Kategoriarkiv: Enerwekat

– Alle bensinstasjonskjedene selger bensin og diesel med en andel biodrivstoff

Kronikk av Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Norsk Petroleumsinstitutt (NP). Biodrivstoff er drivstoff laget av biologisk råstoff, altså grønne karboner. Alle bensinstasjonskjedene i Norge selger bensin og diesel med en andel biodrivstoff. Det er de pålagt å gjøre av norske myndigheter. Så dersom du kjører en bensin- eller dieselbil, består tanken din av noen prosenter biodrivstoff. Og det har den gjort i flere år. Biodrivstoff kan lages på forskjellige måter, og av forskjellige råstoffer. Skogsavfall, raps og slakteavfall er noen eksempler på hva man kan lage biodrivstoff av. Valg av råstoff og metode er med på å påvirke biodrivstoffets kvalitet (hvordan drivstoffet oppfører seg i bilens motor) og klimagasseffekt. Noen kombinasjoner er bedre enn andre. Derfor skiller man i utgangspunktet mellom to typer biodrivstoff: konvensjonelt biodrivstoff og avansert biodrivstoff. Avansert biodrivstoff er bedre enn konvensjonelt biodrivstoff. Det er ikke i konkurranse med mat, har bedre produktkvaliteter (det oppfører seg bedre i motoren) og ikke minst har det bedre klimagassreduserende egenskaper. Norske myndigheter har satt et mål om å redusere klimagassutslippene i transportsektoren med 40 % (sammenliknet med utslippene i 1990) innen 2030. For å klare dette er vi avhengig av å bruke bærekraftig biodrivstoff. Det kommer til å være en stor andel biler med behov for bensin og diesel på norske veier også i 2030. En gjennomsnittsbil har en levealder på 19 år, det vil si at den bilen du kjøper i år, i teorien vil rulle på veien helt frem til 2036. Da er bærekraftig biodrivstoff en av løsningene for å få ned klimagassutslippene i transportsektoren, fordi det kan kutte utslipp i eksisterende teknologi. Drivstoffleverandørene ønsker å tilby en stadig økende andel bærekraftig biodrivstoff. Utfordringen er å få tilgang til tilstrekkelige mengder. Medieoppslagene om biodrivstoff har kanskje skapt bekymring hos noen. For hvordan påvirker økt innblanding av biodrivstoff bilens motor? Ta det helt med ro – det drivstoffet som selges på norske bensinstasjoner skjer helt i henhold til strenge europeiske og norske produktstandarder. Norske forbrukere kan være helt trygge på at bensinstasjonskjedene alltid vil tilby produkter av høy kvalitet, som er tilpasset deres biler. Også med økende andel biodrivstoff. Kronikk av Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Norsk Petroleumsinstitutt (NP). NP er bransjeforeningen for markedsførende olje- og energiselskaper i Norge. Drivstoffselskapene Circle K, Esso, Uno-X og St1 Norge blant NPs medlemmer. Disse fire selskapene står for 98% av leveransen i det norske drivstoffmarkedet.

Vellykket krisekonferanse

Hacking, datasikkerhet og security er aktuelt som aldri før, i en verden hvor e-post-hacking, wikileaks, valgpåvirkning og fake news er stadige overskrifter i nyhetsbildet. Derfor var det stor interesse da Pilotech – InCaseIT – arrangerte Oslo Crisis Management Conference for tredje gang. 120 representanter fra bl.a. industri, aviation, HORECA, data og teknologi og konsulentvirksomhet var innom konferansen og fikk med seg foredrag fra Microsoft og SupraSteira blant mange flere. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Følg oss på Facebook

Vellykket krisekonferanse

Hacking, datasikkerhet og security er aktuelt som aldri før, i en verden hvor e-post-hacking, wikileaks, valgpåvirkning og fake news er stadige overskrifter i nyhetsbildet. Derfor var det stor interesse da Pilotech – InCaseIT – arrangerte Oslo Crisis Management Conference for tredje gang. 120 representanter fra bl.a. industri, aviation, HORECA, data og teknologi og konsulentvirksomhet var innom konferansen og fikk med seg foredrag fra Microsoft og SupraSteira blant mange flere. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Følg oss på Facebook

Fire Ap-lag sa ja til olje-utredning utenfor Lofoten

Nordland var ett av fire fylkeslag i Ap som søndag sa ja til konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten. Men mange fylkeslag vender tommelen ned. På årsmøtet til Nordland Arbeiderparti stemte 92 for konsekvensutredning av havområdet Nordland VI, mens 36 stemte mot, skriver Avisa Nordland. Det var i hovedsak delegatene fra Lofoten og Nordland AUF som stemte imot, mens resten var for. Søndag ble det gjort tilsvarende avstemninger i flere andre fylkeslag. I både Rogaland, Oppland og Hedmark ble det flertall for programkomiteens kompromissforslag om konsekvensutredning sør for Lofoten, mens et flertall i Vestfold tidligere har gått inn for det samme. – Krigserklæring I fylkeslagene i Akershus og Sogn og Fjordane er imidlertid motstanden mot konsekvensutredning stor. Søndag ble det nei i begge fylkeslagene. I forrige uke sa også Buskerud Ap nei, mens fylkeslagene i Troms og Finnmark tidligere har fattet samme vedtak. – Løpet er på ingen måte kjørt. I april skal saken opp på landsmøtet, sier Laila Jusnes Kristiansen, leder i Moskenes Ap, til Avisa Nordland. I sin tale til årsmøtet var hun krystallklar på hva hun mener om en konsekvensutredning: – Å åpne for en konsekvensutredning i et av de rikeste fiskefeltene vi har, det er en krigserklæring og ikke et kompromiss. Tredelt løsning I januar stilte en samlet programkomité i Arbeiderpartiet seg bak et forslag om å konsekvensutrede havområdene sør for Lofoten, Nordland VI. Tanken er å få brakt på det rene hvor man kan åpne for olje- og gassvirksomhet og hvor man ikke kan det. For områdene Nordland VII og Troms II skal man vente på oppdatert kunnskap. Den tredelte løsningen innebærer også at et belte på 50 kilometer fra land utenfor Lofoten skal gjøres til petroleumsfri sone. Også hele Vestfjorden defineres som petroleumsfritt område. Det skal stemmes over forslaget på Aps landsmøte i april. Dissens og eget forslag Ungdomsorganisasjonen AUF er rykende uenig med programkomiteen og partiledelsen, og har tatt dissens på Lofoten-kompromisset. AUF slår fast at det ikke skal settes i gang konsekvensutredning overhodet i neste periode av blokkene Nordland VI og VII og Troms II. AUF kommer til å legge fram sitt eget alternative forslag til kompromiss på landsmøtet. – AUFs prinsipielle standpunkt er varig vern av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Men ledelsen i AUF og sentralstyret har bestemt seg for å være litt pragmatiske i håp om at forslaget får flertall. I stedet for å stå på varig vern på Ap-landsmøtet i april, vil vi fremme et forslag hvor vi foreslår at vi venter i fire år med å avgjøre om området skal konsekvensutredes, sa AUF-leder Mani Hussaini til VG i januar. (©NTB)

Hvert niende kontor står tomt i Stavanger

I Stavanger og omegn er 11,3 prosent av de tilgjengelige kontorlokalene ledige. Det vil si at hvert niende kontor står tomt. Tallene for hele regionen kommer fra DNBs ferske markedsrapport, men i enkelte områder står det enda verre til, skriver Stavanger Aftenblad. I Jåttåvågen står 20 prosent – en femdel – ledig. På Forus er hele 145.000 kvadratmeter kontorplass ledig, noe som tilsvarer 60 prosent av de ledige kontorene i Stavanger-området. I sentrumsområdene er situasjonen bedre. Mindre enn 5 prosent av kontorlokalene i Stavanger og Sandnes sentrum er uten leietakere. – I sentrumssonen i Stavanger og Sandnes er ledigheten lavere enn andre byer, som Bergen og Trondheim. I områdene som sliter, har det vært mye oljerelatert virksomhet, forteller analytiker Magnus Havikbotn Jacobsen i DNB Næringsmegling, som synes det er interessant å se hvor store forskjellene er. Han tror det vil bli enda flere ledige lokaler i løpet av året. Jan Inge Røyland, som er leder for næringseiendom i SR-Bank, tror heller ikke på bedring med det aller første. –Jeg tror vi vil se en fortsatt høy ledighet av kontorlokaler også i 2017 og 2018. Det kommer an på hvordan utviklingen i det regionale næringslivet blir fremover. (©NTB)

Statoil skrinlegger planer om milliardbygg i Stavanger

Statoil legger vekk planene om et nytt kontorbygg til tre milliarder kroner på Forus i Stavanger. – Vi har besluttet å skrinlegge planene om et nytt bygg på Forus. Vi har dekket behovet for den kapasiteten vi trenger med de byggene vi har på Forus øst og Forus, sier pressetalsmann Morten Eek til Stavanger Aftenblad. Han sier at i tillegg til å skrinlegge planene om nytt hovedkontorbygg, vil selskapet også avslutte leieavtalen på to av fire bygg de holde til i på Forus i dag. Beslutningen om å bygge nytt ble tatt i 2012, midt i oljeboomen. Da var planen skal det nye bygget skulle stå ferdig i 2018. Bygget, som etter planen skulle bli 90 meter høyt, kunne ha kommet til å koste mellom 2,5 og 3 milliarder kroner. Fallet i oljeprisen har ført til at Statoil har kuttet både kostnader, investeringer og antall arbeidsplasser kraftig. Mange har derfor spekulert i om det nye bygget ikke ville bli noe av likevel. (©NTB)

Chuls videoblogg: ”Er vi fritatt arbeidstidsreglementet når det er litt hektisk?”

I en travel hverdag kan det fort bli litt mye på medarbeiderne i bedriften, og gjerne spesielt lederne. Hva gir egentlig arbeidstidsreglementet rom for og hvordan håndterer vi slike situasjoner? Daglig leder og eier av enerWE Chul Christian Aamodt setter seg inn dette i en av modulene i AOFs nettbaserte kurs ”HMS for ledere”. Sjekk ut Chuls siste videoblogg: ”Er vi fritatt arbeidstidsreglementet når det er litt hektisk?”

30 prosent høyere strømpris enn februar i fjor

SSB har lagt frem nye tall for prisindeksen, og den viser en oppgang på 0,9 prosent fra januar til februar. Prisoppgangen på strøm får mye av æren/skylden for oppgangen. – I februar lå strømprisene 30 prosent høyere enn samme måned i fjor, skriver SSB. Ifølge tallene økte totalindeksen med 7,9 prosent fra februar til februar.

Miljøtopp går i protest mot Trumps budsjettkutt

Lederen for juridisk avdeling i det amerikanske miljødirektoratet EPA slutter i jobben i protest mot at USAs regjering vil kutte EPAs budsjett med 25 prosent. Lederen for EPAs avdeling for miljøjuss, Mustafa Ali, reagerer spesielt på at president Donald Trumps administrasjon fjerne midler til programmer som hjelper fattige og minoriteter Ali var en av grunnleggerne for EPA i 1990 og har arbeidet under republikanske og demokratiske presidenter. Til InsideClimate News sier han at det ikke er noe som tyder på at Trump vil hjelpe sårbare i samfunnet. – Mine verdier og prioriteringer er helt annerledes enn hos vår nåværende ledelse, og derfor føler jeg det er best jeg tar min kompetanse med meg et annet sted, sier Ali. I sitt oppsigelsesbrev ber han den nyutnevnte EPA-lederen, klimaskeptiker Scott Pruitt, revurdere de kraftige budsjettkuttene. Får motstand EPA-kuttene er en del av Trump-regjeringens foreslåtte hovedtrekk i statsbudsjettet for 2018. Budsjettet må godkjennes av Kongressen, og noen av kuttene i tiltak mot forurensing vil kunne møte motstand i begge de store partiene. I tillegg til å kutte budsjettet med 25 prosent, skal EPA redusere antall ansatte med 20 prosent. I tillegg ønsker regjeringen angivelig å fjerne alle ansatte i en avdeling som jobber med utslipp fra dieselbiler. – Skyldes ikke CO2 EPA-leder Pruitt har fått mye kritikk for sin uttrykte skepsis til at klimaendringer skyldes menneskers forurensing. Senest torsdag uttalte han til CNBC at han ikke tror karbondioksid og andre drivhusgasser er hovedårsak til global oppvarming. Pruitts standpunkt står i sterk kontrast til konsensus blant internasjonale vitenskapsmiljøer og forutsetningene for Parisavtalen, som USA har signert. Da han var justisminister i delstaten Oklahoma saksøkte han flere ganger EPA, som Trump nå har satt ham til å være leder for. Fjernet krav For en uke siden vakte det oppsikt da EPA fjernet kravet fra november om at olje- og gasselskaper må oppgi sine utslipp av metan. Metan er en kraftig klimagass, og utslippskutt kan være et effektivt og forholdsvis billig tiltak for å redusere den globale oppvarmingen. – Denne redselsfulle beslutningen viser hvor raskt Pruitt omgjør EPA til en myntautomat for oljeindustrien, uttalte Vera Pardee fra organisasjonen Center for Biological Diversity. (©NTB)