Kategoriarkiv: Enerwekat

Iran retter seg etter atomavtalen

Iran overholder atomavtalen og har nå langt mindre anriket uran enn hva landet har lov til, skriver Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i en rapport. Iran har nå 101,7 kilo lavanriket uran som kan brukes i atomkraftreaktorer, langt mindre enn de 300 kiloene landet har lov til å ha i henhold til avtalen, ifølge en hemmeligstemplet IAEA-rapport. Rapporten er lekket til flere medier, blant annet tyske DPA og franske AFP. Dokumentet viser også at Iran retter seg etter restriksjonene på andre sensitive materialer, og at iranske myndigheter har iverksatt tiltak for å demontere utstyr som har vært brukt til anriking av uran. Den historiske avtalen ble inngått mellom Iran og seks stormakter, blant andre USA og Russland, i juli 2015. Den skal sørge for at Iran ikke bruker sitt kjernefysiske program til å utvikle atomvåpen. I avtalen er det blant annet satt et tak på hvor mye anriket uran Iran får lov til å produsere ettersom prosessen ikke bare kan brukes til å produsere kraft, men også til å lage atombomber. (©NTB)

EU-støtte til norsk-skotsk kraftkabel

EU bidrar med over 10 millioner euro i finansiering av den 650 kilometer lange kraftkabelen NorthConnect mellom Norge og Skottland. Kraftkabelen mellom Sima i Hordaland og Aberdeenshire i Skottland har planlagt byggestart i 2019 og ferdigstillelse i 2022. Pengene kommer fra EUs støtteordning for infrastrukturprosjekter av felles europeisk interesse, Connecting Europe Facility (CEF), opplyser NorthConnect i en pressemelding fredag. – Beslutningen viser at EU vurderer NorthConnect til å være en svært viktig brikke i utviklingen av et felles europeisk kraftmarked. Kabelen vil styrke forsyningssikkerheten og bidra til lavere klimautslipp i EU gjennom effektiv integrasjon av fornybare energikilder på tvers av landegrenser, sier Richard Blanchfield, NorthConnects delprosjektleder i Storbritannia. NorthConnect er eid av svenske Vattenfall og de tre norske kraftselskapene E-CO Energi, Agder Energi og Lyse. (©NTB)

En robot kan brukes til alt

Mekaniker Bjarte Holen er stolt av å få bidra til å bygge roboter som gjør at norske virksomheter kan flytte produksjonen fra utlandet og hjem. Det er en travel mann vi møter i verkstedet til Intek. Med brillene nederst på nesetippen og med roboter summende i bakgrunnen, sørger han for å holde orden på deler, utstyr og alt som er av forbruksvarer. Men han er også med på de mange prosjektene Intek holder på med for ulike kunder. – Det er ingen tvil om at roboter blir stadig mer avanserte, og samtidig vil vi mennesker bli mer og mer avhengig av dem. En robot kan brukes til alt. Det er utformingen av roboten som bestemmer hva den er best egnet til, sier han. Mekaniker Bjarte Holen Bjarte har jobbet i Intek i ni år. På disse årene har han vært vitne til en voldsom utvikling hva gjelder kompleksiteten i ulike prosjekter og leveranser. Han har også erfart at når kundene først har automatisert, så vil de gjerne automatisere mer. – Jobben vi gjør i Intek blir stadig viktigere for kundene. Vi hjelper til med utstyr og kompetanse for at de skal kunne ta produksjonen, som tidligere har vært utført i lavkostland, hjem til Norge. For enkelte holder vi også hjulene i gang i et marked der fortjenesten blir mindre og mindre, sier han. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her  Roboter gjør oppgaver som ikke er menneskevennlige – I media blir roboter og robotteknologi ofte nevnt i sammenheng med at arbeidsplasser kommer til å forsvinne. Er du bekymret for det? – Nei. Men når de gjør det så er det ofte det beste alternativet, fordi det som regel dreier seg om oppgaver som ikke er spesielt menneskevennlige, sier Bjarte. Han forklarer at han tenker på oppgaver som er utfordrende med tanke på helse, miljø og sikkerhet, særlig i industrisektoren, og tar eksempler som tunge løft og oppgaver som krever gjentakende svært høy presisjon. – Mange har problemer med å innse at alternativet er å ikke ha noen arbeidsplass å gå til i det hele tatt om tre til fem år. Ved hjelp av roboter kan vi mennesker i stedet bruke kompetanse og kunnskap på felt der roboter ikke er så godt egnet. Følg oss på Facebook

Arbeidsgiver kan bestride sykmeldingen

Arbeidsgivere som mener en arbeidstaker ikke reelt sett er syk med krav på sykepenger vinner frem i ankenemnda to av tre ganger. Forskning har vist at mellom 6 og 8 prosent av alle sykmeldinger er for dårlig begrunnet eller direkte misbruk. En arbeidsgiver som mistenker at en arbeidstaker ikke reelt sett er syk eller skadet, og dermed ikke har krav på sykepenger i arbeidsgiverperioden, har all mulighet til å nekte å betale ut sykepenger. – Vi anbefaler deg som arbeidsgiver å ta en prat med arbeidstakeren og informere om at du er i tvil om han eller hun har rett på sykepenger for sykefraværet. Her bør du stille en del spørsmål for å forsøke å avdekke om mistanken er reell. Hvis du fortsatt er i tvil etter samtalen, så henviser du arbeidstakeren til Nav for å fremme sitt krav om sykepenger der. Du bør da opplyse Nav skriftlig om hvorfor du mener arbeidstakeren ikke har krav på sykepenger, sier Infotjenesters jurist og trygderettsekspert Atle Torp. Torsdag 2. mars holder Atle Torp et gratis webinar om hvordan du som arbeidsgiver går frem i slike situasjoner, hvor det også blir anledning til å stille spørsmål.  Bør ikke betale Nav gjør da en selvstendig vurdering av om arbeidstakeren har rett på sykepenger.  Dersom de er uenig med arbeidsgiver, skal Nav forskuttere sykepenger til arbeidstakeren og sende regning til arbeidsgiver. – Hvis du mener Nav ikke har rett i sin vurdering, bør du ikke betale denne regningen før saken er ankebehandlet. I stedet bør du sende en anke til Nav, som sender den videre til behandling i Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, sier Torp. Ankefristen er tre uker etter at vedtaket fra Nav er mottatt. To av tre arbeidsgivere som anker Nav sitt vedtak om sykepenger i arbeidsgiverperioden videre til Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden vinner frem med sin sak. Det kommer frem i en ny rapport laget av Oxford Research. LAST NED GRATIS E-BOK: Hjelp, jeg har en syk medarbeider Nav undersøker ikke godt nok Infotjenesters jurist sier rapporten fra Oxford Research konkluderer med at Nav lokalt i mange tilfeller gjør for dårlige undersøkelser i forkant av sitt vedtak. Flere av forskernes informanter forteller at de i mange tilfeller henter inn dokumentasjon som burde vært hentet inn av Nav-kontoret og inngått i deres vurdering. Forskerne skriver at dette er problematisk, da vedtaket fra Nav i slike tilfeller hviler på et ufullstendig grunnlag. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Mange ser ikke poenget Infotjenesters trygderettsekspert sier mange arbeidsgivere han er i kontakt med ikke ser poenget med å bestride arbeidstakerens rett til sykepenger, fordi de har erfaring med å få avslag fra Nav. – Denne rapporten gjør det helt tydelig at det ikke er noen grunn til å akseptere Nav sitt avslag dersom du mener du har en god sak. Skriv i stedet en overbevisende klage til ankenemnda, hvor du får med alle detaljer som er viktige i saken. Vår erfaring er at vedleggene ikke alltid leses like grundig, så ikke vær redd for å gjenta de viktigste argumentene i klagebrevet, sier Torp. Må ha en begrunnelse Atle Torp understreker at du må ha en begrunnelse for at du mener arbeidstakeren ikke har rett på sykepenger. Det holder ikke at arbeidstakeren generelt sett er sløv eller ikke forholder seg til avtaler. – Vanlige situasjoner som gir grunn til å bestride sykefraværet er når arbeidstakere har bedt om fri uten å få det, og i stedet leverer en sykmelding eller egenmelding for det samme tidspunktet. Du bør naturligvis stille noen spørsmål for å forsikre deg om at det ikke er oppstått akutt sykdom eller skade. Andre typiske eksempler kan være aktivitet på sosiale medier eller tips fra kolleger om aktivitet som ikke samsvarer med den funksjonsevnen arbeidstakeren har opplyst om. Relaterte artikler:  Arbeidsgiver trenger ikke godta sykmeldingen Ledere kan ikke sykepengereglene Dette skal til for å inndra egenmeldingsretten Her kan du melde deg på Infotjenesters gratis nyhetsbrev for ledere, HR, HMS, lønn og økonomi  Følg oss på Facebook

18 prosent høyere strømpriser i 2016

2015 var et godt år for strømforbrukerne og et svakt år for kraftprodusentene, men dette snudde i fjor. Da gikk strømprisene opp med hele 18 prosent, ifølge nye tall fra SSB. – Husholdningenes strømpris steg betydelig i løpet av året. I 1. kvartal betalte husholdningene i gjennomsnitt 28,7 øre/kWh for strømmen, mens prisen i 4. kvartal var 37,6 øre/kWh, skriver SSB. Mye av dette kan forklares med lav fyllingsgrad på vannmagasinene. Ved inngangen til 2016 lå den på et historisk høyt nivå, men ved utgangen av året lå den cirka 5 prosentpoeng under normalnivået. – Den totale strømprisen for husholdninger, medregnet avgifter og nettleie, var i gjennomsnitt 91,8 øre/kWh i 2016. Det er 14 prosent høyere enn i 2015. Av dette utgjorde kraftprisen 31,6 øre/kWh, nettleien 27,2 øre/kWh og forbruksavgiften på elektrisk kraft samt merverdiavgift 33 øre/kWh, skriver SSB. Samtidig økte også strømavgiften. – Forbruksavgiften på elektrisk kraft økte fra 13,7 øre/kWh i begynnelsen av 2015 til 16 øre/kWh i 2016 som bidro til at avgiftene samlet økte med 18 prosent sammenlignet med året før, skriver SSB. I fjorårets fjerde kvartal passerte strømprisen 1 krone, og endte med et snitt på 100,4 øre pr. kWh når man legger sammen strømprisen, nettleien og avgiftene. Det betyr at avgiftene, inkludert merverdiavgiften, nå utgjør 35 prosent av strømprisen.

18 prosent høyere strømpriser i 2016

2015 var et godt år for strømforbrukerne og et svakt år for kraftprodusentene, men dette snudde i fjor. Da gikk strømprisene opp med hele 18 prosent, ifølge nye tall fra SSB. – Husholdningenes strømpris steg betydelig i løpet av året. I 1. kvartal betalte husholdningene i gjennomsnitt 28,7 øre/kWh for strømmen, mens prisen i 4. kvartal var 37,6 øre/kWh, skriver SSB. Mye av dette kan forklares med lav fyllingsgrad på vannmagasinene. Ved inngangen til 2016 lå den på et historisk høyt nivå, men ved utgangen av året lå den cirka 5 prosentpoeng under normalnivået. – Den totale strømprisen for husholdninger, medregnet avgifter og nettleie, var i gjennomsnitt 91,8 øre/kWh i 2016. Det er 14 prosent høyere enn i 2015. Av dette utgjorde kraftprisen 31,6 øre/kWh, nettleien 27,2 øre/kWh og forbruksavgiften på elektrisk kraft samt merverdiavgift 33 øre/kWh, skriver SSB. Samtidig økte også strømavgiften. – Forbruksavgiften på elektrisk kraft økte fra 13,7 øre/kWh i begynnelsen av 2015 til 16 øre/kWh i 2016 som bidro til at avgiftene samlet økte med 18 prosent sammenlignet med året før, skriver SSB. I fjorårets fjerde kvartal passerte strømprisen 1 krone, og endte med et snitt på 100,4 øre pr. kWh når man legger sammen strømprisen, nettleien og avgiftene. Det betyr at avgiftene, inkludert merverdiavgiften, nå utgjør 35 prosent av strømprisen.

Oslo byråd med ny avgift for bensin- og dieselbiler

Byrådet i Oslo ønsker å innføre en ny avgift for tunge kjøretøy allerede i år og utreder muligheten for en ny avgift for personbiler også, ifølge Aftenposten. Byrådet jobber for tiden med hvordan en avgift for en ny lavutslippssone skal utformes, hvem som skal omfattes av den og hvor sonen skal være. I en utredning fra i fjor foreslo kommunen at hele Oslo bør bli en lavutslippssone, slik at man betaler en ekstra avgift for å kjøre innenfor kommunens grenser. Et annet alternativ er ny avgift for kjøring innenfor Ring 2. Ifølge Aftenposten ønsker byrådet i Oslo å innføre en ny avgift for tunge kjøretøy allerede i år, som skal fange opp tunge kjøretøyer som for eksempel brukes til transport og varelevering innenfor bomringen. Tunge kjøretøy med Euro VI-motor, som vil si at de er kjøpt etter 2014, vil trolig slippe å betale avgift. I tillegg skal det være aktuelt å innføre en avgift for personbiler i lavutslippssonen. Her vurderes det ikke bare om avgiften skal innføres, men også om den skal gjelde for hybridbiler – i tillegg til diesel- og bensinbiler. Hensikten med en lavutsslippsone er å redusere biltrafikken, og å få folk og næringsliv til å bytte til mer klima- og miljøvennlige kjøretøy. For å få innført en ny avgift må byrådet legge fram et forslag for bystyret som må godkjennes før det kan iverksettes. Dette vil trolig skje i løpet av våren. (©NTB)

Politi fjernet oljerør-motstandere i North Dakota

Opprørspoliti gikk torsdag til aksjon mot demonstranter som ikke ville forlate en protestleir mot oljerørledningen Dakota Access i USA. Myndighetene hadde gitt demonstrantene frist til å forlate området ved Missouri-elven i delstaten North Dakota onsdag ettermiddag. De fleste forlot stedet frivillig, men ikke alle. Senere samme kveld ble ti personer som nektet å dra pågrepet og deretter ble det meldt at de siste folkene var ute av leiren. Dette viste seg å ikke stemme og torsdag ble området systematisk gjennomsøkt for å finne de siste demonstrantene. 46 pågrepet 220 politibetjenter og 18 folk fra nasjonalgarden gikk inn i leiren fra to ulike hold. Flere kom kjørende i politibiler og militære kjøretøy, samtidig som et helikopter og et fly fløy over leiren. Det tok tre og en halv time før hele leiren var gjennomsøkt og ryddet for folk. Til sammen ble 46 personer pågrepet, deriblant en gruppe militærveteraner som måtte bæres ut av leiren og en mann som klatret opp på en bygning og ble der i flere timer før han overga seg. Kjemper mot oljerørledning Miljøforkjempere og de innfødte siouxene, som bor like ved Lake Oahe, har i flere måneder kjempet mot oljerørledningen Dakota Access. De sier utbyggingen truer både drikkevannet og områder som er viktige for siouxenes kultur. Oljerørledningen ble midlertidig stanset av regjeringen til Barack Obama, men beslutningen ble raskt omgjort etter at Donald Trump inntok Det hvite hus. Byggingen startet torsdag 9. februar – umiddelbart etter at prosjektet fikk endelig tillatelse fra den amerikanske hæren. Forrige uke avslo en dommer et siste forsøk fra de to urfolksgruppene Cheyenne River og Standing Rock Sioux på å få rettsvesenet til å stanse byggingen. Myndighetene har begrunnet ryddingen av leiren med at vårflommene nærmer seg, noe som utgjør en fare for demonstrantene. I tillegg har hæren pekt på miljøpåvirkningen fra biler, telt, søppel og andre gjenstander fra leiren som er blitt skylt ut i elvene. (©NTB)

Bare to nye oljestudenter ved NTNU

I 2014, før oljeprisfall og 50.000 stillingskutt i bransjen, var det 60 førsteårsstudenter i petroleumsfag ved NTNU. I år er det bare to førsteårsstudenter. På petroleumsfag i Trondheim er det nå bare rundt 90 studenter igjen fordelt på fire årskull, og bare to av dem er studenter på førsteåret, ifølge Dagens Næringsliv.VedUniversitetet i Stavanger var det i fjor kom alle søkere til bachelorstudiene i petroleum inn, for første gang på 15 år. På restetorget lå det igjen plasser både til studier i petroleumsteknologi og -geologi. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er skremt med tanke på at det kan bli mangel på kompetanse om oljepila begynner å peke oppover igjen: – Mange har pekt på at 2017 antakeligvis er året da det bunner ut. Jeg opplever når jeg er rundt nå, at det er gryende optimisme, forsiktig optimisme, både i leverandørindustrien og oljeselskapene. Jeg ser lyst på årene som kommer. Jeg håper bare vi ikke får en for bratt opptur igjen, at vi ender der om tre-fire år at plutselig er det ikke folk å hente inn igjen i bransjen, sier Søviknes. (©NTB)