Kategoriarkiv: Enerwekat

Opptur for Ocean Rig etter konkursdramatikk

Kan tjene 680 millioner på utvidet kontrakt med Lundin Norway etter Alta-funnet Lundin Norway melder at de vil utvide den eksisterende kontrakten for den halvt nedsenkbare Ocean Rigs-eide riggen, Leiv Eiriksson. I tillegg har Ocean Rig åpnet for at Lundin kan bore ytterligere brønner i fremtiden, det skriver Offshore Energy Today. Mulighet for faste riggoppdrag frem til 2019 Leiv Eriksson-riggen har dermed fast oppdrag for Lundin frem til september 2017, og muligens frem til 2019 dersom Lundin benyttes seg av sine nyvunnede boringsmuligheter for enkeltbrønner. Nylig meldte Oljedirektoratet at Lundin Norway mottar lisens for boring av ny avgrensingsbrønn for å avdekke størrelsen av Alta-funnet. Brønnen skal bores med Leiv Eriksson-riggen. Inntekten fra kontraktsutvidelsen er estimert til 85 millioner dollar (680 millioner kroner etter dagens kurs), gitt at oppdragene varer til 2019, det skriver Ocean Rig i en nypublisert pressemelding.  -Vi er takknemlige for støtten fra vår største kunde i Norge, det sier CEO i Ocean Rig, George Economou. Lundin melder om tilfredsstillende samarbeid – Vi har nå forhandlet to nye opsjoner med Ocean Rig i tillegg til de opsjonene som allerede er fastsatt i kontrakten. Dermed vil kontrakten med Leiv Eriksson-riggen vare til september 2017, med opsjoner fram til begynnelsen av 2019. Utvidelsen til 2019 vil avhenge av vårt behov, og det estimerer vi fortløpende, forteller Andrew Stewart, leder for Kontraktsavdelingen i Lundin Norway til enerWE. – Vi har boret fem brønner med Leiv Eriksson-riggen i løpet av det siste året, og er svært fornøyd med samarbeidet med Ocean Rig så langt, avslutter han. En hårsbredd fra konkurs i mars Ved nyttårsskiftet i fjor meldte CNBC at Ocean Rig hadde mer enn 3,25 milliarder dollar i gjeld. Den 28. mars i år stupte selskapets aksjer mer enn 61 prosent, da riggselskapet så seg nødt til å søke en såkalt ‘Chapter 15’-artet konkursbeskyttelse. Søknaden om konkursbeskyttelse var resultatet av en mengde kanselleringer med store riggkunder den siste tiden ifølge Reuters. Om ‘Chapter 15’-artet konkursbeskyttelse: Denne typen amerikansk konkursbeskyttelse gir et utenlandsk selskap muligheten til å søke beskyttelse mot kreditorer som vil beslaglegge selskapets eiendeler i landet. Restrukturering reddet Ocean Rig Kort tid senere meldte Ocean Rig i en pressemelding at de (sammen med sine datterselskaper) hadde inngått en restruktureringsavtale med sine kreditorer. Avtalen omfattet 72 prosent av selskapets utestående gjeld. -Takket være vår nylige restrukturering, ser vi nå frem til å utvide vår relasjon med Lundin på lang sikt, det uttaler Ocean Rigs CEO, George Economou i gårsdagens pressemelding. Les også: Alta og Gohta neste for Lundin Norway

Aker-verdien ned 3,7 milliarder kroner

Mener oljeprisen står bak verdiendringen.  Aker-konsernets verdijusterte egenkapital falt med over 3,7 milliarder kroner i andre kvartal i år, hovedsakelig på grunn av uroen i oljesektoren. – Selv om verdiutviklingen i dette kvartalet er negativ, så er jeg fortsatt optimistisk, delvis fordi verdiendringene ble utløst av raske endringer i oljeprisen og delvis av at våre operative enheter fortsetter å gi gode resultater, sier Aker-president og konsernsjef Øyvind Eriksen. Verdinedgangen er på 11,5 prosent i andre kvartal – fra snaut 32,6 til drøye 28,8 milliarder kroner. Justert for utbytte falt aksjekursen 12,7 prosent i perioden. Hovedindeksen på Oslo Børs økte i samme periode med 1,6 prosent. Kvartalsrapporten viser dessuten at Aker-kassen ble over halvert – fra 4,3 til 2,1 milliarder kroner i kontanter og likvide fondsinvesteringer.

Mottar to milliarder etter Yme-skandalen

SMB Offshore og Repsol inngår forsikringsforlik  SBM Offshore og Repsol har inngått forlik for 73,6 prosent av forsikringskravet, og får dermed utbetalt rundt to milliarder kroner av forsikringskravet knyttet til Yme-prosjektet, det melder SBM Offshore i en pressemelding. Etter betaling av saksomkostninger, vil midlene deles likt mellom SBM Offshore og Repsol (tidligere Talisman) i samsvar med oppgjørsavtalen som i 2013 satte punktum for Yme-prosjektet. Problem-plattformen Yme Yme-feltets produksjonsstart var i 1996, og 7,9 millioner sm³ olje ble utvunnet før feltet stengte ned i 2001 da det ikke lenger var lønnsomt å fortsette driften. Men sagaen var ikke over. Feltet ble bestemt gjenåpnet i 2007, og Yme ble slik det første oljefeltet på norsk sokkel som ble forsøkt utbygget på ny etter at utvinningen var ferdigstilt. Sommeren 2012 ringte plutselig alarmbjellene. 140 personer ble evakuert fra Yme-plattformen i Nordsjøen. Det ble oppdaget sprekkdannelser i fundamentet og man fastslo at leverandøren ikke kunne dokumentere at sikkerheten var tilfredsstillende. Historisk skandale I ettertid ble plattformen liggende øde og forlatt i Nordsjøen, og mars 2013 besluttet plattformeier SBM Offshore og hovedoperatør Talisman (senere oppkjøpt av oljeselskapet Repsol) at den skulle avvikles helt. Yme-feltet ble i ettertid omtalt som et av de største skandaleprosjektene i Norges histore, med en kostnad på over 14 milliarder kroner. SBM Offshore melder nå at de vil forfølge resterende krav mot øvrige forsikringsselskap det kommende halvåret. Les mer: Over for Yme

Stor lekkasje fra oljeledning i Texas

Femten husholdninger evakuert, alle innen 3 km radius bedt om å holde seg innendørs.  Innbyggerne måtte evakuere da en stor oljerørledning i Texas i går lekket mer enn 190 000 liter olje, det melder Reuters. Oljerørledningen driftes av Magellan Midstream Partners og trandporterer med enn 275 000 tønner olje per dag fra Crane til Houston i Texas. Lekkasjen i rørledningen oppsto like ved Austin, Texas. Beboere ved 15 husholdninger ble evakuert, og alle beboere innen 3 km omkrets måtte evakuere fra området da lekkasjen inntraff. Lekkasjen oppstod under et planlagt vedlikeholdstilsyn med ledningen. Magellan Midstream Partners melder at de stengte ledningen i påvente av nødsopprydning og hjelp til lekkasjebegrensning. Lekkasjen er en av flere oljeledningsrelaterte lekkasjer selskapet er forbundet med, det melder nettavisen MyStatesman.

Flere selskap skifter eiere i sommervarmen

Norske eiere gir fra seg kontroll i CAN Det franske CAN-konsernet har inngått avtale om kjøp av 33% av det norske selskapet CAN AS.  Avtalen gir CAN-konsernet mulighet til å ta kontrolll over selskapet innen utgangen av 2017. – For meg som er den andre aksjonæren i CAN AS så oppleves dette meget positivt, forteller Lars Erik Bertnzen, Managing Director i CAN  til enerWE. Gjennom tilførsel av frisk kapital så er selskapet nå godt posisjonert mot både eksiterende marked og nye markeder. Skal satse mot landbasert industri CAN France er en betydelig internasjonal aktør innen landbaserte virksomhetsområder og leverer i hovedsak tjenester inn mot fjellsikring, marine operasjoner og prosessindustri. – Deres erfaring og høye kompetanse innen disse områdene vil danne grunnlag for CAN AS sin satsing mot landbasert industri og tilføre oss konkurransefortrinn i det norske markedet. Dette i kombinasjon med CAN AS sin betydelige kompetanse innen olje & gassindustrien vil styrke CAN France sin internasjonale satsing, sier Bertnzen. [Annonse] Han forteller videre at organisasjonen innen olje & gass vil styrkes, mens organisasjonen som skal jobbe inn mot landbasert industri vil være på plass innen utgangen av året. CAN AS skal fortsatt leses av Lars Erik Bertnzen. Tidligere i år skrev enerWE at AAK Energy Services som jobber i samme segment ble overtatt av Bergen Group. Tech Team Solutions selges Også IKM KRAN OG LØFTETEKNIKK er på oppkjøpsraid. IKM Kran og Løfteteknikk AS melder i dag at de har kjøpt 100 % av aksjene i Tech Team Solutions AS og overtar dermed 15 ingeniører innen strukturanalyse, kranmodifikasjoner, løfteoperasjoner og materialhåndtering. – Gjennom dette oppkjøpet vil vi kunne tilby ytterligere spisskompetanse og kapasitet, samt et bredere spekter av tjenester til selskapenes felles kunder i olje- og gass industrien. Dette oppkjøpet vil ytterligere styrke vår strategiske posisjon i markedet, sier daglig leder i IKM Kran og Løfteteknikk, Erik Johannessen.

Statoil får fortsette oljeleting i Surinam

Tildeles to nye letelisenser i Guyana-bassenget i Sør-Amerika.  Statoil melder at de har underskrevet avtaler som sikrer oljegiganten to letelisenser i Guyana-bassenget utenfor Surinam i Sør-Amerika. Ifølge Statoil ble lisensene tildelt gjennom Surinams såkalte «open door policy», illustrert av det nasjonale oljeselskapet Staatsolie MaatschappIij Suriname N.V. i et skjema her. Produksjonsdelingsavtaler er forhandlet fram med det nasjonale oljeselskapet  I den ene blokken, blokk 59, har Statoil, operatøren ExxonMobil og Hess fått tildelt eierandeler på 33,33 prosent hver. I blokk 60 er det Statoil som er operatør, med en andel på 100 prosent. – Disse tildelingene fører til at Statoils leteposisjon i havet utenfor Surinam blir ytterligere styrket. Dette er et uutforsket område med høyt potensial, som følger en trend med nylige funn. Dette er i tråd med vår globale letestrategi, som innebærer å gå tidlig inn i bassenger med høyt letepotensial, sier Statoils letedirektør for den sørlige halvkule, Nick Maden. I begge lisensene omfatter den første letefasen en forpliktelse om å samle inn 2D-seismikk og gjennomføre tekniske studier. STATOILS LETELISENSER I SURINAM: Statoil gikk inn i Surinam i 2011. Blokk 54: Tullow 30 % (operatør), Statoil 50 %, Noble 20 %. Vanndyp på ~200-1300 m Blokk 59: ExxonMobil 33,34 % (operatør), Statoil 33,33 %, Hess 33,33 %. Vanndyp ~2900-3500 m Blokk 60: Statoil 100 % (operatør). Vanndyp ~700-1300 m

Statoil definert som utslippsversting i rapport

Plassert som nummer 37 på listen av topp 100 verstingselskaper.  Den norske oljegiganten Statoil figurerer på en liste over 100 selskaper som alene står for 71 prosent av verdens klimagassutslipp siden 1988. Listen framkommer i en rapport fra klimaorganisasjonen Carbon Disclosure Project (CDP), skriver den britiske avisen The Guardian. Statoil havner på en 37. plass, med 0,52 prosent av de globale industrielle klimagassutslippene. – Rapporten peker på hvordan en relativt liten gruppe av produsenter av fossilt brennstoff kan sitte på nøkkelen til en systematisk endring i karbonutslippene, sier Pedro Faria, teknisk direktør i den ideelle organisasjonen CDP. Rapport fra Climate Accountability Institute Rapporten Carbon Majors Report er publisert i samarbeid med det amerikanske Climate Accountability Institute. – Rapporten speiler først og fremst at klimagassutslipp forekommer ved at vi og andre lager energi som har et klimagassavtrykk, siden det forbrennes eller blir til produkter i et marked, sier pressetalsmann for norsk sokkel i Statoil, Morten Eek, til Aftenposten. Kinas kullindustri har alene stått for 14,32 prosent av klimautslippene siden 1988. De neste på listen er det saudiarabiske oljeselskapet Aramco (4,5 prosent), russiske Gazprom (3,91 prosent) og Irans nasjonale oljeselskap med 2,28 prosent. Les hele rapporten her: Carbon Majors 

Strømprisen mye dyrere siste halvår

I Sør-Norge har den økt med nesten 20 prosent.  Det norske kraftsystemet gikk inn i 2. kvartal med 9 TWh mindre vann og snø enn normalt. Mer nedbør enn normalt har bedret den hydrologiske balansen i Norge, som nå er 3 TWh over normalen. Til tross for dette var strømprisen i Sør-Norge nærmere 20 prosent høyere i 2. kvartal i år, enn tilsvarende periode i fjor, melder NVE. Mener strømprisen fortsatt er lav – Mindre vann i magasinene og høyere kullpriser i Europa gjør at strømmen koster mer enn den gjorde i 2016. Likevel ligger strømprisen fortsatt på et lavt nivå, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud. Den forbedrede ressurssituasjon og lavere strømforbruk enn i første kvartal, bidro til at de norske kraftprisene falt gjennom 2. kvartal. Det var imidlertid ingen stor nedgang i strømprisen under snøsmeltingen, noe som tyder på at kraftprodusentene hadde god kontroll på vannet. 20 prosent dyrere i Sør-Norge Strømprisen i Sør-Norge var nærmere 20 prosent høyere i andre kvartal i år enn i tilsvarende periode i fjor. Strømprisen er lavere i Nord-Norge enn i sør. Dette skyldes at det har vært mye fint vær den siste perioden nordpå, mye snø og at det er begrenset overføringskapasitet på grunn av arbeid på ledningene ut av området. Sammenlignet med andre kvartal i 2016, fortsetter det norske strømforbruket å øke. Strømforbruket ligger så langt i år 0,2 terawattime (TWh) høyere enn i samme periode i fjor. Les NVEs rapport over kraftsituasjonen 2. kvartal 2017 her. 

Alta neste for Lundin Norway

-Resultatene lover godt for utbygging av feltet, sier administrerende direktør Kristin Færøvik. Lundin Norway har boret en avgrensningsbrønn på Alta-funnet i Barentshavet og har gjennomført en produksjonstest fra brønnen med meget gode resultater. Funnet av Alta ble gjort i 2014 og ligger på det som heter Lopphøgda, om lag 160 kilometer nordvest av Hammerfest. Avgrensningsbrønn 7220/11-4 som ble boret nå ligger om lag 1,8 kilometer sør for funnbrønnen. Her traff man en hydrokarbonkolonne med en tykkelse på 48 meter, fordelt på 4 meter gass og 44 meter olje. -Vi gjorde en test av brønnen i oljesonen som viser at vi har et reservoar med svært gode produksjonsegenskaper, sier Kristin Færøvik. Testingen ble gjort gjennom en 56/64 tommers dyseåpning, som tilsvarer en diameter på rett over 2,2 cm, med en maksimal produksjonsrate på 6 050 fat olje og om lag 93 000 kubikkmeter gass per døgn. -Dette er tall vi er svært godt fornøyde med. Testen viser også at strømningsegenskapene i reservoaret er gode. Enkelt sagt indikerer testen at vi skal kunne oppnå en høy produksjonsrate dersom vi velger å bygge ut feltet for produksjon, sier Færøvik. I tillegg til produksjonstesten er det gjort en rekke målinger og prøvetakinger i brønnen. Disse skal analyseres for å øke forståelsen av geologien i området. Brønnen er boret med den flytende boreriggen Leiv Eiriksson. Riggen skal nå bore et geologisk sidesteg omlag 900 meter lenger nord. Jobber med utbyggingskonsept Parallelt med arbeidet med å kartlegge reservoaret og reservoaregenskapene jobbes det med å utvikle et utbyggingskonsept for Alta og nabofunnet Gohta. Gohta ble funnet i 2013 og ligger ca. 20 kilometer vest for Alta. Lundin Norway har gjennomført flere konseptstudier som skal danne grunnlaget for et konseptvalg ved en utbygging. -Denne siste brønntesten i Alta lover godt for en selvstendig utbygging i området, og vi jobber videre med et mål om at Alta og Gohta skal bli vårt neste store utbyggingsprosjekt. Vi deltar også i arbeidet med å utrede en mulig mottaksterminal for råolje på land i Finnmark, sier Færøvik. Nye prospekter skal bores Lundin Norway legger opp til en langsiktig aktivitet i Barentshavet, og vurderer Lopphøgda til å bli selskapets nye kjerneområde på norsk sokkel. -Vi planlegger omfattende leteaktivitet her for de kommende årene og har tro på at det er mulig å gjøre flere økonomisk drivverdige funn, sier Færøvik. En rekke leteprospekter er identifisert i området på Lopphøgda hvor Lundin Norway er operatør. -Vi planlegger å bore første letebrønn i minst to av disse prospektene allerede i år, sier Kristin Færøvik.

Finans og miljøvern forent på fjelltopp i Rauma

WWFs Nina Jensen og oljenanlytiker Thina Saltvedt diskuterte det grønne skiftet på Norsk Fjellfestival.  Fjellfestivalen forente denne uken oljeanalytiker og naturverner i nasjonalromantiske omgivelser da de inviterte til arrangementet «Samtaler i fjellet», et konsept som i år ble tørket støv av, og hentet frem igjen etter to års pause. Nina Jensen er generalsekretær i WWF, Verdens Naturfond og Thina Saltvedt er Norges mest kjente oljeekspert. De to er venninner fra ulike bransjer, men har likevel en ting til felles: et ønske om å fremme grønn omstilling i Norge. Gammeldans og smilende værguder På toppen av Litjfjellet ved Åndalsnes i Rauma Kommune møtte naturglade mennesker i alle aldre opp for å bevitne de to diskutere det grønne skiftet og omstillingen som Norges næringsliv står ovenfor. Thina Saltvedt ledet samtalen, og kunne rapportere om maksimalt god stemning med værgudenes velsignelse. – Ja, nå har vi nettopp kommet ned fra Litjfjellet og årets «Samtale i fjellet» er vel overstått. Det var en opplevelse av de sjeldne, det må jeg si, å sitte i fleecegenser og fjellsko midt i den innerste fjellheimen og prate om det grønne skiftet med innspill fra lokalbefolkningen. For ikke å snakke om været, vi hadde rett og slett kjempeflaks med knallsol og varmt vær. Med slike værforhold så dukker jo publikum opp. Nina griper telefonen og legger til at de ble møtt av et danseorkester ved ankomst. -Ja, hele arrangementet ble mildt sagt en ultra-nasjonalromantisk opplevelse. Oppe på toppen stod Myllargutens gammaldansorkester og spilte da vi kom. De hadde til og med drasset med seg en diger kontrabass opp fjellsiden, og der satt vi og hørte på musikken, i strålende sol med utsikt til Romsdalshorn, Bispen, og Trollveggen. Jeg ble helt rørt. «Møre og Romsdals omstillingserfaring gull verdt i grønt skifte» Over 60 festivaldeltagere hadde møtt opp for å være med i samtalen, og det ble rom for både lokale og nasjonale perspektiver i diskusjonen som sirklet rundt miljø og klima, arbeidsplasser, det grønne skiftet og dyrelivet i og utenfor Raumas kommunegrenser. Kommunen har som visjon å bli «verdens beste kommune for naturglade mennesker», og tiltrekker seg naturlig nok en høy konsentrasjon av mennesker over gjennomsnittet opptatt av grønn livsstil, naturvern og klima. Rauma ligger likevel midt i Norges tredje største petroleumsfylke, Møre og Romsdal. Dette er en interessant kombinasjon for fremtidige muligheter, mener Thina, som kan skilte med å være ganske mange nyanser grønnere enn sine kollegaer. -Ja, jeg er nok den grønneste oljeanalytikeren Norge har sett, og ser begge sider av saken. Møre og Romsdal har erfaring med å omstille seg fra skipsfart, til oljeservice og offshore support og kan nå omstille seg til et fylke som kan bli ledende på grønn transport til havs. Hun forteller at disse mulighetene ble et hett tema under årets fjellsamtale. -Slik jeg ser det er Møre og Romsdals omstillingserfaring gull verdt når vi nå begir oss ut på reisen mot en nytt og grønnere næringsliv. De har erfaringen og nå kommer mulighetene. Det er masse spennede tiltak på gang innen grønn innvasjon i landet, så da er det bare å kjøre på. -Hvilke muligheter mener du vil komme i nær fremtid? -Når det gjelder omstilling ser vi at kostnadsnivået for produksjon av vind- og sol-energi allerede har falt kraftig, så det er ingen tvil om at lønnsomheten begynner å se bedre ut for grønne prosjekter. Det er dermed ikke lenge igjen før sol og vind som energikilder er konkurransedyktige med fossile energikilder uten subsidier. Dette vil medføre at investorer som er mer profittorienterte snart vil interessere seg i å investere i grønne prosjekter. I tiden fremover vil vi derfor se en sterkere vekst i utbyggingen av grønn energi. Lokalt engasjement for urørt natur  Naturvernsglade Nina minner om at samtalen ikke bare handlet om næringsliv, men også hennes to hjertesaker; nemlig naturvern og lokale fotavtrykk. -Den røde tråden i samtalen var også klimaendringer, hvordan de påvirker oss hverdagen og hvilke muligheter det gir. Vi snakket også mye om lokale fotavtrykk i Rauma. I fylket ser man stadig vekk en økende grad av turister til regionen og lokalbefolkningen er naturlig nok opptatt av hva det betyr for den urørte naturen som omgir dem hver dag. -Fikk dere mange spørsmål fra publikum? -Ja, vi opplevde stort engasjement fra tilskuerne, og diskuterte viktigheten av å bevare urørt natur og tilrettelegge for bærekraftig kvalitetsturisme. Det er også viktig å ha gode forvaltningsplaner for utsatte dyre- og plantearter i fylket for å unngå overhøsting, samt forsøke å redusere unødvendig forsøpling og naturforstyrrelse som kommer som følge av den økte turiststrømmen til Rauma. Det er den beste metoden for å sikre og ivareta lokale naturressurser. To venninner forent av grønne tanker -Dere to er ikke bare debattpartnere, men også venninner. Hvordan kjenner dere hverandre fra før? -Vi ble kjent i jobbsammenheng – og forent i vårt felles engasjement i grønn omstilling. Derfor har vi mye kontakt og mange gode samtaler sammen. Det ideelle hadde vært om flere så verdien i å bygge relasjoner med folk som innehar en helt annet inngangsvinkel sin egen, det er tross alt den beste tilnærmingen å ha om man vil lære noe nytt og styke sine posisjoner på en bedre måte. Vi har en tendens til å leve inni våre egne bobler, og med mindre man regelmessig eksponerer seg selv for nye impulser og utfordringer så havner dessverre forståelsen av det fulle bildet i baksetet. -Er det noe dere har ulike synspunkter på? Thina: -Vel, vi er ikke uenige om de store spørsmålene, vi kommer bare fra ulike ståsted. Nina har bakgrunn som marinbiolog, og har derfor et større fokus på dyr og naturvern. Jeg har nok mer den finansielle inngangsvinkelen av oss to, og fokuserer på hvilke utfordringer og muligheter som begynner å synliggjøre seg for Norge og norsk næringsliv. Nina: Vi er begge enige i hovedtrekkene, nemlig at det vil koste mer å ikke gjennomføre det grønne skiftet enn å la være. Det foregår nå et stort globalt skifte i energi og transport som vi ikke kommer unna. Elbiler, førerløse busser og førerløse elektriske skip representerer en omveltning som kommer til å snu opp/ned på hele transportsektoren. Thina analyserer oljemarkedet med et finansielt perspektiv, men ser de samme tendensene. Hun ser eksempelvis at svært mange av de nye oljelisensene som deles ut nå ikke vil bli lønnsomme på sikt. -Hva er neste punkt på planen, blir det noe mer action på Norsk Fjellfestival før dere vender tilbake til hovedstaden? -Nå går turen videre til lokalt zipline-eventyr og elsykkeltur oppover til Trollstigen faktisk! Vi gleder oss veldig. Norsk Fjellfestival kunne ikke vært plassert i bedre omgivelser, den ligger midt i det vakreste Norge har å by på av natur, og tilbyr en helt unik variasjon i aktiviteter. Her er det noe å gjøre for alle – uansett alder, interesse og fysisk form. Alle burde komme hit og oppleve det på egenhånd, det anbefales på det varmeste. Les mer om Norsk Fjellfestival 2017 på deres hjemmesider her.  *Alle fotografier i denne saken er tatt av fotograf Mariel Lødum for Norsk Fjellfestival 2017.