Norsk vannkraft er særegen i det internasjonale markedet, nå vil Voith Hydro hente flere av arbeidsplassene hjem.
Lave kraftpriser setter bransjen for vannkraft under press i Norge, men en svak norsk krone gjør det mindre kostbart å kjøpe vannkraft for utenlandske aktører.
— Jeg er udelt positiv, men er betinget optimist for perioden 2018-2020. Vannkraften er og vil være der. Norge er helt unik og vil fortsette være i en særstilling. Rundt 96 prosent av landets el-produksjon stammer i dag fra vannkraft, sier Frode Moen til enerWE.
Han har blitt bedt om å dele selskapets tanker rundt markedsutsiktene for norske vannkraft fremover. Moen er administrerende direktør i Voith Hydro AS.
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) legger til: — Vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet, og vi må bygge mer vannkraft i Norge fremover.
Lien lister deretter opp positive effekter i det norske kraftmarkedet:
Vi har bygd et kraftsystem som både er stort i størrelse og effektivt.
Nettet er effektivt sammenlignet med alle andre land i verden, på grunn av vannkraftens regulerbarhet. Vannkraften er både fortids- og fremtidsteknologi i Norge. Vannkraften vil være viktig i 100 år til.
Vi vil få utfordringer i likhet med alle andre land fase inn vindkraft, men ikke i like stor grad som øvrige land. Mye roterende vannkraft i systemene vil forenkle innfasingen.
Det er effekt og ikke volum som etterspørres i Europa.
Fra sidelinjen opplyser Moen at virkningsgraden i vannkraftverkene er nærmest det dobbelte av vindkraftanleggene.
Voith Hydro i Oslo inviterte fredag olje- og energiminister Tord Lien på bedriftsbesøk. enerWE dekket seansen som de eneste inviterte fra pressen.
Se intervju med Statkrafts Bente Engesland under ECC — Norsk vannkraft er i en særstilling
Globalt marked, lokal forankring
Voith Hydros administrerende direktør Frode Moen ledet Lien gjennom Voith-konsernets historie, siden oppstarten i 1867 i Tyskland til dagens Voith som 149 år senere består av 20.000 ansatte i 50 land. Det ble i tillegg gitt en oppdatering på eksisterende og nye prosjekter, samt ble selskapets markedsutsikter presentert.
Til tross for konsernets store størrelse er det fremdeles i familiens hender, og det er sterk lokal forankring som gjelder.
Voith Hydro er en av fire divisjoner i Voith-konsernet, og som navnet tilsier så er virksomheten vannkraft (jour.anm: hydro kommer av det greske ordet hydor som betyr, ja nettopp, vann). Divisjonen har på verdensbasis 5.258 ansatte fordelt i mer enn 20 land.
I Norge er det 193 ansatte fordelt på lokasjoner i Oslo, Trondheim og Fredrikstad.
– Må ta vare på kompetansen
Denne uken ble det sluppet tall fra Statistisk sentralbyrå som viste at 25.000 jobber har forduftet i oljekrisen, fra 232.000 i 2013 til 207.000 i 2015.
Burde oljeingeniører nå se seg om etter jobber i vannkraftindustrien?
— Oljenæringen representerer en betydelig kompetanse, som har vendt seg til å levere kvalitetsvarer, og jobbe systematisk og det kan brukes andre steder så lenge det ikke blir for dyrt. Kompetansen som begge industriene besitter må vi ta best mulig vare på, sier olje- og energiministeren til enerWE.
En stolt Moen kunne under presentasjonen vise til en solid vekst i søkermassen til ingeniørstillinger i selskapet.
Da Voith Hydro for to år tilbake søkte etter en mekanisk ingeniør tikket det inn mellom 12 og 15 søknader. En tilsvarende stilling ble nylig utlyst. Da var det hele 270 potensielle arbeidstakere å velge mellom i søkerbunken.
Flytter arbeidsplasser tilbake til Norge
Voith Hydros ledelse opplyste videre under Tord Liens bedriftsbesøk, at de nå tar arbeidsplasser knyttet til tilvirkning tilbake til Norge, nærmere bestemt til Sunnmøre. Det skyldes delvis ledig kapasitet og at en sterk euro har gjort investeringer i norske kroner mer attraktive.
Det gleder en engasjert Tord Lien som legger til: — Kraftprisen vil etter hvert stige– og da trenger vi kompetanse og kapasitet i industrien. Men vi må være forberedt på at kraftprisen vil være lav frem til 2020. Men når den kommer opp igjen trenger vi kompetanse og kapasitet i industrien for å oppjustere, vedlikeholde og bygge nytt. Det gjelder både produksjon, men også transmisjon.
Sikrer arbeid de neste to årene.
Subsea 7 skriver i en børsmelding fredag at de har sikret seg en stor kontrakt.
I Subsea 7 regnes en stor kontrakt som en kontrakt verdt mer en 750 millioner dollar. Med dagens dollarkurs vil det si at kontrakten er verdt 6,5 milliard kroner eller mer.
Den annonserte kontrakten skal være en såkalt EPCI-kontrakt (Engineering, Procurement, Construction and Installation) og utføres i i 2017 og 2018.
Selskapet skriver at de vil komme med mer informasjon på et senere tidspunkt.
Praksisplassene kunne gått til folk som trenger dem mer, mener LO.
Initiativet Kompetansetorget tilbyr arbeidsledige i Stavanger med høy utdanning praksisplasser. LO mener praksisplassene burde gå via Nav.
Kompetansetorget har som mål å skaffe 30 praksisplasser for tre til seks måneder, men håp om at det skal lede til ansettelse for dem som får plassene. De fikk avslag om støtte fra Nav, men fikk 300.000 kroner fra Stavanger kommune etter politisk debatt med høy temperatur. Nå er LO kritiske:
– Her snakker vi om ingeniører på sluttpakker som får finansiert en opplæring og nærmest en «coach» til å hjelpe seg med å finne en praksisplass. Dette skjer i et arbeidsmarked med stor kamp praksisplassene, sier LO-sekretær Øystein Hansen til Stavanger Aftenblad.
– Nav har egne lister der de som ønsker praksisplass er prioritert, så kommer det noen utenifra og opptar plasser som andre kunne hatt mer rett på og større behov for, mener Hansen.
Reklame: Vi løfter frem våre utstillere.
Forrige uke var de som jobber med kommunikasjon i olje- og energibransjen samlet på enerWE Communication Conference.
Klikk her for å se videointervjuer med utstillere på konferansen.
Lønnsoppgjøret for ansatte ved landbaserte forsyningsbaser i oljeindustrien går til mekling etter bare to dager med forhandlinger.
Pengekravet synes å være det vanskeligste punktet å enes om. Arbeidsgiverne i Norsk olje & gass kaller Industri Energis lønnskrav uforsvarlige i en tid da petroleumsbransjen med tilliggende virksomheter sliter tungt.
– Da er det ikke rom for lønnsvekst, sier Jan Hodneland som er forhandlingsleder for Norsk olje og gass.
Arbeidstakerne poengterer på sin side at deres viktigste krav var å opprettholde kjøpekraften, altså å unngå reallønnsnedgang. Kravene lå langt innenfor de rammene som frontfagsoppgjøret ga, poengterer nestleder Frode Alfheim i Industri Energi.
– Selv ikke minstelønnssatsene viste arbeidsgiverne vilje til å oppjustere, sier han.
Oppgjøret, som omfatter 885 arbeidstakere på forsyningsbaser og vedlikeholdsbedrifter langs kysten, går nå til mekling.
I desember 2015 overtok DEA Norge E.ON E&P Norge. Etter krav fra myndighetene er de to selskapene nå fusjonert under navnet DEA Norge AS
I forbindelse med fusjonen har Hans-Herman Andreae blitt ansatt som DEA Norges nye administrerende direktør. Han erstatter Hugo Sandal som trer inn i pensjonistenes rekker fra 31. mai.
Haakon Haaland, tidligere administrerende direktør i E.ON E&P Norge fortsetter i en annen lederrolle i DEA-gruppen.
Andreae har arbeidet i DEA siden han i 1982 ble uteksaminsert med en mastergrad som petroleumsingeniør fra universitetet Clausthal-Zellerfeld, og har hatt en rekke lederroller i flere ulike land.
Spennende tid
– Norge er at av de viktigste landene i DEAs portefølje, og jeg overtar lederansvaret i en spennende og utfordrende tid. Selv i et marked med lave oljepriser holder vi fast på vekstambisjonene, sier Hans-Hermann Andreae.
Thomas Rappuhn, CEO i DEA Deutsche Erdoel AG vil takke Sandal for innsatsen etter nesten 20 år i lederstolen for DEA Norge.
— Han har også spilt en sentral rolle i norsk oljeindustri, blant annet gjennom sitt fireårige verv som styreleder av Oljeindustriens Landsforening, sier Rappuhn.
DEA har for tiden andeler i 69 lete- og utvinningslisenser på norsk sokkel og en daglig produksjon på over 70 000 fat oljeekvivalenter (2015).
AGR lander tredje rammeavtale på norsk sokkel i løpet av kort tid.
AGR har landet en rammeavtale for leveranse av konsuelnt-tjenester med Det norske.
Avtalen har en varighet på 4 år, i tillegg kommer opsjoner som muliggjør 8 års varighet totalt.
— Vi er svært fornøyd med at Det norske har valgt å fortsette vårt eksisterende samarbeid innen konsulenttjenester. Vi har historisk levert en rekke konsulenter til selskapet både offshore og onshore og håper at den nye kontrakten vil sikre fremtidige oppdrag, sier Thomas Veseth Saue, daglig leder for AGR Consultancy i Norge.
— Det er spennende å jobbe med kommunikasjon i oljebransjen akkurat nå
Under årets enerWE Communication Conference ga Statoils kommunikasjonsdirektør Knut Rostad tilhørerne innsikt i hvilke fem momenter selskapet har hatt størt utfordringer med å kommunisere så langt i omstillingsprosessen.
1. – Timingen av STEP
Den første utfordringen med innføringen av STEP-programmet i 2014, var timingen forklarer Rostad.
STEP ble møtt med mange ulike reaksjoner. Mange lurte på hvorfor man skulle kutte kostnader og stillinger når selskapet tjente så mye penger.
—I starten var det liten intern forståelse for endringene, forteller Rostad. Etterhvert kom forståelsen.
— Selv om oljeprisen var veldig høy, så var ikke utviklingen bærekraftig. Oljeprisen tredoblet seg siden 2005, samtidig som inntjeningen ikke økte.
2. – Utbetaling av utbytte
—Det er fullt forståelig at det oppstår diskusjoner rundt dette, sier Rostad. Samtidig så påvirker ikke utbytte våre krav til de enkelte prosjektene.
Han forteller at det er vanskelig å kommunisere dette budskapet.
3. – Statoil vs. de andre
Redusert aktivitetsnivå i Statoil påvirker leverandørindustrien.
—Vi har stor forståelse for at dette oppleves som vanskelig, sier Rostad. Det er forskjell på sluttpakkene vi kan tilby sammenliknet med hva mindre bedrifter kan tilby. Dette skaper reaksjoner.
I tillegg utbetaler Statoil bonus for 2015.
— Dette er også en faktor vanskeliggjorde det å forklare den store bildet.
4. – Effektivisering vs. sikkerhet
Rostad forteller at det er naturlig at det det også stilles spørsmål om effektiviseringen vil gå ut over sikkerheten.
— Her er svaret nei. Effektiviseringen skal ikke gå på bekostning av sikkerheten, sier han.
5. – Fremtidens industri?
Når det gjelder kommunikasjon så er det en forskjell på å ha rett, og det å få rett.
— Akkurat nå har vi en utfordring i å kommunisere at det er fremtidens industri. Vi har blant annet besluttet å bli mer aktive i den offentlige debatten, og vi ønsker å vise at vi er en del av fremtiden. Vi skal være her i mange år fremover.
Han rundet av med å si at det ikke er enten eller.
— Nei, vi skal både investere i fornybar energi, og vi skal jobbe med olje og gass. Ordskiftet kommer til å være dominerende i mange år fremover, og det er nettopp det som gjør det spennende å jobbe med kommunikasjon i oljebransjen akkurat nå.
Norsk økonomi må bli mindre avhengig av olje og gass.
Norge har seilt relativt trygt gjennom oljenedtur og svakere vekst, men pengefondet IMF ser flere skjær i sjøen som kan endre situasjonen.
Det internasjonale pengefondet (IMF) hadde et todelt budskap da det overleverte sin årlige rapport om norsk økonomi til finansminister Siv Jensen (Frp) torsdag: Norge gjør mye riktig, men må ta innover seg fem risikofaktorer.
Thomas Dorsey, som har ledet IMF-delegasjonen i Norge, er ikke i tvil om hva Jensen bør være mest urolig for:
– At omstillingen stanser opp, er mest bekymringsfullt og vil ha størst negative konsekvenser. Omstilling er det viktigste og noe Norge virkelig må gjøre på mellomlang sikt, sier han til NTB.
Snur i 2017
Det handler om å gjøre den norske økonomien mindre avhengig av inntekter fra olje og gass og mer drevet av vekst i andre sektorer.
Hvis omstillingsprosessen stanser opp, kan det føre til økt ledighet på sikt og sviktende forbruk, advarer IMF.
Pengefondets hovedkonklusjon er at regjeringens politikk er godt tilpasset situasjonen.
IMF ser for seg en vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge på om lag 1 prosent i år og 1,7 prosent neste år. Arbeidsledigheten ventes å øke til 4,7 prosent i 2016, for så å falle til 4,5 prosent neste år.
Ute og hjemme
Men flere forhold, både i og utenfor Norges grenser, kan true en ventet opphenting i norsk økonomi, advarer IMF:
* At omstillingen stanser opp.
* Svakere vekst enn ventet i viktige økonomier kan hindre at ikke-oljerelatert eksport tar seg opp og holde oljeprisen nede. Eurosonens utvikling betyr mye.
* Et kraftig fall i norske boligpriser kan ramme både banker og forbruket. Prisene har fortsatt å øke i år.
* Strammere finansmarkeder internasjonalt kan ramme norske banker.
* Hvis ikke flyktningene kommer i jobb, vil det kunne føre til økt ledighet og press på offentlige budsjetter.
Todelt utfordring
Pengefondet peker på at Norge står overfor en todelt utfordring: Samtidig med å dempe nedgangskonjunkturen på kort sikt, må myndighetene legge til rett for overgang til en mindre oljeavhengig økonomi for fremtiden.
Regjeringen har økt bruken av oljepenger kraftig i år for å stimulere økonomien. Men kortsiktige finanspolitiske tiltak må ikke hemme denne nødvendige justeringen, advarer IMF.
– Jo sterkere det økonomiske oppsvinget blir, desto viktigere mener vi det er at stimuleringstiltakene reverseres så raskt som mulig, sier Dorsey.
Hans klare budskap er derfor at bruken av oljepenger må strammes kraftig inn allerede neste år – hvis veksten tar seg opp.
Sårbart
IMF mener det makroøkonomiske rammeverket har klart å dempe oljenedturens virkning på fastlandsøkonomien.
Det påpekes at skjerming av offentlige budsjetter, lavere renter og svakere kronekurs har dempet etterspørselsfallet og bidratt til å bedre konkurranseevnen.
Jensen erkjenner at usikkerhet rundt oljeprisen er en risiko for norsk økonomi, men understreker at omstillingsprosessen har stått på regjeringens dagsorden helt siden den tiltrådte.
– Oljeavhengigheten vår viser hvor sårbare vi er med en så stor andel av befolkningen sysselsatt i denne sektoren, sier hun til NTB.
Jensen peker på skattereform og investeringer i infrastruktur, utdanning og forskning som eksempler på konkrete grep for å omstille økonomien.
Den nye oljeservicegiganten verdsettes til om lag 110 milliarder kroner.
Oljeserviceselskapene Technip og FMC Technologies fusjonerer. Til sammen har selskapenes norske avdelinger rundt 4.500 ansatte.
Ifølge E24 ble fusjonen kunngjort torsdag morgen. Det nye selskapet får navnet TechnipFMC og skal være børsnotert i New York og Paris. Basert på aksjekursene verdsettes det til 13 milliarder dollar – om lag 110 milliarder kroner.
Technip har ifølge selskapet selv over 700 ansatte i Norge, mens FMC Technologies har rundt 3.800 ansatte.
