Kategoriarkiv: Enerwekat

– Det er på ryggen av norsk ungdom vi skal skape verdiene i fremtiden

Mathias Skartveit er 15 år, og går i tiendeklasse på Ullandhaug ungdomsskole i Stavanger. Nå har han arbeidsuke hos enerWE, og i den forbindelse har han vært hos olje- og energiminister Tord Lien for å gjøre en videoreportasje om lærlinger i olje- og energibransjen. – Det er ingen som helst tvil at veldig mye av de store verdiene vi skaper basert på de norske energiressursene skapes av folk med fagbrev. Sånn har det vært i mange tiår og sånn vil det være i fremtiden, sier olje- og energiminister Tord Lien til enerWE. Adrian Dovran og Kasper Strandem Tryver er lærlinger i energimontørfaget, og jobber nå i Infratek. – Vi fikk besøk på skolen fra Infratek, og så virket det interessant. Jeg fikk et godt inntrykk av yrket, sier Tryver. Det samme synes Dovran. – Jeg likte energimontørbransjen bedre enn elektrikerbransjen. Det er litt tyngre arbeid og litt større enn vanlig elektrikerarbeid, sier Dovran til enerWE. Energiministeren påpeker at det også i fremtiden vil være stort behov for alle fagutdanningene vi har i dag. Han fremhever spesielt det som skjer innen fornybar energi. – Nå investeres det mye mer i fornybar energi, og vi må forberede kraftnettet vårt på å ta i bruk fornybar energi i mye større grad enn i dag, sier Lien. Han anerkjenner at det er vanskeligere i oljebransjen, men har klokkertro på at etterspørselen etter arbeidskraft vil komme tilbake også der. – Nå står olje- og gassindustrien i en veldig krevende tid. Etterspørselen er midlertidig svekket, men vi vet at behovet kommer tilbake når kostnadene har gått ned, sier Lien. Han oppfordrer bransjen til å tenke langsiktig og ikke legge vekk rekrutteringsarbeidet selv om det er tøffe tider nå. – Lederne i industrien må ta det samfunnsansvaret de har, og legge tilrette for at lærlingene får fagbrevet sitt. Det vet vi er viktig for å skape verdier i fremtiden, sier Lien. Ministeren har ikke fagbrev selv, og innrømmer at han har en mer teoretisk utdannelse. Han føler fortsatt at det var riktig for ham, men mener at flere burde vurdere om ikke fagutdanning er et bedre valg. – Jeg tror at mange av de som veldig tradisjonell studiespesialisering kunne vært bedre tjent med å velge fagutdanning istedenfor, sier Lien. Han har stor tro på fagutdanningen, og oppfordrer ungdom til å satse på fagbrev og fagutdanning. – Det er på ryggen av norsk ungdom vi skal skape verdiene i fremtiden, sier Lien til enerWE.

– Uaktuelt for Statoil å endre kurs

Tross flere ulykker ved Statoils anlegg den siste tiden vil ikke selskapet sette kutt- og effektiviseringsplaner på vent. Svake resultater gjør det viktig å fortsette å redusere kostnader der de kan. Statoil har de siste ukene hatt fem gasslekkasjer og en brann, med fare for at liv kunne gått tapt ved tre av hendelsene, ifølge Petroleumstilsynet (Ptil). Flere ansatte og fagforeninger mener dette viser hvordan kuttprosessene i selskapet går utover sikkerheten, og har bedt selskapet sette kutt og effektivisering på vent til hendelsene er utredet: – Å stoppe forbedringsarbeidet er uaktuelt. Vi må forbedre oss videre, både på effektivitet og på sikkerhetsarbeid. Sikkerheten er en helintegrert del av forbedringsarbeidet, det er uaktuelt med forbedring på bekostning av sikkerhet. Jeg er overbevist om at vi får til begge deler, sier konsernsjef Eldar Sætre til NTB. Statoil leverte torsdag svært svakt resultat for årets tredje kvartal. Sætre vrir seg litt unna på spørsmål om han selv er skuffet over resultatet: – Jeg er veldig fornøyd med det vi kan påvirke, men så tar vi inn over oss at resultatet er påvirket blant annet av svake markeder og planlagt vedlikeholdsstans. (©NTB)

Akastor selger Fjords processing

Akastor selger oljeserviceselskapet Fjords Processing til National Oilwell Varco (NOV). I en børsmelding opplyser Akastor at NOV betaler 1,2 milliarder kroner. – Vi er stolte over hva Fjords-organisasjonen har fått til de siste årene, med forbedret drift og utvidet virksomhet, sier Akastor-sjef Kristian Røkke. Salget vil gi en regnskapsmessig gevinst på rundt 650 millioner kroner for Akastor. Handelen vil bli bokført i resultatet for fjerde kvartal i påvente av klarering fra norske og koreanske konkurransemyndigheter. (©NTB

Statnett byttet flymarkører med helikopter

Flymarkørene skal varsle fly og helikopter om at det er montert ledning over dalen eller fjordspennet, og de spiller en stor rolle for flysikkerheten. Markørene blir utsatt for slitasje i vær og vind, og for å sørge for at de ivaretar sin funksjon må de skiftes ut fra tid til annen. Nå har Statnett gjort jobben i Kvås i Lyngdal ved hjelp av helikopter. – Metoden er ny for oss i Statnett, og vi regner med at den er alt fra 3-10 ganger mer effektiv enn å bytte markører på tradisjonelle måter, sier Trygve Haugland, byggeleder i Statnett. Tradisjonelle metoder kan være å senke ned eller bytte hele topplinen, noe som er mer krevende og man trenger lenger tid. Det er en utfordring ettersom strømmen må kobles ut mens jobben utføres. Da er det viktig at jobben gjøres raskt. Det betyr imidlertid ikke at noen blir stående uten strøm mens arbeidet pågår. – Vi har et prinsipp at det alltid er en alternativ rute når vi kobler ut. Det er alltid alternative linjer som strømmen kan gå i, forteller Marianne Veggeberg, kommunikasjonsrådgiver i Statnett til enerWE. Selve flymarkøren blir transportert opp på ledningen i en spesialdesignet innretning, som festes direkte på ledningen. Deretter blir montøren hentet fra bakken og fires ned i innretningen i sele ved hjelp av en stropp som er godt festet i helikopteret. Helikopteret sikrer dermed montøren mens han utfører jobben. Det stilles strenge krav til både montører og piloter som utfører denne type oppdrag. Det er det Kristiansandsbaserte selskapet Opp AS som har utviklet metoden. Jobben er litt mer avansert enn bare å heise markørene opp i luften for å slippe de av. – Flymarkørene henger på topplinjen, og tidligere måtte de skiftes mens de var på bakken, sier Veggeberg. Prosjektet inngår som en del av oppgraderingen av Vestre korridor, som er sentralnettet på sør-vestlandet. Vestre korridor strekker seg fra Kristiansand i sør til Sauda i nord, og vil i tiden fram mot 2021 bli oppgradert fra spenningsnivå 300 kV til 420 Kv. Oppgraderingen foregår trinnvis og består i å bygge nye ledninger og stasjoner, sammen med riving av deler av eldre linjer. Entreprenøren Nettpartner Prosjekt AS har hatt ansvaret for prosjektet med Statnett som byggherre. – Vi har byttet omtrent 100 flymarkører i dette prosjektet, og i disse dager avslutter vi jobben, godt innenfor beregnet tid, forteller Haugland.

Hjelpeorganisasjon hudfletter EUs bruk av biodrivstoff

EU-landenes bruk av biodrivstoff skader klimaet og bidrar til ødeleggelse av regnskog, mener hjelpeorganisasjonen Oxfam. Den britiske hjelpeorganisasjonen retter skarp kritikk mot EUs politikk for økt bruk av biodrivstoff til transport. – Politikken skader klimaet og mennesker verden over, sier Marc-Olivier Herman fra Oxfam til det svenske nyhetsbyrået TT. Han peker på at regnskog er blitt hogget i Indonesia for å gi plass til produksjon av palmeolje, som blant annet brukes til biodrivstoff. Matproduksjon i u-land I tillegg er biodrivstoff-bransjen lenge blitt anklaget for å legge beslag på landbruksjord som kunne vært brukt til å dyrke mat. Såkalt første generasjons biodrivstoff lages av raps, palmeolje, mais, soya og andre jordbruksprodukter. Kritikere mener dette er problematisk i en situasjon hvor millioner av mennesker i fattige land lider av underernæring. Herman mener EUs biodrivstoff-politikk kan framstå som fornuftig for europeiske bønder. Men på verdensbasis kan resultatet bli at bønder i fattige land slutter med matproduksjon. Jordene deres blir i stedet brukt til å dekke den økende etterspørselen etter biodrivstoff. Bakgrunnen for den økende bruken av denne typen drivstoff er ønsket om å redusere CO2-utslippene fra transport. I Norge har regjeringen foreslått å øke andelen biodrivstoff fra 5,5 til 8,5 prosent fram mot 2020. Økningen skal oppnås med bruk av såkalt avansert biodrivstoff – som lages av avfall eller råstoff fra skog. – En katastrofe EU har som mål at 10 prosent av energiforbruket til transport skal dekkes av biodrivstoff eller annen fornybar energi innen 2020. Et tilleggskrav om at første generasjons biodrivstoff maksimalt kan utgjøre 7 prosent, ble vedtatt i fjor. – Effekten av retningslinjene som gjelder fram til 2020, har vært en katastrofe, mener Herman. Ifølge Oxfam er det i EU mange flere biodrivstoff-lobbyister enn tjenestemenn som jobber med unionens politikk på dette området. Sverige, som er en stor produsent og forbruker av biodrivstoff, har angivelig spilt en negativ rolle. – Sverige har vannet ut en del av forslagene som er fremmet for å gjøre biodrivstoff bærekraftig, sier Herman. Hvis ikke EU endrer sin politikk, frykter han at den økte etterspørselen etter biodrivstoff vil føre til ødeleggelse av regnskog også i Amazonas. (©NTB)

Statoil lyser ut solenergijobber

Mens oljebransjen sliter i motbakke, ansetter Statoil for første gang folk som skal jobbe med solenergi. De nye stillingene legges ut kun få dager før selskapet holder sin kvartalspresentasjon, med olje- og gasstall som ikke ventes å være lystig lesing, skriver Dagens Næringsliv. Solsatsingen innebærer på ingen måte noen helomvending, men at selskapet så smått begynner å se på en ny del av energisektoren. – De to stillingene som nå ligger ute, er innenfor forretningsutvikling. Innenfor fornybarenheten har vi så langt konsentrert oss om havvind, karbonfangst og -lagring, og venture. Men vi har hele tiden vært åpen om at vi ser på sol som en mulighet, sier Statoils fornybar-talskvinne Elin Isaksen. De som får jobben skal i første omgang sondere det som inntil videre er ukjent terreng. Tidligere har selskapet sagt at det må ha noe åpenbart eget å tilføye før det går inn på et område med fornybar energi. I havvindsatsingen har offshorekompetansen vært nyttig. – Sol er interessant, men markedet er forholdsvis modent. Hvor Statoil skal posisjonere seg, i hvilket segment, gjenstår å se, sier Isaksen. (©NTB)

Skaff deg et gratis verktøy for å måle PR-effekt

Denne uken lanserer Meltwater gratis-plattformen Meltwater Impact som gir deg muligheten til å følge spredningen av pressemeldingene dine. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her. Hvem fikk med seg pressemeldingen din? Det tar tid og ressurser å sammenstille pressemeldinger. Men hvem fikk med seg pressemeldingen du sendte ut sist? Dette er ofte et spørsmål en sitter igjen med. – Vi i Meltwater har skapt en plattform som henter ut informasjon fra internett. Vi kan i prinsippet hente ut segmentert informasjon fra all verdens bransjer og tema. Og nå har vi laget et gratisverktøy for PR-bransjen, sier Markedssjef Linda Ørestrand. Meltwater Impact er ett av flere prosjektene utviklings-teamet vårt i San Fransisco jobber med.  Denne gangen ønsket vi å utvikle et verktøy for å skape verdi for de som jobber med PR. Det å få PR handler om mer en å få saken sin på trykk, og her ønsker vi å hjelpe PR folkene med å dokumentere det de skaper av  verdi for selskapet sier Ørestrand. Blir test-versjonen av Impact godt mottatt fortsetter vi med å utvikle den. Dette er en del av Meltwaters Outside Insight reise. Mål effekten! Meltwater Impact gir deg oversikt over PR-effekten gjennom en umiddelbar oversikt over hvor mange som har fått med seg og engasjert seg i din utsendelse. Antallet artikler pressemeldingen din har oppnådd er det opplagte parametere kommunikasjonsavdelingen er interessert i å måle. Men ikke glem engasjement! Med Meltwater Impact får du oversikt over både antall artikler og engasjementet du har oppnådd. En oppsummering av responsen fra redaksjonene samt oppslutningen i sosiale medier. Alt du må gjøre er å lime inn urlén til pressemeldingen din. Følg oss på Facebook. Evaluer utsendelsene dine. Det tar tid å lage gode pressemeldinger, og nå har du muligheten til å evaluere hvem som engasjerer seg i ditt budskap, og hvor i verden de befinner seg, slik at du kan få en indikator på hvem som er interessert i det du skriver, og dermed spisse budskapet mot de som er viktige for deg.

Strålevernet varslet 20 timer etter radioaktivt utslipp

Statens strålevern ble varslet først 20 timer etter det radioaktive utslippet i Halden mandag. – Ikke i henhold til det vi forventer, sier Statens strålevern, som har åpnet tilsynssak. Ved et radioaktivt utslipp i Halden-reaktoren skal Statens strålevern varsles umiddelbart. – 20 timer er ikke i henhold til det vi forventer og rutinene IFE skal forholde seg til. Derfor har vi nå opprettet en tilsynssak, sier avdelingsdirektør Per Strand. Strålevernet har også en tilsynssak knyttet til den tekniske svikten ved brenselet for å forsikre seg om at situasjonen er under kontroll. Målinger Strålevernet gjennomførte ved og rundt IFEs anlegg i Halden tirsdag viste ingen forurensning av radioaktivt jod. Vann- og luftprøver som ble tatt i området, har blitt målt natt til onsdag. Heller ikke disse prøvene inneholder radioaktivt jod. Lekker fortsatt Selve lekkasjen er ikke stoppet, men ettersom reaktorhallen er avstengt og hermetisk lukket, så er det ikke lenger noen utslipp til omgivelsene, opplyser IFE. Avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern sier utslippet av den radioaktive isotopen jod 131 er under utslippsgrensene. Ifølge IFE utgjør utslippet mellom 5 og 8 prosent av tillatt årlig utslipp. Halveringstiden for radioaktivt jod er åtte dager. Skjedde under test Utslippet skjedde i forbindelse med flytting av testbrensel. – Brenselet skulle flyttes over i en beholder som skulle sveises tett. I forbindelse med den operasjonen skjedde det et utslipp av radioaktivt jod til reaktorhallen, forklarer forskningsdirektør Atle Valseth ved IFE til Halden Arbeiderblad. Han sier det er for tidlig å slå fast at det dreier seg om menneskelig svikt, men innrømmer at det var en glipp i rutinene at Statens strålevern ikke ble varslet om hendelsen av IFE før tirsdag formiddag. Halden reaktoren er avstengt i forbindelse med planlagt vedlikehold. Den kommer til å være stengt fram til nyttår. (©NTB)

– Ulykkene skulle aldri skjedd

Statoil undersøker om kostnadskutt kan ha medvirket til de mange ulykkene den siste tiden. Fagforeningen Safe sier samarbeidet mellom ledelse og ansatte i Statoil har brutt sammen. Statoil-sjef Arne Sigve Nylund var onsdag morgen på hastemøte hos Petroleumstilsynet (Ptil) for å redegjøre for hvorfor de har hatt en rekke alvorlige hendelser med fare for tap av liv på to uker. – Vi ba dem se etter om det er likheter mellom hendelsene, og om det er en sammenheng mellom hendelsene og de endringene som pågår i selskapet, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold til NTB. Foreløpig har Statoil kun fått beskjed om å se på årsaksforhold og sammenhenger. – Det er mange ledd før man går til stans av virksomhet, sier Myhrvold. Skuffet Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i fagforbundet Safe, er skuffet over at Ptil ikke sørger for at Statoil nå stopper opp og setter seg ned ved bordet med ansattrepresentanter, fagforeninger og vernetjenesten. – De bør ta en timeout, kanskje stenge ned der man har problemer og der arbeidstakere gir uttrykk for at sikkerheten ikke er godt nok ivaretatt. De må skjønne alvoret, sier Furre. Nylund mener Statoil-ledelsen allerede, og gjennom hele kuttprosessen, har god dialog og gode diskusjoner med tillitsvalgte og vernetjenesten, dog med noen uenigheter rundt enkeltprosjekter. Han mener de jobber for å finne en felles vei videre. Furre er sterkt uenig. – De sentrale ansatte i Statoil sier det ikke er noe reelt samarbeid. De blir høflig informert, men ikke inkludert, og de har ingen mulighet til å påvirke beslutninger. Det bryter med lover og regler og sunn fornuft. Dialog Selv om han er overrasket over omfang, alvorlighet og hyppighet for de siste ulykkene, sier han at utviklingen har vært varslet: – Det ramler støtt og stadig inn meldinger om andre skader og hendelser. Selve sikkerhetsstyringen har Statoil mistet kontrollen over. Jeg har aldri opplevd maken i industriens historie. Det er den mest alvorlige situasjonen vi har vært oppe i. Han sier måten kuttprosessene gjøres på skaper frykt. – Både de som jobber på anlegg med storulykkesrisiko og familiene deres er redde, ikke bare for å miste arbeidsplasser, men også for liv og helse, sier Furre. Slik mener han de stadige innsparingene skaper støy: – Det tar oppmerksomheten vekk slik at de som arbeider midt i det ikke alltid klarer å gjøre jobben på en forsvarlig måte. Uten sidestykke Den første av de alvorlige hendelsene de siste ukene skjedde onsdag 12. oktober da en 17 år gammel skoleelev ble kritisk skadd i en gasslekkasje på Stureterminalen i Øygarden. Totalt seks personer ble sendt til sykehus etter å ha pustet inn den giftige gassen hydrogensulfid. Deretter fulgte gasslekkasje på boreriggen Songa Endurance på Trollfeltet, brann i en pumpe på Statfjord A, og senere samme dag oppsto enda en gasslekkasje på Gullfaks A. Tirsdag måtte 600 ansatte evakueres fra oljeraffineriet på Mongstad etter en hydrogenlekkasje. Petroleumstilsynet mener liv kunne ha gått tapt i tre av hendelsene. Verken Nylund eller Myhrvold kan ikke komme med konkrete eksempler på lignende serier av alvorlig hendelser. (©NTB)