Statoil skal bore verdens varmeste geotermiske prøvebrønn på Island. Målet er å hente opp glohett vann fra dypt under jordoverflaten til bruk i kraftproduksjon.
Statoil samarbeider med islandske selskaper om prosjektet, som finner sted på halvøya Reykjanes sørvest på Island.
Island er i dag verdensledende på kraftproduksjon fra geotermisk energi. Statoil har pågående forskning på feltet for å vurdere den teknologiske og økonomiske levedyktigheten til denne energikilden. Forskningsprosjektet på Island er en viktig del av dette arbeidet, skriver selskapet i en pressemelding.
Selskapet peker på at geotermiske energikilder er en global ressurs med stort potensial.
Prosjektet skal utforske mulighetene for å utvinne fornybar energi ved å bore brønner fra dype reservoarer – ned til fem kilometer under jordoverflaten. Der finnes damp som holder rundt 400-500 grader celsius, varmet opp av magma fra jorden.
Dampen skal hentes opp til overflaten og brukes til å produsere elektrisitet i dampturbiner.
Boreprosjektet skal etter planen fullføres i løpet av 2016, før prosjektet går inn i en testperiode.
Norske strømkunder blir taperne når private selskaper legger kraftkabler til utlandet, og strømprisen kan komme til å dobles, ifølge tidligere informasjonssjef Hogne Hongset i Statoil.
– Kraftselskapene vil ikke primært legge slike kabler for å øke salget av norsk vannkraft til utlandet, men fordi flere kabler gjør at de kan øke strømprisen til norske forbrukere, sier Hongset til VG. Han sier at salg av norsk vannkraft ikke gir inntekter som presser prisene nedover i Norge, det er heller det motsatte som skjer.
– Poenget er at kraftprisene i Europa er høyere enn i Norge. Hvis det blir friere flyt av kraft mellom Norge og Europa, vil det være de europeiske prisene som setter kraftprisen i Norge.
Endringsforslaget i energiloven, hvor det foreslås at private kraftselskaper skal få bygge egne kraftkabler til utlandet, skal etter planen behandles av Stortinget i høst.
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) sier det er viktig å slippe til private aktører, fordi det kan bidra til at det bygges billigere og med nye løsninger.
– Poenget er at vi har et betydelig kraftoverskudd, blant annet på grunn av kraftig økning av vindkraft. For tiden importerer vi billig kraft fra Tyskland. Å selge dyrt og kjøpe billig, fremstår som en god forretningsmodell, sier Lien til avisen.
Høyres programkomité har enstemmig vedtatt et forslag om å delprivatisere Statkraft.
Det bekrefter stortingsrepresentant og nestleder i Høyres programkomité Nikolai Astrup overfor Dagens Næringsliv. Han begrunner forslaget med at selskapet kan få tilgang på frisk kapital og nye eierimpulser gjennom en delprivatisering.
– Det vil også bli en mer forutsigbar eierstyring og utbyttepolitikk. I praksis skjer dette når et selskap blir børsnotert, sier han.
Det nye forslaget innebærer at hele selskapet delprivatiseres, ikke bare utenlandsvirksomheten, slik enkelte tidligere forslag har gått ut på. Forslaget skal nå ut på høring i Høyres organisasjon, før et endelig vedtak av partiets stortingsvalgprogram gjøres i mars/april neste år.
Astrup understreker imidlertid at Høyre uansett størrelsen på en privat andel, vil sikre at inntekten fra norsk vannkraft forblir i Norge.
Tidligere har Venstre og Frp signalisert at de kan være positive til å delprivatisere Statkraft, mens Ap, Sp, SV og MDG har vært negative. KrF har signalisert at de kan vurdere å delprivatisere Statkrafts internasjonale virksomhet, men den norske vannkraften vil partiet ikke selge ut
Midtfjellet Vindpark AS hadde et underskudd på 240 millioner kroner før skatt i fjor. Billig strøm gjør at vindmøller ikke er lønnsomt, sier analytiker.
John Brottemsmo i Bergen Energi er ikke overrasket over det store underskuddet i vindkraftselskapet, som står bak vindmølleparken i Fitjar kommune i Hordaland, skriver Bergens Tidende.
– Med tanke på de lave strømprisene, er det ikke overraskende. Slik markedet er i dag, er det ikke lønnsomt å drive med vindkraft, sier analytikeren. Han varsler enda tøffere tider for vindkraftprodusentene, med fallende strømpriser de nærmeste årene.
– Prisene er forventet å synke fram til 2020, før de snur igjen, sier Brottemsmo. Han understreker at det er mange faktorer som påvirker dette og at analysen er svært usikker, men sier det uansett er lave forventninger til at prisene skal øke med det første.
Midtfjellet Vindkraft skrev ned verdien på selskapet med 167 millioner kroner, men daglig leder Erik Mortensen har tro på fremtiden og sier selskapet har fått tilført ny kapital. Og så er han ikke enig med Brottemsmo om hvilken vei strømprisene kommer til å gå.
– Det er forskjellige syn på hvordan strømprisene vil utvikle seg. Vi forventer at prisene går litt opp, sier Mortensen.
En ny fiberoptisk sjøkabel skal legges ut fra Bodø til Røst.
Kabelen veier om lag 200 tonn og er på det dypeste lagt hele 400 meter under havoverflaten i Vestfjorden i Nordland.
Hva betyr det?
– Det betyr at man blir mindre utsatt for nettbrudd ved at man får en ny vei ut til Lofoten. En slik løsning har vært etterspurt av samtlige ordførere i Lofoten, fordi infrastrukturen har vært sårbar her, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.
Holder man Svalbard-kabelen utenfor, er den 109 kilometer lange kabelen Norges lengste sjøkabel.
Operasjonen med å sette ut kabelen var ifølge Telenor svært krevende, og har ikke vært utført av selskapet over en slik avstand tidligere.
Mørk fiber kan bli en ny vekstnæring i Norge.
– Norge har et godt utgangspunkt for etablering og drift av grønne datasentre. Nå har vi bestilt en kartlegging og vurdering av markedet for mørk fiber, som et ledd i arbeidet med å legge til rette for en ny vekstnæring, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (avbildet).
Samferdselsdepartementet gir nå Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i oppdrag å kartlegge og vurdere markedet for mørk fiber. Mørk fiber innebærer at kunden får tilgang til fiber som ikke er lyssatt, og kun leier fiber og selv kobler til ønsket utstyr i begge ender.
I oppdraget heter det at Nkom blant annet skal analysere tilbudet og etterspørselen for mørk fiber og vurdere om det er behov for tiltak som legget til rette for et mer velfungerende marked.
Oppdraget skal gjennomføres i perioden august til november 2016.
– Tilgang til mørk fiber er viktig for videre fremvekst av grønne datasentre. I ekomplanen som vi har lagt frem, peker vi på at sikre og robuste kommunikasjonstjenester er avgjørende for at Norge skal tiltrekke seg store datasentre.
– Jeg merker meg at Norge nå i en oversikt fra konsulentselskapet Cushman & Wakefield rangeres som et av verdens beste land å etablere datasentre i. Det er blant annet infrastruktur og tilgjengelig båndbredde mot utlandet som er avgjørende for denne rangeringen. Vi ønsker likevel å se nærmere på om markedet fungerer optimalt, eller om det kan være behov for målrettede tiltak.
– Norge har et effektivt kraftmarked, god forsyningssikkerhet, kjølig klima og høyt utdanningsnivå. Alt dette er med på å gjøre Norge attraktivt for internasjonal dataindustri. Regjeringen har tidligere lagt til rette for etablering av datasentre ved at elavgiften for slike sentre er redusert, sier samferdselsministeren.
Fiberforbindelser med høy kapasitet mellom Norge og utlandet er også med på å sikre økt kapasitet og større robusthet i ekomnettet generelt.
Bakgrunn
I Stortingsmelding om digital agenda for Norge (Meld. St. 27 (2015-2016)) fremgår det at det skal foretas en kartlegging av etterspørsel etter og tilgjengelighet til infrastruktur som kan nyttiggjøres av store datasentre.
Dette er et ledd i arbeidet med å vurdere hvordan det kan legges til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom etablering av fiberkabler til utlandet for å styrke grunnlaget for store datasentre og annen databasert næringsvirksomhet i Norge.
Datasentre er en ny næring som er i sterk vekst på verdensbasis.
Det er behov for tilgang til flere fiberforbindelser og uavhengige føringsveier til kontinentet for å kunne legge til rette for etablering av flere grønne datasentre i Norge.
Økende avhengighet av elektronisk kommunikasjon fører også til behov for høyere krav til sikkerhet og robusthet på transmisjonsløsninger, både innen Norge og mellom Norge og utlandet. Tiltak for etablering av flere fiberforbindelser er derfor viktig også ut fra et konfidensialitets- og tilgjengelighetsperspektiv.
Foto: International Transport Forum
Næringsminister Monica Mæland (H) vil be lovavdelingen om en habilitetsvurdering i forbindelse med utnevnelsen av Thorhild Widvey som ny styreleder i Statkraft.
De to er partifeller og satt sammen i regjeringen da Widvey var kulturminister mellom 2013 og 2015.
– Jeg mener fremdeles min relasjon til Widvey ikke er en relasjon som bryter forvaltningslovens regler for habilitet. Det har imidlertid vært mye oppmerksomhet rundt spørsmålet om min habilitet. For å unngå at det skapes ytterligere usikkerhet rundt selskapet vil jeg derfor be Lovavdelingen om å gjøre en vurdering av min habilitet tilknyttet valget av Widvey, sier næringsministeren (avbildet) i en pressemelding fredag.
Vurdering
Overfor NRK var jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo torsdag kritisk til framgangsmåten i saken. Hun mener Mæland kan ha vært inhabil og burde ha sørget for en habilitetsvurdering.
– Jeg har gjort vurderinger om habilitet sammen med medarbeidere i departementet. Ved tvil om denne vurderingen ville lovavdelingen i Justisdepartementet vært kontaktet. Det var det ikke i dette tilfellet, uttalte Mæland i en pressemelding i etterkant av NRK-intervjuet.
Forklaring
Martin Kolberg (Ap) ba næringsministeren forklare seg om utnevnelsen.
– Begge bekrefter jo tydelig at de er nære venner, og da ville det vært det ryddige og riktige at statsråden sjekket sin habilitet, og tok saken med lovavdelingen, sier Kolberg, som er leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, til NRK.
For tre uker siden ble Olav Fjell erstattet av Widvey som styreleder for Statkraft. Ifølge NRK ønsket ikke Fjell selv å gå av. Til kanalen sier han at næringsministerens begrunnelse var at hun ønsket en styreleder med en «annen profil».
Ifølge Mæland sto alle styremedlemmene i Statkraft på valg.
– Inhabil i enkeltsaker
Også Widvey får spørsmål om habilitet i forbindelse med det nye vervet. Dagens Næringsliv skriver at Widveys ektemann, Osvald Magne Bjelland, er daglig leder og i rådgivningsfirmaet Xynteo, som har samarbeidet med Statkraft i flere prosjekter. Disse er enten avsluttet eller i ferd med å avsluttes, ifølge Statkraft.
Jussprofessor Sjåfjell sier til avisen at Widvey vil være inhabil i saker som omhandler Xynteo.
– I utgangspunktet er det ikke et problem at noen i styret er gift med noen som har oppdrag for selskapet. Men i alle saker i styret hvor dette selskapet på noen måte kommer inn, så vil Thorhild Widvey være inhabil i styret, sier hun.
Widvey svarer at hun vil forsikre seg om at interessekonflikter ikke oppstår.
Under arbeid på Statnetts kraftledning mellom Kvandal og Balsfjord, skjedde det onsdag et mindre uhell med helikopter i Lavangen i Troms. Det er kun lettere personskade, sier Statnett i en pressemelding onsdag kveld.
Mye tyder på at uhellet skjedde da helikopteret tok av uten at en vaier som benyttes til arbeidet var frakoblet. Dette førte til at helikopteret fikk en hard landing fra lav høyde. Piloten var alene i helikopteret når uhellet skjedde.
Politi, Arbeidstilsynet og Luftfartstilsynet er varslet og hendelsen vil bli gransket.
Statnett og Nettpartner har inngått forlik om avviklingen av to kontrakter. Bakgrunnen for saken er ifølge Statnett større HMS-hendelser og avvik.
– Ved de to kontraktene var det større HMS-hendelser og avvik, som gjorde at vi i slutten av mai varslet at vi ønsket å avvikle kontraktene. De ble stoppet umiddelbart i slutten av mai, sier konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett til NTB.
Partene har forhandlet om avviklingen av de to kontraktene og har blitt enige om et forlik. Vardheim sier at hun ikke kan uttale seg om detaljer i forliket.
Det har ikke lyktes NTB å få kommentar til saken fra konsernsjef Arild Borgersen i Nettpartner.
Statnett understreker at forliket og avviklingen av kontraktene ikke har sammenheng med dødsulykken ved Statnetts anlegg i Nordland i mai, der en linjemontør i 30-årene i Kroatia døde.
