For mange med høy utdannelse blir hengende fast i yrker som krever lav kompetanse. Det truer omstillingen, advarer SSB-direktør Christine Meyer.
– Det å få høyt utdannede folk fra oljenæringen over til andre høyproduktive jobber, det har vi ikke fått helt taket på, sier Meyer til NTB.
SSB-direktøren sier at omstillingen er mindre smertefull i Norge enn for mange andre land, men understreker samtidig at det ikke er gitt at det fortsetter slik:
Så langt er det kommet nye jobber i helsesektoren, innen reiseliv og i byggebransjen. At flere tar utdanning og etterutdanning hjelper også på ledighetsstatistikken.
Må skape jobber
På lang sikt må omstillingen inn på et nytt spor, ifølge SSB-direktøren:
– Jeg stiller spørsmål ved om den veksten vi ser i tjenestenæringer er et godt nok svar på de framtidige utfordringer Norge har, nemlig å få utnyttet høyt kvalifisert arbeidskraft. Å skape de høyproduktive jobbene blir en av de største utfordringene fremover, sier Meyer.
Ifølge Statistisk sentralbyrå har arbeidsledigheten vokst fra 2,8 prosent i 2012 til 4,8 prosent nå. SSB anslår at ledighetsveksten nå stopper opp og flater ut.
– Fremover må vi bli flinkere til å koble personer med egnet utdanning til jobber der utdanningen kaster av seg. Det finnes tegn til at for eksempel innvandrere med høy utdanning låses inne i yrker uten spesielle utdanningskrav. Det er ikke god bruk av ressursene, sier Meyer til NTB.
For tungvint
SSB-direktøren tar til orde for at det må bli enklere å få importert kompetanse godkjent her til lands.
– Det er veldig tungvint å bli autorisert og godkjent innen en rekke yrker. Selvfølgelig må det være kvalitetssjekk, men dette kan gjøres langt enklere. Også produktivitetskommisjonen har pekt på dette, sier hun.
Legg ned linjer
Også utdanningssystemet må gås gjennom med kritiske øyne, mener Meyer.
– Ungdom er generelt flinke til å velge utdannelse ut fra egne evner og samfunnets behov. Men som samfunn må vi bli flinkere til å sanere utdanningstilbud det ikke er etterspørsel etter, eller som har dårlig kvalitet. Tradisjonelt er det enklere for universiteter og høyskoler å bygge ut eksisterende studier, enn å opprette helt nye tilbud. Dette bør endres, sier SSB-direktøren.
Helse vekstnæring
Fra 2000 til 2014 har sysselsettingen innen helse- og sosialtjenester økt med over 40 prosent, påpekte Meyer da SSB la fram Økonomisk analyse sist uke.
– Ettersom eldrebølgen skyller over oss for alvor fra midten av 2020-årene, kan vi vente en fortsatt betydelig økning i etterspørselen etter slik arbeidskraft. Men vi vet lite om behovet blir størst for sykepleiere og leger eller farmakologer, dataingeniører og ergoterapeuter. Trolig vil det vokse fram helt nye teknologier og yrker, med tilhørende utdanningsbehov, sier Meyer.
Oljeminister Tord Lien (Frp) fikk æren av å fylle opp et for anledningen gullfarget fat nummer 5 milliarder da milepælen ble markert på Statfjord A-plattformen i Nordsjøen mandag.
Feltet er det som har produsert mest olje på norsk sokkel siden oppstarten i 1975. På disse årene har oljefeltet gitt over halvannen billion kroner i inntekter og sørget for over 200.000 direkte og indirekte årsverk.
– Inntektene fra Statfjord har bidratt betydelig til utviklingen av det norske samfunnet. Det tilsvarer tre millioner sykepleierårsverk eller nesten to måneder av verdens oljekonsum, sier Tord Lien til NTB etter markeringen på Statfjord A-plattformen.
67 prosent
Opprinnelig var håpet å tyne ut 40 prosent av oljen på feltet, men fasiten er mye bedre. Så langt er 67 prosent hentet opp, og fortsatt er målet å hente opp olje og gass på feltet fram til 2025.
– Statfjord skulle egentlig ha stengt ned for over ti år siden. I stedet har teknologiutvikling, smarte løsninger og kloke beslutninger gitt forlenget levetid og et høyt aktivitetsnivå. Det er noe som kjennetegner norsk oljehistorie. Og nettopp det vi skal bygge videre på i Statfjords neste kapittel og på norsk sokkel i mange tiår framover, sier Arne Sigve Nylund , konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge i Statoil.
451 brønner
Det er boret til sammen 451 brønner på til sammen over 1 million meter siden oppstarten. Etter at senfaseprosjektet med ombygging fra oljefelt til gassfelt i 2005 ble startet, er det boret 70 nye brønner og gjort omfattende modifikasjoner plattformene.
Statoil er operatør på feltet med en rettighetsandel på 44,34 prosent. ExxonMobil og Centrica Recources er de øvrige rettighetshaverne.
Aker Solutions permitterer 100 ansatte, mens konkurrenten FMC Technologies må permittere 200 ansatte i subsea-virksomhetene.
– Vi kommer til å bruke permitteringer i lavsesongen vi nå går inn i, hvor det er mindre aktivitet på norsk sokkel. Det er ikke satt noe konkret tall, men vi har sagt at det kan bli opp mot 200 totalt, sier kommunikasjonssjef Andreas Helgesen til Sysla Offshore.
Også Aker Solution viser at virksomheten går inn i en periode med lav aktivitet i sin begrunnelse for å permittere folk i subsea service-virksomheten.
– Midlertidig permittering er blitt valgt i stedet for oppsigelser, da erfaringen vår tilsier at aktiviteten tar seg noe opp i løpet av våren i forbindelse med sesongarbeid, sier pressesjef Anne Cecilie Lund-Andersen til nettstedet.
EU skal granske det franske energiselskapet Engies skatteavtaler med Luxembourg.
– EU-kommisjonen er bekymret for at flere skatteavgjørelser i Luxembourg kan ha gitt GDF Suez (som nå heter Engie) urettmessige fordeler i strid med EUs regelverk, heter det i en kunngjøring.
Beslutningen om å granske Engies skatteavtaler med Luxembourg kommer få uker etter at EU-kommisjonen slo fast at Apple hadde fått urettmessige skattefordeler i Irland.
Apple er pålagt å etterbetale rundt 120 milliarder skattekroner til Irland, til protester både fra den amerikanske IT-giganten og irske myndigheter.
Om du jobber i høyden er fallulykker et tilbakevendende problem, som Statnett tar skikkelig på alvor.
I en reportasje på NRK TV kunne man se hvordan deres unge nytilsatte fikk opplæring av de erfarne klatreinstruktørene i AAK Safety.
Færre dør
Statnett har nylig fylt opp staben sin med unge ivrige mennesker hvor høydeskrekk er et fremmedord. Men fallulykker er en stadig utfordring og den vanligste ulykkesformen på arbeidsplasser i Norge. Årsaker er gjerne manglende sikring, feil eller ingen bruk av utstyr, dårlig risikovurdering, manglende opplæring eller i verste fall ”skal bare” tankegangen. Av den grunn tilbrakte Statnetts nyansatte 3 dager med intensiv opplæring hos AAK Safety. Her skulle fallulykker forebygges gjennom skikkelig opplæring så tidlig som mulig og de ansatte formes med tanke på sikkerhet, tenke to barrierer og lære gode holdninger. Resultatet er overbringende positivt; færre dør!
Etablerer varige vennskap
AAK Safety er norges fremste kompetansebedrift for alt som har med sikkerhet og arbeid i høyden og har solid erfaring med opplæring i mange bransjer.
Eskild Svendson fra AAK Safety sier at kursene bringer lærlinger fra hele landet sammen og gir dem unike bekjentskaper og kompiser som de kan diskutere og dele erfaringer med i tiden fremover. I tillegg tar hver lærling med seg nye positive holdninger til sitt arbeidssted og sørger for at de gamle travernes farlige ”uvaner” blir utfordret.
Nye EØS-regler vil gjøre helikoptertransporten i Nordsjøen mindre trygg for norske oljearbeidere, frykter LO.
– Det har i mange år vært gjort et godt stykke arbeid fra ulikt hold for å styrke sikkerheten i lufta for norske oljearbeidere. Dersom disse nye reglene blir innført, frykter vi at utviklingen går den andre veien, sier LO-sekretær Peggy Hessen Følsvik til NTB.
I en høringsuttalelse skriver LO at EØS-regelverket er irreversibelt dersom det innføres, og at det vil gjøre «ubotelig skade» på flysikkerheten på sokkelen.
– Sikkerheten i norsk sektor holder et høyt nivå. Den vil svekkes dersom helikoptertrafikken konkurranseutsettes og utenlandske aktører får slippe til. Ulykkesstatistikken er en helt annen i britisk sone, sier Følsvik.
Kritisk
I et brev sendt 23. juni i år ba LO om at høringen som foregår i regi av Luftfartstilsynet, utsettes i påvente av en konsekvensutredning som Samferdselsdepartementet var i gang med.
Organisasjonen ble ikke hørt, noe LO reagerer kraftig på.
– Det er problematisk at Luftfartstilsynet velger å gå videre med høringen før konsekvensutredningen foreligger, sier Følsvik.
LOs holdning er den at regelverket simpelthen ikke behøver å implementeres fordi virksomheten på norsk sokkel er unntatt fra EØS-avtalen.
– Disse reglene er altså ikke EØS-relevante etter vår mening, sier LO-sekretæren.
Valgte å gå videre
Avdelingsdirektør i Luftfartstilsynet Jan Petter Steinland sier beslutningen om å ikke utsette høringen ble fattet i samråd med Samferdselsdepartementet.
Hovedgrunnen er at EU-forordningen omhandler andre forhold i tillegg til helikopter-operasjoner, som ytelsesbasert navigasjon og sertifisering og tilsyn med dataserviceleverandører.
– For at gjennomføringen av disse endringene ikke skal bli vesentlig forsinket anså vi det nødvendig å gjennomføre høringen før konsekvensutredningen var ferdigstilt, sier han til NTB.
Utredningen skal være klar mot slutten av oktober, opplyser statssekretær Tom Cato Karlsen (Frp) Samferdselsdepartementet.
– Vi vil komme med vårt svar så snart vi har konkludert i saken, sier han.
Turøy
I høringsuttalelsen beskriver LO det selv som «absurd» å peke på god sikkerhetsstatistikk, fire måneder etter Turøy-ulykken, der 13 mennesker omkom.
– Dog er det slik at vi i Norge har hatt to fatale ulykker i passasjerbefordringen med offshore helikopter etter 1978, altså på nesten 40 år, påpeker LO.
Prispress, manglende erfaring med flyginger i Nordsjøen og mangelfullt tilsyn er hva organisasjonen frykter blir resultatet av det nye regelverket.
– Dersom for eksempel et bulgarsk selskap skulle slippe til, vil ikke det norske Luftfartstilsynet ha samme adgang til å drive kontroller som i dag, framholder Følsvik. Hun tilføyer at helikopteroperasjonene på sokkelen er spesielt krevende, med ekstreme værforhold og mørketid store deler av året.
Dagens Næringsliv omtalte tidligere denne måneden et notat fra Luftfartstilsynet, der det også blir uttrykt uro for sikkerheten dersom de nye reglene innføres. Også LO-forbundet Industri Energi og Norsk Helikopteransattes Forbund (NHF) advarer mot å gjøre de nye reglene gjeldende på sokkelen.
Statsminister Erna Solberg (H) forsvarer oljeminister Tord Lien (Frp) etter at han la seg flat og innrømte at han feilinformerte om 24. konsesjonsrunde, men KrF og Venstre mener det fortsatt gjenstår mange spørsmål.
– Jeg kommer til å sende et spørsmål til regjeringen fra Stortinget og be om en fullstendig redegjørelse av hvordan dette kunne skje. Tord Liens generelle svar om at han har ansvaret og at han gjorde en feil er ikke tilstrekkelig. Denne saken er svært alvorlig fordi den har vært et brudd på samarbeidsavtalen, på forvaltningsplanene og på vernebestemmelsene, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til VG. Han mener saken ikke bare har vært uheldig for Lien som statsråd, men også for samarbeidet mellom regjeringen og KrF og Venstre.
– Det har skapt et inntrykk av at en svært viktig sak for KrF og Venstre ikke har blitt respektert og tatt på alvor av regjeringen.
Lørdag sa Solberg til Dagens Næringsliv at hun har et godt og fortrolig forhold til Lien, og at hun har full tillit til ham.
– Statsministeren har blitt løyet til. Hun sier at hun har tillit til ham, men det gjenstår fortsatt mange ubesvarte spørsmål på dette tidspunktet. Det viktigste er å få en god forklaring på hvordan det var mulig å la dette skje, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.
Oljeminister Tord Lien (Frp) bekrefter at han feilinformerte statsminister Erna Solberg (H) da han åpnet Lofoten og Mørekysten for oljeselskapene i forbindelse med 24. konsesjonsrunde, skriver VG.
– Det som har skjedd den siste tiden skyldes feil vurdering og ikke dårlige intensjoner. Det beklager jeg. Jeg har vært opptatt av at vi raskt skulle rette opp slik at det ikke skal hefte noen tvil ved regjeringens politikk, skriver Lien i en epost til avisen.
Statsministeren trodde ikke områdene ville bli åpnet, fordi hun fikk en annen tekst enn den regjeringen sendte til oljeselskapene, ifølge oljeministeren.
Regjeringens støttepartier KrF og Venstre har reagert kraftig på det KrF-leder Knut Arild Hareide omtaler som et bevisst brudd på samarbeidsavtalen.
I det første kartet som ble lagt fram, lot Lien ikke oljeselskapene bare nominere de omstridte Lofoten- og Møre-blokkene, men også vernede områder utenfor Jæren, Finnmark og Bjørnøya som er unntatt fra oljevirksomhet i forvaltningsplanene.
– Det har aldri vært aktuelt å utlyse blokker i områder som er begrenset av forvaltningsplaner eller samarbeidsavtalen. At områder blir åpnet for nominasjoner fra selskapene endrer ikke dette, skriver Lien, og legger til at det var en feil vurdering å la selskapene få nominere områdene i første runde
Statoil har gitt Aker Solutions ansvaret for byggingen av en ny gassmodul på Troll B-plattformen. Den skal sikre bedre utnyttelse av gassen i feltet.
Troll er hjørnesteinen i norsk gassproduksjon, det største gassfunnet som er gjort i Nordsjøen. Feltet inneholder om lag 40 prosent av de samlede gassreservene på norsk kontinentalsokkel.
– Gassmodulen vil øke produksjonskapasiteten på Troll B og bidra til at vi får ut maksimalt av de gjenværende ressursene i haleproduksjonen. Fra den settes i produksjon høsten 2018 til nedstengning av Troll B i 2025, vil den sørge for at vi klarer å utvinne om lag 4,7 millioner ekstra fat olje, sier prosjektdirektør Eric Normann Ulland i Statoil.
Ingeniørarbeidet skal utføres hos Aker Solutions i Bergen, og byggingen av modulen starter hos Aker i Egersund i 2017. Planen er at den massive 500 tonn tunge modulen løftes på plass på Troll B våren 2018 og er i drift tredje kvartal samme år.
