mot slutten av 2014 ble løsningen offisielt valgt. I mai 2015 ble utbyggingsplanen (PUD) levert overlevert departementet, og i september samme år ble den godkjent. To år og tre måneder senere er produksjonen i gang. – For et prosjekt av denne dimensjonen er det veldig kort tid, og det er noe vi er stolte over. For feltpartnerne og Norge er det viktig at utbygginger kommer til planlagt tid og kost. Oljekrise Utviklingen av Maria-prosjektet har skjedd parallelt med fallende oljepris og en stadig større krise i oljebransjen. Det har vært med på å gjøre prosjektet billigere fordi prisene har blitt lavere. Samtidig har kapasiteten hos leverandørene blitt bedre, noe som har gitt kortere ventetid. Men krisen har hatt flere sider. Uvisst hva storfusjon betyr for ansatte i Norge – På et tidspunkt opplevde vi at en av leverandørene var nær ved å gå konkurs. Det ville vært et mareritt for prosjektet, sier Dijkgraaf. 90 prosent av leverandørene til Maria-utbyggingen er registrert i Norge. Totalt er det beregnet at prosjektet gir 34.000 årsverk når både utbyggingsfase og produksjonen regnes med. – En bemannet plattform gir naturligvis mer arbeid, men det er likevel et høyt tall. Det er flott at prosjektet skaper så mange jobber, sier Dijkgraaf. Byggeplaner for over 100 milliarder før jul Når Maria nå går fra prosjekt til produksjon, blir det likevel lite tid til hvile. På nyåret skal det leveres utbyggingsplan for Nova, tidligere Skarfjell – et prosjekt som har flere likhetstrekk med Maria. – Mye kunnskap kan overføres mellom de to, og vi kommer til å bruke mange av de samme folkene. Det er spennende tider, sier Dijkgraaf.

Syv av ti Yme-kroner går til norske leverandører

Etter flere dårlige år for nye utbyggingsplaner på norsk sokkel, tar det seg kraftig opp i år. Bare i desember er det ventet planer for over 100 milliarder kroner. I forrige uke kom den største – Statoils Johan Castberg-prosjekt til 49 milliarder kroner. Fakta Yme Oljefelt i Nordsjøen som ble oppdaget i 1987, var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt ned på grunn av høye kostnader og lav oljepris. Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007. Plattformen ble bygget i Abu Dhabi, men var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge. Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon Nå skal operatør Repsol, tidligere Talisman, forsøke å bygge ut feltet på nytt En annen utbyggingsplan det er knyttet spenning til er Repsols forsøk på å gjenopplive Yme. Skandale Feltet har vært en langvarig verkebyll for selskapet som tidligere het Talisman Norge. Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi. Til slutt ble det bestemt at den måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i produksjon. Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder. Etter langvarige vurderinger har Repsol nå bestemt seg for å forsøke å bygge ut feltet på nytt for åtte milliarder kroner. Denne gangen skal en betydelig overvekt av arbeidet gjennomføres av norske leverandører. – Vi ønsker å gjøre utstrakt bruk av norske leverandører og norsk kompetanse for å få den kvalitet som forventes av en utbygging på norsk kontinentalsokkel, sier pressekontakt Grethe Elise Foldnes i Repsol. Leier rigg Hun vedgår at de dårlige resultatene fra forrige utbyggingsforsøk er en viktig årsak til at selskapet denne gangen hovedsakelig ser til Norge. – At det ligger erfaring og læring til grunn for denne beslutningen, bør være åpenbart, sier Foldnes. Når Yme nå bygges ut igjen, er det et mindre omfattende prosjekt enn sist. Det skyldes blant annet at mye av utstyret som allerede er plassert på havbunnen, skal brukes også i denne utbyggingen. Det gjelder for eksempel brønnrammer, rørledninger og lagringstank. Ni brønner som allerede er boret, skal også brukes videre. I tillegg skal det bores seks nye brønner. Det bygges ikke ny plattform. Istedenfor skal det benyttes en kombinert bore- og produksjonsrigg. Repsol har allerede inngått en femårig leiekontrakt på den oppjekkbare riggen Mærsk Inspirer. I avtalen med Mærsk Drilling ligger også en opsjon på ytterligere fem år. 70 prosent til Norge Grethe E. Foldnes. Foto: Repsol Totalt ender investeringene på «Yme New Development» på rundt åtte milliarder kroner. – Vi antar at norske leverandører vil stå for 70 prosent av dette, sier Foldnes. Flere kontrakter er allerede tildelt, blant andre til Subsea 7, Kværner Værdal og DNV GL. Mærsk-riggen må også oppgraderes før den kan tas i bruk. Det er ventet at denne kontrakten snart tildeles, og det samme gjelder produksjonen av ny brønnhodemodul. – Her konkurrerer norske verft helt i front, men vi kan selvfølgelig ikke si noe om tildeling før anbudsprosess og forhandlinger er ferdige, sier Foldnes. – Vitner om pågangsmot Fagforeningene i oljenæringen har tidligere vært kritisk til at mange oppdrag gikk til utlandet. Safe-leder Hilde-Marit Rysst er fornøyd med at Repsol denne gangen i hovedsak velger norske leverandører. – Det er gledelig at man satser på norsk kvalitet. Med norsk fagkompetanse har jeg tro på en solid gjennomføring av prosjektet, sier Rysst. Hun berømmer Repsol for å ta en ny sjanse på Yme. – Det vitner om pågangsmot og et ønske om å bidra på norsk sokkel, sier Rysst. Hilde Marit Rysst, leder i fagforbundet Safe. Foto: Siv Dolmen Bevis på snuoperasjon Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi er også glad for at Repsol nå velger norsk. – Det er veldig bra. Norske leverandører trenger hver bidige kontrakt de kan få, sier Alfheim. Mange nye utbyggingsplaner gir håp for norske oljeleverandører Han mener dette er ett av bevisene på at norsk leverandørindustri har lyktes med snuoperasjonen etter at mange oppdrag gikk til Asia for noen år siden. – Leverandørene har gjort seg konkurransedyktige. Det viser at hardt arbeid har gitt resultater, sier Alfheim.

Røkke gir seg som toppsjef i Akastor

Det melder selskapet mandag kveld. Kristian Monsen Røkke, sønn av hovedeier Kjell Inge Røkke, gir seg som toppsjef ved utgangen av desember. Karl Erik Kjelstad, som i dag er investeringsdirektør i Akastor, overtar som toppsjef i selskapet. Røkke selv skal bli investeringsdirektør i Aker, og er i tillegg nominert som ny styreleder for Akastor. – Det har vært en glede å lede Akastor, og jeg er stolt over det vi har oppnådd. Selskapet har fokusert porteføljen, styrket balansen og er godt posisjonert til å videreutvikle kjernevirksomhetene MHWirth og AKOFS Offshore i årene som kommer, uttaler Røkke i en pressemelding.      

Evry fikk kontrakt med EPIM

EPIM har signert avtale med EVRY for levering av ny løsning for prekvalifisering av leverandører til olje- og gassnæringen. Programmet heter Joint Qualification System (JQS). EPIM er operatørselskapenes medlemsforening, og JQS er en samhandlingstjeneste for registrering og prekvalifisering av leverandører, hovedsakelig for norsk oljenæring. – Avtalen er et veiskille for EPIM og norsk oljeindustri. Løsningen blir en av de viktigste arenaene for digital formidling og samhandling av krav til leverandører av tjenester og materiell på norsk sokkel, sier Ove Ryland, direktør i EPIM, i en pressemelding. Operatørene, gjennom EPIM, vil styre utviklingen av den nye løsningen sammen med representanter fra leverandørindustrien. Etablerte arbeidsgrupper skal sikre at løsningen i fremtiden adresserer behovene til både operatører og leverandører for prekvalifiseringsarbeid. Løsningen skal være på plass i siste kvartal av 2018.

Oljefelt i Nordsjøen kan bli stengt flere år tidligere enn planlagt

I desember 2014 ble Brynhild-feltet satt i produksjon i Nordsjøen, som det første feltet med oljeselskapet Lundin som operatør. Feltet er bygget ut med en undervannsinstallasjon som er tilknyttet produksjonsskipet Haewene Brim på det britiske Pierce-feltet, der Shell er operatør. Fakta Brynhild-feltet Ligger i sørlige del  av Nordsjøen, om lag ti kilometer fra britisk sektor Funnet i 1992 Plan for utbygging og drift ble levert i 2011 Produksjonen startet i desember 2014 Lundin er operatør og eier 51 prosent av lisensen Cape Omega er partner med en andel på 49 prosent Feltet er tilknyttet produksjonsskipet Haewene Brim på det britiske Pierce-feltet Utbyggingen skulle egentlig koste 4,3 milliarder, men prisen endte til slutt på 6,7 milliarder kroner. Opprinnelig hadde feltet en forventet levetid på 15 år. Feltet kan imidlertid bli stengt langt tidligere. Svakere enn ventet Før sommeren søkte Lundin om fritak fra konsekvensutredning i forbindelse med avvikling av Brynhild-feltet, viser dokumenter Sysla har fått tilgang til. Ifølge søknaden skal bunnramme med manifold fjernes. – Undergrunnen har ikke levert som forventet, uttaler Frøydis Eldevik, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Lundin Norway. Oljeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets følger Lundin tett. – Både produksjonen og ressursene i bakken har blitt lavere enn ventet på Brynhild-feltet. Det er et av få Lundin-prosjekter på norsk sokkel som ikke har gått så bra, sier Sveen-Nilsen. I henhold til Petroleumsloven skal det lages en avslutningsplan senest to år før man regner med å avslutte bruken av en innretning. Denne skal bestå av en disponeringsdel og en konsekvensutredning. Olje- og energidepartementet kan imidlertid gi fritak fra kravet om konsekvensutredning “dersom disponeringen ikke antas å ha vesentlige virkninger for nærings- og miljømessige forhold,” og det var slikt fritak Lundin søkte om. Usikkerhet «Feltet har imidlertid ikke utviklet seg som forventet med mindre utvinnbare reserver. Med dagens oljepris og avtale med Shell har vi en økonomisk cut-off i tidlig 2019,» skriver Lundin i søknaden. Da brevet ble sendt til Olje- og energidepartementet i slutten av mars var prisen for et fat nordsjøolje knappe 52 dollar. I dag har prisen steget til drøyt 62 dollar fatet. Shell stenger Gaupe-feltet i Nordsjøen for godt I et brev til Miljødirektoratet skriver Lundin: «På grunn av en uønsket utvikling for Brynhild-feltet gjør vi forberedelser for en eventuell nedstenging og fjerning av undervannsinstallasjoner. Usikkerhet knyttet til reservoarforholdene og total økonomi tilsier at vi må planlegge for en mulig avvikling av Brynhild-feltet tidligere enn forventet levetid på 15 år.» Lundins søknad om å slippe konsekvensutredning ble godkjent av departementet i juni. Haewene Brim i Stavanger i 2006. Arkivfoto: Rune Nedrebø Uregelmessig drift Lundin-direktør Frøydis Eldevik ønsker i å si noe mer konkret om når feltet kan bli stengt for godt. – Nei, det må vi komme tilbake til, sier hun. – Har Brynhild-feltet vært en skuffelse for Lundin? – Vi hadde håpet at undergrunnen innfridde mer enn den har gjort, sier Eldevik. Produksjonen fra Brynhild-feltet har vært svært uregelmessig de årene feltet har vært i drift, noe som blant annet har skyldtes problemer på produksjonsskipet Haewene Brim. I første halvdel av 2016 hadde feltet en nedetid på om lag 45 prosent, og i år har feltet vært stengt siden i sommer som følge av en oppgradering av produksjonslinjene som går til skipet. – Vi jobber med å starte opp feltet igjen i nær framtid, sier Eldevik. Solgte andel Lundin har flere ganger skrevet ned Brynhild-feltets verdi, senest i midten av oktober, da det ifølge E24 ble varslet en nedskriving på om lag 17 millioner dollar. I sommer kjøpte oljemyggen Capeomega 39 prosent av Brynhild-feltet og økte dermed sin eierandel til 49 prosent. Capeomega er spesialisert på produksjon fra felt som går inn i siste fase av sin levetid og fjerning av oljeinstallasjoner. Ifølge Oljedirektoratets (OD) faktasider forventes Brynhild-feltet å produsere lønnsomt ut 2018. OD opplyser at disse estimatene er basert på opplysninger levert av selskapene selv. – Jeg er usikker på om ODs faktasider her er oppdatert, sier Eldevik.

Oljefelt i Nordsjøen kan bli stengt flere år tidligere enn planlagt

I desember 2014 ble Brynhild-feltet satt i produksjon i Nordsjøen, som det første feltet med oljeselskapet Lundin som operatør. Feltet er bygget ut med en undervannsinstallasjon som er tilknyttet produksjonsskipet Haewene Brim på det britiske Pierce-feltet, der Shell er operatør. Fakta Brynhild-feltet Ligger i sørlige del  av Nordsjøen, om lag ti kilometer fra britisk sektor Funnet i 1992 Plan for utbygging og drift ble levert i 2011 Produksjonen startet i desember 2014 Lundin er operatør og eier 51 prosent av lisensen Cape Omega er partner med en andel på 49 prosent Feltet er tilknyttet produksjonsskipet Haewene Brim på det britiske Pierce-feltet Utbyggingen skulle egentlig koste 4,3 milliarder, men prisen endte til slutt på 6,7 milliarder kroner. Opprinnelig hadde feltet en forventet levetid på 15 år. Feltet kan imidlertid bli stengt langt tidligere. Svakere enn ventet Før sommeren søkte Lundin om fritak fra konsekvensutredning i forbindelse med avvikling av Brynhild-feltet, viser dokumenter Sysla har fått tilgang til. Ifølge søknaden skal bunnramme med manifold fjernes. – Undergrunnen har ikke levert som forventet, uttaler Frøydis Eldevik, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Lundin Norway. Oljeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets følger Lundin tett. – Både produksjonen og ressursene i bakken har blitt lavere enn ventet på Brynhild-feltet. Det er et av få Lundin-prosjekter på norsk sokkel som ikke har gått så bra, sier Sveen-Nilsen. I henhold til Petroleumsloven skal det lages en avslutningsplan senest to år før man regner med å avslutte bruken av en innretning. Denne skal bestå av en disponeringsdel og en konsekvensutredning. Olje- og energidepartementet kan imidlertid gi fritak fra kravet om konsekvensutredning “dersom disponeringen ikke antas å ha vesentlige virkninger for nærings- og miljømessige forhold,” og det var slikt fritak Lundin søkte om. Usikkerhet «Feltet har imidlertid ikke utviklet seg som forventet med mindre utvinnbare reserver. Med dagens oljepris og avtale med Shell har vi en økonomisk cut-off i tidlig 2019,» skriver Lundin i søknaden. Da brevet ble sendt til Olje- og energidepartementet i slutten av mars var prisen for et fat nordsjøolje knappe 52 dollar. I dag har prisen steget til drøyt 62 dollar fatet. Shell stenger Gaupe-feltet i Nordsjøen for godt I et brev til Miljødirektoratet skriver Lundin: «På grunn av en uønsket utvikling for Brynhild-feltet gjør vi forberedelser for en eventuell nedstenging og fjerning av undervannsinstallasjoner. Usikkerhet knyttet til reservoarforholdene og total økonomi tilsier at vi må planlegge for en mulig avvikling av Brynhild-feltet tidligere enn forventet levetid på 15 år.» Lundins søknad om å slippe konsekvensutredning ble godkjent av departementet i juni. Haewene Brim i Stavanger i 2006. Arkivfoto: Rune Nedrebø Uregelmessig drift Lundin-direktør Frøydis Eldevik ønsker i å si noe mer konkret om når feltet kan bli stengt for godt. – Nei, det må vi komme tilbake til, sier hun. – Har Brynhild-feltet vært en skuffelse for Lundin? – Vi hadde håpet at undergrunnen innfridde mer enn den har gjort, sier Eldevik. Produksjonen fra Brynhild-feltet har vært svært uregelmessig de årene feltet har vært i drift, noe som blant annet har skyldtes problemer på produksjonsskipet Haewene Brim. I første halvdel av 2016 hadde feltet en nedetid på om lag 45 prosent, og i år har feltet vært stengt siden i sommer som følge av en oppgradering av produksjonslinjene som går til skipet. – Vi jobber med å starte opp feltet igjen i nær framtid, sier Eldevik. Solgte andel Lundin har flere ganger skrevet ned Brynhild-feltets verdi, senest i midten av oktober, da det ifølge E24 ble varslet en nedskriving på om lag 17 millioner dollar. I sommer kjøpte oljemyggen Capeomega 39 prosent av Brynhild-feltet og økte dermed sin eierandel til 49 prosent. Capeomega er spesialisert på produksjon fra felt som går inn i siste fase av sin levetid og fjerning av oljeinstallasjoner. Ifølge Oljedirektoratets (OD) faktasider forventes Brynhild-feltet å produsere lønnsomt ut 2018. OD opplyser at disse estimatene er basert på opplysninger levert av selskapene selv. – Jeg er usikker på om ODs faktasider her er oppdatert, sier Eldevik.

Julekvelden kom tre uker før tida til Egersund

Tirsdag kom nyheten om at verftet i Egersund skal produsere 20 undervannstrukturer til Johan Casrtberg-feltet. Klubbleder Oddvar Hølland er storfornøyd. Dette har han ventet på. – Det er kjempebra. Trolig starter vi til sommeren. Det beste med jobben er at den er langsiktig. Vi skriver 2020. Jeg tipper denne jobben vil sysselsette 150 personer, sier han til Aftenbladet. 4 milliarder Johan Castberg-feltet er gigantisk. Feltet er det største som er oppdaget i den norske delen av Barentshavet. Kontrakten kommer med en prislapp på 4 milliarder kroner, men jobben er fordelt mellom Aker Solutions-verft i Norge, Storbritannia, Malaysia og Brasil. Nå starter bikkjeslagsmålet om Castberg-milliardene 150 personer skal jobbe med oppdraget. Det er litt usikkert hva det betyr i praksis. Hvis Aker Solutions skulle få napp på noen av de andre kontraktene de jobber med, kan det bli aktuelt å ansette flere folk i Egersund. I dag jobber det 450 personer på verftet. Det har ikke vært nok jobber til disse på Eigerøy. Noen har derfor vært på reise til oppdrag andre steder. – Oddvar Hølland, beskriv hvordan du har det i dagene før en storkontrakt offentliggjøres? – Vi venter. Så blir datoen forskjøvet og vi tenker at der glapp den kontakten, men så kommer det en ny dato med ny spenning. Når vi så får den, er det bare helt fantastisk, sier Hølland og smiler sitt aller breieste seierssmil. Byggeplaner for over 100 milliarder på norsk sokkel før jul Han sier at den største fordelen til Aker Solutions Egersund er leveringsdyktighet. – Vi leverer til rett tid. I tillegg har vi en kvalitet som går ut på at alt virker sånn som det skal. Vi ser jo hvordan det har straffet seg for andre som har sendt bort de store oppdragene. Statoil kjenner oss og vet at vi er best på subsea. Les hele saken på aftenbladet.no.