Norsk olje og gass er den viktigste interesseorganisasjon for olje- og gassindustrien i Norge, med store og sentrale virksomheter som medlemmer.
Organisasjonen har som mål å fremme medlemmenes interesser og få politisk gjennomslag. Dette arbeidet innebærer bl.a. utstrakt kontakt med medlemsbedriftene, myndighetsorganer, politiske partier og bransjeorganisasjoner på områder som næringspolitikk, HMS, klima- og miljøspørsmål, forskning, innovasjon og andre bransjerelaterte tema.
Til rollen som næringspolitisk rådgiver ser vi etter en person som har meget god samfunnsforståelse og erfaring fra media eller fra mediearbeid. Du har innsikt i næringspolitisk arbeid og det er en stor fordel at du kjenner sektoren. Du må være god til å se muligheter og nye løsninger og ha god relasjonsbyggende ferdigheter. Oppgavene vil være både av strategisk og operativ karakter.
Eventuelle spørsmål om stillingen kan rettes til Visindi ved Heidi Wiggen, tlf. 916 56 103 eller Siri Skauge, tlf. 900 91 224. Alle henvendelser behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor oppdragsgiver. Søknad med CV mottas snarest.
Norsk olje og gass er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Norsk olje og gass er en landsforening i NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon.
Fenomenet arbeidslivskriminalitet forbindes ofte med svart arbeid og sosial dumping. En fellesnevner er at useriøse aktører undergraver norske samfunnsstrukturer og virker konkurransevridende. Men hvordan gjøres det?
Torgny Hasås nylanserte bok, «Det mørke arbeidslivet» tar pulsen på de dystre sidene av norsk arbeidsliv. Boken gir ansikter og navn til begrepene menneskehandel, arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping, og forfatteren har ikke spart på detaljene. Nå har boken blitt pensumlitteratur ved AOFs Fagskole for HMS.
Arbeidskriminalitet på pensumlisten
Torgrim Kokaas er fagansvarlig for helse, miljø og sikkerhet (HMS) hos AOF Norge og skryter av det nye tilskuddet på fagskolens pensumliste.
– «Det mørke arbeidslivet» er helt perfekt som pensum ved fagskolen. Både forlag, forfattere og redaktør har jobbet veldig godt med å gjøre boken faglig sterk, lettlest og presis. Det fins flere gode bøker om norsk arbeidslivskriminalitet, men denne favner på en unik måte den reelle bredden av bransjer hvor kriminelle aktører har fått fotfeste, og gir en inngående beskrivelse av hvordan kriminaliteten utøves. Vi mener derfor boken fungerer utmerket til å gi studentene et solid bilde av den sørgelige situasjonen i norsk arbeidsliv.
Fiktiv fakturering og følge til nærmeste minibank på lønningsdagen
Boken «Det mørske arbeidslivet» gir innblikk i et norsk arbeidsliv med menneskehandel, svindel og kynisk utnyttelse av sårbare mennesker. Ofte fratas utenlandske arbeidstagere pass og identifikasjon ved ankomst til Norge, og tvinges deretter til å jobbe for luselønn. Kokaas mener den velkjente Lime-saken er et klassisk eksempel på dette.
-Lime-saken gir et godt bilde av metodene som benyttes av de kriminelle. Her fikk utnyttede arbeidstagere som kjent betalt i form av utgått mat fra butikkene, mens aktørene tok fra dem pass og tok opp store lån i deres navn. En annen velkjent metode er at man ansetter utenlandske arbeidstagere og betaler dem en akseptabel lønn på papiret, men fotfølger dem til minibanken på lønningsdagen og tvinger dem til å betale tilbake størsteparten.
Ifølge Kokaas er fiktiv fakturering gjennom falske selskaper også et kjent problem som boken beskriver godt.
-Ja, dette er en svært vanlig metode for å hvitvaske svart kapital, og praktiseres ved at underentrepenører fakturerer en hovedentrepenør for oppdrag utført med svart arbeidskraft. Samtidig har underentrepenøren opprettet egne underselskaper som fakturerer underentrepenør for utførelsen av de samme oppdragene. På lønningsdagen tilbakebetaler underselskapene pengene til underentrepenøren, som nå kan putte fradragsoverskuddet i egen lomme. Fiktiv fakturering er ofte grunnen til at useriøse aktører vinner anbudsrunder, da de kan prise seg inn mye lavere enn sine seriøse konkurrenter. Denne praksisen representerer derfor en alvorlig trussel mot de etablerte rammene i norsk arbeidsliv.
Rapport: De kriminelle i arbeidslivet oppgraderer metodene
Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) publiserte i juli rapporten «Arbeidslivskriminalitet i Norge – situasjonsbeskrivelse 2017» hvor de nyeste truslene og trendene innen norsk arbeidslivskriminalitet avdekkes.
Rapporten beskriver en kritisk situasjon hvor organisert kriminalitet har spredt seg fra byggebransjen over til en rekke tjenesteytende bransjer som renhold, bilpleie, servering og transport. De kriminelle aktørene viser ifølge rapporten tegn til å bli smartere med registreringsarbeidet, og derfor flinkere til å framstå som seriøse bedrifter med profesjonelle nettsider og alt på stell. De svarte pengene sluses ofte ut gjennom fiktiv fakturering og fiktive enkeltmannsforetak med utenlandske eiere. Dersom myndighetene blir for pågående, slås ofte det gjeldende firmaet konkurs, mens et splitter nytt firma umiddelbart dukker opp og overtar virksomheten til det gamle.
Frykter at mafiatendensene vil øke på kort tid
Kokaas forteller at arbeidslivskriminaliteten som gjengis i boken «Det mørke arbeidslivet» og bekreftes av den ferske rapporten fra NTAES er et sentralt tema ved AOFs Fagskole for HMS, som med sitt toårige deltidsstudie utdanner HMS-rådgivere fra alle hjørner av Norge.
-Arbeidslivskriminalitet er et tema i Fagskolen for HMS som har blitt svært aktuelt, og de fleste studentene får et reelt sjokk når de oppdager hva som egentlig foregår. Fenomenet sprer seg raskt, og man kan man nå se tendenser til mafialignende virksomhet i de bransjene hvor arbeidslivskriminaliteten har fått et solid forfeste.
-Hvorfor sprer kriminaliteten seg fra bransje til bransje?
-Mange av de useriøse aktørene opererer på flere arenaer, og hopper raskt videre til neste bransje om de møter på problemer eller motstand. I bygg og anleggsbransjen har mange av de store aktørene nå arrangert en innkjøpsordning som heter SmartBank hvor tilbydere må vise at de har alt på stell før de inviteres inn i en anbudskonkurranse. Det samme har oljesektoren gjort med sin forhåndskvalifiseringstjeneste Achilles. Disse tiltakene er satt på plass for å komme svartarbeidet til livs, men konsekvensen er nå at vi ser kriminaliteten spre seg til bransjer som renhold, barnevern, varehandel, resturantbransje og helsesektor, hvor risikoen for å bli tatt per i dag er svært lav for smarte kjeltringer.
-Hvordan vil Norge se ut om ti år – om denne utviklingen får fortsette?
-Jeg er både optimist og pessimist, men etterlyser generelt sett et større engasjement fra de politiske partiene. Hvis de kriminelle aktørene får fortsette uten motstand i fem til ti år til, så vil store deler av det norske arbeidslivet være overtatt av mafiavirksomhet. Dette vil ramme LO, NHO, fagbevegelsene og ikke minst de seriøse arbeidsgiverne. Det fins likevel tid til å bekjempe problematikken, dersom man velger riktige og effektive mottiltak.
-I takt med at mer informasjon kommer ut, kan man gjøre mer med problemet. Det er lyset i tunnelen. Derfor er «Det mørke arbeidslivet» et steg i riktig retning. Jeg anbefaler at alle som har en fot innenfor HMS-feltet setter seg ned i godstolen og leser denne boken fra perm til perm, avslutter Kokaas.
Vil du lære mer om de mørke sidene ved det norske arbeidsliv?
Les AOFs topp tre bøker om norsk arbeidslivskriminalitet:
«Det mørke arbeidslivet» av Torgny Hasaas.
«Svartmaling» av Einar Haakaas,
«Hvem skal bygge landet?» av Jonas Bals
Les mer om AOFs Fagskole for HMS
Mer enn 800 dør hvert år
Arbeidstilsynet har tidligere gitt ut en rapport som forteller at mer enn 800 mennesker hvert år dør som følge av arbeid med kjemikalier på arbeidsplassen.
Mange useriøse bedrifter
Det er gjerne senskader så det er vanskelig å si helt eksakt om de har jobbet i seriøse eller useriøse bedrifter, men de som bevisst ikke forholder seg til regelverket og sikkerhetskravene på norske arbeidsplasser er useriøse.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Store mørketall
Det er også mørketall i statistikken. Mange som jobber med kjemikalier på norske arbeidsplasser er utenlandske arbeidstakere. Arbeidstilsynet blir ikke orientert om alle dødsfall som skyldes senskader når det gjelder personell som reiser tilbake til sitt hjemland.
Lytt til podcast: 800 dør hvert år, og det er enda større mørketall
Er du kjent med lovverket?
Arbeidsgiver er lovpålagt å føre register over arbeidstakere som blir utsatt for visse helseskadelige forhold.
Klikk her for mer info om SafeUse fra Essenticon.
Krav om register gjelder spesielt der det kan gå lang tid fra den ansatte er utsatt for det skadelige forholdet og til sykdom/skade viser seg.
Formålet med registeret er at arbeidsgiver skal ha oversikt over arbeidstakere som har vært utsatt for skadelige forhold. Det skal også være mulig for andre å finne tilbake til disse arbeidstakerne etter lang tid.
Hvilke områder stiller krav om register
Følgende områder krever registrering av eksponerte arbeidstakere:
Register over arbeidstakere utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly
Register over arbeidstakere som har vært eller kan bli utsatt for støv med asbestfiber
Register over arbeidstakere eksponert for biologiske faktorer
Register over arbeidstakere utsatt for ioniserende stråling
Register over arbeidstakere utsatt for helsefarlige stoffer ved bergarbeid
Arbeid av barn og unge
Hva skal registeret inneholde?
Kravet til opplysninger varierer noe fra forskrift til forskrift, men som oftest skal registeret inneholde:
Navn og fødselsnummer
Stilling/type arbeid, eventuelt dato for ansettelse og oppsigelse/fratreden
Arbeidssted
Eksponering, inklusive eventuelle ulykker/uhell (type, nivå, tidspunkt og varighet)
Eventuelt tid for helseundersøkelse og navn på lege (krav i for eksempel asbestforskriften)
Registeret skal ikke inneholde opplysninger av personlig art, som helseopplysninger og lignende.
Tilgang til registeret
Registeret skal være tilgjengelig for:
Arbeidstilsynet
bedriftshelsetjenesten
verneombud
arbeidsmiljøutvalg
andre personer med HMS-oppgaver
Den enkelte arbeidstaker skal vite om han eller hun er oppført i registeret, og skal ha adgang til egne opplysninger. Opplysninger som gjelder alle (kollektive opplysninger hvor den enkelte arbeidstaker ikke kan identifiseres) skal gjøres kjent for arbeidstakerne.
Oppbevaring av registeret
Arbeidstakerregister skal som oftest oppbevares i minst 40 eller 60 år, men kravet varierer fra forskrift til forskrift. Ved arbeid med biologiske faktorer skal registeret oppbevares i 10 eller 40 år.
Helsejournal som den ansatte har på grunn av at han/hun er utsatt for de skadelige forholdene, bør oppbevares like lenge som registeret.
Det skal være mulig i hele arbeidstakerens levetid å finne fram til om vedkommende har vært eksponert, spesielt ved risiko for kreft.
Registeret skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet. Dersom virksomheten opphører, skal registeret overføres til, eller stilles til rådighet for Arbeidstilsynet. Dette varierer også noe i forskriftene
SafeUse hjelper deg å følge loven
Loven er omfattende og uten et effektivt system er det vanskelig etterleve denne.
Arbeidstakerregisteret i SafeUse sikrer kontroll på eksponerte arbeidstakere i henhold til lovkrav.
Systematisk arbeidsmiljøarbeid gir også godt arbeidsmiljø og skaper tillit blant de ansatte.
Mer enn 220 aktører i Norge bruker allerede SafeUse.
Ta kontakt for en uforpliktende prat!
Klikk her for mer info om SafeUse fra Essenticon.
Følg oss på Facebook
KRONIKK av Owe Ingemann Waltherzøe, tidligere hovedverneombud i Statoil.
Jeg har tidligere tatt til orde for å reformere petroleumstilsynet, PTIL. Å legge ned PTIL var en spissformulering myntet på overskriftene i avisene. Men jeg mener fortsatt at vi ikke kan ha et PTIL slik det fremstår i dag. Dette fordi tilliten til tilsynet er sterkt svekket. Ikke bare fra det politiske miljøet, fra samfunnet, fra arbeidsgivere, men særlig fra de ansatte offshore.
Tillitsvalgte og hovedverneombud forteller om hvor frustrerte de er fordi de ikke føler noe som helst engasjement eller drahjelp fra PTIL når de henvender seg dit. Vi snakker her om den svake part. Den parten i bedriften som ikke har tilgjengelig en juridisk avdeling, de som ikke har tilgjengelig midler til å forutberegne og regne på kompliserte risikokalkyler. Denne parten må basere seg på lang erfaring og sunn fornuft. Og sunn fornuft er vel ikke akkurat et fremtredende trekk ved bedrifter som gang på gang har vist seg tilliten uverdig.
Med rett til å inndra lisensen
PTIL selv har på et tidspunkt omdefinert sin oppgave og ønsker nå å fremstå som et såkalt «tillitsbasert tilsyn». Prisverdig ambisjon og slik skal det få lov å fortsette. Men når enkelte oljeselskap viser seg å være uverdige denne tilliten, brister tilliten til tilsynet. Når jeg leser i DN om en nærmest fornærmet representant fra tilsynet som uttrykker sin bekymring over et oljeselskap de har mast og mast på i fire år på at de må følge pålegg.
Et tilsyn som må mase
At et tilsyn maser i fire år er nok til at jeg med tyngde kan si at tilsynet i slike tilfeller «spiller fallitt». Når tilliten omveksles til nonchalanse og disrespekt fra selskapets side, bør man også internt i tilsynet spørre seg selv om man driver på rett måte. Kanskje på tide å igangsette en omfattende revitalisering, sørge for å skaffe seg bedre verktøy til kassa.
Som et minimum må tilsynet evne å inndra tilliten til enkelte selskap, enkelte plattformer i selskap og sette dem under «administrasjon». Kan ikke selskapet drive etter lovgivningens intensjoner og har mer fokus på hvordan de skal klare å omgå regelverket i sin iver på «mer penger til bunnlinjen» og færre ansatte, så er det legitimt å sette plattformen under administrasjon og i siste instans inndra lisensen til å drive.
Gjerne før flere liv går tapt, gjerne slik at ikke flere, med rette, frykter for eget liv og helse ved å reise på jobb offshore. Gi oss tilbake et virilt, oppegående tilsyn med «license to rule», rett til å gå i rette med selskapet, rett kompetanse, med rett til å lytte til den sunne fornuft og ikke minst rett fokus. Et tilsyn oljeselskapene respekter og som de ansatte har tillit til. Et PTIL er avhengig av å få tillit fra «de med skoa på», minst like mye som de gir tillit.
Riksrevisjonen
Ønsker derfor riksrevisjonen og deres innledende forundersøkelser hjertelig velkommen ut av Oslo og til landsdelen der næringen faktisk ikke lenger bare eksisterer på et papir, Powerpoint og tv-innslag. Her på vestlandet bygges hele Norge fortsatt bit for bit. Det er disse menneskene som er avhengige av å ha en tilsynsmyndighet de kan regne med slik at de kan regne med å komme hjem til by og bygda der familien er, etter endt to-tre ukers oppholdsperiode offshore.
Ikke en dag for tidlig etter mitt syn og så regner jeg med at det blir innledet en fullskala gransking av tilsynet etterhvert. Tar det for gitt at riksrevisjonen allerede nå har gjort såpass grove funn at en fullskala gransking er nærmest uunngåelig.
Det kan bare bli bedre
Det fine er at det kan bare bli bedre, nesten uansett hvilke funn som vil bli belyst. PTIL vi antagelig forsøke å bortforklare hvorfor de ikke evner å føre det tilsynet politiske miljøet, oljeselskapene, samfunnet og arbeidstakere forventer av dem. Men er vi heldige legger de seg flate, bretter opp skjorteermene og tar i spaden med begge henda de også. Ber ikke om mer enn det, eller er det kanskje for mye forventet? I såfall ber jeg så mye om unnskyldning for min kravstorhet.
Owe Ingemann Waltherzøe er tidligere hovedverneombud i Statoil.
(Bildet øverst i saken er fra ONS 2014).