Kategoriarkiv: Enerwekat

Milliardimport av olje fra omstridte land

I 2015 ble det importert olje til Norge for 3,5 milliarder kroner. Statoil og Exxon Mobil skal være de som importerer mest. Ifølge Stavanger Aftenblad skjer importen av olje til raffineriet på Mongstad. Der kommer storparten av oljen fra norsk sokkel, men Statoil har også behov for å importere olje med andre egenskaper enn den norske. Men de ønsker ikke å oppgi hvor oljen kommer fra. – Av kommersielle og konkurransemessige hensyn kommenterer vi ikke hvor Statoil importerer råolje fra. Importoljen skal tilfredsstille og optimalisere produksjonen vår på Mongstad. Da trenger vi olje av riktig kvalitet for å lage de produktene som kundene etterspør, sier pressekontakt Elin A. Isaksen i Statoil til avisen. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kommer mesteparten av den importerte oljen fra Russland. Deretter følger Kongo, Kamerun, Ekvatorial-Guinea, Storbritannia, Nigeria og Angola. Isaksen understreker at Statoil ikke handler med land som er under boikott. Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender er kritisk til handelen og mener at det ikke er uproblematisk hvor oljen kommer fra. – Med Russland har vi en handelskonflikt, men likevel importerer vi betydelig mengder olje. Ekvatorial-Guinea er et av verstinglandene i Afrika, konstaterer han. Heller ikke ExxonMobil ønsker å kommentere hvilke land de importerer råolje fra

Milliardimport av olje fra omstridte land

I 2015 ble det importert olje til Norge for 3,5 milliarder kroner. Statoil og Exxon Mobil skal være de som importerer mest. Ifølge Stavanger Aftenblad skjer importen av olje til raffineriet på Mongstad. Der kommer storparten av oljen fra norsk sokkel, men Statoil har også behov for å importere olje med andre egenskaper enn den norske. Men de ønsker ikke å oppgi hvor oljen kommer fra. – Av kommersielle og konkurransemessige hensyn kommenterer vi ikke hvor Statoil importerer råolje fra. Importoljen skal tilfredsstille og optimalisere produksjonen vår på Mongstad. Da trenger vi olje av riktig kvalitet for å lage de produktene som kundene etterspør, sier pressekontakt Elin A. Isaksen i Statoil til avisen. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kommer mesteparten av den importerte oljen fra Russland. Deretter følger Kongo, Kamerun, Ekvatorial-Guinea, Storbritannia, Nigeria og Angola. Isaksen understreker at Statoil ikke handler med land som er under boikott. Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender er kritisk til handelen og mener at det ikke er uproblematisk hvor oljen kommer fra. – Med Russland har vi en handelskonflikt, men likevel importerer vi betydelig mengder olje. Ekvatorial-Guinea er et av verstinglandene i Afrika, konstaterer han. Heller ikke ExxonMobil ønsker å kommentere hvilke land de importerer råolje fra

WWF refser stortingets fornybar-nøling

Politikerne sitter på gjerdet til tross for at Norges Bank og oljefondet selv  har bedt om å åpne for investeringer i infrastruktur for fornybarenergi. —Det betyr at man nok en gang går mot alle de faglige anbefalingene, mener miljøorganisasjonens leder Nina Jensen. Torsdag skal finanskomiteen på Stortinget avgi sin innstilling om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet. Alt tyder på at Arbeiderpartiet gir regjeringen støtte til ikke å åpne for å la fondet investere direkte i fornybar energi, som solenergianlegg og vindparker, i denne omgang. — Det er ingen gode ankepunkter mot denne typen investeringer, men mange potensielle oppsider, sier Jensen til NTB. – Kinderegg Norges Bank og oljefondet har selv bedt politikerne åpne for investeringer i infrastruktur for fornybarenergi som ikke er børsnotert. En ekspertgruppe nedsatt av Finansdepartementet anbefalte også dette før jul. Jensen rister på hodet over at Stortinget ikke ser at slike investeringer vil kunne bety fremtidigenergisikkerhet og sikre overgangen fra fossil til fornybar energi. I tillegg har slike investeringer et utviklingsperspektiv ved seg. — De gjør at man kan sikre at de 1,8 milliarder menneskene som ikke har tilgang på energii dag, faktisk kan få det – fra fornybare kilder, sier WWF-toppen. Ap-skepsis  Forrige uke undertegnet seks ungdomspartier et opprop hvor de ber Stortinget åpne for pengeplasseringer i unotert infrastruktur forfornybar energi. Aps stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg signaliserer støtte til regjeringens syn. Han er i utgangspunktet positiv til den typen investeringer det her er snakk om, men vil gjerne ha mer klarhet i hvordan oljefondet skal kunne gå inn i infrastruktur. —For mye er uklart, og det snakkes om ulike ting, sier Solberg til NTB. Han er blant annet opptatt av å ivareta kravet om åpenhet og et godt kontrollapparat for fondets investeringer. Etter det NTB får opplyst, ligger det an til at SV, Venstre, KrF og MDG vil stemme for et prinsippvedtak nå når saken tas opp til votering i stortingssalen. Samtidig er det ventet at iallfall de to samarbeidspartiene vil stemme subsidiært for regjeringspartiene og Aps linje, som innebærer en utsettelse. — Nok en gang viser politikerne at de er mye mer glad i utredninger og rapporter som de i neste sving kan putte i skuffen, enn av konkret handling. Spørsmålet er hvorfor vi skal vente på nok en ny utredning, anfører Jensen. Omdømme Regjeringen begrunner sitt syn med at investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi er utsatt for «stor regulatorisk eller politisk risiko». — Konflikter med andre lands myndigheter om regulering av transport, energiforsyning og andre viktige fellesgoder vil generelt være krevende og innebærer stor omdømmerisiko for SPU, skrev statssekretær Paal Bjørnestad (Frp) i april. Han peker på at oljefondet som et statlig forankret fond er mindre egnet enn andre investorer til å bære denne typen risiko. Regjeringen har fått delvis støtte for sitt syn fra uavhengige eksperter. Flere har pekt på at det skal gode grunner til for å endre det som har vært en suksessoppskrift så langt. Det er også blitt stilt spørsmål ved om et statlig fonds krav til åpenhet rundt investeringene blir godt nok ivaretatt ved investeringer i unoterte selskaper.

Konkursbølgen slår inn over oljefylkene

Men på landsbasis er det foreløpig nedgang i antallet konkurser.  I følge tall fra analyseselskapet Experian har antallet konkurser i fylker med høy andel oljerealtert virksomhet økt i årets første kvartal. Sammenlignet med fjoråret økte antallet konkurser i Hordaland med 34 prosent, mens Rogaland så en økning på 14 prosent. Også Buskerud med sine mange oljerelaterte bedrifter økte konkursprosenten med 18 prosent. — Det tar ofte litt fra fra en bedrift opplever en krise, til den må gå til skifteretten. Nå ser det imidlertid ut som den varslede konkursøkningen i oljefylkene slår inn, sier Frode Berg, administrerende direktør i Experian i en pressemelding. I april hadde Hordaland en konkursøkning på hele 146 prosent, opp fra 26 konkurser i april 2015 til 64 konkurser i sammen måned i år. For Rogaland viser statistikken en konkursøkning på 54 prosent til 37 konkurser i april 2016, mens Buskerud øker med 32 prosent til 25. Berg understreker likevel at nettopp april-måned må sees i lys av sesongvariasjoner, på bakgrunn av hvordan påsken faller hvert år. — Likevel er tallene så tydelig at vi kan si at situasjonen forverres i oljefylkene. Fremover vil vi følge nøye med på konkursutviklingen i det oljeavhengige næringslivet i resten av landet, sier Berg. Nedgang på landsbasis I resten av landet derimot ser Experian en nedgang i antallet konkurser. Totalt har det vært 1584 konkurser, en nedgang på 0,5 prosent sammenliknet med i fjor. — Disse tallene tyder på at todelingen i økonomien blir tydeligere. Mange oljerelaterte fylker har problemer, mens landsdeler som Østlandet og Nord-Norge som har en annen næringsstruktur, opplever foreløpig sterk økonomi og fall i antall konkurser, sier Berg. Likevel, Berg avslutter med et lite forbehold: — Konkurstallene er ikke et helt presist bilde på tilstanden i norsk økonomi og inneholder en rekke feilkilder, og man skal være spesielt forsiktig med å trekke bastante konklusjoner fra utvikling i enkelte måneder. Eventuelle regulatoriske endringen kan dessuten påvirke konkursutviklingen uten at det er koblet opp mot risikoutviklingen i næringslivet.

NVE intensiverer jakten på forbruksverstingene

For å nå EUs ambisiøse klimamål må alle bidra, NVE tar opp jakten på produsente som ennå ikke er i tråd med kravene.  Økodesign- og energimerking av produkter har en sentral plass i EUs klima- og energipolitikk, og kravenes skal også innføres i Norge. Bare innen sentraloppvarming er målet å spare over 500 TWh energi hvert år fra 2020 i Europa. For lysutstyr er målet å spare vel 100 TWh/år, eller nesten like mye som hele den norske kraftproduksjonen. NVE har ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser, og derfor har de tatt til orde for å innføre de nye kravene i Norge så fort som mulig, selv om de først må gjennom EØS-godkjenning. For å få i gang prosessen utlyste NVE en anbudskonkurranse for å finne bedrifter som kunne bistå dem i tilsynsarbeidet rundt de nye kravene. — En av de viktigste oppgavene på energisiden er å arbeide for en effektiv energibruk. NVE har fått delegert tilsynsmyndighet etter energimerkeforskriften for produkter og økodesignforskriften. Disse forskriftene skal til sammen sikre god forbrukerinformasjon om produkters energibruk og at energieffektive produkter tilbys for salg. Tilsynet skal bidra til like konkurransevilkår for markedsaktørene, sikre at forbrukerne får lovlige produkter samt bidra til at energieffektiviseringspotensialet knyttet til kravene utløses, sier seniorrådgiver i NVE, Kirsti Hind Fagerlund til enerWE. Tvangsmulkt og gebyrer Tilsynet skal bestå av ulike typer kontrollaktiviteter som testing, dokumentkontroller og butikkontroller. Butikkontrollene skal sjekke at forhandlerne gir nødvendig informasjon om de utstilte produktenes energiklasse og energiforbruk, det vil si at energimerket er påført lett synlig for kundene. — På denne måten kan forbrukerne, på en lettvint måte, velge de mest energieffektive produktene, forteller Fagerlund. — Hva vil skje med produktene som ikke tilfredsstiller kravene? – Ved brudd på regelverket har NVE flere reaksjonsmidler tilgjengelig, eksempler på dette er ilegging av overtredelsesgebyr, tvangsmulkt eller omsetningsforbud. Hvilken reaksjonsform som velges, vil vurderes i hvert tilfelle. Det avhenger blant annet av hvilken forskrift ulovligheten kommer i konflikt med, avslutter Fagerlund.

Statoil kansellerer West Hercules

Statoil har valgt å kansellere kontrakten med Seadrills West Hercules på vegne av Aasta Hansteen-lisensen.  Den opprinelige planen var at Aasta Hansteen-lisensen skulle overta riggen andre kvartal, for a starte en borekampanje rundt 1. juli 2016. Utsatt borekampanje Oppstart av Aasta Hansteen-feltet ble høsten 2015 utsatt med ett år, til siste halvdel av 2018, derfor har selskapet besluttet å utsette gså boreprogrammet på feltet. Dette gjøres blant annet fordi det ikke er ønskelig å ha brønnene ferdigstilt for tidlig i forhold til oppstart av produksjonen, skriver selskapet i en pressemelding. Riggen har vært på kontrakt med Statoil siden 31. januar 2013, og har det siste halvannet året gjennomført en letekampanje offshore Newfoundland, Canada. Kontrakten med West Hercules var opprinnelig til 31. januar 2017.

Slik vinner du kampen om oppmerksomheten på ONS – del 2

Den mest effektive formen for markedsføring skjer ansikt til ansikt. Målet til en B2B-markedsfører er å sikre at riktig kunde snakker med rett selger. Selv om konferanser er dyrt, er det kanskje din viktigste salgsmulighet gjennom året. I år er deltagelse på ONS noe de fleste må sikre rask avkastning på. Mange har sikkert tvilt seg frem til at de ikke tør annet enn å være tilstede, og erkjent at man ikke kan slutte å snakke til markedet selv om hjulene spinner saktere. Dette er den andre av tre bloggposter. – Nummer 1 handler om hvordan man engasjerer publikum før konferansen – Nummer 3 tar for seg hva som må gjøres etter konferansen 8 Råd for hvordan bedre lykkes på ONS Under har vi samlet velmente råd som øker sjansen for at du treffer ønsket kunde med riktig budskap til rett tid på konferansen. Disse tipsene er ikke en komplett liste, men kan kanskje være til inspirasjon til teamet som har ansvar for hva dere skal gjøre på konferansen: 1. Trening på budskapet og hva man skal selge : Ingen vinnerlag går på banen uten å ha trent først. Siden store deler av markedsbudsjettet skal brukes på få dager, må man være forberedt. Kanskje er det smart å samle de som skal representere dere i forkant for å drille på hva man skal selge, hvilket fokus man skal ha, bli enige om kjøreregler og ønsket adferd, og avklare forventninger? Budskap må læres og terpes, de riktige spørsmålene må øves inn, og det bør være rollespill der deltagerne kan lære av å observere hverandre. 2. La proffene bygge standen: Sett ut jobben med å designe og produsere standen til spesialister. Iteo har i sitt nettverk flinke byrå som evner å lage spennende stander til nær alle budsjett-typer. Disse er også vant til å lage utstillinger der utformingen gjør at økte produksjonskostnader raskt spares inn på billigere logistikk og enklere montering. 3. Lag en ønskeliste for hvem du vil snakke med: Er det noen spesielle bedrifter som står høyt på ønskelisten? Er det noen spesielle funksjoner man ønsker å nå? Er leadsene navngitte? Jo flere på standen som har denne kunnskapen, desto større sjanse for at rett lead identifiseres og plasseres foran riktig person. Salgsteamet bør derfor lage en liste over hvem man ønsker å nå med hva, og ha klare formeninger om hvilken kundegruppe man vil ha tak i. Har du gjort godt forarbeid er målgruppen allerede eksponert for dine fortreffeligheter, og man kan lettere filtrere hvem man bør vie tiden til Vi vet hvordan man kommuniserer på en måte som fanger ingeniørens interesse. Les mer her 4. Klare og enkle kjøreregler på standen: Man ser tidvis at representanter på stander er mer opptatt av å tulle med kolleger enn å være tilgjengelig for kontaktsøkende og nysgjerrige kunder. Det er heller ikke sjelden at selgere har poser under øynene og dunster av nattlige aktiviteter, om man besøker standen tidlig på dagen. Det er viktig å forstå at dette er adferd og situasjoner som legger et dårlig rykte på din virksomhet. Konferansen er ikke et kjærkomment avbrekk, internseminar eller tidlig julebord. Det er virksomhetens fremste salgsarena akkurat da, og mennesker med budsjettansvar former sine inntrykk etter hva de sanser og opplever. Virksomheten bør ha klare, men enkle regler på adferd på konferansen. Ikke for at voksne mennesker må passes på, men for å tydelig avklare hvor viktig konferanseinvesteringen er for arbeidsplassen deres. 5. Vet alle hva de skal si, og til hvem? Virksomheter som tar konferansen på alvor utvikler gjerne budskapsdokument i forkant. Disse bør inneholde informasjonen man ønsker kommunisert om hva dere står for og tror på, forståelige beskrivelser av hva dere tilbyr, tips om hvordan besvare de oftest stilte spørsmålene, og verdibaserte budskap mot de mange ulike målgruppene. Markedsansvarlig bør underveis på konferansen fange opp hva kundene er opptatt av, og dele denne innsikten med sine kolleger fortløpende. Ikke minst er dette svært viktig informasjon for markedskommunikasjonen i månedene etter konferansen. Det er budskapet deres som skal skille dere ut, ikke bildene og logoen. Gode budskap engasjerer intellektet til kunden, og er det beste utgangspunktet for konstruktiv dialog. Europas mest innovative kommunikasjonsprosjekt rundt en konferanse kan du lese om her 6. Tilfør verdi: Twist, klistremerker, linjaler og reflekser er godt egnet på konferanser der man skal engasjere et forbrukerpublikum. På en messe som ONS er målgruppen høyt utdannede folk med klart fokus og lite tid. Skal man gi bort noe bør dette være tips, råd, opplegg eller informasjon som gir målgruppen verdi i form av ny kunnskap eller spennende innsikt. 7. Fang data: Mange samler fortsatt visittkort i en bolle, eller i dressjakka til selgeren. Dette skaper naturligvis mye manuelt etterarbeid, og sjelden klarer man å samle inn all dataen man har skaffet. For å fortsette dialogen med kunden må man vite hvordan man kontakter dem, og helst vite hva de søker informasjon om. En godt start er å bruke en programvare som Iteo har tilgang til. Med denne kan man scanne alle «badgene» til deltagere og mate informasjonen rett inn i CRM-systemet. Det gjør det også enklere for KAM i etterkant å skreddersy tilbudet/salgspitchen. 8. Glem ikke stoppeffekten: Få andre steder er det like viktig med en stopp-effekt enn på ONS. Din stand må ha noe som engasjerer, inspirerer eller er oppsiktsvekkende. Formatet bør være seriøst og linket til det du selger, eller innovativt. Den største globale trenden i år er Virtual Reality. Dette kan være et særlig smart virkemiddel for å vise eller beskrive kompliserte teknologiske løsninger eller demonstrere tjenester – særlig om dette gjelder løsninger på vanskelige steder å nå – som på havbunnen eller inne i rør. Iteo og søsterbyrået Fifth Ring fra Aberdeen har utviklet en global markedsføringsmodell for olje- og gassbransjen som er fremtidsrettet og gir større avkastning på lavere investeringer. Den er skreddersydd for å engasjere kresne publikum, og beskriver hvordan man får den beste avkastningen fra markedsføringen. Lyst til å vite mer om hvordan vi kan bidra? Send meg en mail

Varsler kraftig økning i strømprisen for å nå klimamål

Bare tull at norske strømpriser vil dobles, mener Norsk Industri.  Strømprisene vil doble seg de neste 15 årene i Norge, og diesel- og bensinbilparken vil nesten være borte i 2050, ifølge Det internasjonale energibyrået. Myndighetene må belage seg på store investeringer. Mandag fremlegges den omfattende rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA) og Nordisk Energiforskning. Dagens Næringsliv har fått tilgang til rapporten der IEA krever store endringer i de nordiske landene for at de skal nå klimamålene. – Vi anslår at det vil koste til sammen 333 milliarder dollar for de nordiske landene i økte investeringer. Det er før vi regner med drivstoffbesparelser og andre gevinster, sier prosjektkoordinator Benjamin Donald Smith i Nordisk Energiforskning, som er en del av Nordisk Ministerråd og har bestilt og finansiert rapporten. Karbonfangst Han mener at det uten karbonfangst og lagring vil bli vanskelig å få ned utslippene fra industrien og oppnå de politiske målsettingene for 2050. Den kraftige økningen i strømprisen vil også gå særlig ut over industrien og forbrukerne. – Det er jobben for politikerne å balansere disse forskjellene, sier han. Leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er uenig i rapportens hovedkonklusjoner. – Det er bare tull å tro at strømprisene vil dobles i Norge, og at det vil bidra til å nå klimamålene. Derimot er vi enige i at CO2-fangst og lagring er viktig for å nå målene, sier Lier-Hansen.