Forfatterarkiv: Susanne Rislå Andersen

Skal bygge 78 meter med norskdesignet luksus

Den nederlandske luksusbåtbyggeren Amels har sikret seg en ny ordre på en 78 meter lang luksusyacht under Monaco Yacht Show 2017. Bak designet står den anerkjente norske yacht-designeren Espen Øino. Når båten leveres i 2021, vil den med sine 2850 bruttotonn være den største yachten som verftet i Nederland noensinne har bygget. – Det er første gang teamet vårt har samarbeidet med Amels på et yachtprosjekt. Vi er svært imponert over kunnskapen og profesjonaliteten som Amels yacht-team har vist under designutviklingen og forhandlingene, og ser frem til å jobbe sammen for å lage dette til en unik tilpasset yacht vi alle kan være stolte av, sier Øino i en pressemelding fra verftet. Den norske skipsdesigneren har derimot tegnet større skip. I fjor bestilte Hurtigruten nye ekspedisjonsskip fra Kleven designet av Rolls-Royce i samarbeid med Øino. Disse fartøyene nesten dobbelt så lange med sine 140 meter, og bygges med ny hybridteknologi for å redusere utslipp. I den første fasen vil hybridteknologien gjøre det mulig for Hurtigruten å seile helelektrisk i 15 til 30 minutter. Det er ikke opplyst hvem som har bestilt den nye luksusyachten.

Ny utbetaling fra deres viktigste oljefelt

Det norske oljeselskapet har 39,6 millioner dollar utbetalt av kurdiske myndigheter for oljeeksporten. Det skriver DNO i en børsmelding. Selskapet eier nå 75 prosent av lisensen på oljefeltet Tawke i den kurdiske delen av Irak, etter at DNO overtok 20 prosent i Tawke-lisensen fra kurdiske myndigheter som oppgjør for myndighetenes oljegjeld i august. Utbetalt hver måned DNO har tidligere slitt i perioder med å få utbetalt pengene for denne virksomheten, men de siste månedene har operatøren fått penger regelmessig I juni fikk operatøren utbetalt 41,26 millioner dollar – cirka 350 millioner kroner – for oljen og forrige månede ble det utbetalt nær 35 millioner dollar fra de regionale myndighetene. Det er anslått reserver på Tawke og Peshkabir-feltene på over 500 millioner fat og har en produksjon på over 100.000 fat olje om dagen. Tilbake på norsk sokkel Selskapet har de siste seks årene konsentrert seg om virksomheten i Midtøsten. I mai kom nyheten at DNO kjøper opp oljemygg i Stavanger. Oppkjøpet av Origo Exploration betyr comeback på norsk sokkel for DNO, som dermed sikrer seg 11 lete- og avgrensningslisenser på norsk sokkel og fire på britisk side av Nordsjøen.

– Svart blir aldri grønt

Forrige uke lanserte Klima- og miljøminister Vidar Helgesen et eget utvalg som skal vurdere klimarisikoen i norsk økonomi. Et slikt utvalg har stått på ønskelisten lenge, både hos oss i WWF og hos mange andre. Klimaendringene påvirker både infrastruktur og næringsvirksomhet. Kampen mot dem påvirker både politikk, jus og markeder. Ingen tvil om at vi trenger den gjennomgangen Helgesen nå har bedt om. Ingrid Lomelde. Foto: WWF Verdens naturfond. Det viktigste spørsmålet har han kanskje likevel fått svaret på allerede. På denne tiden i fjor fikk vi nemlig anbefalingene fra det forrige ekspertutvalget hans. Den gang handlet det om grønn konkurransekraft. Utvalgsmedlemmene Idar Kreutzer og Connie Hedegaard ga klar og tydelig beskjed: «Norges bidrag til verdens klima kan ikke være å levere renere olje og gass». Deretter la Hedegaard til at det vil lønne seg for Norge å investere i å kutte klimagassutslipp her hjemme, fremfor å basere klimapolitikken på kvotekjøp i utlandet. Gjett hvem som ikke vil ha nullutslipp Denne uken skal Vidar Helgesen presentere strategien for hvordan regjeringen vil følge opp anbefalingene fra Hedegaard og Kreutzer. Ikke bare deres anbefalinger, men de samlede anbefalingene i 11 veikart fra ulike deler av norsk næringsliv. Av de som har laget slike veikart er det bare en næring som ikke har en ambisjon om å nå null utslipp. Kan du gjette hvilken det er? Ekspertene som skal vurdere økonomiens klimarisiko, og de som har vurdert grønne vekstmuligheter, har en ting til felles. De kommer ikke utenom å se på oljenæringen. I bunn og grunn handler det grønne skiftet om at fossil energi må ut av miksen, mens andre løsninger må få et kraftigere puff. Vi må rett og slett gjøre mindre av det som er svart, og mer av det som er grønt. Det vil redusere risikoen for norsk økonomi når etterspørselen etter olje begynner å falle, slik mange økonomer mener at den vil fra rundt 2030-tallet. Og det vil hjelpe oss å bruke kunnskapen og kompetansen fra dagens oljenæring til å delta i de store markedsendringene som nå skjer internasjonalt, som en følge av stadig strengere klimareguleringer i mange land. Kina og India viser vei Vi er på vei mot en verden med mye lavere utslipp. Bare i løpet av de siste månedene har vi sett viktige beslutninger som viser hvilken vei det bærer, i to av verdens største markeder for fossil energi: India har satt mål om at alle husholdninger får tilgang til strøm fra fornybare kilder innen slutten av neste år, og Kina har bestemt seg for å gå helt over til elbiler innen kort tid. Slike beslutninger –- som vi garantert vil få se flere av – øker risikoen for at land som Norge ikke får avsetning for de produktene vi har blitt avhengige av å selge. Det mest spennende som skjer denne uken er derfor ikke hva slags strategi regjeringen legger frem for å følge opp ekspertenes anbefalinger, men hva de har lagt inn av konkrete tiltak i statsbudsjettet for å vise at de mener alvor med å implementere sin egen strategi. Vi må lære av oljeeventyret I Norge har vi lyktes fantastisk godt med å bygge opp en dyktig oljeindustri, nettopp fordi vi ikke bare har bygget selve industrien, men også et helt støtteapparat rundt for å gjøre den vellykket. Helt fra utdanningssystemet, til forskningsinstitusjoner, demonstrasjons- og teststøtte, risikoavlastende tiltak i skattesystemet og eksportstøtte gjennom GIEK, Eksportkreditt og NORWEP. Vi har en oppskrift som virker! Nå forventer vi at den samme oppskriften tas i bruk for å fremme grønne løsninger og styrke den grønne konkurransekraften til norske bedrifter – slik at de kan nå målene sine om å produsere med null utslipp innen midten av århundret. Mer til grønt, mindre til svart Derfor kommer vi til å lete i statsbudsjettet etter en regjering som tar sine egne satsinger på alvor, og støtter grønn kunnskap, grønn forsking, grønne skatteløsninger og grønn eksportstøtte til norske bedrifter. Samtidig vet vi at det ikke blir noen omstilling med mindre vi også satser mindre på det som vi i dag vet at skaper klimaproblemer. Det må bli mindre til svart forskning, svart eksportstøtte og svarte teknologiutviklingsløp. Satsing på demonstrasjonsprosjekter for havvind, og støtte til fornybarbedrifter som ønsker å konkurrere i utlandet er to konkrete tiltak vi gjerne skulle sett komme på torsdag. Det samme gjelder for økt støtte til småskala fornybar energi i sør, et tiltak som vil være bra både for naturmangfold, for å bekjempe fattigdom og for å redusere klimagassutslippene. Her i Norge kan regjeringen følge opp med økt støtte til vannforvaltning og økologisk grunnkart, slik at vi kan ruste opp produksjonen i eksisterende vannkraftverk samtidig som vi oppgraderer miljøtilstanden i vassdragene og tar bedre vare på sårbare arter. Og selvsagt må rammen rundt det hele være et skikkelig utarbeidet klimagassbudsjett, som viser hvordan prioriteringene i statbudsjettet bidrar til å øke eller redusere utslippene. For uten en god oversikt over om utslippene faktisk går ned, slik klimaloven nå har lovfestet at de skal, vil hverken statsbudsjettet eller strategien for grønn konkurransekraft ha noe mer å tilby enn enda en festtale.

Fiskebåt-boom gir bergenske Scantrol ordrerekord i år

Dagens nyhetsbrev Scantrol leverer kontrollsystemer og hiv-kompenserende systemer som utligner bevegelser i sjøen når arbeid skal utføres. I 2014 fikk de 17 ansatte i Scantrol 100.000 i bonus. Året etter fikk de nesten like mye, men i fjor var det stopp. Da gikk bedriften med en halv million i underskudd. Da oljenedturen slo inn ble fisk redningen. For bergensselskapet med 15 ansatte tegner 2017 til å bli et godt år. -Det er en boom for både å bygge nye fiskefartøy og for å oppgradere eksisterende fartøy for øyeblikket, og vi er glade for å være en anerkjent leverandør av kontrollene for noen av verdens største fiskefirma, sier forretnigsutvikler Øyvind Hansen i en melding. – Hittil i år har vi mottatt ordre for mer enn 30 systemer, og dette vil vise seg å være et rekordår for Scantrol i fiskerimarkedet. Selskapet har også mottatt ordre for 10 forskningsfartøy i år til Canada, Sør-Korea og Skandinavia. Fisk har blitt redningen for mange av de norske verftene. Bestillingene av fiskefartøy, brønnbåter og arbeidsbåter til havbruksnæringen utgjør nå halvparten av nybyggene som skal leveres. Det er et drøyt år siden Simek sikret seg sin største kontrakt noensinne med byggingen av en hekktråler. Rundt påsketider er det imidlertidig tomt for jobb og sørlandsverftet har sagt opp alle de ansatte. Få også med deg: Nå har det nye fartøyet M/S Nyksund satt kursen mot Norge. Om to uker er fôrgiganten klar for å jobbe for BioMar i Norge. Få bestilte skip og økte råvarepriser gjør utsiktene i shipping lysere. Shippinganalytikere mener LNG og tank er mest spennende, skriver Finansavisen. For 40.000 dollar dagen får Aker-rederiet Ocean Yield noen flere kontraktsmåneder for Lewek Connector. I Korea er 35.000 sparket i verftsindustrien i første halvår 2017. Nye tall viser at koreansk verftsindustri og underleverandører har avskjediget over 21 prosent av medarbeiderne, skriver Shippingwatch. Han styrer servicebåtane sine bevisst unna spot-marknaden Marinus Aqua Service på Bømlo har hatt ein stø kurs sidan selskapet vart skipa for ni år sidan. No har dei tre båtar på lange avtaler i oppdrettsnæringa. – Me går kun på langtidskontraktar. Då veit både me og kunden kva me har å forhalda oss til. Det har vore ein bevisst strategi. Dei kundane me har hatt er nøgd med det me gjer. Det er mykje større uvisse i spot-marknaden, seier Eidet.

Nå har det gigantiske fôrfartøyet satt kursen mot Norge

Forrige uke ble et av verdens største fôrfartøy levert fra det tyrkiske verftet Tersan Shipyard til det norske rederiet NSK Shipping. Fartøyet skal operere for Biomar i det norske markedet og satt kursen mot norske farvann. Skipet ble bestilt til fiskefôrprodusenten i fjor vinter. Med en snittfart på mellom 12 og 14 knop ventes skipet som passerer kysten av Tunisia i dag å ankomme Karmøy om halvannen uke. – Vi ser frem til å få båten hjem og i drift for Biomar, sier daglig leder Mats Nygaard Johnsen i NSK Shipping i en melding. Fartøyet er 81,50 meter lang og 16 meter bred og har en total lastekapasitet på 3200 tonn. Lasten er fordelt på 2 700 tonn i lasterom og 500 tonn på dekk. – Med sin lengde og lastekapasitet er M/S Nyksund trolig verdens største forfartøy som er i markedet nå sier salgssjef Thomas Myhre i NSK Ship Design. I februar ble det norskdesignede skipet sjøsatt. Nå er fartøyet ferdigstilt med flytende naturgass som drivstoff. Det LNG-drevne fremdriftsmaskineriet er levert av Rolls-Royce. I tillegg er fartøyet utstyrt med et dynamisk posisjoneringssystem fra samme leverandør, som lar skipet losse ved oppdrettsanleggene uten å fortøye. –  Innen LNG fremdrift har vi mye erfaring og kompetanse, og med prosjekter som dette viser vi at det finnes løsninger både for å redusere utslippene av klimagasser, og redusere fuelkostnader med 30-40 prosent. Vi er stolte av jobben vi gjør for fremtiden innen sjøfartsnæringen, sier Myhre.

Riggjobb til Westcon

Westcon Yards i Ølen skal klargjøre boreriggen Transocean Spitsbergen for operasjoner på gassfeltet Aasta Hansteen. – Vi ser frem til nok et spennende oppdrag, sier Malvin Eide, riggsjef i Westcon i en pressemelding. Westcon skal sørge for installasjon av tredjepartutstyr i løpet av det litt over to uker lange oppholdet. Deretter skal Transocean Spitsbergen seile videre mot Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet og boring for Statoil.

Han styrer servicebåtane sine bevisst unna spot-marknaden

– Omsetnadsmessig vert det nok litt mindre i år enn i fjor. Det skuldast nybygget i januar, seier dagleg leiar Dave Ole Eide i Marinus Aqua Service til iLaks. – På kontoret pratar dei mykje om rekneskap, men det går inn det eine øyra og ut det andra. Eg sit i mi eiga vesle verd og driv med andre ting. Han er eineaksjonær i famillieverksemda på Bremnes i Bømlo kommune med tre, og éin utleigd, servicebåtar i drift. Selskapet vart skipa i 2008, og har hatt stø kurs oppover sidan oppstart. Etter sitt første, heile, driftsår med minus i rekneskapen i 2014, har det berre gått oppover for selskapet. I 2016 omsette dei for 29 millionar kroner, og sto att med ein driftsmargin på 20 prosent. Sjølv om han er dagleg leiar i selskapet, trivst han langt betre ute «i felten», og på båtane dei har. Leiaren er inga kontorrotte. Langtidskontraktar Marinus Aqua Service driftar dei tre båtane sjølv. Dei går på faste kontraktar for Marine Harvest og Bremnes Seashore. – Selskapet er på trygg grunn, men ein veit jo aldri. Plutselig kjem det ein forferdeleg nedgang, og så må ein permittere folk og sende dei heim. Då er me ikkje tryggare enn andre, seier han. – Me har alltid jobba med Bremnes Seashore, så dei har me fått god drahjelp frå. Elles har det vore lite turbulens opp gjennom tida, og me har verken vakse for kjapt eller for treigt. Går godt Eidet har ingen planar om å gå inn i den usikre spot-marknaden. – Me går kun på langtidskontraktar. Då veit både me og kunden kva me har å forhalda oss til. Det har vore ein bevisst strategi. Dei kundane me har hatt er nøgd med det me gjer. Det er mykje større uvisse i spot-marknaden, seier Eidet. – Det går godt no om dagen, men me fekk ny båt i januar, og det er alltid litt hardt første året etter eit nybygg. Det går mykje pengar i det. Det tek ei stund å koma seg på pluss, og der er me endeleg komen no. No vurderer dei å bygge endå ein båt. Armar og bein Sidan verksemda starta opp for ni år sidan har vegen blitt til medan dei har gått. Dei har spesialisert seg på ROV, og ynskjer stadig å forbetra teknologien deira. Dei store nyvinningane uteblir likevel, skal me tru Eidet. – Det har ikkje vore nokre nyvinningar i næringa for våras del. Båtane vert litt betre for kvar gong – og dei blir meir kostbare – men nokre nyvinningarg er det ikkje. ROV har me drive med i ti år, og der er det heller ingen revolusjon. Det er fleire ROV-ar tilgjengeleg, og det er mange som har byrja med det eg kallar «leketøy-ROV». Me held oss til dei større, som jobbar meir, fortel han. Er det likevel på eitt område det har vore teknologisk utvikling, er det på avlusingsbåtane. Der har òg han merka auka aktivitet. – Det har vore mykje meir full rulle dei siste åra, etter at oppdrettarane byrja med avlusingsbåtar. Det har vore armar og bein for å følgje opp med det, seier han. Les heile saka på iLaks. 

Statoil-sjefen håper oljeforbruket når toppen på 2020-tallet

Dagens nyhetsbrev Til Aftenposten er budskapet fra Eldar Sætre i den norske oljegiganten at hans olje er mer klimavennlig enn andres olje. I en kronikk i Aftenposten tegner Sætre opp Statoils omstilling fra å være et «oljeselskap» nå til å bli et «bredt energiselskap» i fremtiden. Men han tror den oljen som blir etterspurt vil bli produsert. Hvis produksjonen kuttes i Norge, vil tomrommet bli fylt av andre. Mer leting og mer utvinning i Norge mener Sætre derimot en del av klimaløsningen fordi at i selve utvinningen er utslipp fra oljeproduksjon i Norge halvparten av det globale gjennomsnittet. I 2015 nådde Statoil målet om å redusere CO2-utslippene for norsk sokkel med 800 000 tonn. I september i år var klimamålet for 2020 allerede nådd.  Samtidig som han utvinner olje satser Sætre stadig mer på fornybar energi. I Danmark byttet energiselskapet Dong Energy nylig navn til Ørsted på grunn av sin grønne satsing. Energiselskapet solgte i fjor sommer andelene i de fire norske oljefeltene til Faroe Petroleum. På høsten kom meldingen om at Dong Energy vurderte å selge seg ut av olje og gass for å styre investeringene inn i fornybar energi. I mai ble det klart at det statlige danske energiselskapet solgte resten av olje- og gassvirksomheten for 11 milliarder kroner. Danskene satser nå sterkt på havvind og kvittet seg med navnet som stod for Dansk Olje og Naturgass. I stedet  “tok de en Tesla” og kalte selskapet opp etter avdød vitenskapsmann. Også den franske energigiganten Engie vil gå i en grønnere retning, og har funnet en ny eier til olje- og gassvirksomheten i det britiske investeringsselskapet Neptune. Statoil planlegger å investere 100 milliarder kroner i fornybar energi til 2030, og satser både på havvind og solenergi. Forrige uke meldte de sine første solinvesteringer i Brasil. Det er likevel utaktuelt å fjerne “oil” fra navnet. – Olje blir viktig i mange år. Vi er komfortable med å ha «oil» i navnet, sier Sætre til Aftenposten. Få også med deg: Trøims riggselskap Borr Drilling kan ifølge meglerhuset Bassøe ha betalt en solid overpris for selskapets siste oppkjøp av ni jackup-rigger til 1,3 milliarder dollar, skriver Dagens Næringsliv. Få bestilte skip og økte råvarepriser gjør utsiktene i shipping lysere. Shippinganalytikere mener LNG og tank er mest spennende, skriver Finansavisen. Fiskeskitt og fôrrester fra Marine Harvests settefiskanlegg i Steinsvik skal samles sammen og lages til gjødsel. I et nytt prosjekt skal fiskeslammet gjenvinnes. Målet er å produsere gjødsel i storskala. Norske 4subsea etablerer kontor i Brasil, men det har vært krevende å komme seg inn i det sør-amerikanse landet. Nå kan de juble over Shell-kontrakt til 25 millioner i Brasil for å redusere operasjonell risiko og forlenge levetiden til fleksible stigerør. Kinesisk besøk kan gi økt salg av norsk laks En kinesisk delegasjon var nylig i Bergen for å lære mer om norsk fiskeoppdrett. – De ønsker å utvikle havbrukssektoren både i sin region og i hele Kina, sier Tom Kjeseth til Sysla. Gründer og daglig leder Jan Erik Kyrkjebø i Ecomerden har fått tilbakemelding fra kineserne om at de vil benytte teknologien deres med lukkede semi-merder for bruk i sjøen. Testing hos Sulefisk i Solund i Sogn og Fjordane har så langt vist gode resultater for Ecomerden. Kyrkjebø mener interessen fra kineserne innebærer et stort potensial både for levering av norsk laks til Kina og eksport av semi-lukket merdteknologi fra Bergen. Kina kuttet diplomatiske forbindelser med Norge da Nobels fredspris gikk til Liu Xiaobo i 2010. Forholdet mellom de to landene ble normalisert mot slutten av fjoråret. Det ga håp om nye muligheter for norsk sjømat, men foreløpig har det blitt eksportert svært lite fisk til Kina. – Den delegasjonen som var her rapporterer direkte til myndighetene i Beijing. Jeg føler vi har bidratt til å gi et mer positivt bilde av norsk laks, sier Kyrkjebø.

Skal gjenvinne oppdrettslam til gjødsel

Råstoff fra slam fra settefiskanlegg og landbaserte anlegg blir ikke utnyttet i dag fordi det ikke finnes noe system for å gjenvinne slammet. Nå vil selskapene Skretting, Scanship, Høst og IVAR sammen teste ut gjenvinne slammet fra landbasert oppdrettsanlegg til gjødsel. Det nye prosjektet tester først ut foredling av fiskeskitt og fôrrester fra Marine Harvests settefiskanlegg i Steinsvik. På sikt er målet en storskalaproduksjon og håndtering av 4000 – 6000 årstonn slam. «Pantemaskin» Fra Steinsvik settefiskanlegg til Marine Harvest skal Skrettings fôrbåt ta med seg tørket slam på returen til gjødselsfabrikken i Stavanger. Skretting vil sørge for smittefri transport ved at smittestoffer blir fjernet gjennom kontrollert tørking med Scanships løsninger som hygieniserer og inaktiverer fiskepatogen, før fôrbåten leverer til det interkommunale vann- og renovasjonsselskapet IVAR IKS. I gjødselfabrikken på Sentralrenseanlegg Nord Jæren skal det tørkede slammet videreforedles til råstoff for produksjon av næringsrik organisk gjødsel. Ifølge en pressemelding fra prosjektet skal løsningene bidra til å redusere klimagassutslipp og miljøskade, samt skape arbeidsplasser ved å bygge et nytt grønt næringsliv. Norsk fiskeskitt blir også spesialprodukt som Høst utvikler for vietnamesisk landbruk. «I dag utnytter vi de marine ressursene for dårlig, og det er mulig å gjenbruke det som gjødsel i norsk og internasjonalt landbruk. Spesielt i Sør-Øst Asia er organisk gjødsel ettertraktet, og det gjør foredlet norsk fiskeskitt til en eksportvare», skriver selskapene. Teste ut i ett år Prosjektet som startes, skal i løpet av ett år prøve ut muligheten med sirkulær økonomi for settefiskanlegg og dermed oppdrettsanlegg generelt. Det vil si at ressursene skal forbli i det økonomiske kretsløpet på samme måte som naturen fungerer i kretsløp. Prosjektet skal gi en kunnskapsbase der effekten av kvalitetsvariasjoner som funksjon av ulike fôr-typer og sammensetning av biomasse i anleggene kan registreres. Dette vil danne grunnlaget for videre håndtering i storskala. Målet er en håndtering av 4000 – 6000 årstonn på sikt. Reduserer lakseoppdrettens miljøavtrykk Målet er at testperioden skal demonstrere for settefiskanlegg langs hele kysten hvordan verdien kan fås ut av slammet. Da vil ifølge selskapene et avfallsprodukt fra lakseproduksjonen, bli et verdifullt råstoff til gjødsel i norske og internasjonale markeder. Utnyttelsen av lakseforet øker dermed og bidrar til at miljøbelastningen fra lakseoppdrett blir redusert.