– Målet er å kunne tilby kundeservice uavhengig av når vi er på kontoret. Kunden skal få hjelp til å løse enkle problemer og få grunnleggende informasjon når som helst på døgnet hvilken som helst dag i året, sier Thomas Gundersen i Gudbrandsdal Energi.
Han viser til forskjellige undersøkelser hvor det går frem at forbrukere i større grad enn tidligere ønsker å ha tilgang på døgnkontinuerlig hjelp. Gundersen sier videre at «chatboten» skal være et supplement.
– Vi vil alltid ha mennesker å prate med som en viktig del av kundeservicen vår. Og den norske forbrukeren vil nok ta i bruk verktøy som dette med skepsis til å starte med. Når det er sagt, er det denne veien utviklingen går, sier han.
Thomas Gundersen i Gudbrandsdal Energi
Selskapet som hjelper Gudbrandsdal Energi med å utvikle «chatboten» er Sempro AS, et selskap med oppunder 60 ansatte lokalisert i Moss.
– Løsningen vil komme kundene til gode. Det er mye raskere enn å sitte i kø i telefonen, sier Kjetil Sinding. Han er daglig leder i digitalbyrået og er ansvarlig for prosjektet.
For å bygge «chatboten» setter Sempro AS sammen et lag bestående av tre forskjellige ressurser.
– Vi har en programmerer, en med forretningsforståelse og en med kommunikasjonsfaglig kompetanse, forteller Sinding.
Daglig leder Kjetil Sinding fra Sempro AS
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Lages med kunstig intelligens: – Blir smartere og smartere for hver henvendelse
Ifølge Sinding i Sempro AS finnes det grovt sett to typer «chatboter». Den første beskriver han som en lettvekter, som trigges av visse ord kunden skriver.
– Hvis du skriver «kan du hjelpe meg med en faktura?», plukker den opp ordet «faktura» og spør tilbake «kan jeg hjelpe deg med faktura?».
Den andre typen «chatbot» er basert på kunstig intelligens, og er av den typen Gudbrandsdal Energi har bestilt. For hver gang «chatboten» hjelper en kunde, lærer den av kundebehandlingen.
– Den lærer seg rett og slett det norske språket. Den leser setningen den får, analyserer og kalkulerer ut ifra sannsynlighet hva kunden trenger hjelp med.
Forstår den ikke hva den skal gjøre, vil den stille spørsmål.
– Og for hver gang blir «chatboten» altså smartere og smartere. Etter å ha hjulpet et stort antall kunder med de samme henvendelsene over lengre tid, er det stor sannsynlighet for at kunden ikke engang vil merke at det er en «chatbot», sier Sinding.
Hvordan ser en «chatbot» ut?
På spørsmål om «chatbot» med kunstig intelligens kommer til å bli et utbredt verktøy innen kundebehandling, er ikke Sinding i tvil.
– Helt klart, sier han.
– Hvordan ser «chatboten» ut?
– Den ser ikke ut, ler Sinding først.
– Den ser ut som en chatvindu, og er egentlig en programvare med avansert koding. På Facebook vil det være som å chatte med en venn, men du vil aldri fysisk kunne se «chatboten».
I USA, der markedet er større, er det ikke uvanlig at man betaler såkalte influencers for å gi «chatboten» personlighet, ifølge Sinding.
– Som kunde snakker du ikke dermed bare med «chatboten», men også en merkevare, forteller han.
GE: – En plikt å teste ut ny teknologi
Ifølge Sempro er målet å ha «chatboten» klar til tjeneste før sommeren 2017. På spørsmål om hva de langsiktige ambisjonene til Gudbrandsdal Energi er når det kommer til robotisering av kundeservice, svarer Gundersen følgende:
– Om dette slår an, eller hvor lang tid det vil ta før det slår an, eller om dette i det hele tatt er fremtiden kan vi ikke vite. Men overfor kundene er det vår plikt å teste ut ny teknologi og forsøke å tilby bedre løsninger.
I den årlige undersøkelsen til Handelshøyskolen BI, Norsk Kundebarometer, som måler kundetilfredsheten til norske forbrukere hos forskjellige bedrifter, er strømselskapet bare slått av Flytoget og Finn.no.
– Vi skal ikke skryte på oss å være pionerer, men så langt vi vet er det ingen andre i bransjen som har forsøkt seg på dette. På samme måte som vi lanserte strømbestilling på Facebook, gjør vi dette for å gjøre kundene våre enda mer fornøyde, avslutter Gundersen.
Følg oss på Facebook
Statkraft har varslet Økokrim og regjeringen om at det kan ha forekommet korrupsjon i et selskap de eier i Brasil, melder Dagens Næringsliv.
Mistanken er knyttet til fornybarselskapet Desenvix Energias Renováveis, som Statkraft eier 81 prosent av etter oppkjøp de siste to årene.
Statkrafts pressetalsmann Lars Magnus Günther sier til Dagens Næringsliv at de ikke har funnet bevis, men ting som kan tyde på korrupsjon. Forholdet er derfor meldt til brasilianske myndigheter. I tillegg er Økokrim og næringsminister Monica Mæland (H) informert, ettersom hun er ansvarlig statsråd for statseide Statkraft.
Korrupsjonsbekymringene omtales i Statkrafts årsrapport for 2016 som ble sendt til Oslo Børs torsdag.
Statkraft satte selv i gang en intern gransking av forholdet.
Økokrim bekrefter at de er orientert om granskingen, men kommenterer ikke saken ytterligere.
Næringsminister Monica Mæland sier til avisen at departementet som eier forventer at selskapene har retningslinjer, systemer og tiltak for å forhindre korrupsjon og for å håndtere mulige lovbrudd som måtte avdekkes.
Økokrim har ilagt oljeselskapet EPH et forelegg på 85 millioner kroner for påstått skattesvindel, melder DN. Samtidig er to enkeltpersoner tiltalt i saken.
Ifølge Dagens Næringsliv ble tidligere toppsjef Christian Selmer torsdag informert om at han er tiltalt for grov skatteunndragelse av nærmere 300 millioner kroner.
– Jeg mener at det ikke er grunnlag for tiltalen, og er meget overrasket over Økokrim sin beslutning, sier Christian Selmer.
Fra sikre kilder får DN også bekreftet at tidligere finansdirektør Arne Helland i seismikkselskapet TGS-Nopec Geophysical er tiltalt av Økokrim. Advokaten hans, Bjørn Stordrange, ønsket torsdag kveld ikke å kommentere saken.
EPH var tidligere kjent som Skeie Energy og kontrolleres av Bjarne Skeie fra Kristiansand. Saken mot ham er henlagt, opplyser Tom B. Knutsen, advokat og styreleder i EPH. På spørsmål om selskapet vil vedta forelegget, svarer han følgende:
– Vi har ikke tenkt på det engang. Vi vil vurdere dette nå fremover.
TGS har vært siktet i saken, men Dagens Næringsliv er ikke kjent med om dette har endt med forelegg eller ikke.
Flere av fartøyene til Island Offshore har fått kontrakter som sikrer mannskapet jobb.
Dermed kan rederiet ta fire båter ut av opplag. Det dreier seg om Island Spirit, Island Crusader, Island Crown og Island Endeavour.
– Med dette ser vi at over 300 mann er tilbake i arbeid, og det er lite som gleder meg mer! Å se fartøy gå fra kai – ett etter ett – er en fantastisk følelse etter en slik vinter, sier administrerende direktør Håvard Ulstein i Island Offshore Management AS.
I tillegg har Lundin erklært nok en brønn for det gassdrevne søsterskipet Island Contender. Det gir fartøyet arbeid godt inn i 2017. Også Ocean Intervention III i Angola har fått forlenget kontrakten sin med Oceaneering med to måneder nå på nyåret, og diskusjoner om videre forlengelse er på gang.
I mars starter også mobiliseringen av de to brønnintervensjonsfartøyene Island Wellserver og Island Frontier som har ligget i vinteropplag siden oktober i fjor. De begynner sine 200 kontraktfestede dager for Statoil i april.
Et stille kyss
Innerst i hjørnet på Nasjonalbiblioteket sitter en gutt og ei jente. Jenta hvisker noe til gutten.
Han smiler. Så kysser de.
Stille. Så stille som man kun kysser på biblioteket.
Allikevel snur den gamle mannen seg og hysjer.
Men den gamle mannen er ikke sint. Han er nysgjerrig.
Plutselig ser han mye yngre ut
– Hva leser dere? spør den gamle mannen hviskende.
Jenta løfter opp boka. Skipsbygging på Horten gjennom 150 år. Boka ble utgitt i 1968 og tar for seg perioden 1818 til 1968.
Den gamle manne smiler bredt og ser plutselig mye yngre ut.
– Den boka fikk jeg i gave av min kone til min 30-årsdag, sier han. Denne gangen uten å hviske. Da var boka helt ny!
Hva skal vi leve av etter olja?
Så kommer et spørsmål litt ut av det blå.
– Hva tror du vi skal leve av etter olja? spør jenta.
Den gamle mannen tenker seg nøye om før han svarer.
– Norge har vært og er en viktig sjøfartsnasjon. Norge har også vært og er en viktig aktør i olje- og gassbransjen. Mange prater om hva vi skal leve av etter dette. Jeg mener spørsmålet er helt feil. Vi skal være stolte av alt vi har bidratt med innenfor sjøfart og olje, og så må vi ikke glemme at vi i lang tid fremover også skal leve av dette. Norge har også en stor fremtid innen disse bransjene, i kombinasjon med mange andre bransjer.
Den gamle mannen forteller at han har vært pensjonist en god stund, men at han fortsatt bidrar fortsatt med gjesteforelesninger på forskjellige høgskoler og universiteter. Før han ble pensjonist jobbet han som professor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Gutten skal på simulatorkurs hos sS Sjøredningsskolen
– Det er jo der du skal på simulatorkurs til uka, sier jenta til gutten.
– Ja, det stemmer! Eller, det vil si, jeg skal på simulatorkurs hos RS Sjøredningsskolen, men de holder til ved Høgskolen.
Gutten bor til vanlig på Vestlandet, men har tatt turen over fjellene for å gjennomføre flere ulike kurs. Han kombinerer dette med å besøke kjæresten som studerer i Oslo.
Perfekt lokasjon
– Det er perfekt å ta kurs i Horten, forteller gutten. Jeg kan kjøre mot rushtrafikken begge veier når jeg overnatter hos kjæresten min i Oslo. Selv om jeg holder fartsgrensen, går turen fort.
Han forteller at han har flere kolleger fra samme rederi som også skal på simulatorkursene. Noen bor på Østlandet, mens andre kommer med fly til Torp flyplass.
– RS Sjøredningskolen har perfekt lokasjon uansett hvor i landet man kommer fra.
For å få mest ut av kursuken, skal han også oppdatere sertifikatene sine som følge av regelendringer som trådte i kraft den 1. Januar 2017.
– I tillegg til simulatortreningen skal jeg på kursing der RS Sjøredningsskolen og Trainor har gått sammen for å tilby relevante kurspakker innen elsikkerhet.
Gutten innrømmer at han hadde håpet å kunne få reise over flere ganger for å ta kurs hos RS Sjøredningsskolen, for da kunne han besøkt kjæresten flere ganger.
Kostnadseffektivt
– Men for rederiet jeg jobber i så er det veldig kosteffektivt å booke oss inn på både simuatortrening og andre kurspakker samtidig. Jeg forstår godt at de ønsker holde kostnadene nede, så dette er en god løsning.
Vi skal være stolte!
Den gamle mannen prater ivrig.
– Vi skal være stolte av alt vi har fått til innen skipsfart og olje, sier han. Den kunnskapen vi har bygget er mye verdt. Det viser seg også ved at det også kommer utenlandske arbeidere for å ta simulatorkurs hos RS Sjøredningsskolen. Vi har bygget opp et godt omdømme på de syv hav.
Klikk på bildet over for å se flere bilder fra simulatorkursene,
Hysj!
Plutselig står resepsjonisten på Nasjonalbiblioteket ved bordet til gutten, jenta og den gamle mannen.
– Kan dere forsøke å prate litt lavere, spør han.
Den gamle mannen, gutten og jenta fniser og svarer.
– Ja, beklager.
Klikk her for å lese mer om kurstilbudet hos RS Sjøredningsskolen.
Epilog
Forrige gang noen lånte boka ”Skipsbygging på ”Horten gjennom 150 år” var for 24 år siden, i 1993. Gutten låner boka og den stemples den med årstallet 2017.
—
Det opplyses om at historien om gutten, jenta og professoren er oppdiktet, men at alt som står om simulatortrening og kurspakker i samarbeid mellom RS Sjøredningsskolen og Trainor er sant.
Offshorevindfartøyet ‘Windea Leibniz’ ble levert fra Ulstein Verft til Bernhard Schulte Offshore til avtalt tid 28. februar 2017. Det skriver selskapet i en pressemelding. Skipet ble døpt i Ulsteinvik i dag, og setter straks kursen mot vindfarmen Sandbank der det skal jobbe for Siemens.
Klar for å ta til i arbeid
Med oppstart i april, skal skipet arbeide på Sandbank-vindfarmen utenfor Tyskland for Siemens Wind Power Service, der det skal være med på å sikre produksjonen av fornybar energi fra 72 vindturbiner.
– Enda en gang viser Ulstein Verft at vi er i stand til å levere høykvalitets skip til avtalt tid. Vi ser fram til at skipet skal komme i arbeid, og få høre tilbakemeldinger på hvordan det går med henne innen fornybarmarkedet, sier administrerende direktør Kristian Sætre i Ulstein Verft.
Bensinstasjonkjeden YX skriver i en pressemelding at de skal tilby ultra-raske elbilladere langs de største transportkorridorene i Norge gjennom et samarbeid med CLEVER og E.ON. Ladestasjonene kan levere en effekt på 150 kW og mer.
– Transportsektoren står for 1/3 av klimagassutslippene i Norge. Parallelt med en stadig økende andel biodrivstoff, tror vi fremtiden består av flere ulike nullutslippsalternativer. Elbilen blir en viktig del av fremtiden, sier Thor Kristian Korsvold, daglig leder i YX-Norge.
YX stasjonene ligger langs hovedfartsårene i Norge, og gjennom avtalen blir det ladestasjoner på strekningene fra Oslo til Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Innledningsvis vil 20 YX stasjoner få ultra-raske ladere med en effekt på 150 kW, som har en mulig oppgraderingsmodul med effekt på 350 kW. Ladepunktene i Norge blir satt opp i perioden 2018-2020.
– Vi ønsker å etablere et nettverk av ultra-raske ladestasjoner langs hovedfartsårene i hele Europa, slik at elbilister kan kjøre enkelt og effektivt fra Roma i Italia til Trondheim i Norge. Norge er det landet i Europa som har kommet lengst i overgangen til elbiler. Vår tilstedeværelse i Europa vil gi elbilistene i Norge tilgang til ultra-rask lading både lokalt og i resten av Europa. Samarbeidet med YX sikrer oss noen av de beste lokasjonene langs transportkorridorene i Norge, og vi ser frem til å jobbe sammen med den fremtidsorienterte YX kjeden, sier Casper Kirketerp-Møller, CEO i CLEVER.
