Kategoriarkiv: Enerwekat

– Strøm blir 50% dyrere grunnet blant annet elbiler

Strømprisen vil falle de to neste årene. Deretter vil elbiler bidra til at prisene stiger med 50 prosent mot 2025, ifølge energileverandøren Los Energy. Los Energy er den største energileverandøren i landet med ansvar for en kundeportefølje på over 22 Terrawattimer (TWh) i Norden, tilsvarende årsforbruket til omtrent 1,3 millioner husholdninger. De spår historisk lavere strømpriser fram til 2019, skriver Dagens Næringsliv. – Strømprisen mot sommeren synker ned mot 20–21 øre i gjennomsnitt. For hele 2017 blir det nesten på kronen samme strømregning som i fjor. Og neste år og i 2019 faller gjennomsnittsprisene ytterligere ned mot et gjennomsnitt på rundt 20 øre. Sett i et historisk perspektiv er dette lavt, sier Andreas Myhre, direktør for krafthandel i Los Energy. Men deretter, etter 2020, skal strømprisene opp igjen og vil trolig ligge på 30 øre per kilowattime i 2025, ifølge Myhre. – Etter 2020 vil vi få avtagende produksjon av kjernekraft i Sverige og tiltakende vekst i konsumet fra alt fra planlagte datasentre til elektrifiseringen av sokkelen og lading av elbiler. Markedet tror altså på en strømpris i 2025 på rundt 30 øre da, noe som vi må huske fortsatt er ganske lavt historisk, sier Myhre. – Men markedskreftene vil på lengre sikt bidra til å utjevne nordisk prisnivå med utlandet. Noen råvareboom for elektrisk kraft er det ingen grunn til å frykte, mener Myhre.

Inngår langsiktig rammeavtale med Aker BP

Aker BP planlegger feltutviklingsoppgaver på Aker BP-opererte felt på en sikker og svært kostnadseffektiv måte. Ambisjonen er å øke produktiviteten, kvaliteten, flyt- og tidseffektiviteten i den totale verdikjeden, og gjennom dette øke verdiskapningen og konkurransekraften. Det skriver ABB i en pressemelding. Et sentralt element i forbedringsarbeidet er langsiktig- og gjensidig forpliktende samarbeid med strategisk viktige leverandører. I den sammenheng har ABB vunnet en rammeavtale for elektro, instrument, kontrollsystemer og telekommunikasjon (EICT). – Dette samarbeidet bygger på allerede godt etablere relasjoner mellom Aker BP og ABB. Vi ser på samarbeidsformen som et gjennombrudd for en mer effektiv prosjektgjennomføring. Vi kommer blant annet tidligere inn i prosjektet, tar større ansvar, kan levere komplette og integrerte løsninger innenfor de aktuelle disiplinene, og kan bidra med våre digitale fjernovervåkingstjenester, sier Borghild Lunde, leder for olje- og gassvirksomheten ved ABB i Norge. Rammeavtalen dekker design, innkjøp og installasjon av systemer for elektro, instrument, kontrollsystemer og telekommunikasjon. Aker BP vil kjøre feltutviklingsprosjekter i en mer integrert modell for prosjektgjennomføring; en «plattform-allianse» for hvert prosjekt. – Målet vårt er å jobbe mer effektivt sammen med leverandørene, samt å gjøre den totale tiden det tar å få levert det endelige produktet så kort som mulig. Vi vil jobbe sammen som et integrert team med felles insentiver for å redusere kostnader og fjerne ikke-verdiskapende aktiviteter, sier Direktør for prosjekter (SVP Projects) Olav Henriksen hos Aker BP. Rammeavtalen har en varighet på seks år med opsjon på ytterligere fire år. – Vi har stor tro på at alliansemodellen vil bære frukter for begge parter og øke konkurransekraften på norsk sokkel. Avtalen har stor strategisk og kommersiell betydning for oss, forteller Borghild Lunde i ABB. Aker BP er et fullverdig oljeselskap med en rekke aktiviteter innen leting, utbygging og drift på den norske kontinentalsokkelen. Målt i produksjon er Aker BP et av de største uavhengige, børsnoterte oljeselskapene i Europa.

Oljefondets avkastning på 3,8 prosent i første kvartal

Statens pensjonsfond utland fikk i første kvartal 2017 en avkastning på 3,8 prosent, tilsvarende 298 milliarder kroner. I løpet av kvartalet passerte fondets samlede avkastning siden oppstart den samlede tilførselen til fondet. Samlet avkastning var 3.421 milliarder kroner, mot en samlet tilførsel på 3.375 milliarder kroner ved kvartalsslutt. Aksjeinvesteringene ga en avkastning på 5,5 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 0,8 prosent. Investeringer i unotert eiendom fikk en avkastning på 0,5 prosent. – Målt i norske kroner hadde vi det tredje beste kvartalet i fondets historie, drevet av sterk avkastning på aksjeinvesteringene. I kvartalets siste måned passerte samlet avkastningen den samlede tilførselen til fondet, sier Yngve Slyngstad, leder for Norges Bank Investment Management. Fondet utgjorde i alt 7.867 milliarder kroner per 31. mars, hvorav 64,6 prosent var investert i aksjer, 32,9 prosent i rentepapirer og 2,5 prosent i unotert eiendom. (©NTB)

– Næringen er i ferd med å miste en hel generasjon med oljearbeidere

Torsdag denne uken møttes politikere og industrien i Kristiansund for å diskutere olje- og gassbransjens fremtid i regionen. Der var de bekymret for at ungdommen har mistet troen på bransjen. – Næringen er i ferd med å miste en hel generasjon med oljearbeidere. Ungdomen tror ikke på en ny opptur. Derfor er framsnakking av næringa noe av vårt viktigste arbeid fremover. Det gjelder ikke minst sentrale politikere, der vi alt for ofte opplever det motsatte, sa Kjell Neergaard, ordfører i Kristiansund, ifølge Norsk olje og gass. Ordføreren er imidlertid blant de som mener at de ser tegn på at det kommer bedre tider. – Næringen er ikke friskmeldt ennå, men vi har fått noen kraftige oppmuntringer de siste årene. Plutselig er vi ferd med å få investeringer til 50 milliarder i havet utenfor Nordvestlandet og Kristiansund, sier Neergaard. Tor Bjerkestrand, driftsdirektør Shell Midt-Norge, er også bekymret for bransjens omdømme blant de unge. – Jeg er bekymret for at det ikke kommer unge krefter til. En ung arbeider som jobber hos oss, forteller hva hun hører når hun er ute å snakker med folk: «Dere er problemet, og dere må rydde opp». Hvis det er denne holdningen som sprer seg rundt middagsbordene er det ikke rart ungdommen velger bort næringen. Derfor er utfordringen at vi alle klarer å formidle det positive næringer bidrar med, sier Bjerkestrand. Les mer om torsdagens møte på Norsk olje og gass’ hjemmeside

Solberg åpnet biogassanlegg i Beijing

Statsminister Erna Solberg (H) kastet fredag glans over åpningen av det norske selskapet Cambis nye biogassanlegg i Beijing. Cambi har vunnet fem kontrakter med fem store avløpsrenseanlegg i den kinesiske hovedstaden. Solberg peker på at Norge har mange gode løsninger innen miljøteknologi som kan være aktuelle for det kinesiske markedet. – Det er et stort sug etter det i det kinesiske markedet, og det vil være starten på veldig mange andre steder, sier hun etter åpningen av det nye anlegget. – Det er ikke bare Kina som har store byer – det har veldig mange asiatiske og afrikanske land. De kommer til å ha de samme utfordringene. De må resirkulere mer og gjenvinne mer av ressursene sine. Cambis miljøteknologi omgjøre kinesisk avløpsslam til grønn energi og organisk gjødsel. Totalt behandler Cambis anlegg slam fra nær 60 millioner mennesker verden over, blant annet i storbyer som London, Washington og Brussel. Solberg er på offisielt besøk i Kina, og økt næringslivssamarbeid er et hovedmål med reisen. (©NTB)

Digitalisering handler mer om mennesker, prosesser og organisasjon enn teknologi

Kommentar av Ragnvald Sannes,Senior Lecturer at BI Norwegian Business School. «Alle» jobber med eller snakker om digitalisering om dagen, fra styrerom til medarbeidere i virksomheten. Men snakker vi alltid om det samme når vi bruker begrepet? Noen vil hevde at digitalisering er det samme som å bruke digital teknologi; andre vil mene at det å digitalisere manuelle prosesser er digitalisering. Problemet med denne begrepsbruken er at den ikke skiller seg fra slik vi har brukt informasjonsteknologi (IT) og før det EDB. Når vi lanserer et nytt begrep bør de også ha en ny betydning, ellers blir det bare keiseren nye klær. Vi har i lang tid brukt digital teknologi, og brukt begrepet digitalt om produkter, tjenester og prosesser. Vi finner IT-baserte systemer og enheter overalt i de fleste virksomheter. Så hva er så annerledes nå at vi bør ta i bruk et nytt begrep? Ved Senter for Digitalisering ved Handelshøyskolen BI mener vi at: Digitalisering er transformasjonen fra at IT er et støtteverktøy i virksomheten til at det er en del av dens DNA. Det betyr at forretningsmodell, organisasjon og prosesser er designet mht. å utnytte dagens og morgendagens teknologi Det betyr for de fleste en radikal endring i perspektiv. En slik transformasjon krever at ledelsen utvikler digitale tankemodeller som legges til grunn for fremtidige forretningsmodeller og -praksis. Det innebærer for de fleste en vesentlig omstilling mht. operasjonell modell (driftsmodell), ledelses- og styringsmodell, samt innovasjonsmodell og -strategi. For å lykkes med en slik transformasjon er det nødvendig å utvikle digitale ferdigheter i virksomheten samt utvikle et hensiktsmessig lederskap. Digitale ferdigheter = Forretnings- og teknologiforståelse x Vilje og evne til transformasjon Vår erfaring er at vilje og evne til transformasjon er mer krevende enn å tilegne seg relevant forretnings- og teknologiforståelse. Men vi har grunn til å tro at svært mange virksomheter har stort forbedringspotensiale på begge områder. Det betyr at digitalisering handler mer om mennesker, prosesser og organisasjon enn teknologi. Kommentar av Ragnvald Sannes,Senior Lecturer at BI Norwegian Business School.

– Det er mulig at oljeprisen må ned først, men vi tror den skal gå opp

Eirik Værness er sjefsøkonom i Statoil. På Subsea Valley-konferansen som arrangeres denne uken i Telenor Arena på Fornebu holdt han en presentasjon der han tok for seg energimarkedets fremtid, og hvordan Statoil tror det vil gå fremover. – Debatten karakteriseres av første verdens problemer. Det høres ut som at vi kan gå fornybart i morgen. Hører vi på utviklingslandene hører vi en annen historie, forteller Værness. Værness mener bestemt at etterspørselen etter fossil energi som olje og gass vil forbli høy i mange år fremover. Han drar frem en anekdote om da Kong Olav betalte for sin trikkebillett i forbindelse med oljekrisen i 1974. Da var 88 prosent av energibruken fossil. Mer enn 40 år senere er ikke situasjonen så veldig forandret. – 82 prosent av energibruken er fortsatt fossil. Verden endrer seg ikke så raskt. Vi trenger massiv vekst i fornybar energi, og vi bør investere så mye vi kan i det, men det kan ikke ta over, sier Værness. Han trekker frem at de to områdene med stort potensiale for å kutte i CO2-utslippene ligger i å elektrifisere bilparken og i å kutte bruken av kull til å generere kullkraft. – Vi bør spørre oss hvordan vi kan få plass insentiver for å få fattige utviklingsland til å kjøpe gass fra Norge eller Russland istedenfor å fortsette å bruke egen kullkraft, sier Værness. Han peker på at det uansett hvordan man vrir og vender på det, så vil verden trenge mer og mer energi i årene fremover. – Folkemengden øker, og energietterspørselen øker. Vi må levere mer energi, sier Værness. Det vil skape økt etterspørsel etter alle former for energi, både fornybar og fossilt. Det vil også løfte oljeprisen. – Oljeprisen kommer til å gå opp. Det er mulig at den må ned først, men vi tror den skal gå opp. Mye avhenger av hva OPEC bestemmer seg for, sier Værness. Når enerWE snakker med Værness etter foredraget forteller han at Statoil tror på en oljepris rundt 75 dollar fatet. – Vi tror at prisene skal øke noe, og har etablert en gjennomsnittspris for 2020 på 75 dollar fatet. Her er det betydelig usikkerhet, og prisene kan gå ned før de går opp, sier Værness til enerWE. Utfordringen er at det er stor usikkerhet i markedet, og at energiprisene er for lave. – Hvis dagens investeringsklima ikke blir bedre vil vi ikke levere nok energi. Hverken i fornybart eller i olje og gass. Med dagens energipriser er det vanskelig å overbevise investorer om å satse, sier Værness. Når vi har ham på tomannshånd etter foredraget, spør enerWE om ikke overgangen til elbiler vil gå kraftig utover oljeetterspørselen. Det tror han ikke. – En elektrifisering av bilparken vil primært bidra til å redusere veksten i etterspørselen etter olje, men det vil ikke dra etterspørselen ned, sier Værness til enerWE. Han tror heller ikke at solenergi vil bli en utfordrende konkurrent. Oljen vil uansett ikke merke noe til det fordi de ikke konkurrerer direkte, mens gassen trolig vil merke det litt da den blant annet brukes til å generere elektrisitet i Europa.. – Ca en tredjedel av gassen vi sender til Europa går inn i kraftproduksjonen, sier Værness til enerWE. På tross av at Statoil og bransjen vil måtte betale mer for forurensningen som slippes ut, er Værness helt klar på at de er med på å støtte opp om Paris-avtalen. – Paris-avtalen og det å adressere klimautfordringene, er noe vi alle må bidra til å løse. Vi argumenterer for at verden må sette en pris på karbon. Vi kommer til å investere mye i ny fornybar energi hvis det er lønnsomhet, sier Værness til enerWE. Etter foredraget og den påfølgende paneldebatten spør konferansemoderatoren om hva sjefsøkonomen ville investert i av energi hvis han skulle satset sine egne private penger. – Jeg ville investert i et selskap som satser på olje, gas og fornybare energikilder. Jeg ville ikke investert i kull, sier Værness. Se videointervjuet for å høre Eirik Værness fortelle mer om oljeprisen, fornybar energi og Statoils forhold til Paris-avtalen.

Alle satser på digitalisering, men ikke like mange vet hva det betyr

Tydelige krav til effektivisering og kostnadsbesparelser i oljebransjen presser frem en revolusjon når det gjelder digitalisering. DNV GL har gjort en global undersøkelse der de blant annet ser på digitaliseringen i olje- og gassbransjen. «Short-term agility – long-term resilience» er DNV GLs syvende årlige rapport om utsiktene for olje- og gassindustrien. Den gir et bilde av bransjens prioriteringer for året som kommer, basert på en spørreundersøkelse av 723 erfarne aktører globalt og 139 norske respondenter. Undersøkelsen viser at digitalisering har rykket raskere oppover på agendaen i olje- og gassbransjen i Norge enn i resten av verden. Fem av ti norske respondenter forventer at digitaliseringen vil øke i egen organisasjon i 2017, mot 39 prosent globalt. Om lag halvparten oppgir at de allerede har et større fokus på digitalisering, mot 39 prosent globalt. Les også: Den norske olje- og gassbransjen satser mer på digitalisering enn internasjonale aktører Mange aktører i oljebransjen har altså åpnet øynene for den digitale revolusjonen. Eksempelvis meldte nylig Norsea Group at de etablerer et nytt selskap som skal satse på nettopp digitalisering. Les også: Norsea Group etablerer nytt selskap og satser på digitalisering Totalt skal det brukes 1000 milliarder Tilsvarende trend ser vi innen bygg, anlegg – og eiendomsbransjen. Totalt skal det brukes om lag 1000 milliarder på samferdsel de kommende 12 årene. Byggenæringens Landsforening er opptatt av at staten velger å kreve digitale løsninger til de som skal gjennomføre og bygge prosjektene. Les også: Velg digitale løsninger Det er ingen tvil om at industrien nå digitaliseres. Mer utfordrende er det å forstå hva digitalisering egentlig innebærer for hver enkelt bedrift. Les også: Råd til ledere i industrien om digitalisering (TEAM enerWE – Annonse) Mange blir stående igjen på perrongen enerWE tok en prat med Preben Carlsen, lederen i selskapet Trigger i forbindelse med at han denne uken deltok som foredragsholder på Mynewsday. – Hva betyr digitalisering? – Det finnes nok ikke noe lett svar på det, men alt for mange tenker på digitalisering som det å ta i bruk digitale virkemidler, sier Carlsen til enerWE. Digitalisering er en tankegang som stikker dypere. Det berører kjernen i forretningsmodellen til nesten enhver virksomhet. Carlsen forteller at digitalisering kommer til å endre spillereglene radikalt. – Det er en krevende erkjennelse å forstå at når digitaliseringen kommer så holder det ikke å tweake litt og bruke et digitalt verktøy og føle at man er ferdig. Det handler om en tankemodell og en måte å organisere seg på.  Han forteller også at utviklingstakten går så fort at mange lett blir stående igjen på perrongen. Kan du gi noen konkrete eksempler på digitalisering som mannen eller kvinnen i gata kjenner igjen? – Vi har det rundt oss hele tiden. Det beste eksemplet er sømløsheten vi opplever. Det vi som sluttbrukere av produkter opplever som enkelhet. Det er jo svært vanskelig å levere på i bakkant. Den tilgjengeligheten som stadig flere produkter får, tilpasset der vi er når vi er der, tilpasset meg. Det er en sterk driver av alt som handler om teknologi og digitaliseringsutvikling. Carlsen mener det  er vanskelig for norske virksomheter å konkurrere med internasjonale aktører i denne kampen. Mange bruker modeller fra 80-tallet – Hva er den største fallgruven som bedrifter kan gå i når det gjelder digitalisering? – Mange bruker de gamle modellene fra Management Consulting fra 80-tallet som handler om omstilling. Så bruker man lang tid for å analysere virksomheten før man bestemmer seg for å ta de grepene man trenger for å tilpasse seg en ny tid. Ofte innebærer det at mange mennesker må slutte i jobbene sine og at man må ha inn nye mennesker med annen type kompetanse. Dette er krevende prosesser som lammer organisasjonene. Jeg har mer tro på å tenke strategiske piloter også på organiseringssiden der man kan jobbe smått og lite for å klare å sette igang endringsinitiativer raskt. Da kan man lære av dette. Man kan se på strategipiloter som den nye treårsstrategien og så skalerer man opp det som fungerer. Det er eneste måten kan klarer å være rask nok på. Shit, det funker ikke lenger Trigger har selv erkjent at selskapets forretningsmodell ble utdatert. – Hvordan var magefølelsen da dere selv erkjente at dere måtte endre forretningsmodell i Trigger? – Først og fremst var det en smertefull opplevelse. Den dagen man har den «shit-opplevelsen» og forstår at dette ikke lenger funker, da går det gjennom marg og bein. I hvert fall når man har bygget opp en virksomhet og jobbet døgnet rundt i seks år. Når metodikken man har gått inn i markedet med kommer til å bli marginalisert og vi må re-tenke alt. Når man har ansvaret for mange mennesker som man vil skal stå seg inn i fremtiden og bli mer og ikke mindre relevant. Det er vanskelige spørsmål. Samtidig så står vi i en veldig tidlig fase i digitaliseringen fortsatt, og mulighetene er mye større for de som tør nå enn for de som bremser inn. Da må man bare gire opp og finne sin vei. Man må tenke ordentlig på hvordan man skal møte dette. Digitalisering er mer enn Spotify og Uber Richard Jaros er divisjonsdirektør for Siemens Olje og gass. Han understreker overfor enerWE at digitalisering er mye mer enn betalingsløsninger, Spotify og Uber. For olje- og gassnæringen og landbasert industri betyr digitalisering at man samler inn data fra utstyr og, sender disse opp i skyen og analyserer for å øke produktiviteten, gi raskere produktutvikling og lengre vedlikeholdsintervaller. For industrien betyr derfor digitalisering enormt mye og får en stadig større betydning. – Vi har så vidt sett konsekvensene av digitaliseringen, og for oss i Siemens dreier dette seg i praksis om å koble den reelle verden med den digitale verden, forteller Richard Jaros til enerWE. Siemens jobber tett med både olje- og gassindustrien og landbasert industri for å utvikle løsninger som sørger for smartere utvikling og mer effektiv drift. Digitalisering er et fortrinn, men også en forutsetning for å overleve i et globalt marked. Siemens har lansert MindSphere som er en skytjeneste med en åpen utviklingsplattform. Det betyr at alle kan utvikle applikasjoner tilpasset sitt formål og sin industri, og de kan også velge å selge disse til andre via nettløsningen. – Det har blitt utrolig billig å koble opp utstyr til en skytjeneste, så det som er avgjørende er å definere hvilke data man ønsker, gjøre disse smarte, for deretter å benytte de på en fornuftig måte. Her jobber Siemens med alt fra vindkraft, olje og gass til små og store industribedrifter for å utvikle smarte løsninger, forteller han. — Klikk her for å bli med i facebook-gruppen for DIGITALISERING.

481.200 byttet strømleverandør ifjor

Aldri før har så mange byttet strømselskap i Norge. Dette kommer frem i en fersk statistikk fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). De nøyaktige tallene er at 481.200 husholdninger byttet strømleverandør i 2016, det er en økning på hele 35 prosent fra året før. Forrige rekord var på 441.840 i 2003. Den nye rekorden er altså 9 prosent høyere enn den gamle. – Vi opplevde en kraftig økning i antallet sammenligninger av strømselskaper på nettsidene våre i løpet av 2016. Nesten 400 000 nordmenn sammenliknet strømavtaler på elskling.no, forteller Jens Regnström leder av strømsammenligningstjenesten elskling.no, i en pressemelding. I en undersøkelse som elskling.no gjennomførte i 2016, rangerte folk hva som er viktigst for dem ved bytte av strømavtale. Undersøkelsen hadde 2300 deltakere som rangerte kriteriene slik: Pris Vilkår Miljø Varemerke Kundeservice Leverandørens adresse Veldig mange svarte at prisen var viktigst, hele 91 prosent rangerte det som nummer én. Det nest viktigste kriteriet var vilkårene, 71 prosent satte det som nummer to. Mange plasserte også miljø og kundeservice på denne andreplassen. Blant norske husholdninger økte strømutgiftene med 18 prosent i 2016 sammenlignet med bunnåret 2015. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). – Strømregningen ble i fjor 1200 kroner dyrere for en bolig som bruker 20 000 kWh i året. Kunder med fastprisavtale betalte minst for strømmen. Hadde du strømavtale med variabel pris, betalte du mest, sier Regnström. Kunder som valgte fastprisavtale, fikk den laveste strømprisen som i gjennomsnitt lå på 29 øre i 2016. Spotpriskunder betalte 30 øre. Strømkunder som valgte variabel pris, måtte ut med 35 øre, dette var klart den dårligste avtaleformen i 2016.