Klimameldingen regjeringen la fram for ti måneder siden, blir behandlet i Stortinget torsdag, men SV vil heller ha en ny melding med mer konkrete tiltak.
Regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre har sikret seg KrFs støtte, og har dermed flertall for meldingen. Men opposisjonen har kritisert klimameldingen for være for lite forpliktende og mangle nye grep. SV vil fremmer et forslag som er ment å tvinge regjeringen til å gjøre jobben på nytt.
– Klimameldingen regjeringen la fram i fjor, er den første klimameldingen uten ett eneste nytt forslag til hvordan Norge skal kutte sine utslipp, sier partiets stortingsrepresentant Lars Haltbrekken til NTB.
Både i 2008 og i 2012 har Stortinget samlet seg om klimaforlik. I siste runde ble det blant annet enighet om å fase ut fyring med fossil olje, å skjerpe energikravene i bygesektoren og et mål om å la kollektivtransport, sykkel og gange ta unna økningen av persontransport, påpeker Haltbrekken.
– Det haster
– Vi vet i dag mye mer om hvor stor klimatrusselen er, hvor mye mer det haster å kutte utslippene for å unngå de verste klimaendringene som mange allerede kjenner på kroppen. Allikevel velger regjeringen å legge fram en klimapolitikk totalt blottet for nye forslag til utslippskutt, fortsetter han.
Han frykter at løftet om å ta mest mulig utslippskutt i Norge kun blir «snakk».
– Derfor fremmer vi forslag om en ny klimamelding og et nytt klimaforlik hvor vi får på plass enighet om tiltak og virkemidler som kutter utslippene, sier Haltbrekken, som tidligere var leder av Naturvernforbundet.
I innstillingen fra flertallet i energi- og miljøkomiteen viser flertallet til at regjeringen jevnlig vil komme tilbake til Stortinget med nye saker som konkretiserer Norges innsats for å kutte våre utslipp og bidra til å nå målene fra Parisavtalen. Meldingen tar til orde for kvotekjøp og andre såkalte fleksible mekanismer i EU-regelverket.
Utslippsfri cruisetrafikk
Flertallet har trukket fram at Stortingets ambisjoner for kutt i transportsektoren innen 2030 heves fra 35 til 50 prosent. Dessuten er det enighet om at cruisetrafikken i norske fjorder skal være utslippsfri innen 2026. Stortinget vil også vedta en nordisk hydrogenstrategi samt at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2025.
Klimameldingen handler om Norges strategi for å oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen i samarbeid med EU. Det dreier seg om utslipp fra sektorer som ikke er en del av EUs kvotesystem, det vil si transport, landbruk, avfall og bygg. Disse sektorene står for om lag halvparten av utslippene av klimagasser i Norge.
Den største utslippskilden, utvinning av olje og gass, er ikke en del av meldingen.
(©NTB)
Tesla tapte mindre enn ventet i første kvartal, og selskapet sier de øker produksjonen av Model 3.
Omsetningen endte på 3,4 milliarder dollar i første kvartal og selskapet tapte 3,35 dollar per aksje. Det er mindre enn forhåndsestimatet som tilsa et tap på 3,42 dollar per aksje.
I forbindelse med framleggingen av kvartalsresultatet informerte selskapet også om at de ligger godt an til å øke bilproduksjonen. Siste uken i april produserte de 2.270 Tesla Model 3, og målet er å kunne produsere 5.000 i uken om om lag to måneder.
Ifølge Tesla-grunnlegger Elon Musk vil selskapet gå med overskudd i andre halvdel av 2018, dersom alt går etter planen.
I april stanset Musk produksjonen for å fjerne flaskehalser som sinker hele produksjonen. Dette viste seg å være et smart trekk, og Musk sier de derfor stanser produksjonen i ytterligere ti dager.
Model 3 koster 35.000 dollar, drøye 280.000 kroner, og er Teslas forsøk på å nå det såkalte massemarkedet.
(©NTB)
Aasta Hansteen-feltet er nå utvidet med Spar FPSO-plattformen Aasta Hansteen – som ikke bare er den første av sitt slag på norsk sokkel, men også den største i verden. Anlegget skal styres fra Statoils driftssenter i Harstad, og valget av digitale prosedyre-tjenester har landet på SATOS. SATOS-systemet er allerede i bruk ved Statoils Mariner-plattform på britisk sokkel, samt ved Johan Sverdrup-feltet som ligger 140 km vest for Stavanger.
SATOS vises på OTC
SATOS-løsningen er utviklet av SAT, og selskapet befinner seg nå i Houston, Texas for å delta på OTC (Offshore Technology Conference). SATOS-standen er nummer 4432 på messen, og i går var både Petroleumstilsynet (Ptil), Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet innom for å høre om SATOS. SAT viste hvordan SATOS styrker operasjonelle barrierer, og leder innen Informasjonsteknologi ved SAT, Henning Stalheim forteller at dette falt i god jord hos Ptil. Han understreker at OTC så langt har vært en bra opplevelse.
-Ja, jeg kan melde om meget god stemning her i Houston. Vi har fått mye besøk på standen så langt, og det er veldig hyggelig å se at folk er interessert i løsningen vi har utviklet.
SATOS gir oppdaterte prosedyrer og prosesser – direkte inn på nettbrettet
Som system sørger SATOS-løsningen for at prosedyrer og sjekklister blir tilgjengelige i digital form for alle involvert i driften av et anlegg eller en plattform, uansett hvor de befinner seg.
-Man kan enkelt logge inn via nettbrett og sjekke fremgangen i en prosedyre, eller få oversikt over hvilke oppgaver som gjenstår å utføre – enten man sitter i kontrollrommet, ute på feltet, eller i kontorstolen ved driftssenteret på land. Denne typen innsyn i sentrale driftsprosesser reduserer responstiden dersom noe uforutsett skulle oppstå, forteller teknisk sjef i SAT, Jan Ivar Nilsen.
– Vi blir her i to dager til, så kom gjerne innom oss på stand 4432, avslutter Nilsen.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet får bare støtte fra Rødt når Stortinget torsdag behandler forslaget om å utsette Statoils navnebytte til Equinor.
I midten av mars ble det kjent at Statoil ønsker å bytte navn til Equinor. Saken kommer opp på selskapets ordinære generalforsamling 15. mai.
Senterpartiets Marit Arnstad og Arbeiderpartiets Espen Barth Eide foreslo at navnebyttet burde utsettes inntil «saken er redegjort for og drøftet i Stortinget».
Slik blir det ikke. Ingen av de øvrige partiene i energi- og miljøkomiteen slutter opp om kravet fra de to partiene. I innstillingen fra energi- og miljøkomiteen vises det dessuten til minimal interesse rundt høringen som ble avholdt om saken. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) var alene om å møte fram.
– Flertallet merket seg at ingen andre aktører så det nødvendig å delta på høringen, står det i innstillingen.
Ap og Sp kan imidlertid vente seg støtte fra Rødt, som på gruppemøtet onsdag sluttet opp om forslaget.
(©NTB)
Norge er en energinasjon, og normalt har vi en strømproduksjon som er større enn forbruket. Det gjør at vi kan eksportere strøm til utlandet og tjene penger på det.
Denne vinteren har imidlertid situasjonen vært litt anerledes enn vanlig. Vi har hatt en sen vinter, og vi har hatt en periode på hele 5 uker der Norge har importert mer strøm enn vi har eksportert.
Når vi nå skriver mai måned har vi hentet ut tallene for april, og de viser at Norge måtte importere mer strøm enn vi eksporterte. Totalt importerte vi 648 gigawattimer mer enn vi eksporterte.
Fordelt på dager var det bare seks dager der vi hadde strømoverskudd nok til at vi eksporterte mer strøm enn vi importerte, mens vi i de resterende 24 dagene måtte importere strøm over utenlandskablene.
På timesbasis hadde vi 215 timer med mer eksport enn import, og hele 505 timer med mer import enn eksport. Det betyr at i 70,1 prosent av tiden måtte Norge importere strøm fra utlandet.
Det har vært mange timer med mer import enn eksport av strøm i april.
Les også:
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften økes til 16,58 øre kWh
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Ti arbeidskonflikter førte til at norske bedrifter tapte 8.942 dagsverk i fjor. Det er mye mindre enn i foregående år med mellomoppgjør.
Den langvarige streiken blant sykepleiere i Kreftforeningen var en vesentlig bidragsyter til at nesten 9.000 arbeidsdager gikk tapt i arbeidskonflikter i fjor. Først i oktober kunne sykepleierne i Kreftforeningen juble over å ha fått på plass en tariffavtale med de samme lønns- og arbeidsvilkårene de hadde før foreningen meldte overgang til NHO Abelia. Da hadde streiken vart i nesten fire og en halv måned, den lengste i Sykepleierforbundets historie.
I helse- og omsorgssektoren som helhet var til sammen 322 arbeidstakere involvert i konflikter som ga et samlet tap på 6.900 arbeidsdager. Dette utgjorde 78 prosent av alle tapte arbeidsdager dette året, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
En arbeidskonflikt i denne sammenhengen er enten streik blant arbeidstakerne eller at arbeidsgiverne stenger de ansatte ute gjennom lockout.
Sammenlignet med andre år med mellomoppgjør var det relativt få arbeidsdager som gikk tapt i konflikter i fjor. I 2015 gikk eksempelvis 25.300 arbeidsdager tapt i sju konflikter.
I 2016 og 2014 – da det var hovedoppgjør – gikk henholdsvis 165.798 og 148.009 arbeidsdager tapt i henholdsvis 14 og 10 konflikter.
(©NTB)
Bare i finanskriseåret 2009 ble det åpnet flere bedriftskonkurser i første kvartal enn i de tre første månedene i år.
Til sammen ble det åpnet 1.301 konkurser i første kvartal i år. Det var 3,7 prosent flere enn i samme periode i fjor. I absolutte tall var økningen i antall konkurser på 47 i første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Tre av fire konkurser – 1.020 konkurser, tilsvarende 78 prosent – ble åpnet i foretak, det høyeste antallet siden 2009, da det ble åpnet konkurs i 1.093 foretak. De resterende 22 prosentene omfatter personlige konkurser, inkludert enkeltpersonforetak.
I fjor sto foretakene for 74 prosent av konkursene.
Akershus var det fylket som hadde størst økning målt i absolutte tall – 38 flere enn ett år tidligere. Oslo hadde flest konkursåpninger (188), etterfulgt av Akershus (170) og Hordaland (156).
(©NTB)
To personer ble kjørt til sykehus med røykskader etter en brann i en leilighet i Oslo onsdag morgen. Politiet tror brannen ble utløst av en elsykkel.
Sykkelen sto til lading inne i leiligheten i Hasleveien. I alt 49 personer ble evakuert som følge av brannen.
I 9-tiden var ikke skadeomfanget kjent for de to som hadde pustet inn røyk. Politiet opplyser at leiligheten er helt utbrent.
Brannen er slukket, men i morgentimene var det fortsatt en del røyk på stedet.
(©NTB)
Etter et par år med laber interesser lar studentene igjen seg lokke av olje- og gassbransjen, viser Karrierebarometeret 2018.
Halvparten av teknologistudentene kan tenke seg å jobbe innen petroleumssektoren, og flere store selskaper rykker oppover på listen over de mest attraktive arbeidsplassene.
Statoil er en god illustrasjon. Etter oljekrisen sank selskapet betydelig på Karrierebarrometeret og lå i fjor på 23. plass. Men i år er Statoil tilbake helt i toppen på økonomistudentenes ønskeliste – og ender på en tredjeplass.
– Det er kanskje litt overraskende, men det kan tyde på at pessimismen ble litt for stor under oljekrisen. Det vi ser nå, kan være en justering, sier rådgiver Arve Kvalsvik i selskapet Evidente, som står bak Karrierebarrometeret.
Ikke bare vurderer flere studenter olje- og gass mer attraktivt enn i fjor. Studentene tror også at petroleumssektoren fortsatt vil være vesentlig for Norge i 2030. På spørsmålet om hvilke bransje som vil være viktigst, kommer olje- og gass på en fjerdeplass og ligger nå like foran fornybar energi og miljøvennlige løsninger. I fjor var det motsatt – da mente studentene at grønne næringer ville bli viktigere enn olje.
IT viktigst framover
IT-bransjen rykker opp til en klar vinner som bransjen studentene tror vil være den aller viktigste for landet i 2030. Det er også kompetanse innen IT som studentene tror vi har størst behov for å bygge framover.
Helse- og omsorg kommer på andreplass. Hver femte student mener dette området blir viktigst for landet. Samfunnsdebatten om en aldrende befolkning og behovet for å styrke helse- og omsorgstjenestene er fanget opp av studentene, mener Kvalsvik.
– Undersøkelsen speiler godt holdningene til ulike bransjer og hva som blir diskutert innen norsk økonomi, sier han.
For første gang fremheves også innovasjon og entreprenørskap når studentene vurderer hva som er fremtidens viktigste kompetanseområder. Begrunnelsene er gjerne at virksomhetene må øke innovasjonstakten for å forbli konkurransedyktige og at landet vil være avhengig av nye vekstnæringer.
– Noen tar til orde for å se på innovasjon og gründervirksomhet som en egen karrierevei, uavhengig av sektor. Her kan vi si konturene av et nytt kompetanseområde, mener Kvalsvik.
Hav og sjømat frister ikke
Mange studenter trekker også fram fiskeri og sjømat som en av landets viktigste satsingsområder framover. Samtidig er det relativt få studenter som selv ser dette som attraktiv bransje å jobbe i.
Bare litt over 30 prosent av økonomi- og teknologistudentene kan tenke seg jobb her. Og bare 3 prosent av de spurte mener fiske og hav er fagkompetanse som er blant områdene Norge vil ha mest bruk for.
– Det er et paradoks. Det virker som studentene oppfatter at det ligger større potensial i fremtiden, men de forholder seg lite til det i dag, sier Kvalsvik.
Noe framgang er det likevel. Marine Harvest har kommet seg inn på topp 20-listen, og det er første gang en produsent av sjømat har vært blant de mest attraktive arbeidsgiverne i landet.
Den generelt litt lunkne interessen kan tyde på at studentene ikke helt oppfatter hva slags muligheter bransjen kan by på, tror Kvalsvik.
– Det er mulig at det ikke er så mange selskaper som er aktivt ute hos studentene for å vise seg fram, sier han.
Bank og finans taper terreng
Under oljekrisen ble studentene mer opptatt av entreprenørvirksomhet, infrastruktur, bygg og anlegg, men disse områdene oppfattes nå som noe mindre interessante.
Også bank og finans oppleves som mindre attraktivt og flere store selskaper går tilbake noen plasser på lista.
– Det er ingen store, dramatiske fall. Men det er nok et uttrykk for at studentene ser signaler om en mer digital bransje. Kanskje vektlegges mer IT-kompetanse enn ren økonomibakgrunn, sier Kvalsvik.
Karrierebarrometeret er et samarbeid mellom Evidente og Karrierestart. 4.200 studenter har svart på undersøkelsen.
(©NTB)
Høyres Tina Bru reagerer på at Statoil kun har tre kvinner i en ledelse med elleve personer. Vi er opptatt av å øke kvinneandelen, svarer selskapet.
– Å tilstrebe å få et mangfold i ledelsen for det som er Norges største selskap, og som på mange måter er denne bransjen i Norge, er viktig om man mener alvor med de ordene man alltid kaster rundt seg om at man trenger flere kvinner, flere unge og mangfold og bla bla bla. Da må man vise det i praksis, sier Bru til Dagens Næringsliv.
Hun er andre nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget og leder av Høyres kvinneforum.
Pressetalsmann Bård Glad Pedersen i Statoil peker på at selskapet opprettholder andelen kvinner i toppledelsen.
– Det er et mål for oss å øke mangfoldet i selskapet på alle ledernivå. Det gjelder kvinneandel, nasjonalitet og utdannelsesbakgrunn og på andre områder, sier han.
– Vi mener vi har gjort de rette utnevnelsene. Men vi er opptatt av å øke kvinneandelen og mangfoldet, legger han til.
Bru sier hun er blant dem som mener at Stortinget og politikerne ikke skal blande seg inn.
– Dette er et vennligsinnet råd, men jeg reagerer på en manglende evne til å gjøre det de sier de vil og vil være, sier hun.
(©NTB)
Les også:
Kun tre kvinner i Statoils nye konsernledelse
Innleggsnavigasjon
