Det danske storkonsernet A.P. Møller-Maersk utnevner rederi-sjef Søren Skou til ny toppsjef i selskapet.
Rederi- og oljegiganten opplyser om at Skou fra Maersk Line vil erstatte Nils Smedegaard Andersen neste måned. Skou vil fortsette som administrerende direktør i Maersk Line, som han har ledet siden 2012.
– Smedegaard Andersen har vært en drivkraft i å bygge et fokusert globalt konglomerat bestående av fem kjernevirksomheter etter at han ble administrerende direktør i 2007, sier selskapet i en pressemelding.
Selskapet er verdens største rederi. Ifølge det danske nyhetsbyrået Ritzau har selskapets aksjer steget etter at nyheten om endringer i toppledelsen ble kjent.
Vil teste ansiennitetsgrunnlaget etter ny dom fra Arbeidsretten.
Fagforbundet Industri Energi vil gjennomgå opptil 140 oppsigelser etter en dom fra Arbeidsretten som fastslår at ansiennitet gjelder for hele selskapet, ikke for den enkelte arbeidsplass.
– Advokatene må nå gjennomgå hver enkelt sak og se om kretsene for utvelgelse er for snevre, sier advokat og leder for juridisk avdeling i Industri Energi, Eyvind Mossige, til Stavanger Aftenblad.
Dommen fra Arbeidsretten slår fast at tre sikkerhetsvakter ved som jobbet for Nokas ved helikopterterminalen på Sola, ble ugyldig oppsagt basert på ansiennitet. Oppsigelsen av de tre er nå trukket etter at Arbeidsretten slo fast at de burde ha vært vurdert ut ifra ansienniteten for hele Sør-Rogaland, ikke bare Sola.
– Fra riggmarkedet er det for eksempel vel kjent at bedrifter ser én rigg som én enhet og gjør eventuelle nedbemanninger basert på dette. Dommen fra Arbeidsretten slår fast at det må være selskapet som helhet som skal telle i utgangspunktet, sier Mossige.
– Det er ikke uvanlig at arbeidstakersiden legger stor vekt på ansiennitet, mens arbeidsgiverne ofte legger flere forhold til grunn, svarer direktør for arbeidsrettsavdelingen i Næringslivets Hovedorganisasjon, Nina Melsom.
Deler av den norske oljevirksomheten er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven, det mener påpeker leder i LO-forbundet Industri Energi, Leif Sande. Les hans debattinnlegg her.
Da vi startet oljevirksomheten på 60 -tallet var det en diskusjon om man skulle se på de norske plattformene som industribedrifter som flyttet i havet, eller som skip som ble plassert i “fjæresteinene”. Oljearbeiderne ønsket overhodet ikke å bli definert som sjøfolk, og få et maritimt regelverk lagt til grunn. De ønsket å bli definert som bergverks- og industriarbeidere.
Dette innebar krav om at den samme arbeidsmiljølovgivningen som gjaldt for andre som jobbet i Norge skulle legges til grunn på sokkelen. Dette betydde samme arbeidstid og samme bestemmelser om vernetjenester etc., som i landindustrien.
I første omgang ble dette gjort gjeldende for de ansatte på de faste plattformene, men etter hvert også for de ansatte på flyttbare. Utvidelsen skjedde i 2002.
Flyttes til skip
Etter hvert har oljevirksomheten endret seg. Over halvparten av norsk olje- og gass kommer fra undervannsbrønner og undervannsatellitter utenfor det regulerte området. Disse skal også installeres, inspiseres og vedlikeholdes, og dette skjer fra såkalte flerbruksfartøy.
Sjøfolkene om bord er underlagt maritimt regelverk, men det gjelder ikke for prosjektbesetningen som er om bord for å utføre et oppdrag på samme måten som en oljearbeider på en plattform.
Her er vårt standpunkt det samme som alltid: Dette er industriarbeidere som jobber i havet, og ikke sjøfolk. Det er oljearbeidere.
Bosatt i Norge, ansatt i Singapore
En mekaniker som har arbeidet sitt på norsk sokkel kan for eksempel være bosatt i Stavanger, ansatt i et selskap registrert i Singapore, videreformidlet fra et kontor i Skottland til et norsk datterselskap i samme konsern. For arbeid for Statoil. På et skip registrert i Bahamas.
De er ansatte fra tur for tur, har ingen pensjoner, ingen sykelønn og er avhengig av en telefon fra selskapet for å få jobb.
Alle ser at dette er tilpasninger for å unngå ulike regelverk. Det er ikke nødvendig å ansette en Stavanger-mann i Singapore for å la ham jobbe på norsk sokkel. De fleste som jobber slik er vanligvis ikke nordmenn, men av en annen nasjonalitet, men likevel ikke fra Singapore.
Liten oversikt
Hva som skjer om bord på disse skipene, hvilke lønns- og arbeidsvilkår som hersker, har vi svært liten oversikt over. Men vi hører skrekkelige historier, om munnkurv, umenneskelig arbeidstid og frykt for å si ifra.
Retten vi har til å drive fagforeningsarbeid på sokkelen i tråd med norsk standard har vi selvsagt ikke, og vi ser at svært mye av arbeidet blir utført av ikke-nordmenn med langt lavere lønn enn det vi har i Norge.
Dette blir umulig å konkurrere med. Det siste nå er at myndighetene har åpnet for at konstruksjonsskip skal kunne registreres i Norsk Internasjonalt Skipsregister, noe som etter mitt skjønn vil medføre at utenlandske underbetalte sjøfolk også kan ansettes på norske skip på norsk sokkel.
En kokk kan for eksempel gå til under 50 kroner per time – langt under nasjonale og internasjonale standarder. Er det slik vi skal drive norsk oljevirksomhet?
Tilsyn abdiserer
I noen tilfeller gjelder arbeidsmiljøloven på flerbruksfartøy. Når skipet driver med dykking er alle som jobber i forbindelse med dykkeroperasjonene dekket.
Men her opplever vi at Petroleumstilsynet tilsynelatende gir blaffen i at arbeidsmiljøloven ikke praktiseres. Det tyder i hvert fall våre egne kontroller på. Så selv om arbeidsmiljøloven gjøres gjeldende hjelper det ikke mye dersom tilsynet abdiserer.
Riggselskap
Mye av det samme skjer i riggselskap. Her gjelder også arbeidsmiljøloven, men arbeidsgiverne prøver å komme seg unna ved å ansatte folk i utlandet fremfor i Norge, men for å jobbe i Norge. Det utenlandske selskapet en ansettes i er en del av samme konsern. I denne bedriften får man en primær arbeidsavtale. For arbeidet på riggen på norsk sokkel får man imidlertid en sekundæravtale.
Oppsigelsesvern
Så lenge en er i jobb på plattformen i Norge fungerer det. Da gjelder tariffavtaler, og man kan man se til at disse arbeidstakerne får sine rettigheter.
Men den dagen arbeidsgiverne ønsker å bli kvitt deg har du ikke noen form for oppsigelsesvern i Norge. Du kan da flyttes til et sted i verden der oppsigelsesvernet er svakere enn i Norge, og der sies opp.
Rammer utlendinger
Dette er uakseptabelt. Vi krever at norsk lovverk, norske lønns- og arbeidsvilkår og norske tariffavtaler skal legges til grunn. Og vi ønsker å bli kvitt uvesenet med at du kan ansettes i utenlandske datterselskap i et konsern for å bli flyttet ut av landet og der sies opp. Som regel er det utlendinger som ansettes på slike kontrakter, men vi ser også at enkelte selskap ansetter nordmenn slik.
Klarer vi ikke å se det prinsipielle i dette risikerer vi å ende opp i likegyldigheten som beskrevet av den tyske presten Martin Niemöller i 1946:
“Først tok de kommunistene, men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke kommunist.
Deretter tok de fagforeningsfolkene, men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke fagforeningsmann.
Så tok de jødene, men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke jøde.
Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.”
Poenget her er ikke å sammenligne forfølgelse i Tyskland med sekundærkontrakter på norsk sokkel, for det går ikke an, men å få frem at dersom vi lar være å gjøre noe fordi de som rammes er utlendinger, så vil vi til slutt bli innhentet av våre egne holdninger også når det er nordmenn som rammes.
*Innlegget er gjengitt med tillatelse fra Leif Sande og Industri Energi.
Subsea 7 har i dag, 22. juni 2016, informert sine ansatte om at selskapet planlegger ytterligere nedbemanninger. For den norske delen av selskapet betyr dette en reduksjon på inntil 260 ansatte, skriver selskapet i en pressemelding.
Nedbemanningen er en del av Subsea 7s globale restrukturering og kostnadsreduserende tiltak som følge av situasjonen i selskapets markeder. Selskapet forventer at aktiviteten på norsk sokkel forblir lav framover, samtidig som flere av selskapets prosjekter ferdigstilles i løpet av året. Tilgangen på nye prosjekter til markedet er fortsatt usikker.
Nedbemanningen påvirker alle selskapets kontorsteder i Norge. Subsea 7s kontorer i Oslo og Grimstad vurderes nedlagt. Nedbemanningen planlegges gjennomført innen utgangen av 2016.
Subsea 7 har drøftet nedbemanningen med representanter for de ansatte, og vil jobbe for at alle ansatte blir tatt vare på og får støtte og veiledning i denne vanskelige situasjonen.
– Vi beklager at disse reduksjonene vil ramme våre ansatte og deres familier, men det er avgjørende for selskapet at vi tilpasser vår organisasjon gjennom den markedsnedgangen vi nå opplever, sier administrerende direktør Monica Th. Bjørkmann for Subsea 7 i Norge.
Denne svært vanskelige beslutningen er dessverre uunngåelig i lys av de langsiktige, utfordrende markedsforholdene Subsea 7 opplever med redusert aktivitetsnivå, prosjektforsinkelser og kanselleringer.
– Vi må se på alle deler av vår virksomhet for å forbli konkurransedyktige og levere i henhold til våre strategiske prioriteringer. Disse vanskelige beslutningene er uunngåelige, og vi har anstrengt oss for å begrense antall oppsigelser der det er mulig. Ledelsen i selskapet støtter våre ansatte gjennom prosessen og er opptatt av å ta vare på dem på en best mulig måte, sier Bjørkmann.
Petroleumstilsynet nærmer seg sluttføringen av sin utredning om omfanget av oljearbeidere på flerbruksfartøy.
I utredningen, som skal legges fram innen torsdag 1. september, vil også eventuelle gråsoner i lovverket bli belyst, skriver Stavanger Aftenblad.
Rundt 1.700 norske sjøfolk arbeider på utenlandskregistrerte fartøy med norsk arbeidsgiver, og mange av dem jobber på offshorefartøy.
Fagforbundet Industri Energi har lenge ivret for at oljearbeidere som jobber med oljerelatert arbeid på norsk sokkel, skal inn under arbeidsmiljøloven. Forbundet krever at alle oljearbeidere på norsk sokkel skal ha like rettigheter.
Avisa skriver at en fersk høyesterettsdom kan gjøre dette vanskelig. I dommen konkluderte retten med at en norsk arbeidstaker ikke er omfattet av norsk lov fordi skipet seilte under bekvemmelighetsflagg i Antigua og Barbuda.
Ulogisk at norsk rett ikke gjelder
Advokat Terje Hernes Pettersen i Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat mener det er helt ulogisk at norsk lov ikke skal gjelde i dette tilfellet.
– I løpet av et par timer er det gjort å få bekvemmelighetsflagg på en båt. Skal da norske rettigheter, som er opparbeidet gjennom hundre år, forsvinne med et pennestrøk rett ut av vinduet? spør han.
Arbeidstakeren det dreier seg om er norsk, har norsk arbeidsgiver, jobbet på fraktebåt mellom norske havner og betalte norsk skatt.
I landet der man utvikler førerløse biler og de mest avanserte algoritmene, løses enkle oppgaver på svært komplekse måter. Det gir nye perspektiv på Norges digitale modenhet.
Skal man tro bransjeeksperter og ulike typer undersøkelser sover norske virksomheter i timen når det kommer til digitalisering. Jeg har selv berørt dette temaet nylig med innlegget digital treghet. Etter å ha vært en uke på ferie i USA har jeg fått noen nye perspektiv. USA er verdens viktigste teknologimarked og arnested til innovasjoner som preger verden. Min erfaring fra en kort ferieuke er at selv om amerikanerne er verdensledende på å utvikle ny teknologi, er de ikke like gode til å ta den i bruk.
Sjekkhefter i innovasjonens bakgård
For meg var det overraskende at man i USA fortsatt:
Har mange manuelle bomstasjoner der man betaler dollarsedler for å passere. Riktignok hadde de filer for de med abonnement, men det krevde flere typer avtaler med forskjellige tilbydere
Betaler med sjekkheftet for mat, strøm, internett, m.m.
Ikke har et utbredt og velfungerende system for bruk av chip på bankkort
Bruker mange mennesker for å utføre enkle manuelle oppgaver. Min venn som skulle ta amerikansk førerkort i midten av mai 2016 (enkel teoriprøve og ti minutters oppkjøring på bane) var i inngrep med enormt mange skjemaer og minst ti mennesker
Motsatsen er erfaringene fra Disney World der man kunne bruke smarte apper til å enkelt løse enormt mange behov, og jo flinkere man var med de, desto bedre ble parkopplevelsen.
Toppleder i front for digitalisering
Et grunnprinsipp for digitalisering er at keitete manuelle prosesser erstattes av smarte systemer. For å lykkes må mennesker sitte i førersetet. De store mulighetene gjør at det ikke overraskende er toppleder selv som styrer virksomhetens viktigste digitaliseringsprosjekt. Mange har innsett at det skal ikke mye til for å få gevinster fra treets lavest hengende frukter. I sin enkleste form behøver man en nettside som gjør det enklere å være kunde der selvbetjening brukes som virkemiddel for å forenkle prosesser. Besparelser og økt lønnsomhet kommer fordi man gjør det enklere internt og eksternt. Kunden blir mer happy fordi han/hun slipper å forholde seg til selgeren.
Endring med kommunikasjon
Siden mennesker styrer suksessen til digitaliseringsprosjektene, må virksomheter starte med å utdanne sine fagfolk før de tar i bruk avansert teknologi. I mange tilfeller kommer suksessene ved at man tenker enklere eller annerledes, og man må evne å forstå hvordan man kan gjøre tjenester og løsninger enda lettere for kundene. Digitalisering er en mental endring som ikke kan tas lett på. Det behøves en strategi og gjennomarbeidet plan for god endringshåndtering. Penger og tid må brukes på å skape aksept og forståelse for hvorfor det er viktig å ta grep. Jo flinkere man er til å samle virksomheten rundt et felles utgangspunkt, desto raskere og bedre går selve endringen. Kommunikasjon er og blir et lederansvar og et viktig styringsverktøy i denne prosessen, og jeg tror norske virksomheter har en kjempefordel i internasjonal målestokk fordi vi har:
En høyt utdannet arbeidsstyrke
Ledere som har innsett at verden er i enorm endring
En kultur for å søke ut av landets grenser
Tilgang til kapital og ressurser
Korte beslutningsveier
Media og publikum som heier frem de som satser
Politikere som har øret til bakken
Drevet av noe større
Virksomheter som vil lykkes med digitalisering må drives av noe mer enn kortsiktig profitt. De må forstå at de er en viktig del av samfunnet rundt seg, og lykkes med å engasjere sine ansatte i noe som har en mening. De må evne å kommunisere til hjertet hos både ansatte og kunder. Skal man vekke til liv dette engasjementet må man først fjerne motsatsen: Inngrodde prosesser og systemer som er unødvendige, tungrodde, keitete, kostbare og fordummende. Skal man lykkes å komme raskt ut av jungelen må hindringer fjernes med en skarp kniv.
Miljø for nytenkning
Fordelen med avanserte markeder som Norge er at ledere forstår at det er mennesker, ikke systemer, som driver innovasjon. Genial teknologi er null verdt uten smarte mennesker. Brukervennlighet er dermed blitt rettesnoren for løsninger som nå kommer til markedet. Disse er utviklet av geniale mennesker som er drevet av nysgjerrighet og som har ballene til å utfordre normen. De utfordrer og våger. Dette kan mange virksomheter lære av. Man kan ikke alltid høre på de som stritter i mot bare fordi ”ingen har gjort det før”. Suksess kommer ikke uten at man har gått kraftig på trynet, noe forretningskulturen i USA bærer kraftig preg av. Går man konk i Norge er man idiot. Tryner man i USA får man et klapp på ryggen og oppmuntringer om at man skal prøve seg igjen og igjen til man lykkes. Man lærer av å feile, som kollega Madeleine så klokt har påpekt.
Suksess med samhandling
Kollega Varg skrev nylig et flott innlegg om hvordan salg og markedsføring må jobbe tettere sammen((http://www.iteo.no/markedsfolk-venus-selgere-mars/)). Skal man lykkes med å skape den smarte digitaliserte virksomheten må samhandling utgjøre selve ryggraden i virksomheten. Det krever tett samarbeid fra første idé er på tegnebordet til den ferdige løsningen skal sikre betydelige markedsandeler. Når markedsførere inkluderes tidlig i utviklingen bringer de målgruppetenking til bordet – og ”P-ene”. Selgernes perspektiv er at produktet må levere høy verdi, som raske løsninger på utbredte problem. Begge roller er voldsomt viktige når man skal overbevise skeptiske kunden når løsningen er klar for markedet. Kulturen internt er derfor viktigste forutsetning for å lykkes. Utsagnet om ”happy wife, happy life” kan enkelt overføres til arbeidsplassen.
Løsninger for mennesker
Nyskapende teknologi kan løfte virksomheten til steder man aldri tidligere turte å drømme om. Stikkord er selvbetjeningsløsninger, analysedrevet salg, tingenes internett, m.m. Dermed må man bryte med normen der man først utvikler teknologien og så tenker på menneskene, men heller tenke på hva mennesker behøver og ønsker, og deretter komme opp med den beste løsningen. Det er ikke alltid det beste produktet som vinner, men nær alltid det som gir kunden de riktige følelsene. Dette er igjen nok et argument for å utdanne egne ansatte og trene opp deres digitale magefølelse. Kundene snakker med deg i alle mulige kanaler, du må være der kunden er og til rett tid. Og det er der så mange feiler, de tror den nye teknologiplattformen løser alle problemer, men glemmer å sikre at de rette menneskene med riktige ferdigheter står ved roret.
Ta gjerne kontakt om du ønsker en uforpliktende kreativ sesjon om hvordan vi i Iteo kan hjelpe deg digitalisere deler av din virksomhet
Reiser til Norge for å rekruttere arbeidsledige oljearbeidere til den svenske byen Trollhättan.
Ifølge NRK trenger National Electric Vehicle Sweden (NEVS) og flere andre bedrifter i Trollhättan over 500 ingeniører. NEVS kjøpte restene av konkursrammede Saab i august 2012 for å satse på elbiler.
Det er også behov for andre yrkesgrupper, noe som kan være vesentlig for arbeidssøkende oljearbeidere og deres familier.
Ingeniør + sykepleier
– Det finnes og gode arbeidsmuligheter innen helse. En drømmekombinasjon hadde vært en som var utdannet ingeniør, og som var gift med en lege eller sykepleier, sier Arne Arvidsson hos Arbetsförmedlingen i Trollhättan.
Byen med sine 50.000 innbyggere har i dag lavere arbeidsledighet enn da hjørnesteinsbedriften Saab gikk konkurs i 2011. Nå må han ut og finne flinke folk, og onsdag og torsdag går frierferden til Stavanger og Sandvika.
– Vi skal vise dem alle de gode mulighetene som finnes, og fremfor alt muligheten de har til å utvikle seg som person i en industri som har stort vekstpotensial, sier Arvidsson.
Jan Skogseth går av med pensjon.
Aibel skriver i en pressemelding tirsdag at Mads Andersen vil gå inn som administrerende direktør i Aibel fra 1. januar 2017.
Andersen som i dag er konserndirektør i Schlumberger-eide OneSubsea er utdannet både sivilingeniør og bedriftsøkonom. Han bringer også med seg mange års erfaring fra olje – og gassindustrien, blant annet fra konsernledelsen i Aker Solutions.
Lederskiftet kommer som en følge av at nåværende toppsjef Jan Skogseth går av med pensjon ved fylte 62 år. Skogseth som har vært administrerende direktør siden 2008 vil fortsette i en rådgivende stilling frem til våren 2017.
Jan Skogseth går av med pensjon.
Aibel skriver i en pressemelding tirsdag at Mads Andersen vil gå inn som administrerende direktør i Aibel fra 1. januar 2017.
Andersen som i dag er konserndirektør i Schlumberger-eide OneSubsea er utdannet både sivilingeniør og bedriftsøkonom. Han bringer også med seg mange års erfaring fra olje – og gassindustrien, blant annet fra konsernledelsen i Aker Solutions.
Lederskiftet kommer som en følge av at nåværende toppsjef Jan Skogseth går av med pensjon ved fylte 62 år. Skogseth som har vært administrerende direktør siden 2008 vil fortsette i en rådgivende stilling frem til våren 2017.
Både NITO, Norsk Industri og Rederiforbundet er blitt mer pessimistiske. De tror ledighetsveksten vil fortsette inn i 2017.
De tre fagforeningene taler dermed imot Statistisk sentralbyrå (SSB), som nylig anslo at ledigheten vil nå toppen i år og gå noe ned neste år.
– Ledigheten skal videre opp i 2016, men vi er dessverre ikke like sikre på om det vil snu neste år. Det er mindre sikkert nå, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, NHOs største forening.
Han får støtte fra president Trond Markussen i Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) og administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund.
– Hadde du spurt meg for noen måneder siden om jeg trodde toppen ville være nådd innen slutten på 2016, ville jeg vært mer positiv. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Det nedbemannes fortsatt mer enn vi hadde trodd, sier Markussen, som mener oppsigelsene i ingeniørbransjen er i ferd med å gå for langt.
– Vi er kommet til et punkt hvor det kuttes så mye at det går utover kompetansen. Det er fare for at nøkkelkompetanse vil gå tapt, hevder NITO-toppen.
