Kronikk av Per-Ivar Nikolaisen, Redaktør og gründer i Shifter.
Når norsk økonomi har ristet av seg oljenedturen for denne gang, er det viktigere enn noensinne at politikerne fortsetter å gi gass til tech-gründerne utenfor oljebransjen, skriver redaktør Per-Ivar Nikolaisen.
Den siste uka har vært preget av lovende nyheter fra den nye norske teknologibransjen. Først var det Neil Murray i The Nordic Web som kunne melde om at Norge lå foran både finnene og danskene i antall investeringer over ti millioner dollar det siste året. Selskaper som Huddly, Fuse og Xeneta ga oss rakettfart inn i 2017, og Murray hadde registrert 11 slike storrunder.
Svenskene er selvfølgelig fortsatt foran oss, med hele 27 storrunder. Men til gjengjeld ser det nå ut til at de har oppdaget Norge. «Jo, Norge har mer än olja och skidor – nu går techtåget i Oslo,» skrev det ledende svenske tech-nettstedet Breakit nå på onsdag. Unacast-gründer Kjartan Slette og StartupLab-partner Tor Bækkelund var intervjuet i artikkelen der det ble konkludert med at den norske techsektoren «vokser så det knaker».
De siste dagene kom imidlertid også varselet om at norsk økonomi har ristet av seg oljenedturen. Det analytikerne i DNB Markets kaller «oljebremsen» er i ferd med å slippe taket og aktiviteten i norsk økonomi er på vei opp. I augustutgaven av «Økonomiske utsikter» viser de til utbyggingen av store petroleumsfelt som Johan Sverdrup, Johan Castberg og Snorre Expansion Project i 2019 og 2020.
Hvis den norske techsektoren er et tog, stopper det fortsatt stort sett på et lite utvalg coworker-stasjoner rundt i urbane strøk. Det digre og buldrende toget i norsk økonomi heter fortsatt «Petroleum», og stopper på nesten hver bidige liten plett langs norskekysten. Med 38 prosent av eksportinntektene har toget okkupert store deler av kapasiteten på skinnegangen. Og selv om «petroleumstoget» har hatt litt signaltrøbbel de siste par årene, er det nå «back on track».
Som journalist i Teknisk Ukeblad og Dagens Næringsliv skrev jeg jevnlig saker om hvordan oljeindustrien støvsugde arbeidsmarkedet for teknologisk kompetanse da oljeprisen var høy for noen år siden. Studenter på ingeniørutdanningene fikk fete jobbtilbud fra bransjen før de var ferdig med siste eksamen. De landbaserte sektorene og diverse offentlige etater fortvilet over at de ikke klarte å få tak i teknisk kompetanse til en overkommelig penge. Startups var fortsatt for de spesielt interesserte.
Den siste tidens utvikling i det norske økosystemet av tech-selskaper har vært fantastisk. Trenden kan dels tilskrives den mye omtalte «millenial»-effekten – en global trend, der unge mennesker ønsker å starte for seg selv. Men for annerledeslandet Norges del er det åpenbart at det er en annen faktor som har hatt stor betydning: Arbeidsledigheten og de forbigående dystre utsiktene i oljeindustrien har presset oss nordmenn til å tenke alternativt, samtidig som politikerne har økt midlene til gründernorge betydelig for å vise handlekraft og avhjelpe krisen.
Politikerne har også lyttet til hvor skoen trykker, og har blant annet innført skatteinsentiver for oppstartsinvesteringer. Et flertall i Stortinget er også på gli når det gjelder å gjøre opsjonsskatten mer gründervennlig. Spørsmålet er hva som nå skjer når oljeindustrien er tilbake på skinnene.
På lang sikt vil oljeinvesteringene mest sannsynlig utgjøre en stadig mindre andel av verdiskapningen, skriver DNB Markets. Nettopp derfor er det viktig at politikerne ikke slipper opp innovasjonsgassen, selv om oljebremsen slipper taket. Det er liten tvil om at oljesektoren nå kommer til å snurre i gang rekrutteringsmaskinen, og bruke de enorme midlene de har til rådighet for å tiltrekke seg kloke hoder. Det betyr at politikerne bare må kjøre på enda raskere, slik at vi ikke kommer tilbake til en situasjon der flesteparten av de flinke folka forsvinner inn i «petroleumstoget», og vi står dårlig rustet foran neste smell.
Det er snart valg. Vi trenger modige politikere som våger enda mer enn de har gjort til nå. De må ikke slappe av bare fordi oljesektoren nå får et midlertidig oppsving, og norsk økonomi har kommet seg gjennom den verste motgangen. Gründertiltak er mer enn en del av en krisepakke. Politikerne kan plukke forslag fra ledende personer i techmiljøet. Enkelte av tiltakene kan se heftige ut ved første øyekast, men på sikt har vi ikke råd til annet enn å prøve. Her er noen:
* Et mangemilliarders fond, med kapital fra myndighetene, matchet med privat kapital. Tapad-gründer Are Traasdahl og Kolonial-gründer Karl Munthe-Kaas er blant de som har foreslått varianter av dette.
* “Ekspert-visum” for folk med kompetanse norske virksomheter trenger fremover, med skattereduksjoner i en avgrenset periode, foreslår gründer Tobias Bæck i Bakken & Bæck.
* Kopier virkemidlene fra oljeindustrien, foreslår gründer Olav Nedrelid, og vil ha leterefusjonsordning for norske startups, der 78 prosent av investert beløp utbetales løpende dersom selskapet ikke er i skatteposisjon (at de ikke har overskudd de kan skatte av).
* Oljefondet må investere i internasjonale tech-selskaper som ikke er på børs, foreslår Trond Riiber Knudsen.Dette vil gi den norske techsektoren tilgang på sårt tiltrengt kompetanse og nettverk.
* Innfør obligatorisk programmering i grunnskolen. Et forslag som har kommet fra mange hold, både IKT-Norge, Abelia og Gründeroppropet.
Det er vanskelig å se at noen av tiltakene har store samfunnsøkonomiske nedsider, men det er definitivt en stor gevinst å hente på å forberede oss til en fremtid der oljeøkonomien neppe blir like stor som den er i dag. Og hvis vi ikke fortsetter å gi gass, kan vi miste momentum i omstillingen til en mer sammensatt norsk økonomi enn det vi har hatt de siste 30-40 årene.
Ja, det norske tech-toget har gått fra stasjonen, men det er som det vesle lokomotivet Thomas å regne, og trenger drahjelp oppover bakkene og hjelp i svingene for ikke å spore av. Det hjelper ikke at enkeltselskaper som Unacast, Fuse og Xeneta har tatt hyperloop ut i det globale markedet.
Kronikk av Per-Ivar Nikolaisen, Redaktør og gründer i Shifter.
Teksten ble først publisert på Shifter.no. Teksten er publisert med tillatelse.
Oljebransjen er Norges udiskutabelt største og viktigste bransje. Selv i dårlige år bringer den inn flere hundre millioner kroner i inntekter til den norske stat, og den sysselsetter svært mange nordmenn.
Samtidig er olje- og gassbransjen en utfordring for Norges klimatilnærming. Olje og gass er fossile energikilder som forurenser når de forbrennes. Det er grunnen til at miljøorganisasjoner og politiske partier som MDG ønsker å trappe ned den norske oljeaktiviteten så raskt som mulig. De har da også satt det som et ufravikelig ultimatum for å støtte en eventuell ny regjering etter valget.
Dette har fått mange til å reagere, og det skorter da heller ikke på verken politikere, næringslivstopper eller andre som advarer mot å la MDG få viljen sin. En av de er statssekretær Paul Chaffey fra Høyre som skrev en kommentar om hva MDGs oljepolitikk faktisk vil koste.
Han fikk imidlertid svar på tiltale fra doktorgradsøkonom Per Espen Stoknes som står på MDGs Oslo-liste til årets valg. Han viste til at regjeringen har brukt mer penger fra oljefondet enn vi har tjent på oljen de siste to årene, og at vi kan klare oss med å bruke av oljefondets avkastning hvis vi holder litt igjen på pengebruken.
Dette kan ved første høring fremstå som urealistisk, men oljefondet har blitt veldig stort. Med en total verdi på 8.000 milliarder kroner skal det ikke mange prosents avkastning til før det blir flere hundre milliarder kroner årlig.
enerWE tok kontakt derfor kontakt med Finansdepartementet for å spørre om hva som er viktigst av oljefondet og oljen.
– 2016 var det første året hvor inntektene fra renter og utbytter fra fondets eiendeler oversteg kontantstrømmen fra oljevirksomheten. Det samme ventes å skje i 2017, sier Kristina Tagmatarchi Storeng, seniorrådgiver i Finansdepartementet, til enerWE.
Finansdirektøren viser til at inntektene fra oljefondet har steget jevnt og trutt fra år til år, mens de direkte inntektene fra olje- og gassbransjen har gått kraftig ned som følge av prisfallet på olje.
Som følge av prisfallet på oljen har oljeinntektene stupt, samtidig som oljefondet fortsetter å øke. Dermed tjente Norge mer på oljefondet enn på oljebransjen i 2016, og det blir også resultatet i år.
I år har oljeprisen ligget høyere enn i fjor, men det er stor usikkerhet knyttet til om den går opp eller ned i tiden fremover. Med mindre oljeprisen gjør et hopp opp igjen, ligger det an til at oljefondets finansielle avkastninger bare blir større og større enn de direkte oljeinntektene.
Det er imidlertid ikke ensbetydende med at Norge ikke trenger oljeinntektene lenger.
Rent teknisk går ikke pengene direkte fra oljebransjen til statsbudsjettet. Pengene går fra petroleumsvirksomheten til oljefondet, og så overføres det penger fra fondet til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet.
I Revidert nasjonalbudsjett 2017 er det forventet at realavkastningen av fondet vil vokse med 2 til 3 milliarder 2017-kroner årlig de neste 10 til 15 årene. Anslaget forutsetter at fondet øker sin verdi takket være inntektene fra petroleumsvirksomheten.
– Dersom statens oljeinntekter blir lavere enn lagt til grunn i disse anslagene vil det følgelig gi et mindre fond og dermed lavere avkastning målt i kroner som kan overføres til statsbudsjettet i årene fremover, sier Storeng.
Handlingsregelen sier at statsbudsjettet kan bruke det som er forventet realavkastning, og den forventes å ligge på tre prosent hvert år. Uten tilførsel fra olje- og gassvirksomheten blir fondet stående stort sett på stedet hvil i størrelse.
– Så lenge staten mottar netto inntekter fra petroleumsvirksomheten vil fondet øke i verdi, sier Storeng.
Det er først nå nylig at oljefondet bidrar med mer penger enn oljebransjen, og derfor er Norge fortsatt er avhengig av direkte oljeinntekter. Det vil imidlertid forandre seg litt over tid.
– På lang sikt vil oljeinntektene falle helt bort og kapitalen i fondet vil stabilisere seg i faste kroner, gitt at overføringen til statsbudsjettet ikke overgår realavkastningen, sier Storeng.
Sånn sett kan det se ut til at MDG på litt sikt har rett i sin økonomiske tankegang om inntektene fra oljefondet, men at forutsetningene ikke helt er på plass ennå. Finansdepartementet advarer da også mot en for rask nedtrapping av den norske oljevirksomheten.
– En rask nedtrapping av oljevirksomheten vil kunne påvirke aktivitet og sysselsetting i fastlandsøkonomien, og vil i så fall kunne ha konsekvenser for offentlige inntekter og utgifter, sier Storeng.
Les også:
– Jeg garanterer avkledning av Høyres oljetull!
Hva koster MDGs oljepolitikk?
Etter nok et år med stabil vekst ser Trygg Kurs seg nødt til å utvide kapasiteten ytterligere, denne gangen innen HMS-kompetanse.
-For å imøtekomme den store pågangen innen HMS-opplæring og rådgivning, økes kapasiteten nå med tre nye rådgivere, heter det i en melding fra selskapet.
Flere vil ha HMS-rådgivning
Trygg Kurs kan vise til solid vekst de siste årene, en trend som har fortsatt uavbrutt i 2017. Key account manager i selskapet, Joachim Eriksen, bekrefter at veksten delvis skyldes en økende pågang fra kunder som ønsker skreddersydde HMS-tjenester.
– Vi har merket at interessen for kursene våre er stigende, samtidig som flere kunder etterspør rådgivning og bistand under eget HMS-arbeid. Den siste tiden har vi derfor sett behov for å øke tilgangen på rådgiverkompetanse, slik at vi kan imøtekomme kundenes ønsker i enda større grad enn tidligere. Kort fortalt; Flere kunder ville ha HMS-rådgivning, og nå leverer vi nettopp det, forteller Eriksen.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Tre nye HMS-hoder på plass
Selskapets tre nye rådgivere er allerede i gang og klare.
– Vi er selvsagt svært fornøyd med å få på plass nye systemer og en bredere rådgiverkapasitet. Det er godt å kunne møte den økende etterspørselen med tre nye og svært flinke HMS-hoder i Trygg Kurs-staben. De tre står parat til å bistå med spesialtilpassede konsultasjoner innen alle aspekter av kundenes HMS-arbeid, avslutter Eriksen.
Kompetanseøkningen gir Trygg Kurs økt kapasitet innen:
Bistand ved utarbeidelse av HMS-systemer og internkontroll
Bistand ved gjennomføring og dokumentasjon av Risikovurderinger
Bistand ved gjennomføring og dokumentasjon av handlingsplaner
Rådgivning innen lovverk og forskrifter
Bistand ved gjennomføring av Vernerunder
Revisjon av HMS-systemer
Bistand ved rus- og avhengighetsproblematikk
Følg oss på Facebook
Sjekk Gudbrandsdal Energis markedskommentar for august 2017 hvor markedsdirektør Jan Jansrud og Thomas Mathisen går ned i materien og forklarer hva som påvirker strømprisene.
Fyllingsgraden i Norges vannmagasiner er nå på nivået den pleier å være, og den har bare økt med marginale 0,1 prosentpoeng fra uken før. Dermed er fyllingsgraden på 81,1 prosent.
Fyllingsgraden er høyest i elspotområde 1, østlandet, med en fyllingsgrad på 85,4 prosent, og lavest i elspotområde 5, Vestlandet, med 79,1 prosent.
Østlandet
Sørvestlandet
Midt-Norge
Nord-Norge
Vestlandet
Medlemsorganisasjonen NAF frykter at folk på bygda kan bli sittende med fossildrevne biler de må betale dyrt for å få brukt.
– Vi har sett på hvilke mål som er satt for transportsektoren og hvilke virkemidler politikerne har i dag. Og vi ser det er et gap, som først og fremst kan ramme folk i distriktene, sier Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i NAF, i en pressemelding.
Innen 2030 skal klimagassutslippene fra transport halveres. Samtidig som det investeres stort i infrastruktur i og rundt de store byene, bygges det mye vei. Men med klimakuttene kommer også krav om at privatbilbruken må ned.
– Halvparten av folk i bygde-Norge bruker bil til og fra jobben. Dersom politikerne forsetter å skru opp drivstoffavgiften for å få ned bilbruken, rammer det de som ikke har alternativer, sier Sagedal.
Nordmenn har omfavnet dieselbilen de siste årene. Siden det har avgiftene på kjøp av bil gått i riktig retning. Mindre forurensende biler har blitt billigere, og forbrukerne har hevet seg på. Men for å nå klimamålene må det mer til enn at nybilene blir nullutslipp.
– Fossilbilene blir gamle på norske veier, hele 19 år i snitt ved vraking. Vi er bekymret for at folk på bygda som har fossilbil i dag, ikke rekker å skifte til elbil før politikerne begynner å skru opp drivstoffavgiften. Vi mener denne avgiften er gammeldags og må fjernes, sier Sagedal.
Medlemsorganisasjonen NAF frykter det kan bli et skille i transport-Norge, hvor folk i byene får stadig bedre alternativer og blir mindre avhengig av å kjøre, mens folk på bygda er like avhengig av bilen som før, men må betale dyrt for å bruke den.
– En ny regjering, uansett farge, må sikre at folk i hele landet får gode hverdagsreiser. Vi kan ikke ha flere krangler over drivstoffavgiften. Teknologien for et bedre system som ikke rammer skjevt finnes. Det handler om politikernes vilje til å ta det i bruk, sier Sagedal.
Les også:
Norge har verdens nest høyeste bensinpris
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen
Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
