Norsk økonomi må bli mindre avhengig av olje og gass.
Norge har seilt relativt trygt gjennom oljenedtur og svakere vekst, men pengefondet IMF ser flere skjær i sjøen som kan endre situasjonen.
Det internasjonale pengefondet (IMF) hadde et todelt budskap da det overleverte sin årlige rapport om norsk økonomi til finansminister Siv Jensen (Frp) torsdag: Norge gjør mye riktig, men må ta innover seg fem risikofaktorer.
Thomas Dorsey, som har ledet IMF-delegasjonen i Norge, er ikke i tvil om hva Jensen bør være mest urolig for:
– At omstillingen stanser opp, er mest bekymringsfullt og vil ha størst negative konsekvenser. Omstilling er det viktigste og noe Norge virkelig må gjøre på mellomlang sikt, sier han til NTB.
Snur i 2017
Det handler om å gjøre den norske økonomien mindre avhengig av inntekter fra olje og gass og mer drevet av vekst i andre sektorer.
Hvis omstillingsprosessen stanser opp, kan det føre til økt ledighet på sikt og sviktende forbruk, advarer IMF.
Pengefondets hovedkonklusjon er at regjeringens politikk er godt tilpasset situasjonen.
IMF ser for seg en vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge på om lag 1 prosent i år og 1,7 prosent neste år. Arbeidsledigheten ventes å øke til 4,7 prosent i 2016, for så å falle til 4,5 prosent neste år.
Ute og hjemme
Men flere forhold, både i og utenfor Norges grenser, kan true en ventet opphenting i norsk økonomi, advarer IMF:
* At omstillingen stanser opp.
* Svakere vekst enn ventet i viktige økonomier kan hindre at ikke-oljerelatert eksport tar seg opp og holde oljeprisen nede. Eurosonens utvikling betyr mye.
* Et kraftig fall i norske boligpriser kan ramme både banker og forbruket. Prisene har fortsatt å øke i år.
* Strammere finansmarkeder internasjonalt kan ramme norske banker.
* Hvis ikke flyktningene kommer i jobb, vil det kunne føre til økt ledighet og press på offentlige budsjetter.
Todelt utfordring
Pengefondet peker på at Norge står overfor en todelt utfordring: Samtidig med å dempe nedgangskonjunkturen på kort sikt, må myndighetene legge til rett for overgang til en mindre oljeavhengig økonomi for fremtiden.
Regjeringen har økt bruken av oljepenger kraftig i år for å stimulere økonomien. Men kortsiktige finanspolitiske tiltak må ikke hemme denne nødvendige justeringen, advarer IMF.
– Jo sterkere det økonomiske oppsvinget blir, desto viktigere mener vi det er at stimuleringstiltakene reverseres så raskt som mulig, sier Dorsey.
Hans klare budskap er derfor at bruken av oljepenger må strammes kraftig inn allerede neste år – hvis veksten tar seg opp.
Sårbart
IMF mener det makroøkonomiske rammeverket har klart å dempe oljenedturens virkning på fastlandsøkonomien.
Det påpekes at skjerming av offentlige budsjetter, lavere renter og svakere kronekurs har dempet etterspørselsfallet og bidratt til å bedre konkurranseevnen.
Jensen erkjenner at usikkerhet rundt oljeprisen er en risiko for norsk økonomi, men understreker at omstillingsprosessen har stått på regjeringens dagsorden helt siden den tiltrådte.
– Oljeavhengigheten vår viser hvor sårbare vi er med en så stor andel av befolkningen sysselsatt i denne sektoren, sier hun til NTB.
Jensen peker på skattereform og investeringer i infrastruktur, utdanning og forskning som eksempler på konkrete grep for å omstille økonomien.
TGS benekter at de har bidratt til skatteunndragelse.
Staten krever inntil 326 millioner kroner i erstatning fra seismikkselskapet TGS-Nopec. Bakgrunnen er mistanke om at selskapet har medvirket til skatteunndragelse.
Ifølge E24 er det regjeringsadvokaten som har framsatt det sivilrettslige søksmålet.
– TGS benekter å ha gjort noe galt og står fast ved at selskapet ikke kan stilles til ansvar, heter det i en børsmelding torsdag.
TGS-Nopec ble i mai 2014 siktet for medvirkning til skatteunndragelse knyttet til salg av seismiske data til det daværende Skeie Energy – som senere har blitt til E&P Holding – i 2009. Det er ikke kjent hvordan status i denne etterforskningen er, og det er også flere andre siktede i saken.
– Det dreier seg om svært høye beløp, med fire siktede i saken. Det er for tidlig for oss å si når saken er klar for å avgjøre påtalespørsmålet, sier førstestatsadvokat Marianne Steensen Bender i Økokrim til E24.
Etterspørselen har oversteget tilbudet på olje.
Prisen på nordsjøolje steg til 49,36 dollar fatet i Asia onsdag. En av årsakene til oppgangen er skogbrannene som rammer oljeproduksjonen i Canada.
Mens nordsjøolje for levering i juli ble omsatt for 49,36 dollar, kostet amerikansk lettolje for levering i juni 48,45 dollar fatet.
Oljeprisene har vært på vei oppover i halvannen uke, delvis som følge av brannene i Canada. De har rammet landets eksport av olje fra oljesand.
Et væpnet angrep på et oljeanlegg utenfor kysten av Nigeria har også bidratt til å skape usikkerhet rundt tilbudet av olje på verdensmarkedet.
Finansgiganten Goldman Sachs skrev i en rapport tidligere denne uken at etterspørselen nå overgår tilbudet.
To menn er dømt til tre og fem måneders fengsel for innsidehandel. Dommen fra Stavanger tingrett blir anket.
Økokrim hadde lagt ned påstand om et halvt års fengsel for begge de to mennene som var tiltalt for innsidehandel i selskapet Rocksource, skriver Dagens Næringsliv.
Den strengeste straffen fikk mannen som handlet aksjene. I tillegg til fem måneders fengsel, er han dømt til inndragning av 2,4 millioner kroner. Kompisen hans, som ga ham informasjon å handle på, er dømt til 90 dagers fengsel.
Aksjekursen i det lille oljeselskapet, som i dag har skiftet navn til Pure E&P, ble mer enn doblet på én dag, da det kom en nyhet om et olje- og gassfunn på et felt selskapet var medeier i. En av de dømte hadde i de foregående ukene kjøpt aksjer for over 750.000 kroner og kunne på noen måneder innkassere en gevinst på over fem millioner. Det fikk DNB Markets til å sende brev om handelen til Finanstilsynet.
Mannens forsvarer, Brynjar Meling, sier han allerede er i ferd med å skrive anken.
– Dommen er feil. Retten har anvendt bevisreglene feil. En rekke av de tvilselementene som er anført, er ikke tillagt den vekt de skal ha, sier Meling. Det har ikke lyktes avisen å få kontakt med den andre mannens forsvarer for en kommentar.
Legger seg på samme linje som tidligere.
Generalforsamlingen i Statoil har vedtatt å gi 0,2201 dollar i utbytte per aksje for fjerde kvartal i fjor.
Utbyttet er det samme som i de foregående to kvartalene og det samme som er foreslått for første kvartal i år. Det er også på linje med utbyttet på 1,80 kroner per aksje de siste to årene, men beløpet i norske kroner vil variere med dollarkursen etter at Statoil gikk over til å fastsette utbyttet i amerikanske dollar.
For aksjer notert på Oslo Børs betales utbyttet 24. juni, mens USA-noterte aksjer får utbetalingen fem dager senere.
Regjeringen legger opp til å bruke 10,4 milliarder av oljepengene.
Regjeringens oljepengebruk viser at oljenæringen trenger både økt areal og at aktiviteten på norsk sokkel opprettholdes, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen opp til å utvide oljepengebruken med 10,4 milliarder kroner sammenlignet med budsjettforslaget i høst. Arbeidsledighet, økte utgifter til innvandring og integrering, samt lavere skatte- og avgiftsinntekter gir en oljepengebruk på til sammen 205,6 milliarder i 2016.
– Dette viser betydningen av inntektene olje- og gassnæringen bringer inn. Det viser også viktigheten av at vi i årene som kommer opprettholder aktiviteten på norsk sokkel som kan sikre det norske velferdsnivået, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.
– Næringen trenger økt areal for å sikre norsk økonomi også i fremtiden. Derfor er det viktig å gjennomføre 23. konsesjonsrunde og sette i gang konsekvensutredning av havområdene utenfor Nordland og Troms. Ingen andre land har mulighet til å møte økt arbeidsledighet, økt innvandring og fallende skatte- og avgiftsinntekter slik Norge kan med sine oppsparte oljepenger, sier Schjøtt-Pedersen.
Lundin-sjefen tror på rebalansering av markedet.
Lundin la i dag frem sin rapport for årets første kvartal, som også var selskapets første hele kvartal med produksjon på Edvard Greig-feltet.
Sammenlignet med samme periode i fjor har selskapets resultater økt kraftig, blant annet har den totale produksjonen økt fra 25.800 fat per dag i førtse kvartal 2015 til 62.400 fat per dag i første kvartal 2016.
Omsetningen har også økt fra 121,3 til 191,3 millioner dollar.
I følge E24 har konsernsjef Alex Schneiter troen på at det store oljeoverskuddet i markedet — som bidrar til å presse oljeprisen nedover — skal bedre seg allerede i år.
– Det har virkelig vært en utfordrende og givende periode på samme tid. Selv om vi har sett en ekstrem volatilitet i oljeprisene, mener jeg at det er trolig at vi får en rebalansering i tilbud og etterspørsel i andre halvår 2016 som følge av betydelige underinvesteringer og prosjektutsettelser i vår industri, både på land og offshore, sier Schneiter.
Norske CHC Helikopter Service har ingen plan om konsernet går konkurs.
Konsernet begjærte torsdag konkursbeskyttelse etter amerikansk lovgiving, skriver Dagens Næringsliv. CHC Group har hovedkontor i Canada, men er børsregistrert i New York.
Norske CHC Helikopter Service har ingen redningsplan dersom konsernet går konkurs, sier administrerende direktør Arne Roland. Han tror CHC Group vil få orden på økonomien og forklarer at en restrukturering vil kunne sikre at konsernet er rustet til å håndtere nedturen i oljemarkedet.
– Det vil hjelpe oss ved at hele konsernet kan komme styrket ut på andre siden, sier Roland til Dagens Næringsliv.
Han sier han ikke vil spekulere over hva han skal gjøre hvis konsernet likevel går mot konkurs.
CHC Groups økonomiske problemer ble kjent i mars.
Fredag i forrige uke omkom 13 personer da ett av helikoptrene til CHC Helikopter Service styrtet ved Turøy i Hordaland.
Reklame
Oljefondet møtte miljøbevegelsen til frokostkaffen.
Få dager etter at administrerende direktør i Norges Bank, Yngve Slyngstad svarte for forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland — populært kalt oljefondet— overfor Stortingets finanskommité tok han seg tid til å møte miljøbevegelsen, med Greenpeace og Framtiden i våre hender i spissen, for å fortelle om oljefondets klimatiltak.
Les også: Oljefondet vurderer ytterligere 40 kullselskaper
Fra talerstolen sa Slyngstad at det var i perioden Kristin Halvorsen satt som finansminister at oljefondet begynte å bevege seg vekk fra tankegangen om å investere “i verden som den er” og opprettet et etikkråd. Oljefond-sjefen fortalte videre at fondet hvert år utferdiger et forventingsdokument til alle selskapene de investerer i, og at de bare i år skulle ha møte med omtrent 4000 av verdens største bedrifter for å kommunisere fondets klimaforventinger. Slyngstad poengterte også at de hadde startet med måling av karbonfotavtrykk i porteføljen.
Reklame (saken fortsetter under)
Oljefondets miljømandater, fondets øremerkede investering i miljørelaterte områder, og når de eventuelt skulle bli lønnsomme var også et hett tema
— Dette er en type investering som er veldig påvirket av eksterne faktorer, slik det offentliges vilje til å putte subsidier inn i sektoren, og også den relative prisingen, sier Slyngstad om fornybarsektoren.
Global ledestjerne
Generalsekretær i Framtiden i våre hender beskrev oljefondet som en stor muskel i internasjonal sammenheng, men som fremdels er relativt ubenyttet i klimaarbeidet. Også ordstyrer Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea, ville vite om Slyngstad og oljefondet anså seg selv som potensielle ledestjerner blant internasjonale investorer.
Til det svarte Slyngstad at oljefondet ikke hadde noe bestemt fokus på å lede andre investorer, men at de fokuserte på å gjøre jobben sin – forvalte det norske folks penger og investeringer på en fornuftig måte.
Leder i Greenpeace, Truls Gulowsen sa at det nok engang har kommet frem for mannen i gata at det er politikerne som sitter ved rorert, og at dersom vi ønsker endring må vi spørre politikerne. Han mente også oljefondet hadde et ansvar for å trekke andre investorer med seg i klimainvesteringer globalt.
— Oljefondet er en veldig stor investor i verden, en langsiktig aktør, og har store muligheter til å utvikle standarder, og det er det veldig viktig at de gjør, og at de er tydelige med at de gjør.
Forhandlingene mellom fagforeningene og Norsk olje og gass er utsatt på grunn av helikopterulykken ved Turøy.
Forhandlingene skulle egentlig startet mandag, melder NRK.
– Det ville vært feil å begynne med arbeidet denne uken, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass.
Sammen med fagforeningene har arbeidsgiverorganisasjonen bestemt at de vil vente med forhandlingene. Det er foreløpig ikke bestemt når forhandlingene skal starte.
– Flere av medlemsbedriftene i Norsk olje og gass er rammet, og vi tenker på pårørende og kollegaer som er berørt av denne tragedien. Det er en tøff tid, sier Hodneland.
Reklame
