Skipsbyggarane i Hyen vart i fjor heidra med tittelen “Årets skip” for sin batteri- og dieseldrivne sightseeingskatamaran “Vision of the Fjords”. Selskapet hadde eit travelt år på utviklingsfronten, og kom i tillegg til sigthseeingskatamaranen med to nye prototypar i løpet av 2016.
Resultatet for konsernet blei eit resultat før skatt på minus 25,1 millionar kroner.
– Vi visste vi tok ein sjans, seier dagleg leiar Tor Øyvin Aa i Brødrene Aa om utviklinga av “Vision of the Fjords” til Nett.no.
Frå ide til skip på eitt år
I mai 2015 presentere Brødrene Aa ideen om den oppsiktsvekkande sightseeingsbåten for det Fjord1-eigde turisttrafikk-selskapet The Fjords, som ville ha ein ny og meir miljøvennlegg båt for å vise turistane Nærøyfjorden. I juni 2015 var det skrive kontrakt og i juli 2016 var fartyet levert.
Det gjekk så fort at Brødrene Aa ikkje var kvalifisert til å få støtte til utvikling av miljøvennleg teknologi frå Enova og Innovasjon Noreg. Reglane er slik at det ikkje kan bli gitt støtte i etterkant, og det viste seg at Brødrene Aa ikkje låg innanfor grensa. For dette prosjektet åleine kunne støtta utgjort meir enn 20 millionar kroner, meiner Aa.
Ringverknadar
I tillegg til manglande støtte vart “Vision of the Fjord” cirka seks veker forseinka. Det skapte ein dominioeffekt i eit tett byggeprogram som gjorde at selskapet også vart forseinka med tre andre båtar utover hausten, noko som og kosta.
Det positive er at sightseeingskatamaranen allereie har utløyst kontrakt nummer to og tre. Nummer to er eit heilt elektrisk farty, som langt på veg er eit søsterskip av det første. Det blir levert tidleg i vår neste år.
Der er Enova og Innovasjon Norge med på laget, seier Aa. I år reknar han med eit resultat på line med 2015 og 2014, som var gode for selskapet.
Kontrakt nummer tre er ein sighseeingsbåt som skal trafikkere Lysefjorden for hurtigbåtreiarlaget Rødne. Den er ikkje identisk med “Vision of the Fjord”, men også den er bygd i karbonfiber og utrusta for å gå over til batteridrift etterkvart.
Elektrisk satsing
Brødrene Aa leverte to farty i 2016, og hadde ved inngangen til 2017 fire båtar til levering.
Konsernet, med 176 tilsette, har ein ordrereserve på cirka 300 millionar kroner, og ventar ein aktivitet i år på line med 2016.
Utviklingsarbeidet til Brødrene Aa er i stor grad retta mot to å redusere energiforbruket og redusere utsleppa frå båtane som blir bygd.
Det betyr mellom anna satsing på nye energikjelder, som batteri, og utvikling av skrogformer som gjer at fartya brukar mindre energi på å kome seg framover.
Fabrikk i Kina
Chu Kong Shipping Enterprises Co. kjøpte i fjor 40,7 prosent av hurtigbåtverftet Brødrene Aa AS. Transaksjonen omfatta både kjøp av aksjar og tilføring av ny eigenkapital.
Saman skal dei bygge ein fabrikk for lisensproduksjon i Kina, der eit joint venture-selskap skal stå for drifta. Poenget med etableringa er å få betre innpass i den asiatiske marknaden, og spesielt Kina.
Tor Øyvin Aa seier målet er å kome i gang med produksjon i haust. To karbonfiberskrog er allereie klare for skiping frå Hyen til utrustning i Kina. I alle fall i starten er skrogbygging i Hyen og utrustning i Kina modellen som blir brukt.
Omsetningen til Norges største familieeide tankrederi falt med 17,5 prosent fra året før, og resultatet før skatt falt fra et overskudd på 260 millioner kroner i 2015, til et underskudd på 356 millioner i fjor. Det er en differanse på 616 millioner kroner på ett år, skriver Bergens Tidende.
Rederiet har vært ute i storm før. I de fire årene fra 2010 til og med 2013 tapte Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi (KGJS) over 2,4 milliarder norske kroner. Det medførte en helt nødvendig avdragsutsettelse for rederiet i to år.
Sopte inn i to år
I årene 2014 og 2015 strømmet pengene inn igjen i kassen. Samlet nådde rederiet et driftsoverskudd disse to årene på over en milliard kroner.
Fortsatt har rederen Hans Petter Jebsen nesten fem milliarder kroner i egenkapital i familierederiet som han nå eier alene. Gjelden var ved siste årsskifte nær seks milliarder kroner.
Gir penger
Rederiet hadde ved siste årsskifte en flåte på 50 skip. Av disse var 34 skip hundre prosent eid, mens resten var kontrollert gjennom eierandeler på mellom 50 og 62 prosent.
I 2009 etablerte eierfamilien en stiftelse for å hedre minnet om Kristian Gerhard Jebsen. Stiftelsen har så langt tildelt midler til ulike formål for 500 millioner kroner, og den gjenværende kapitalen er på rundt 1,25 milliarder kroner. Det meste av støtten har gått til medisinsk og maritim forskning. I fjor ga stiftelsen også en redningsskøyte som kostet rundt 28 millioner kroner til Redningsselskapet.
– Ja, dette er ein draumejobb, seier eigar Terje Kragset til Nett.no.
Ferja er oppgradert til oppdraget på Stord, mellom anna med 20 kontorplassar. Foto: Fjord-kongen
Kjøpt på tvangssal
For to år sidan kjøpte statslosen i Stavanger den 58 meter lange og ti meter ferja på tvangssal av Stord kommune for 1,3 millionar kroner.
Då hadde ferja lege ved kai i Stord i over to år.
Planen var å drive med fjordcruise, arrangere festar og i tillegg drive klessal i regi av kona Karin som i ei årrekkje har drive med motebutikkar.
– Ikkje motekle eller alkohol
Men no vert det lenge til neste partytur for Fjord-Kongen.
– Ja, no er det verken alkohol eller franske motekle om bord, seier Kragset.
To gongar om dagen fraktar Fjord-Kongen arbeidarar til og frå SPAR-understellet til Aasta Hansteen-plattforma. I mellomtida ligg ferja inn til lekteren. Foto: Fjord-kongen
Oppdraget på Stord fekk Kragset gjennom ein tidlegare eigar av ferja.
– Ferja var ein periode på 80-talet eigd av Nils Agasøster, som har drive med skyssbåtar i rundt 50 år. Det var han som tipsa om at denne ferja kunne brukast til å frakte verftsarbeidarar til plattforma.
– Kontrakten er inngått gjennom han.
Store dimensjonar
SPAR-understellet kom i slutten av juni med verdas største tungtransportfartøy Dockwise Vanguard, og i Digernessundet skal Technip FMC og Kværner Stord sluttføre arbeidet.
For å gjere dette, trengst det transport av eit stort antal arbeidarar til og frå.
– Fjord-kongen transporterer dagskiftet ut klokka sju om morgonen, og kveldsskiftet ut klokka sju om kvelden, og ligg i mellomtida ved lekteren og fungerer mellom anna som kontor og kantine for arbeidarane.
Kontorplassar
Til oppdraget har Kragset oppgradert ferja, mellom anna med konferanserom, 25 kontorplassar, garderobe og kiosk.
– Det er berre vellætte å høyre hittil, seier Kragset.
Han trur det kan verte ei stund til neste fjordcruise.
– Kanskje kjem eg ikkje nordom Stadt igjen før Stad skipstunnel er opna?
– Uansett håper eg at det kan opne seg for fleire slike oppdrag som vi har no.
Bamse-Brakar
Fjord-kongen er tidlegare Bamse Brakar, som i ei årrekkje trafikkerte strekninga mellom Aker Brygge i Oslo og Nesodden.
Før det heitte ferja Digernes, og før det igjen Kleppestø.
I 2016 gjekk selskapet bak Fjord-kongen 1,3 millionar kroner i pluss etter ei omsetning på 4,6 millionar.
– I år snakkar vi om heilt andre tal, seier Kragset.
Han eig sjølv 60 prosent av selskapet, medan Arve Jøssing eig 20 prosent og Ole Saltsen frå Sverige 15 prosent og Borger Borgenhaug 5 prosent.
Salaks har ifølge iLaks søkt om ni utviklingskonsesjoner. Til det vil selskapet benytte semilukkede oppdrettsplattformer, skriver iLaks.
– Vi har prøvd å tenke innover i våre nære kystområder, og hvordan vi best mulig kan utnytte de områdene som har gitt norsk oppdrettsnæring konkurransefortrinn, sier Odd Bekkeli, daglig leder i Salaks i en pressemelding.
Semilukket
“Fjordmax” er en semilukket, fullintegrert og rømningssikker oppdrettsplattform der alle operasjoner skjer innenfor én plattform.
Med den nye teknologien vil Salaks kunne mangedoble produksjonen og redusere organisk utslipp med 90 prosent på nye og eksisterende lokaliteter.
– Med denne teknologien kan vi øke produksjon innenfor redusert areal av hva oppdrettsnæringen beslaglegger i dag. Samtidig som både tidligere brukte og nye kystnære områder gjøres tilgjengelig. Vi synes det er et spennende prosjekt og ser frem til den videre prosessen, sier prosjektleder Karl Erik Bekkeli.
544 millioner
Oppdrettsplattformen er en triangulær bærende konstruksjon i stål med tre produksjonsenheter, der hoveddimensjonene er 165 meter lengde, 153 meter bredde, 6 meter høyde.
Produksjonsenhetene har en diameter på 66 meter. Plattformens samlede kapasitet er på 7.020 tonn MTB. Investeringskostnadene for prosjektet er estimert til 544 millioner kroner.
Til sammenligning omsatte Salaks for 480 millioner kroner i 2016.
Rømningssikkert
– Vårt oppdrag var å bidra til utvikling av et konsept som gir effektiv arealbruk, er rømningssikkert og gir grunnlag for størst mulig produksjon innenfor et begrenset geografisk område uten uakseptabel miljøpåvirkning, sier Thomas Myhre salgssjef i NSK Ship Design.
I utviklingsprosessen har flere bedrifter deltatt, og arbeidet med å jobbe frem konseptet har pågått i over ett år.
Brønnene skal bores med den oppjekkbare boreriggen Maersk Interceptor.
Det melder Petroleumstilsynet.
Brønnane som skal bores ligg i blokk 25/2 i utvinningsløyve 442 og omfatter avgrensningsbrønnen “Delta”med sidesteg til letebrønnen “Nordfjellet, med en mulig brønntest.
Det er 120 meters havdybde på borelokasjonen, og boringen er planlagt å starte i august i år.
Maersk Interceptor ble levert fra Singapore-verftet Keppel Shipyard i 2014 og opereres av Maersk Drilling Norge.
Da tapte Bergen Engines nesten 300 millioner kroner på driften, til tross for at bedriften har gjennomført omfattende nedbemanninger den senere tid, skriver Bergens Tidende.
Salgsinntektene har falt med 44 prosent i løpet av de siste fem årene.
Motorfabrikken gikk fra tre gode år i perioden 2011 til og med 2013, med et samlet overskudd etter skatt på 560 millioner kroner, til et samlet underskudd på 756 millioner kroner de neste tre årene.
Sluttpakketilbud
Bedriften gikk i fjor høst ut med tilbud om frivillig sluttpakke til alle sine 750 ansatte. Pakkene var på mellom seks og tolv måneders lønn uten arbeidsplikt.
– Gjennom det klarte vi å få til en nedbemanning basert på frivillige ordninger, sier kommunikasjonsdirektør i selskapet, Helge Skaar til Bergens Tidende.
Ifølge han har bedriften nå rundt 660 ansatte lengst nord i Åsane i Bergen, pluss 120 i utlandet. Og det er ikke mer enn fire–fem år siden at de samlet var rundt 1000 ansatte.
Etter tre gode år fra 2011 til og med 2013, har det vært tre elendige år for motorfabrikken. Foto: Roar Christiansen
Ikke bedre i år heller
I 2015 og 2016 kjørte bedriften også en slags rullerende permisjonsordning hvor en større gruppe ansatte til enhver tid var permittert.
– Det har vi ikke gjort i år, sier Skaar, som understreker at den videre bemanningen vil avhenge av flere ting i tiden fremover.
Men så langt har heller ikke 2017 vært noe godt år for Bergen Engines.
– I offshoremarkedet har vi så langt ikke sett noen bedring, og tallene hittil i år ligner på de vi hadde samme periode i fjor, sier Skaar.
Sterke tradisjoner
Bergen Engines lager diesel- og gassmotorer og er den eneste gjenværende internasjonale motorprodusenten i Norge. Fabrikken har røtter fra Bergen Mekaniske Verksted (BMV) som ble etablert i 1855.
Selve motorfabrikken leverte sin første maskin i 1946, og i 1971 etablerte de fabrikken ute på Hordvikneset. Siden 2013 har de vært et datterselskap av Rolls-Royce.
Etter planen vil Island Construtor starte opp i august/september i år med brønn 6407/9-G-5 på Draugenfeltet.
Det melder Petroleumstilsynet. Oljeselskapet har fått godkjennelse av tilsynet til å bruke det ni år gamle brønnintervensjonsfartøyet til Island Offshore på Sunnmøre.
Fartøyet har vært i opplag i vinter, men har hatt små oppdrag etter det seilte fra kai i mai.
Oljefeltet Draugen ligger på 250 meter havdyp i Norskehavet. Feltet er bygd ut med en bunnfast betonginnretning med integrerte dekk. Stabilisert olje blir lagret i tanker i bunnen av innretningen.
Reparasjons- og vedlikehaldsverftet med 54 tilsette har nesten dobla driftsinntektene i sidan 2013.
Også 2017 har starta bra.
– Vi har hatt ei veldig god belastning, seier styreleiar og medeigar Gunnar Carlson til Nett.no.
Uråd å spå
Eit anslag for resten av 2017 vil ikkje Carlson ut med. Det gir inga meining i den delen av bransjen som Båtbygg opererer, meiner han.
– Vi har aldri laga budsjett, for det går ikkje an, seier Carlson.
Merka oljenedtur
Båtbygg har hatt vekst i tre år på rad trass i at konkurransen frå store verftsgrupper blei større då oljeprisen fall og marknaden for bygging av offshorefarty tørka inn.
Det bekrefter forsvarer Richard Bjerk for rederiet Remøy Havfiske AS til NRK.
Bjerk opplyser til kanalen det foreløpig kun er domsslutningen som foreligger, og at de derfor ennå ikke vet hva som ligger til grunn for boten.
Reketråleren «Remøy» ble holdt i arrest fra 10. mai til 1. juni av den russiske kystvakten. Årsaken var at det under en rutinekontroll ble oppdaget at tråleren ikke hadde lisens for å fiske reker i russisk farvann. Det viste seg senere at lisensskjemaet var utfylt feil av Fiskeridirektoratet, noe direktorat også har vedgått.
Bjerk er overrasket og skuffet over boten. Han mener problemet stammer fra «en bagatellmessig feil av Fiskeridirektoratet».
– Det burde ha blitt ordnet opp imellom norske og russiske fiskerimyndigheter, sier Bjerk som legger til at han vil vurdere å anke dommen når den foreligger.
