Kategoriarkiv: Enerwekat

Elbil-eierne må bestemme seg før de kjøper ny bolig

enerWE har i en et par artikler sett nærmere på problemstillinger knyttet til lading av elbiler i borettslag: Derfor er borettslagene elbil-sinker – Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken Der kom det frem at det også må forventes at problemet vil vedvare i mange år fremover ettersom også nye boligprosjekter bygges uten støtte for lading av elbiler. – Det er ganske lang prosjekteringstid på nye bygg, og for to-tre år siden var ikke dette i fokus, sa Petter Haugneland i Elbilforeningen til enerWE. enerWE har derfor snakket med Boligprodusentenes Forening, Selvaag og OBOS for å høre litt mer om hva vi kan forvente på dette feltet i prosjektene som er underveis og som planlegges for fremtiden. Boligkjøperen får regningen Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, forteller til enerWE at det foreløpig ikke er krav om å bygge støtte for elbil-lading i nye byggeprosjekter. Han uttrykker også skepsis til om det er hensiktsmessig å legge til regler om dette. – Man lager ulike typer regler over alt i dette systemet, og det er kjøperen som betaler. Alt betales av kjøper, sier Jæger til enerWE. Han trekker også frem at det er en del utfordringer som man må avklare og eventuelt ta hensyn til dersom man bygger ladestasjoner i f.eks. kjelleren på borettslaget. – Når det gjelder nye bygg er det en diskusjon om parkeringsnormer. Hvis du skal ha dette installert i kjeller har du noen utfordringer med tanke på brann og andre typer ting, sier Jæger. Han henviser enerWE videre til OBOS og Selvaag for å høre hva som faktisk gjøres, og hva som er siste status om elbil-lading på nye prosjekter. De gir oppløftende svar for kommende borettslag og boligprosjekter. Støtter elbiler i nye prosjekter – I dag er det slik at det i de aller fleste reguleringsplaner som vedtas er bestemmelser om at en andel av parkeringsplassene skal tilrettelegges for lading av elbiler. I OBOS Nye Hjems kravspesifikasjon for boligprosjekter stiller vi krav til at el.anlegget i garasjer for x prosent av plassene tilrettelegges elbiler, sier Åge Pettersen, kommunikasjonsdirektør i OBOS til enerWE. Han bekrefter at dette fortsatt ikke er helt rett frem å få på plass, og at både strømkapasitet og brannsikkerhet fortsatt er en utfordring.   – Det er noen utfordringer ved omfattende lading av elbiler i boliganleggene. Kapasitet i hovedanlegg er begrensende. Det løses i dag med at ladekapasiteten må fordeles på alle ved hjelp av «smart-system» som regulerer effektfordelingen. I tillegg er det fortsatt diskusjoner og usikkerhet om hvilken type lader som er best i forhold til brannsikkerhet, ladekapasitet og brukervennlighet, sier Pettersen. Kjøperne må velge Ettersom elbiler fortsatt er et relativt nytt fenomen er det stor usikkerhet knyttet til hvor mange som bytter fra fossilt brennstoff til elektrisitet, samt hvor fort. Det betyr at boligkjøperne må velge når de slår til på et boligprospekt. – I et av våre nye prosjekter, Solveggen borettslag, Langbølgen 39, har alle kjøperne fått tilbud om ladepunkt for elbil som tilvalg, sier Pettersen. Prisen er da 25.000 kroner for hver, og 25 kjøpere har bestilt ladepunkt. Det åpnes for flere, men det kan bli en flaskehals hvis mange plutselig ombestemmer seg og vil gå for elbil. – Dersom flere beboere ønsker ladepunkt for elbil etter overtakelse er det fremdeles noe ledig kapasitet. Hvis et større antall beboere ønsker ladepunkt kan dette løses ved å installere en enhet som fordeler strøm til alle ladepunktene. Det vil si at tilgjengelig strømkapasitet fordeles mellom alle elbiler som til enhver tid står på lading. Denne løsningen bør også egne seg godt til eldre borettslag med begrenset strømkapasitet, sier Pettersen. Selvaag Bolig bekrefter det OBOS sier. – Vi tar allerede høyde for dette. Vi leverer ladepunkter til elbiler i alle nye prosjekter og følger med på utviklingen slik at vi velger de beste systemene. Det blir flere og flere elbiler og det må vi legge til rette for, det forventes av kundene våre, sier Kristoffer Gregersen, kommunikasjonsdirektør i Selvaag Bolig til enerWE. Også i Selvaag blir det opp til boligkjøperne å bestemme seg for om de vil gå for elbil eller ikke. – I nye prosjekter kan kundene selv velge om de vil kjøpe p-plass eller ikke. De kan også velge om p-plassen skal ha ladeuttak eller ikke. Vi forsøker også å ta høyde for at det legges inn nok effekt til byggene slik at det kan installeres nye ladepunkter hvis det blir behov for det. Det finnes imidlertid eksempler på relativt nye prosjekter der kapasiteten inn til byggene ikke er stor nok. Dette henger sammen med begrensninger på tilgjengelig kapasitet fra nettselskapene, sier Gregersen. Selvaag er ikke så bekymret for kostnadene.  – Elbilplasser øker naturligvis kostnadene både for utbygger og de som kjøper leiligheter og p-plasser. Driftskostnadene er imidlertid oversiktlige. Vi leverer måler til hvert enkelt uttak og kostnadene fordeles/viderefaktureres av sameiene, sier Gregersen til enerWE. (Denne artikkelen ble først publisert på søsterpublikasjonen Vekst.media.)  Les også: Derfor er borettslagene elbil-sinker – Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken

Solberg vil se på ledighetspakken til våren

40.000 oljejobber er borte, og det haster å skape nye arbeidsplasser, ifølge statsminister Erna Solberg (H). Men hun mener tiltakene som settes inn mot ledighet neste år, er gode nok – foreløpig. I sitt budsjettforslag har regjeringen satt av 4 milliarder kroner i 2017 til kampen mot økt arbeidsledighet. – Estimatet er at ledigheten har bremset opp og vil ligge noenlunde flatt neste år, og at vi da begynner å se snupunktet. Men vi vil alltid vurdere når vi kommer til revidert nasjonalbudsjett om det er nok aktivitet, sier hun til NTB. Onsdag starter forhandlingene om regjeringens 2017-budsjett, og revidert budsjett kommer først i mai neste år. – Må trå varsomt Solberg minner om at hun i fjor fryktet at ledigheten skulle spre seg til også andre deler av landet enn Sør- og Vestlandet og skape større utfordringer. – Men det motsatte har skjedd – det har vært veldig konsentrert rundt de områdene, sier hun. Den registrerte Nav-ledigheten ligger nå på 2,8 prosent, mens Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse viser en ledighet på 4,9 prosent. Solberg advarer likevel mot å tro at faren er over. – Vi må trå varsomt, fordi vi er veldig avhengige av internasjonale konjunkturer, kronekursen og etterspørselen i andre land. Todelt utfordring Hun mener utfordringen for Norge er todelt: Det må skapes flere jobber, og de må skapes i privat sektor og på andre områder enn i den eksportrettede oljenæringen, som er på vei nedover. Og selv om ledigheten har steget, minner Solberg om at det også skapes mange nye jobber. – Hovedutfordringen er at vi ikke klarer å levere nok nye jobber holdt opp mot endringene i demografien. Det har vi ikke klart siden 2011, sier hun. Grønn omstilling og økt konkurransekraft står sentralt i det norske programmet for formannskapet i Nordisk ministerråd, som Solberg tirsdag var i København for å legge fram. – Flere jobber kuttes Tall fra DNB Markets viste tirsdag at 40.100 stillinger i olje- og gassbransjen har forsvunnet siden starten på 2014, selv om oljeprisen er på vei opp. DNB Markets’ oljeanalytiker Torbjørn Kjus er ikke overrasket. – Jobber kuttes ennå, og de vil nok fortsette å forsvinne, tror vi. Selv om oljeprisen har snudd siden januar i år, er dette en ventet forsinkelseseffekt for hele næringen. Tidsforskyvningen i markedet gjør at oljeservicenæringen nå virkelig begynner å merke kuttene offshore, sier han til NTB. – Ingen fest i vente Etter råolje har oljeservicetjenester vært Norges nest største eksportvare, ifølge Kjus. – Vi tror offshorenæringen globalt vil oppleve enda lavere investeringsnivå neste år, så for oljeservicebedriftene som eksporterer, er det ikke noen fest i vente globalt. Ringvirkningene av oljeprisfallet de siste to årene har vært enorme. Over 33.000 faste stillinger er kunngjort i kuttplaner. I tillegg kommer alle midlertidige stillinger som skal vekk eller allerede er borte, nærmere 7.000 årsverk. Oljegiganten Statoil har omtalt opptil 4.500 stillingskutt, Aker Solutions står med 3.670, National Oilwell Varco (NOV) 3.185 og Bilfinger 2.750. (©NTB)

– Grønt skatteskifte vet vi kommer til å bli vanskelig

Når forhandlingene om statsbudsjettet starter onsdag, er Venstres utgangspunkt 40 milliarder kroner unna regjeringens forslag. – Grønt skatteskifte og ikke minst bilavgifter vet vi kommer til å bli vanskelig, oppsummerer Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik. Sammen med partileder Trine Skei Grande la han fram Venstres alternative budsjettforslag tirsdag. Venstre vil plusse på regjeringens forslag om 15 øre i økt bensinavgift med ytterligere 35 øre og dieselavgiften med 65 øre på toppen av regjeringens 35 øre. Reduksjoner i årsavgiften nulles, CO2-relaterte avgifter skrus til og budsjettet for bygging av vei barberes med 2,8 milliarder kroner. Utkast – Dette blir ikke lett. Men ikke noe av det som er viktig i livet, er lett. Det blir veldig krevende forhandlinger, ikke minst fordi vi snakker om problemstillinger som vi har dyttet foran oss i forhandling etter forhandling, sier Skei Grande. Venstres poeng er at regjeringens budsjettforslag ikke følger opp tidligere inngåtte avtaler om å dreie skatte- og avgiftspolitikken på en slik måte at det fører til betydelige kutt i CO2-utslippene. – Regjeringens utkast leverer ikke, sier Venstre-lederen. Listen er tom Det grønne skiftet i Venstres budsjett summeres opp til 15 milliarder kroner med 7,5 milliarder kroner i økte utslippsavgifter og like mye i lettelser på «grønne» skatter og avgifter. Det hele krydres med redusert oljepengebruk på 7 milliarder kroner. – Vi har snakket om det grønne skiftet i hele perioden, og vi har fått gjennom mange små tiltak. Nå er listen med små tiltak blitt tom, og da må vi over på skatte- og avgiftssystemet, sier Skei Grande til NTB. Nådde ikke fram Billigere elbiler og dyrere fossilbiler, storstilt utbygging av infrastruktur for nullutslipp og kompensasjonsordninger for tungtransport som går fra fossil til lavutslipp, er noen av de andre forslagene fra Venstre. Det grønne skiftet betyr dessuten at 5.000 kroner tilbakeføres flatt over skatteseddelen, noe som skal innebære en samlet lettelse for de aller fleste. Modellen var pensum da Skei Grande dro på studietur til Canada sammen med finansminister Siv Jensen (Frp) – uten at det førte til at de to fikk samme forståelse av hva et grønt skifte innebærer. – Mine pedagogiske evner førte ikke helt fram der. Kanskje blir det enklere når vårt forslag kan sammenlignes med regjeringens utkast, sier Skei Grande. Rocke-Breivik Totalt foreslår Venstre å omprioritere nærmere 40 milliarder kroner sammenlignet med regjeringens forslag. – Det ble vel flyttet på noe sånt som 6 milliarder i fjor, så det er jo en avstand, sier Breivik. Venstres finanspolitiske talsmann ladet opp til budsjettforhandlinger med å lansere rockelåten «Må noen gå?»mandag kveld. – Det var ment som et humoristisk innslag og en forsøk på å beskrive den virkeligheten vi står i. Det er et lite stikk til journalistene som hele tiden stiller det spørsmålet, sier Breivik til NTB. – Vi er ikke opptatt av om noen må gå, det er journalistene som er det. Vårt mål er å få et budsjett som bidrar til at utslipp kuttes, at fattige barn løftes og som stimulerer til nyskaping og forskning, fremholder Skei Grande. (©NTB)

Petroleumstilsynet vil granske Statoil

Petroleumstilsynet vil iverksette gransking av gasslekkasjen på Statoils Mongstad-anlegg i forrige uke. I tillegg varsles det tilsyn av selskapets IKT-sikkerhet. I alt 600 personer måtte evakueres da det oppsto en hydrogenlekkasje i oljeraffineriet på Mongstad i forrige uke. Ifølge Statoil, som er operatør på anlegget, kunne det være fare for eksplosjon dersom gassen hadde tatt fyr. Tirsdag besluttet Petroleumstilsynet seg for å åpne en gransking av hendelsen. – Målet med granskingen er blant annet å klarlegge hendelsesforløpet og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker for å bidra til læring og erfaringsoverføring, skriver tilsynet på sine nettsider. Det er fjerde gang på en måned at tilsynet åpner en gransking av Statoil. Pressekontakt Øyvind Midttun legger ikke skjul på at dette er svært spesielt. – Det er svært mange granskinger i løpet av kort tid. Vi spør oss hvorfor dette skjer. I tillegg til disse fire hendelsene, har det vært andre uønskede hendelser på Statoil sine anlegg eller felt, sier han til NRK. I tillegg varsler tilsynet en ny tilsynsaktivitet rettet mot Statoil etter at det har kommet fram påstander om en rekke alvorlige hendelser innenfor området IKT-sikkerhet i selskapet. (©NTB)

— Vi vil aldri la en TELEFONSVARER betjene kundetelefonen

I Norsk Kundebarometer for 2016 kommer Gudbrandsdal Energi på 3. plass. Suksessoppskriften er enkel: – Folk foretrekker å snakke med mennesker. — Når en kunde ringer oss, kommer han eller hun rett gjennom til første ledige kundebehandler, sier Jan Jansrud. Han er markedsdirektør i Gudbrandsdal Energi og er ansvarlig for at selskapets kunder er fornøyde, fra de tegner avtale til de får faktura. Han sier deres ambisjon er å gi alle kunder en direkte og personlig kontakt. — En dame fra Bergen oppsummerte dette ganske så fint for meg. Hun sa: «Det er så deilig å få prate med et levende menneske». Følg oss på Facebook Fjernet sentralbordet 98% av alle som ringer Gudbrandsdal Energi får svar innen et minutt. I perioder med stor pågang sitter markedsdirektøren selv på telefonen, alle må hjelpe til. — Vi har en ambisjon om svar på første ring. Vi klarer selvfølgelig ikke alltid det, men de aller fleste får svar innen 20 sekunder. I følge markedsdirektøren skyldes dette at de har kuttet ut sentralbordet, slik at kundene ikke blir møtt av en automatisk telefonsvarer når de ringer. Dette sparer kundene for verdifull tid. Vi har stor fokus på å ikke misbruke tiden til kundene. MENNESKER FORAN ROBOTER: – Når en kunde ringer oss, kommer han eller hun rett gjennom til første ledige kundebehandler. En dame fra Bergen oppsummerte dette ganske så fint for meg. Hun sa: «Det er så deilig å få prate med et levende menneske», sier markedsdirektør Jan Jansrud i Gudbrandsdal Energi — Mange selskaper har en telefonsvarer som gjennom mange tastetrykk og ulike alternativ leder kundene inn mot «riktig» person. Våre kundebehandlere skal svare på alle spørsmål. Det betyr at vi kan droppe telefonsvareren og hjelpe kundene med en gang. Jansrud sier det er uaktuelt å gjeninnføre telefonsvarer i kundeservice. — Vi er blant de eneste som gjør dette, men resultatene taler for seg. Vi vil aldri la en telefonsvarer betjene vår kundetelefon. Sjokolade til misfornøyde kunder I følge Norsk Kundebarometer, som utgis årlig av Handelshøyskolen BI, har Gudbrandsdal Energi landets tredje mest fornøyde kunder uavhengig av bransje. Blant strømleverandører ligger de på førsteplass. Det har de gjort seks år på rad! Markedsdirektøren mener det viktigste de gjør er å være åpne om priser, fleksible og forutsigbare. — Mange strømselskaper opererer med vilkår i liten skrift i kontraktene sine. Det gjør ikke vi. Vi går heller motsatt vei og prøver å være oppriktige overfor kundene våre, sier Jansrud. Det er viktig å være skikkelige. — Forleden hadde vi en strømkunde som hadde bestilt hos oss uten å være klar over at han da måtte betale et bruddgebyr hos sin gamle leverandør. Da tilbudte vi kunden å betale for bruddgebyret, eller ordne slik at han kom tilbake til den gamle leverandøren. Han sier at det hender de har misfornøyde kunder selv. — Da sender vi en konfekteske eller en powerbank som kompensasjon, så kunden forstår at vi bryr oss. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Kjøp strøm på Facebook Til tross for over 100 000 kunder, har ikke Gudbrandsdal Energi mer enn ti personer som betjener kundetelefonen på kontoret i Vinstra. Jansrud opplyser om at andre selskaper ofte har opp mot 50 personer som gjør den samme jobben. — Vi har automatisert alt utenom kundekontakten. Det gjør at kostnadene er lave og kundebehandlerne våre  kan bruke tiden vår på å finne enda bedre måter å snakke med kundene våre på. Den tiden har blant annet blitt brukt til å utvikle selskapets Facebook-side. — Hos oss kan du kjøpe strømabonnement via Facebook-siden vår. Dette har blitt voldsomt populært blant mange, og vi er det strømselskapet med flest følgere på siden vår, ca 35 000. Også her er selskapet opptatt av å svare kundene fort. — Om vi får en melding på Facebook pleier vi å svare innen 10 minutter, så dette er et like godt alternativ for de som heller vil sende oss en melding fremfor å ringe, sier Jansrud.

Derfor bør din neste drill ha anti-håndleddsbrekk-funksjon

Å bruke kraftig verktøy, såkalte «power tools», er ikke ufarlig. Men hvem skulle tro at noe så uskyldig som en batteridrevet drill kan gjøre stor skade? Da de batteridrevne drillene for alvor tok av på markedet i begynnelsen av 90-tallet var de ikke mye å skryte av sammenlignet med en drill med ledning. Det har nå endret seg kraftig. Kraftig som i betydningen mye, mye sterkere. – Den drillen her, den har et kraftigere dreiemoment enn en gammel folkevognboble, sier kundeansvarlig Arve Larsgard i TOOLS Ålesund, og plukker opp en av årets nye trådløse driller. Sjekk TOOLS’ store utvalg av batteriverktøy her! Det er ikke din fars drill: Den har skarpt design, avansert elektronikk og en kraft som matcher verktøy med ledning. – I dag har trådløse maskiner i praksis tatt igjen de med ledning, sier Arve. – Da jeg begynte her for noen år siden, var det ofte en begrensning med ledning hvis man skulle bore hullkopphull og slikt. Nå er imidlertid ledningsbaserte driller på vei ut også på disse områdene. I praksis er det bare på store borhammere der ledning nå er et «må-ha», forteller han. Med stor kraft kommer også stort ansvar for å bruke den riktig. Derfor er det ikke bare fancy nye funksjoner elektronikken bringer med seg. For første gang har en batteridrevet drill fått en Kickback stopp-funksjon. – Når drillen beveger seg for raskt til en side, så stopper den, forklarer Arve. Inne i drillen sitter det en elektronisk sensor som måler hvor for drillen beveger seg rundt borets akse. Er bevegelsen rask nok til å utgjøre en fare for håndleddet, så stopper maskinen med en gang. Funksjonen har eksistert i noen år på vinkelslipere, der hastigheten på skiven er enormt høy – hele åtti meter i sekundet målt på ytterste del av skiven. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her «Skal bare…» er en dødare Mye av elektronikken som styrer sikkerheten i verktøyet er der for å beskytte brukerne mot seg selv. Det hender jo at man er uheldig og treffer på armeringsjern tilfeldig, men svært mange av skadene oppstår til tross for at brukerne burde vite bedre. – De fleste er jo høyrehendte. Når du «skal bare» gjøre deg ferdig, og er sliten i høyre armen, så bruker du venstre arm i stedet. Hvilken vei går det da når boret kiler seg fast? Da går det så jekslene spruter, sier TOOLS-eksperten. Gorm Nilsen, som er produktguru hos Bosch, kan også skrive under på dette. Hva som kan unngås når elektronikken holder et årvåkent oppsyn med verktøyet, har nemlig Gorm kjent på kroppen selv. Tommelen ble offer for en skrue i veggen, og den drillen han brukte da hadde i aller høyeste grad ikke en anti kickback-funksjon. – Jeg tok en tommel ja! Det skjedde akkurat da det ikke skulle skje. Det er jo ikke noe varsel om at «inni her er det en skrue, og den treffer du nå». Boret kilte seg og ble jeg hengende med, forklarer han. – Burde være obligatorisk Det er akkurat typen uhell den nye sikkerhetsfunksjonen kanskje gjør til en del av fortiden. Ikke de helt store arbeidsulykkene, men mindre skader som i beste fall stjeler noen minutter her og der til banning og blåsing på såret, men i verste fall ender på legevakt med håndleddsgips og sykefravær. De små uhellene kan skje når brukeren står på bakken. Når de kombineres med andre faktorer, stiger risikoen. Spesielt med tanke på stigebruk. – Slike verktøy burde være obligatoriske, spesielt når man står i en trappestige, sier Arve i TOOLS. Som kundeansvarlig er han jevnlig ute på byggeplassene til noen av Norges største entreprenører. Der legger han ofte merke til at selv om det er sikkerhetsnormer i firmaene på hva slags trappestiger som skal brukes, er det ofte ikke like nøye på verktøyet i hånden til han som balanserer på toppen av trappestigen. – På trappestigene er det normer på bruk, og de store firmaene legger inn egne sortiment på dette. Men det hjelper ikke når man bruker en drill som gjør det hele ustabilt. Står du og balanserer på toppen av en trapp med 90 Newtonmeter dreimoment i hånda risikerer man mer enn håndleddet, sier Arve. Se video: Slik fungerer kickback-funksjonen Ikke bare en HMS-funksjon Kickback-funksjonen kan spare en hel masse små og store skader i tiden fremover. Men det er ikke bare HMS-folkene som gleder seg over slike funksjoner. Den har også direkte praktisk nytte. – Det er en annen type momentmåling enn på de gamle maskinene, bare se på når du for eksempel skal skru i gips. Da skal du ikke bryte papiret, for å beholde mest mulig styrke i platen. Med de nye maskinene er også momentet målt elektronisk, i stedet for en girkasse som det er i de gamle. Slik gir en langt mer nøyaktig måling av momentet, bedre feste av skruene og færre mekaniske deler som kan slites med tiden. Følg oss på Facebook Kommer på mye verktøy fremover Det startet som en funksjon på vinkelsliperne, nå debuterer den på trådløsdrillen og snart på tyngre verktøy. – De første borhammerne våre kommer med denne funksjonen om ikke lenge, sier produktguru Gorm Nilsen og peker på et beist av en borhammer som henger på hyllen i TOOLS-butikken. Borhammerne støter stadig på armeringsjern, og behovet for en Kickback stopp-funksjon er kanskje større der enn andre steder. For vinkelsliperne, blir Kickback stopp viktigere enn på lenge, siden markedet etterspør stadig større og sterkere verktøy. – Det var verftsindustrien her på Vestlandet som etterspurte funksjoner som Kickback stopp, og nå er de viktigere enn noensinne, sier Arve. – Det kommer en ny serie, der Watt-styrken er på 1900 Watt i den samme kroppen som den eksisterende vinkelsliperen. For bare noen år siden var det jo regnet som voldsomt hvis du fikk en vinkelsliper på 1100 Watt. Derfor er det viktig å ha sikkerhetsfunksjonene innebygget og klare til å redde brukerne dersom uhellet eller sløvheten skulle være ute.

Solberg: – Haster å skape nye jobber

Det må skapes flere jobber i Norge, og vi må være forberedt på at sysselsettingen i olje- og gassindustrien går ned, ifølge statsminister Erna Solberg (H). Tirsdag ble det kjent at over 40.000 oljejobber har forsvunnet i Norge siden starten på 2014, ifølge DNB Markets. – Når så mange jobber har forsvunnet, har ledigheten gått opp. Men det har også vært skapt nye jobber, sier Solberg til NTB. – Hovedutfordringen er at vi ikke klarer å levere nok nye jobber holdt opp mot endringene i demografien. Det har vi ikke klart siden 2011. Siden da har det vært litt flere som går ut i arbeidsmarkedet i forhold til antallet nye jobber som skapes, sier hun. Solberg mener utfordringen for Norge er todelt: Det må skapes flere jobber, og de må skapes i privat sektor og på andre områder enn i den eksportrettede oljenæringen, som er på vei nedover. – Fremover må vi få et næringsliv som ikke bare skaper jobber, men som også er fremtids-, markeds- og eksportrettet, sier statsministeren. Nøkkelen ligger i gode skattemessige rammevilkår og satsing på forskning, utvikling, transport, investeringer, utdanning og kompetanse, mener hun.

– For liten kunnskap hos mange brukere og innkjøpere, mener leverandør

Torsdag den 3. november samles flere bransjer for erfaringsoverføring. Den røde tråden er Sikkert arbeid i høyden. Klikk her for å se deltakerliste og konferanseprogram Mer enn 130 deltakere I år er det mer enn 130 deltakere påmeldt, forteller Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE. Vi er utrolig godt fornøyde med at det er så stor interesse for arrangementet. Hvem fortjener HMS-prisen? Høydekonferansens HMS-pris skal tildeles en person eller en bedrift som har utmerket seg når det gjelder sikkert arbeid i høyden. Juryen for Høydekonferansens HMS-pris består av medlemmene i programkomitéen for konferansen. Kandidater til Høydekonferansens HMS-pris 2016 Arne Valaker, Arbeidstilsynet SEF (stillas entreprenørenes forening) Sigmund Andreassen, Petroleumstilsynet H. M. Albretsen Verktøysikring AS Prisen deles ut av en representant fra Standard Norge. Et initiativ fra AAK Safety AAK Safety er initiativtaker til Høydekonferansen, som første gang ble arrangert i 2007. I 2014 overtok enerWE ansvaret for konferansen, men AAK Safety er fortsatt tungt involvert i den faglige delen av arrangementet. – AAK Safety mener at det er viktig med et slik fora som Høydekonferansen hvor ulike aktører kan treffe hverandre og utveksle erfaringer, forteller Sverre Bersås, Daglig leder i AAK Safety. På Høydekonferansen møtes selskap som selv har arbeid i høyden, produkt- og kompetansetilbydere som oss selv, andre tjenestetilbydere, myndigheter med mer. Så da bør vi vel alle sammen kunne gå hjem fra konferansen å være litt klokere enn da vi kom. Behov for tydelig regelverk Svein Olav Høysæther, Managing Director i Langset Rope Access ser frem til årets Høydekonferanse. – Vi ønsker erfaringsoverføring mellom selskaper og god diskusjon rundt regelverk for arbeid i høyden. Vi ønsker også å vise våre produkter samt brede kompetanse på arbeid i høyden. – Hva mener du er de største utfordringene med arbeid i høyden? – Det finnes så mange utfordringer, men det vi ser på nå er det uklare regelverket rundt fallsikring.  Vår mening er at når det gjelder opplæring så er det kun praktisk trening som gjør en god og trygg og slik er det dessverre ikke i dag. Det finnes for mange varierende kurstyper innen opplæring på fallsikring som ikke bør være der, sier Høysæther. Viktig å være en synlig støttespiller for Høydekonferansen Samarbeidsorganet for tilkomstteknikk (SOFT) er en bransjeorganisasjon for leverandører og brukere av arbeid i tau (tilkomstteknikk). Tore Rønstad er fagleder i SOFT. Han deltar også i år på Høydekonferansen. – Som bransjeorgan for arbeid i høyden generelt mener vi det er viktig å være en synlig støttespiller for slike arrangement, forteller han. Videre kan dette bidra til styrket dialog mot medlemmene i SOFT. Det er også viktig å synliggjøre oss inn mot myndigheter og store byggherrer. Gjennom dette vil vi kunne styrke samarbeid med nettopp disse. Ønsker å knytte kontakter Hytorc Norge har vært med på Høydekonferansen flere ganger, og ser frem til årets arrangement. I år deltar de også som utstillere. – Vi ønsker at deltager etter konferansen skal ha oss i tankene når det kommer til industrielle bolteløsninger Morten Helgevold som jobber med teknisk salg i Hytorc. – Hva mener du er de største utfordringene med arbeid i høyden? – For vår del er det å kunne jobbe sikkert, ergonomisk og effektivt også i høyden selv om man til tider skal ha med seg omfattende verktøysystemer, forteller Helgevold. ST. Dahl har også deltatt flere ganger på Høydekonferansen, og også de har i år valgt å bli med som utstillere. – Vi håper å møte andre i bransjen som er opptatt av “Sikkert arbeid i Høyden” og markedsføre oss som en kunnskapsrik importør og leverandør, forteller Oddbjørn Lennart Granlund, Product Manager i ST. DAHL. – Hva mener du er de største utfordringene med arbeid i høyden? –  For liten kunnskap hos mange brukere og innkjøpere. Feil valg av type utstyr, og feilbruk, svarer Granlund. Mange relevante foredrag Mintra Group deltar i år både med foredrag og som utstillere på Høydekonferansen. Vi har tatt en prat med Geir Kalleberg. Geir Kalleberg Vice President Marketing & Sales skal også ha foredrag på Høydekonferansen der han skal dele erfaringer fra den rolen Mintra Group har for å hjelpe til å dele erfaringer fra uønskede hendelser på tvers av selskaper. – Ja, det gleder jeg meg til å fortelle mer om, sier han. I tillegg skal både Skanska, Statnett, ConocoPhillips, Skagerak Energi, Arbeidstilsynet, Norsk Akkreditering, SOFT, BKK Enotek, Samarbeid for Sikkerhet, Fellesforbundet og AAK Safety holde foredrag. – Vi ser frem til en veldig spennende konferanse, avslutter Per-Tore Meiholm, salgsdirektør i enerWE. Det opplyses om at enerWE as er arrangør av Høydekonferansen 2016.

Aldri før har det blitt brukt så mye norsk naturgass i Europa som nå

Kommentar av Erlend Jordal, samfunnskontakt Norsk olje og gass. For første gang på mange år har også bruken av gass blitt større enn kull i Tyskland. Energisektoren i Europa blir stadig mer effektiv med lavere utslipp, blant annet som følge av økt bruk av naturgass. EU har annonsert at de ønsker så mye norsk gass som vi kan produsere, og at vi er en stabil og langsiktig partner som de er avhengige av for å nå sine klimamål. Ny rekord for norsk gassalg i 2015: 115,7 BCM i tørrgass og LNG. For første gang siden 2009 er gassandelen større enn kullandelen i Tyskland i første kvartal. Økningen der var 7 prosent i første halvår. Gass leverte 51 prosent av strømmen i England i andre kvartal, atom 24 prosent, fornybar 18 og kull 7 prosent. Kull faller markant. Hvorfor er norsk naturgass så viktig og ettertraktet i Europa? Vel for det første har vi mye gass. Vi er en av de største gasseksportørene til Europa i dag. Over 100 millioner mennesker i Europa forsynes av norsk gass. Dessuten jobber nå Europa målrettet mot å erstatte kull i tiårene fremover, det betyr at de trenger gassen som leveres. Et viktig tilleggspoeng er at naturgass er de fornybare energikildenes beste partner. Når solen ikke skinner og vinden ikke blåser, har vi gasskraft som kan slås på i løpet av svært kort tid for å dekke den energien som mangler. Les også intervju med Karen Sund: Kan tjene milliarder ved mer fokus på gass En viktig trend Hva vet vi om fremtidig gassforbruk i Europa? Storbritannia har vedtatt å stenge ned alle kullkraftverk uten karbonfangst og -lagring innen 2025, samt begrense bruk fra 2023, men bygge mer gasskraft. Belgia er nå uten kullkraftverk etter at det siste kraftverket ble stengt i 2016. Landet beholder gasskraft. Nederland øker sine krav på minimum virkningsgrad (energieffektivitet) for sine kullkraftverk i 2017. Det forventes å lede til nedstengning av en rekke anlegg. Beholder gass. Østerrike ønsker å stenge sine gjenværende kullkraftverk innen 2025. Landet beholder gass. Tyskland har som kjent tidligere annonsert at de vil fase ut kjernekraft, men vil ikke redusere gassandelen. – Bekrefter at norsk gass er ettertraktet Hva sier de hos oss som transporterer norsk gass til Europa, og som jobber med langsiktige leveranser og den energisikkerheten som Europa vil ha? Til dette sier ny direktør Frode Leversund, administrerende direktør i Gassco til Gassmagasinet G21: – Den nye rekorden i gassleveransene bekrefter at norsk gass er ettertraktet som aldri før. De høye leveransene har sammenheng med stabilt høy produksjon på gassfeltene på norsk sokkel, høy pålitelighet/regularitet i gassinfrastrukturen, og høy etterspørsel etter norsk gass. Gassprisene er nå de høyeste på ett år. Det er en følge av høyere oljepris, utslippskvoter og beslutninger om å fase ut kullkraft.

40.000 færre jobber i oljenæringen

Over 40.000 stillinger i olje- og gassbransjen er blitt borte siden begynnelsen av 2014, viser tall fra DNB Markets. De siste tallene fra Truls Oma Erichsrud i DNB Markets viser at næringen har kunngjort kutt av nesten 40.100 stillinger. Bygg og anlegg skiller seg positivt ut med en eksplosiv vekst så langt i år, og har en økning på 80 prosent flere stillinger i september i år, sammenlignet med september i fjor, i følge Finn.no. Les også: Eksplosiv vekst i bygg- og anleggsbransjen. Det ble utlyst 17 prosent flere stillinger i september i år, sammenlignet med september i fjor. Antall stillinger går opp i alle landsdeler, Vestlandet inkludert. Midt Norge og Nord Norge viser til sterkest oppgang.