Saken ble først publisert på Vekst.media – Bygg, anlegg- og eiendomsbransjens digitale kanal.
Vamma kraftverk er et vannkraftverk i Glomma i Askim og Skiptvet kommuner i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall på 28,5 meter mellom Kykkelsrud og Vamma og er et elvekraftverk.
Arild Moe er konserndirektør for Anlegg i AF Gruppen. Han forteller til enerWE at prosjektet har betydd omkring 270 millioner kroner for AF Gruppen.
Heldigitalisert prosjekthverdag
Moe forteller at Vamma kraftverk er det første prosjektet som er heldigitalisert, og at digitalisering kommer til å prege fremtiden i anleggsbransjen.
– Hva legger du i begrepet digitalisering?
– Hovedgreia er at man bygger et kraftanlegg uten papirtegninger, forteller Moe til Vekst.media. Det startet med prosjektererne som prosjekterer hele prosjektet digitalt. Vi leser tegninger på iPad og vi gjør bestillinger av varer og tjenester i prosjektet gjennom digitale kanaler. Det er egentlig en annen hverdag både for ledelsen og de som gjør jobben. Vi må forholde oss til iPad istedenfor papirtegninger.
Et generasjonsskifte
– Hvordan opplever den eldste delen av arbeidsstokken i AF Gruppen digitaliseringen?
– Det er en tilvenning, men skiftet skjer gradvis. Vi ser at de mer erfarne medarbeiderne takler dette. De yngre medarbeiderne våre som har kommet de siste årene fra skolene er på et høyere nivå. Til sammen blir dette en veldig bra kombinasjon mellom god erfaring på anleggsteknikk og god innsikt og forståelse i bruk av teknologi.
– Hva er den største gevinsten med digitalisering for AF Gruppen
– Det er litt tidlig å si, men for AF Gruppen er det viktig å være med på den digitale veksten som skjer. Vi må være med å opparbeide oss intern kompetanse slik at vi kan forholde oss til de rammebetingelsene vi møter i prosjektet. Over tid vil vi øke presisjonen både når det gjelder bestilling av varer og tjenester, kvalitetssikring av anleggene og hvordan man dokumenterer det. Selv om det er litt jobb å implementere disse teknologiene, så vil presisjonen totalt sett øke på det vi gjennomfører.
—
Saken ble først publisert på Vekst.media – Bygg, anlegg- og eiendomsbransjens digitale kanal.
SVs Torgeir Knag Fylkesnes vil foreslå å programfeste at partiet setter klima over handlingsregelen under vårens landsmøte.
Stortingsrepresentanten fra Troms sier til Klassekampen at handlingsregelen gjerne må strammes inn, men at han vil skille mellom oljepenger til store investeringer og til drift, slik Frp lenge har foreslått. Blant annet vil han åpne for å bruke penger til kostbare investeringer i hurtigtog til hele landet.
– Vi er nå ved et punkt i historien der vi står overfor både en klimakrise og nedgang i oljevirksomheten. Vi har derfor dobbelt grunn til å øke ambisjonsnivået kraftig og sørge for et skifte.
Nylig gjorde imidlertid SV-nestleder Snorre Valen det klart at partiet støtter innstrammingen som regjeringen foreslo torsdag, og avisen får opplyst at det er svært delte meninger om dette internt i partiet.
Forslaget fra Fylkesnes får likevel langt på vei støtte fra enkelte partitopper. Kirsti Bergstø, som er innstilt som ny nestleder, åpner for en «situasjonsbestemt» tilsidesettelse av handlingsregelen.
– Handlingsregelen må ikke være en politisk tvangstrøye. Det er stor forskjell på å bygge landet og å bruke enorme summer på skattelette. Men det viktigste veivalget er evnen og viljen til å omfordele, sier hun til Klassekampen.
I løpet av sesongen er det 300 cruiseanløp i Bergen. Til sammen går det med nærmere 7.000 drivstoff mens cruiseskipene ligger til kai.
De største cruiseskipene svir av inntil 30 tonn drivstoff per døgn ved kai, skriver Bergens Tidende. Ifølge Bellona er det like mye som 13.000 dieselbiler. Forurensningen fra cruiseskipene kommer i tillegg til offshorefartøyene og andre som bruker havnen hele året.
Været har mye å si for hvor mye utslippene påvirker byens befolkning.
–?På sommerdager med nordavind eller vestavind viser modellsimuleringene at utslipp fra skip i Bergen havn vil bli transportert mot bebodde områder nær sjølinjen, forklarer forsker Tobias Wolf-Grosse ved Nansensenteret.
Kommunikasjonsdirektør Per Wiggo Richardsen i Det Norske Veritas GL sier det er mye som kan gjøres for redusere forurensingen fra skip i havnen.
–?Katalysator kan redusere utslipp av nitrogenoksider (NOx) med 80 prosent. Skip som benytter flytende naturgass som drivstoff, har rundt 90 prosent reduksjon av NOx, 100 prosent reduksjon av svovel, og potensielt 10–20 prosent CO2-reduksjon, opplyser han og legger til at landstrøm kan redusere utslipp til luft med 100 prosent.
Miljøbyråd Julie Andersland skiver i en epost at kommunen samarbeider tett med havnevesenet om å elektrifisere havnen.
Forskerens dom er klar: Bedre samhandling på jobben bygges ikke på golfbanen eller i klatreveggen. Snarere tvert imot.
Mange virksomheter er opptatt av å måle effekten av HR-tiltakene sine, og sette konkrete tall på verdien av tiltakene de iverksetter.
Forsker Kenneth Stålsett ved NTNU har i sin doktoravhandling om teamutvikling sett på verdien av vanlige teambuildingsaktiviter på kommunikasjons- og samarbeidsevnene på arbeidsplassen.
I følge forskeren er det ingenting som tyder på at aktiviteter som fjellklatring eller rafting med kolleger gjør noe positivt med samarbeidet i etterkant.
LAST NED GRATIS E-BOK: Slik regner du hjem HR-investeringen
HR må spørre hva de vil oppnå
Til Infotjenester sier Stålsett at det viktigste spørsmålet HR og ledelse må stille seg er hva de ønsker å oppnå med tiltaket. Skal vi for eksempel utvikle oss til noe nytt eller skal vi bli bedre på det vi gjør?
– Det er forskjell på å drille ting og det å utvikle ny adferd. Da er det viktig å sette teamutviklingen i en kontekst, og spørre seg om det har noen overføringsverdi til det vi holder på med. Et godt teambuildingstiltak bør være unikt, siden alle team er unike. Spør deg hva som er relevant for det bestemte teamet. For en militær gruppe vil det sannsynligvis være relevant å kunne rappellere, men det er kanskje ikke så relevant for en økonomigruppe eller et ingeniørteam, sier Stålsett.
GRATIS NYHETSBREV: Hold deg oppdatert på nyheter fra arbeidslivet med Infotjenesters gratis nyhetsbrev
Må ha overføringsverdi
Forskerens budskap er at tiltaket i størst mulig grad bør ha overføringsverdi til det arbeidet teamet jobber med til daglig. Han mener det er en relativt lang overføringsverdi fra å humpe rundt i en gummibåt til å sitte på et kontor.
– Det skal være lov til å ha det gøy på jobben, men å ha det trivelig er ikke det samme som å ha det utviklende og effektiv. Du vil sannsynligvis ikke ha et innovativt revisorteam, men ønsker heller at de er nøye med å følge lover og regler. Samtidig ønsker du kanskje at de skal komme med sin kunnskap inn i et innovasjonsmiljø og bidra i de prosessene hvor de har relevant kunnskap. Alt handler om hva du ønsker å oppnå, understreker Stålsett.
Brukes for å korrigere adferd
I noen team, som for eksempel i en butikk, er det ikke nødvendigvis utvikling som er viktig. Da handler det mer om å skape et godt samhold og effektivitet, og sørge for at rutinene sitter i ryggmargen.
– Det er en forskjell på det å være effektiv og det å være utviklende, og det må vi klare å se. Da må man jobbe med å akseptere hverandre og tørre å utfordre hverandre på en konstruktiv måte. Vi må stille spørsmål: Hva mente du med det? Hva skjedde nå? Evaluere det vi har vært gjennom. Kanskje kan personer som er veldig dominerende tre litt tilbake og hjelpe dem som ikke er så mye på banen til å bidra med sin kunnskap. Kan du få den som alltid er djevelens advokat til å være litt omsorgsfull, eller den autoritære til å stille spørsmål ved hvordan folk har det. Det kan være fornuftig å bruke teambuildingsaktiviteter som får folk til å bruke adferdsspekteret sitt i større grad i samspill med andre.
Kan virke mot sin hensikt
Forskeren advarer samtidig mot at tiltakene kan virke mot sin hensikt, for eksempel ved at man forsterker adferd man egentlig ønsker å redusere.
– La oss si at du er veldig godt trent og at det er veldig fysiske øvelser på gjentatte teambuildingsaktiviter, slik at du du bare blir mer og mer «verdensmester». Da forsterker man denne adferden, i stedet for å forsterke samspillet mellom teammedlemmene for at de skal forstå hverandre og akseptere hverandre, og få ut de ressursene som finnes i enkeltmennesket i samspillet med andre.
Følg oss på Facebook
HR bør bli en strategisk ressurs
Kenneth Stålsett sitt råd til HR er å jobbe med å tenke ønskede målsetninger ved tiltak som teambuilding.
– Jeg mener HR må løfte seg som en strategisk ressurs i virksomheten og ikke bare en stab og administrativ funksjon. Ved å jobbe strategisk med teambuilding mener jeg man er på god vei til å sette agenda, utvikle ledergrupper, mellomledere og ansatte i et samspill.
Relevante artikler:
Så strategiske er norske HR-avdelinger
Derfor «virker» arbeidsglede
Dette forventer toppledelsen av HR
En historie fra virkeligheten om hacking i Norge
På Oslo Crisis Management Conference (OCMC) kom informasjons- og sikkerhetsrådgiver Preben Gustavsen med en utrolig historie om hvor ille det kan gå når en norsk bedrift hackes. Gustavsen jobber hos Sopra Steria som er en ledende aktør i Europa innen digital transformasjon og blir kalt inn til kunder når ulykken inntreffer.
For noen år siden ble en av bedriftene han konsulterer i Norge hacket på grovt vis som rett ut ødelagte vekstambisjoner, lønnsomhet og etablerte planer.
Hvordan kunne dette skje?
Preben Gustavsen forteller at bedriften, som ønsker å være anonym, var et selskap i vekst og i en hektisk prosess med å skifte regnskapsstandard. En dag kommer det en mail fra administrerende direktør til regnskapssjefen med et en etterlengtet veiledning på norsk fra revisor. Mailen inneholdt direktørens talemåte, sågar riktige kallenavn på medarbeidere, i tillegg til vedlegget. En lettet regnskapssjef åpner vedlegget, men ingenting skjer. Han tenker ikke mer over det og fortsetter som vanlig.
Kort etter begynner telefoner å strømme inn. Datafiler og informasjon er borte og til slutt stopper hele driften i virksomheten opp.
Informasjons- og sikkerhetsrådgiver Preben Gustavsen ved Sopra Steria
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Hackerne fortsatt er inne i systemet
Man forstår at man er hacket, men enda verre; man forstår at noen har fulgt med på bedriften over tid. De har visst hvilke prosesser bedriften sto i, hvem som jobbet med hva og hvordan sjargongen på arbeidsplassen var. Eneste man kunne utsette på mailen var et par komma-feil, så det var nesten umulig å oppdage at denne mailen var fra vondsinnede utenforstående.
Lettet over at marerittet var over – tilsynelatende!
Bedriften hadde vært gjennom hacker-angrep før og hadde gode rutiner for å gjenopprette data fra grundige sikkerhetskopier. Nytt denne gangen var at data ble kryptert på nytt ved gjenoppretting, noe som gav indikasjoner på at hackerne fortsatt var inne i systemet.
Målgrettet jobbing sørget for at all data var ordnet opp i og gjenopprettet i løpet av 4 dager og driften kunne omsider starte opp igjen.
De ansatte lot driften gå ekstra gjennom helgen for å ta igjen noe av det tapte, lettet over at marerittet var over – tilsynelatende.
Vekstambisjonene måtte nedjusteres.
Rundt et år etter hacker-angrepet begynte man å se de virkelige ringvirkningene av hacker-angrepet. Nye konkurrenter oppsto i et marked, hvor bedriften hadde vært ganske alene tidligere. Produkter som hadde tatt bedriften rundt 20 år å utvikle, dukket opp hos disse nye leverandørene, skummelt like, med de samme egenskaper og kvaliteter til en brøkdel av prisen. Konkurrentbildet ble endret dramatisk og bedriften innså at deres store vekstambisjoner måtte nedjusteres, i tillegg til lønnsomhet og planer for virksomheten.
En sterk erfaring å ta med seg!
Så hva er læringen i dette? Det er viktigere enn noensinne at man ser hvem som egentlig har eierskap til de verdiene vi forvalter. Sørg for å involvere dem og involver ledelsen når man gjør øvelser. Denne bedrift har nå skjønt at man ikke kan lukke bøkene når man har fått på plass gode rutiner som sørger for å håndtere hendelsen, uten å se på de langsiktige konsekvensene av hva som faktisk har skjedd.
Man har forstått at det å inkludere villede handlinger i risikovurderinger er blitt nødvendig, for i vår tid er det veldig enkelt å gjøre målrettede angrep.
Ta høyde for dette i rutinene og planleggingen av hendelseshåndteringen.
Vi må være bevisste aktørene som er der ute når ved risikovurdering. For nå er det ikke bare feil i infrastruktur, brann eller ulykker som kan oppstå, nå er det også ondsinnede aktører som norske bedrifter er nødt til å forholde deg til.
Følg oss på Facebook
