Partene ble blant annet enige om et generelt tillegg på 7.166 kroner, og én krone i natt- og skifttillegg for ansatte i oljeservice. Gjennom årets lønnsoppgjør ble alle oljeserviceansatte også sikret et tillegg på matrisen på 9.100 kroner, som ble gjort gjeldende fra 1. januar i år.
– Jeg er fornøyd med årets oppgjør for oljeservice. Vi har sikret medlemmene våre i oljeservicebedriftene et godt oppgjør der frontfaget har dannet rammen, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi i en pressemelding.
Årets lønnsoppgjør er kun et mellomoppgjør, uten streikerett eller andre aksjonsmuligheter. Nå fortsetter lokale forhandlinger i bedriftene, både for dem som jobber offshore og kontoransatte på land.
– Bremangerlandet vindkraftverk er et prosjekt med svært gode økonomiske forutsetninger for å bli realisert. I Bremanger kommune ønskes dette vindkraftverket velkommen, og prosjektet har også stor regional oppslutning, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) i en pressemelding.
Tirsdag ga departementet konsesjon til bygging og drift av Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune. Kraftverket skal ligger i et fjellområde på øya Bremangerlandet.
Det legges til grunn at etablering av vindkraftverket ikke vil komme i konflikt med nasjonale forvaltningsmål for naturtyper og arter. Departementet har konkludert med at fordelene ved vindkraftverket er større enn skader og ulemper det kan medføre.
Tidligere har NVE sagt nei til vindkraft i Bremanger.
For over ett år siden kom bølgekraftverket på plass for første gang. Men etter et halvt års tid i sjøen, ble det tatt opp for vedlikehold.
I begynnelsen av mai ble bølgekraftverket slept på plass igjen.
Og fredag leverte bølgeanlegget på Runde på Sunnmøre kraft til strømnettet for første gang.
– Vi valgte Runde for å teste systemet i de mest krevende forhold som finnes. Om vi lykkes her, vil vi lykkes over alt, sier konserndirektør Ulf Lindeløf i Waves4Power i en pressemelding.
– De arktiske landene og skipsfartsnæringen ønsker å legge til rette for sikker og miljøvennlig skipsfart i nordområdene. Det nye forumet kan bidra til dette, sier næringsminister Monica Mæland i en pressemelding.
Arctic Shipping Best Practice Information Forum er etablert av Arktisk Råds arbeidsgruppe, PAME (Protection of the Arctic Environment), i samarbeid med skipsfartsindustrien. Forumet møttes for første gang i London mandag 5. juni.
– Etableringen av forumet er ganske unikt i internasjonal sammenheng, og er resultat av godt samarbeid mellom myndigheter, industrien og forskningsmiljøer, sier Mæland.
Alle de fire Cat D-riggene til Songa hadde i mai en oppetid på hundre prosent, skriver selskapet i en børsmelding tirsdag morgen.
De fire riggene er Songa Equinox, Songa Endurance, Songa Encourage og Songa Enabler.
– Skal leverandørbedrifter utvikle seg til solide bedrifter i framtiden, er sjansen større for å lykkes for de som har en global tilnærming, sier Geir Austigard til Aftenbladet.
Han tror at bedriftene som klarer seg best i framtiden er de som ekspanderer globalt og gjerne har en større portefølje enn mange nisjebedrifter.
– Nisjebedrifter er sentrale i utviklingen av ny teknologi. Derfor skal vi tilrettelegge for disse, samtidig som vi husker at de vil utvikle seg best hvis de raskest mulig blir globale aktører, sier Austigard.
– Større muligheter ute
Tirsdag avgjør Stortinget om det blir en utredning av konkurranseforholdene på norsk sokkel og om Statoil er blitt en for mektig aktør.
Når utgangspunktet tas i de globale forholdene, mener Austigard at en utredning om Statoil og forholdene på norsk sokkel blir mindre relevant, nettopp fordi Statoil i det globale markedet bare er en av flere større aktører.
– Mulighetene for leverandørene er langt større i det globale markedet enn ved bare å se til norsk sokkel. Mange bedrifter vil trenge hjelp for å konkurrere utenfor Norge. Investering i tiltak som fremmer eksport er god, fremtidsrettet politikk, understreker Austigard.
Forstår kritikken
Kritikerne mot det for mektige og dominerende Statoil har tidligere også streifet innom at Statoil må tas av børs. Det må bli mer politikerstyrt for å være et redskap for verdiskaping.
Geir Austigard i Norsk Industri mener at det er noe i kritikken fra leverandørindustrien.
– Hvis Statoil bestemmer at kostnader skal kuttes med 10 prosent, rammer det hele markedet samtidig i Norge. Det er den uheldige konsekvensen av å ha en så dominerende aktør på norsk sokkel.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)
Tirsdag tar Stortinget stilling til forslaget fra KrF om å utrede konkurranseforholdene på norsk sokkel, hvor formålet er å se på om Statoil har fått for stor makt, skriver Aftenbladet.
I forrige uke sluttet næringskomiteen seg enstemmig til KrFs framstøt.
Klar beskjed til leverandørene: – Kom dere ut i verden
Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum i Stavanger-regionen, mener det er på høy tid at dette blir sett på.
– Vi har sagt hele veien at Statoil er en for stor leverandør og har presset leverandørene. Leverandørene er prisgitt Statoil, og da er det problematisk at Statoil har misbrukt denne makten, sier Solbakken.
Må se hvordan Statoil opptrer
Interesseorganisasjonen for de maritime næringene har konkrete eksempler på at Statoil utnytter posisjonen til å presse leverandører til stadig billigere kontrakter. Tilbakemeldingene som Maritimt Forum får når sjelden offentligheten, mener Solbakken og understreker at flere selskap da frykter at de ikke får fornyet avtalene med Statoil.
– Det er viktig at politikerne ser hvordan Statoil opptrer, i seg selv kan en slik gjennomgang ha en oppdragende effekt. Jeg tror det viktigste er at Statoil ser at posisjonen selskapet har er helt avhengig av en stor og variert leverandørindustri.
– Vi kommer i en veldig uheldig situasjon dersom leverandørindustrien er spilt ut av Statoil når oljeoppturen kommer tilbake. Skal vi ha stabil aktivitet på norsk sokkel, må vi ha mange aktører, sier Solbakken.
– Ikke dårlig forhold
Pål Eitrheim, Statoil direktør for anskaffelser, kjenner seg ikke igjen i betegnelsen om at Statoil presser leverandører til å inngå billige avtaler som de ikke tjener penger på.
Pål Eitrheim. Foto: Dag-Henrik Fosse
Han sier Statoil har ingen ambisjoner om å presse leverandører slik at de leverer røde tall.
Han trekker videre fram at selskapet er opptatt av ryddige kontrakter med leverandørbransjen. Han viser også til samarbeidet i Konkraft, hvor hovedhensikten er å opprettholde konkurransekraften til norsk industri.
– Statoil er helt avhengig av tett og godt samarbeid med leverandørene. Vi ønsker tett samarbeid og økt forutsigbarhet for bransjen. Vi skal være en lyttende og tilgjengelig aktør, men vi må vi hele tiden bli bedre. Statoil har derfor opprettet en egen prosjektrolle for å styrke samarbeidskulturen med leverandørene våre, sier Eitrheim.
– Jeg har registrert synspunktene som er kommet, men at vi har et dårlig forhold til leverandørene, er et bilde jeg ikke kjenner meg igjen i, understreker han.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)
Oljenæringen i Nord-Norge er i vekst. Det neste store prosjektet er Statoils Johan Castberg-felt, som trolig blir endelig vedtatt senere i år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Castberg
Oljefelt i Barentshavet
Ligger 240 km nord for Hammerfest
Ressursene er beregnet til mellom 400 og 650 millioner fat olje
Det er ventet at utbyggingen vil vedtas senere i år
Allerede før sommeren skal Statoil avgjøre hvor feltets driftskontor skal ligge. Saken har utviklet seg til en hard kamp mellom Hammerfest og Harstad.
Elefanten i rommet
– Det er blitt en følelsesladd sak, som jeg synes har vært vanskelig. Til tider har temaet blokkert for samarbeid mellom de to byene, sier Harstad-ordfører Marianne Bremnes.
Da hun møtte kollegene fra Hammerfest på Arbeiderpartiets landsmøte i vår, holdt de seg unna temaet for ikke å forsure stemningen.
– Det var den store elefanten i rommet, sier Bremnes.
– Det var et helt bevisst valg fra begge sider. Vi snakket ikke om Castberg, sier varaordfører Marianne Sivertsen Næss i Hammerfest.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Harstads viktigste argument er at Statoil allerede har bygget opp en betydelig driftsorganisasjon i byen. Derfra driftes feltene Norne og Aasta Hansteen, som ennå ikke er i produksjon. I tillegg sitter teknologer knyttet til Snøhvit-feltet der.
– Dette miljøet må styrkes. Det vil være til det beste for hele landsdelen, ikke bare for Harstad. Vi vil at Statoil skal være sterkt til stede i nord, og det sikres best ved at vi får driftskontoret, mener Bremnes.
Hva betyr nærhet?
I Hammerfest vises det imidlertid til at det også der finnes et driftsmiljø. Eni drifter Goliat-feltet fra byen, og resten av Snøhvits driftsorganisasjon holder til der. Samtidig ligger byen mye nærmere Castberg-feltet.
Marianne Sivertsen Næss.
– Dersom Statoil bestemmer at Castberg kan drives fra Harstad, sier selskapet at nærhet ikke betyr så mye. Det kan få betydning i flere tiår framover, sier Sivertsen Næss, som frykter at en slik beslutning vil skape presedens og føre til at senere utbygginger i Barentshavet blir driftet fra byer også enda lenger sør, som Stavanger og Oslo.
Varaordføreren trekker opp historiske linjer.
– Vi har erfaring med at man kommer hit og henter råvarer, men at verdiskapningen kommer andre steder, sier hun og peker på fiskeri og gruvedrift.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Hun krever at mer blir igjen der ressursene høstes, men understreker at oljenæringen allerede har gitt store ringvirkninger for Hammerfest.
Ifølge Statoil vil driftsfunksjonen gi mellom 30 og 40 årsverk. Sivertsen Næss mener det handler om mer enn arbeidsplassene i seg selv.
– Det dreier seg om typen jobber som kommer. Vi trenger kompetansearbeidsplasser, og at beslutningstakere har tilhold i byen. Det har betydning for utviklingen framover, og er en viktig symbolsak for Finnmark, sier hun og mener argumentet har paralleller til Stavangers krav om å beholde Statoils hovedkontor.
Velger uansett Nord-Norge
Selskapet skal ta beslutningen før konsekvensutredningen for Castberg-prosjektet sendes ut på høring i sommer.
– Det som er bestemt, er at driftsfunksjonen skal legges til Nord-Norge. Vi har stor forståelse for synspunktene fra begge byene, sier prosjektdirektør Knut Gjertsen.
Statoil legger vekt på flere forhold når beslutningen tas.
– Det handler blant annet om lokale ringvirkninger, sikkerhet og hva som er økonomisk og industrielt fornuftig.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Direktør Kjell Giæver i leverandørnettverket Petro Arctic vil ikke velge side.
– Vi mener det er viktig å forsterke miljøene vi allerede har, og peker da egentlig på begge byene. Så legger vi oss ikke opp i kampen mellom dem. Vi jobber for hele landsdelen, sier han.
22. Det er antallet søkere som hadde undervannsteknologi ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) som førstevalg i årets opptak til høyere utdanning.
Ingeniørstudiet, som tidligere hadde ett av landets høyeste snitt for å komme inn, har i likhet med resten av oljenæringen vært gjennom en tung tid.
Fakta
Forlenge
Lukke
Undervannsteknologi
Ved Høgskulen på Vestlandet tilbys både bachelorprogram og masterprogram i undervannsteknologi.
Bachelorprogrammet har studiested i Bergen, Florø og Kristiansund.
Bachelorprogrammet gir grunnleggende kompetanse innen drift og vedlikehold av olje- og gassinstallasjoner på havbunnen.
Kilde: hvl.no
På knappe fire år har søkertallet stupt fra godt over tusen søkere til litt under tre hundre. På utdanningsstedene i Florø og Kristiansund er det langt ifra nok søkere i forhold studieplassene som tilbys.
Å begynne på en utdanning til en næring i fritt fall, var ikke et enkel valg for Simen Elnæs Moe i 2014. Han hadde fast jobb som dykker, men ønsket å stå sterkere rustet til et mer krevende arbeidsmarked. Etter å ha undersøkt utdanningsmulighetene nøye falt valget på undervannsteknologi.
– Det var helt klart knyttet mye risiko til valget. Og jeg gikk noen runder med meg selv før jeg bestemte meg for en studieretning, men jeg vektet interesse tyngst, selv om det var skummelt, sier Moe.
Mange studerer videre
Mens studentene på undervannsteknologi regelmessig ble tilbudt jobb i god tid før endt studie tidligere, har det vært et svært krevende marked for nyutdannede ingeniører de seneste årene. Mange har sett seg nødt til å studere videre på masternivå.
Det skal også Moe, men han er blant de heldige som har skaffet seg en jobb ved siden av studiene. Til høsten går han inn i en deltidsstilling i Aker Solutions, samtidig som han begynner på en master i System engineering ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
– Bedriftene sier selv at de er forsiktige optimister. Likevel er jeg en av få i klassen som har fått arbeid før vi er ferdig med utdannelsen, sier Moe.
Bare to nye oljestudenter ved NTNU
Medstudent Mona Wiik (22) er blant de heldige og har nylig takket ja til en fast stilling hos Statoil. Da nedgangen i oljenæringen begynte i 2014, var det kun få måneder etter Wiik og Moe begynte som studenter.
– Jeg tenkte aldri at det var et feil valg. I stedet var jeg innstilt på å jobbe hardt. Underveis var det flere veivalg jeg kunne tatt som ville gjort det lettere for meg å få jobb, men jeg var klar på at jeg vil trives i mitt fremtidige arbeid, sier Wiik.
Ansetter flere nyutdannede
Til tross for rekordlave søkertall råder det en optimisme i næringen, mener Tone Røkenes. Hun er studiekoordinator ved HVL.
– Bedriftene vi ofte er i kontakt med sier at det er signaler som tyder på at det begynner å bedre seg. Vi ser det med historien til Simen og Mona, som viser at det er muligheter på jobbmarkedet som ikke har vært der de siste årene.
Litt flere som søker oljestudier
Direktør for læring og utvikling i Statoil, Andreas Holst, forteller at de ser med bekymring på synkende søkertall til ulike ingeniørutdannelser. For å demme opp for søkerflukten legger Statoil vekt på å sende signaler til ungdommen.
– I år ansetter vi 65 nyutdannede ingeniører, opp fra 45 i fjor. Neste år sikter vi oss inn mot nærmere 100. I tillegg har vi opprettet et internship-program rettet mot nettopp undervannsingeniører. Dette gjør vi for å sende et signal til ungdommen om at det fortsatt er viktig å velge realfag og ingeniørutdannelser.
Les hele saken på bt.no (abo.).
Skipper losser nå sin rekelast i Tromsø før nytt mannskap kommer om bord og setter kursen ut til havs på nytt oppdrag.
– Det ufrivillige oppholdet har vært krevende. Vi har ikke visst hvor lenge dette skulle vare. Vi har ikke visst når vi kunne få komme hjem, sier skipperen om bord, Kjetil Ervik, til NRK.
Etter lange forhandlinger ble ni av mannskapet byttet ut mens skipet lå i arrest i Murmansk, men nå kommer et fullt nytt mannskap på 17 om bord for å fortsette fisket.
Årsaken til at reketråleren ble holdt igjen i Murmansk var at den russiske kystvakten ved en rutinekontroll oppdaget at tråleren ikke hadde gyldig lisens for å fiske etter reker i russisk farvann. Senere ble det klart at dette skyldes en feil gjort av Fiskeridirektoratet under utstedelsen av lisensen.
