I serien “Folk på Sjøen” forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla på Instagram.
Sammen med forskere, studenter, filmteam og ROV-piloter, var mannskapet på Stril Explorer i fjor høst på ekspedisjon.
– En dag tok vi en pause i oppdraget, og over 40 stykker hoppet uti for å bade midt i Svartehavet, forteller kaptein Frode Gilje i Stavanger-rederiet Simon Møkster.
På havbunnen under lå en forsvunnet verden med over førti eldgamle skipsvrak. Flere datert tilbake til 1300-tallet. Med bruk av fjernstyrte undervannsfarkoster kunne man om bord fryde seg over bildene av de historiske funnene, sier Gilje.
Vanligvis er den erfarne kapteinen ute på helt andre oppdrag.
– Det utviklet seg også vennskap på tvers av yrkesgreiner, så turen var veldig sosial og kjekk
– Med en litt annen profil og litt mykere enn vi er vant til.
Nysgjerrig på skipsvrakene de fant? Sjekk det ut her.
Folla Maritime Service AS har inngått kontrakt med Bjørøya AS og Midt-Norsk Havbruk AS om levering av to hurtiggående fartøy.
Fartøyene i som er i modellen BMF 35 er på 11 meter og med plass til åtte personer. Båtene har marsjfart på 35 knop, og en toppfart på 44 knop.
– Vi har igjen valgt Folla Maritime Service som leverandør, siden vi er veldig fornøyd med kvaliteten på de tidligere fartøyene levert av dem. I tillegg er nærhet og muligheten for god oppfølging viktig for oss, sier Marius Olsen i Bjørøya AS i en melding.
Verftet i Nord-Trøndelag har i tillegg to Follawork 35 under produksjon.
DOF Subsea skriver i en børsmelding at Fugro utvider den faste leieperioden for Skandi Carla.
Kontrakten utvides fra juli 2017 til slutten av oktober 2019.
– Begrunnelsen er at vi har eigarar som må betale formuesskatt, seier finansdirektør Catrine Kristiseter Marti i Ulstein Group ASA om utbyttet for 2016 til Nett.no.
Ulstein Group omfattar mellom anna Ulstein Verft og har Ulsteinfamilien (Gunvor, Tore, Ingerid, Vegard og Idar Marius Ulstein, med familie) sitt selskap Ulsmo som største eigar (57,7 prosent).
2015 vart eit tøft år for Ulstein Group-konsernet med 135 millionar kroner i underskot før skatt. 2016 vart eit enda tøffare år med minus 530 millionar før skatt.
Droppa utbytte etter 2015
Etter resultatet i 2015 konkluderte selskapet med at det ikkje var rom for utbytte.
Det er det no, men Kristiseter Marti seier selskapet gjerne skulle sleppe konsekvensen av formuesskatten.
– Vi skulle gjerne latt pengane bli i konsernet, seier ho.
Skatt på nordmenn
Konsernsjef Gunvor Ulstein og visekonsernsjef Tore Ulstein er talspersonar for å kutte i formuesskatten, mellom anna fordi den skil mellom eigarar busett i Noreg og utlandet og fordi dei meiner skatten tappar selskap for kapital som kunne blitt reinvestert i selskap.
– Det er et tankekors at vi ville sluppet å betale formuesskatt på vårt eierskap i Ulstein Group hvis familien hadde vært bosatt i London og ikke i Ulsteinvik, sa Gunvor Ulstein til Dagens Næringsliv i 2015.
– Å tappe bedrifter for å betale utbytteskatt og deretter formuesskatt gjør det vanskelig å gjøre omstillinger og å være bærekraftig i det lange løpet, sa Tore Ulstein til Dagens Næringsliv i 2016.
I same båt
Ulstein Group-eigarane er ikkje åleine om å måtte betale formuesskatt trass i at selskapet dei eig går i minus.
– Mi årsinntekt og kona sin pensjon dekkjer ikkje det vi må betale i formuesskatt. Dermed vert eigenkapitalen i selskapet tappa for å dekkje skatten. Dette føler vi er både urimeleg og uheldig for selskapet, sa Hareid Group-aksjonær Bjørn Bjåstad til Nett.no i fjor.
Det var torsdag under havbruksmessen AquaNor i Trondheim at avtalen ble signert.
– Det å få muligheten hos Marine Harvest er en stor tillitserklæring til våre ansatte og det selskapet de har bygget opp de siste to årene, sier daglig leder Harald Lien i Fluctus i en pressemelding.
De 30 meter lange flåtene vil stasjoneres i tre av Marine Harvests fire regioner.
Fôrflåtene laster 500 tonn fôr og rommer blant annet fiskefôrlager, oppholdsrom for de ansatte og kontrollrom for fôring av fisk og andre arbeidsfasiliteter skal leveres i mars 2018.
Satser lokalt
– Vi ønsker i så stor grad som mulig å benytte norske underleverandører. Vi er av den oppfatning at det er viktig for havbruksnæringen og samfunnet som helhet å beholde lokal erfaring og kompetanse som den marine industrien har bygget opp over tiår, sier Lien.
Dette er første gang Marine Harvest velger å kjøpe alle flåter av en leverandør.
– Vi valgte å inngå avtale med Fluctus fordi de leverer produkter av svært god kvalitet. Selskapet ser verdien av det lokale, noe som også er viktig for Marine Harvest, sier konserndirektør for oppdrett i Marine Harvest, Per-Roar Gjerde i samme melding.
– At vi nå får en leverandør av alle nye flåter i 2018 er også et stort pluss.
Maersk Supply Service melder i andre kvartal i år med et tap før skatt på 6 millioner dollar. Det er likevel en sterk forbedring fra det negative resultatet på 105 millioner dollar i samme perioder i fjor.
Inntektene for offshorerederiet har i midlertid falt med lavere aktivitet for flåten. Fra 102 millioner dollar i andre kvartal i fjor til 74 millioner dollar i årets andre periode. Det har gitt et driftsresultat (ebidta) på 10 millioner dollar i år mot 31 millioner året før.
I det tøffe markedet annonserte rederigiganten i fjor at 400 ansatte skulle sies opp og inntil 20 eldre skip måtte selges.
Utsetter fartøy
I oktober 2014 skrev danskene under på storkontrakten med Kleven på bygging av seks offshorefartøy. I tillegg lå det en opsjon på ytterligere fire søsterskip.
Tøffe tider har etterpå sendt flere av Maersks fartøy i opplagsbøyene. Året etter ble det kjent at danskene ikke helt uventet stopper på seks nybygg.
Det aller første av de seks nybyggene ble sjøsatt fra beddingen i Ulsteinvik i fjor sommer, og i mars ble det overlevert fra Kleven til Maersk. Men i juni kom meldingen at Maersk nå skyver på levering av de siste fartøyene.
– Ambisjonen vår med dette initiativet er å foreslå tiltak som kan snu en negativ utvikling med stadig mer trailertrafikk på veiene, sier leder Johnny Hansen i sjømannsforbundet i en pressemelding.
Norsk Sjømannsforbund har tatt initiativet til en samferdselsallianse.
Alliansen er en oppfølging av den politisk målsettingen om å få til en godsoverføring fra veg til sjø og bane, som går mange år tilbake.
Fakta
Samferdselssalliansen består av:
Norsk Sjømannsforbund
Kystrederiene
NSB
Sjømat Norge
Maritimt Forum
KS Bedrift Havn
Tiltak i 2021
Nå skal det foreslås tiltak som bidrar til å nå målet frem mot Nasjonal Transportplan (NTP) i 2021.
– Mer av godstrafikken over på jernbane og sjø har mange fordeler. Det er bra for klimaet, gir mindre vegslitasje, og reduserer risikoen for ulykker på vegene.
I gjeldende transportplan (NTP) heter det at “Regjeringen har som ambisjon å overføre 30 prosent av gods over 300 kilometer fra veg til sjø og bane innen planperiodens utløp.”
– Mulighet
Til tross for den klare ambisjoner om mer gods på sjø og jernbane, har veiene likevel tatt en stadig større andel av den økende godstransporten.
– Det forventes at transportbehovet fremover vil øke, men virkemidlene som er presentert i gjeldende NTP løser ikke disse utfordringene på en god nok måte. Vi har nå mulighet til å ta globalt lederskap innen utvikling av utslippsfrie transportløsninger på sjø og bane. Det er derfor behov for å tenke nytt rundt tiltak, virkemidler og ressursbruk, sier Hansen.
Coast Center Base AS (CCB) har gjort det godt innenfor riggvedlikehold, klassing og modifikasjoner. Nå satses det fremover også på maritime tjenester utenfor olje- og gassnæringen.
Gjennom samarbeidsavtalen som er signert med Frydenbø Industri sikrer CCB seg kapasitet og kompetanse innenfor motor og elektrotekniske tjenester.
Skaffer seg flytedokk
Som en del av den maritime satsingen til CCB, har de kjøpt den historiske flytedokken som har vært i Bergen sentrum siden 1994.
Den er nå rigget ned, og blir slept til Ågotnes i dag.
Fra fiskebåt til supply
– Vi har sjekket ut markedet, og fått positive tilbakemeldinger. Jeg tror det er muligheter her, men det er viktig å få en effektiv drift og effektive løsninger, slik våre konkurrenter har i utlandet, sa administrerende direktør Kurt Andreassen i CCB til Sysla i forbindelse med nedriggingen av dokken.
Han ser for seg at CCB kan stå for vedlikehold av alle typer skip, fra Hurtigruten, til fiskebåter og supplybåter. I den forbindelse skal CCB ansette folk som har kunnskap og nettverk innen den maritime bransjen.
– I tillegg vil vi basere oss på samarbeidspartnere, slik vi har gjort innen riggvedlikehold, sier Andreassen.
Styrke hverandre
En av disse samarbeidspartnerne er dermed Frydenbø Industri, som flyttet til Hanøytangen for noen år siden.
Det over 100 år gamle selskapet har levert over 83.000 dieselmotorer i det norske maritime markedet.
– Vi opplever at virksomheten innenfor olje og gass er i ferd med å ta seg opp, og Frydenbø Industri ønsker å tilby sin unike kompetanse også innenfor dette markedet, og ser på CCB som den ideelle partner for videreutvikling av sitt tjenestetilbud, skriver Frydenbø i en pressemelding.
Sammen med DNV GL har Lundin tatt første skritt for å forutsi uplanlagte driftsavbrudd.
For å redusere nedetiden på produksjonsplattformen Edvarg Grieg testes digitalisering ut.
Informasjon fra 2000 sensorer
På det meste overvåkes energiforbruket til det moderne anlegget for prosessering av hydrokarboner av mer enn 2000 sensorer.
Produksjonsplattformen på Utsirahøyden i Nordsjøen har vært i drift i nesten to år. Lundin er operatør på feltet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Edvard Grieg
Oljefelt på Utsirahøgda i den sentrale delen av Nordsjøen, 35 kilometer sør for Grane og Balder. Havdypet i området er omtrent 110 meter.
Produksjonsplattformen driftes av operatør Lundin Norway (65 %), OMV Norge (20 %) og Wintershall Norge (15 %).
Produksjonsstart november 2015.
Feltet er bygget ut med en bunnfast innretning med stålunderstell og fullt prosessanlegg. Det er også en separat oppjekkbar rigg for boring og komplettering av brønner.
Edvard Grieg-plattformen leverer kraft til og prosesserer oljen fra Ivar Aasen-feltet. Den er også tilrettelagt for mulig tilknytning av framtidige nærliggende funn.
Nå sjekkes det om dataene som genereres av sensorene kan brukes til å forutsi svikt i kritisk utstyr, slik at det kan settes i verk tiltak for å forebygge produksjonsforstyrrelser.
Ny app
Lundin og DNV GL – Olje & Gass ga fire studenter i oppdrag å utvikle en applikasjon for dataanalyse. I samarbeid med erfarne eksperter fra de to selskapene har studentene kommet lengre enn forventet.
Prosjektets mål er å vise at man ved hjelp av dataanalyseteknikker kan oppdage hendelser som kan forårsake uplanlagte driftsavbrudd, for å gjøre noe med dette i forkant.
Feltets produksjon (Kilde: Oljedirektoratet):
– På svært kort tid har prosjektteamet kommet langt i arbeidet med å vise i hvor stor grad dataanalyseteknikker kan bidra til å forbedre driften vår», sier driftsdirektør Kari Nielsen i Lundin Norway i en melding.
– Dette er svært oppmuntrende, og motiverer oss til å fortsette arbeidet.
Appen advarer mot feil
Studentene har lagd flere statistiske modeller, som de lærte opp ved hjelp av data generert av et utvalg av sensorene i systemet.
Det er bygd en applikasjon for å analysere resultatene av hver statistisk modell og generere en advarselsmelding når sannsynligheten er høy for at det kan oppstå feil. Operatøren vil derved få tid til å iverksette forebyggende tiltak.
– Det har vært enormt inspirerende å samarbeide med et så motivert og kreativt team. Erfarne ingeniører som har vært lenge i gamet har stor nytte av at det kommer til nye folk som tenker nye, utradisjonelle, digitale tanker, sier prosjektleder Francisco Martin-Recuerda i DNV GL – Olje & Gass.
Før helgen fikk oppdrettselskapet Måsøval Fiskeoppdrett overlevert sin tredje servicebåt fra Vard Aukra.
Over halvparten av fartøyene i norske verfts ordrebøker bygges nå for fiskeri- eller oppdrettsbransjen. Av de bestilte fartøyene utgjorde arbeidsbåter til havbruksbransjen hele 28 prosent ved siste opptelling i juli.
Daglig servicearbeid
Den 15 meter lange servicebåten ble kontrahert av Måsøval i januar, og fremover skal Nøtte benyttes av oppdrettselskapet i det daglige servicearbeidet.
Fartøyet har dieselelektrisk fremdrift og en slepekraft på 11 tonn, som i følge selskapet er mye for denne type båt.
Om bord er båten utrustet med en dekkskran til 50 tonn/meter, 4 capstaner og en 15 tonns vinsj.
– Fartøyet skal ha stor beredskaps-kapasitet for pumping/kverning av død fisk og skal kunne frakte hele 80 tonn ferdig ensilasje til mottak ved en krisesituasjon, skrev selskapet ved bestillingen av fartøyet.
Det er tilsammen 5 ensilasjetanker om bord, med egen grovkvern og fjernstyrt rørsystem for lossing.
Tredje båten
– Det er viktig for oss å investere i verktøy som løser våre kompliserte oppgaver på en mest mulig driftssikker og miljøvennlig måte. Vi må ha effektive og brukervennlige løsninger, som bidrar til at våre ansatte kan øke sitt fokus på god fiskehelse, sikkerhet og vekst, sier Måsøval-eier Lars Måsøval i en melding.
– Dette er tredje servicebåten vi har bygget ved Vard Aukra, og jeg er godt fornøyd med hva vi i fellesskap har fått til.
