Bloggpost av Tone Klepaker Skartveit, Daring Communication Har du sett den reklamen fra Norsk Tipping om Lotto-millionæren som skaper «Den nye hverdda`n?». Er du gammel nok, no offence, husker du kanskje Lotto-millionæren fra Verdal som spolte tilbake for å se kringkastingen av seg selv som Lotto-vinner om og om igjen. «Verdar`n» Denne blogposten skal handle om den nye hværdda`n. I den grad det pleier noe som helst i denne lille kroken min på internett, så kan jeg i alle fall si at det vel har hendt før også at jeg har blogget sånn i overgangen mellom sommerferie og en ny høst. Så også i år. Og siden jeg har stor tro på å være ekte og autentisk, så må jeg være ærlig å si at jeg møter denne høsten med litt mer andre følelser enn jeg har gjort tidligere. Vanligvis er jeg klar for rammer og struktur når vi kommer til august. Det er jeg nå også, men i tillegg kjenner jeg på glede, spenning, litt frykt, litt noia, stolthet og frihetsfølelse. Det er alltid melankoli forbundet med at en ferie er slutt og de lange late dagene som vi kan møte etter innfallsmetoden, erstattes av hverdager med planer, avtaler, forventninger og logistikk. Heldigvis er mine hverdager i all hovedsak gode, så dermed forsvinner melankolien fort i takknemlighet når jeg bare er ferdig med å justere døgnrytmen tilbake til normalen igjen. Dessuten er jeg glad i melankolien. Til tross for at jeg stort sett er ganske positiv og «happy go lucky» er jeg glad for at noen litt mørkere farger tar plassen av og til. Fordi jeg liker variasjonen, og fordi jeg tror vi har godt av å kjenne på hele spekteret. Når det er sagt er jeg flinkere til å fortelle om det lyse enn det mørke, men det får være en egen post. Min region, ja jeg kaller den min for nå er det faktisk her jeg har bodd lengst, erfarer store omveltninger. Det handler om de store makroøkonomiske tingene, men det påvirker på mikronivå også. Denne høsten påvirker det mitt mikronivå gjennom at jeg skal jobbe mindre hos min primære arbeidsgiver. Der skal jeg være 50% av tiden, og resten av tiden skal jeg drive for meg selv. Årsaken til det handler om nedgangstider, men betydningen det får kan jeg velge å se på som nedgang eller mulighet. Jeg har valgt det siste. Det betyr at i tillegg til universet på den vanlige jobben min, med oppgaver, kollegaer, fag, kultur og arbeidsmiljø, får jeg et nytt univers. Selv om jeg mener at alle ansatte på en arbeidsplass har ansvar for kultur og arbeidsmiljø er det annerledes å være en av 300 bidragsytere, og å være den som har alt ansvaret. Det får jeg for 50% av tiden min, fordi da skal jeg drive for meg selv i mitt eget selskap, Daring Communication. Det er mitt nye univers. Jeg vet at jeg blir bedre av å omgi meg med andre, og derfor er jeg opptatt av å ha et arbeidsmiljø også i Daring. Selv om det bare er en ansatt, meg, så føler jeg at jeg har et arbeidsmiljø. I tillegg til the usual suspect, min klippe i alt Eivind som fungerer som rådgiver, sparringspartner, økonomirådgiver og rævsparker når jeg trenger en realitetsorientering, har jeg familie, venner og kollegaer som alle blir del av arbeidsmiljøet. Hver på sitt vis. Det kommer til å være 50% velkjent og 50% upløyd mark. Men det å vite at det er en hel gjeng av fine folk jeg skal drikke kaffe med, sparre med, glede meg sammen med, dele sårbarhet med, skrive sammen med, tegne og skrive på postit-lapper sammen med, og kanskje dele kontor med, gjør at jeg gleder meg aller mest til å starte pløyinga og gjøre denne marka mer kjent. I morges tenkte jeg tilbake til hver av dagene i ferien min. Noen av dem har vært skikkelig fantastiske, en ganske kjip, og mange har vært sånn helt på jabbnå, som de sier på Jæren. Jeg elsker de fantastiske, og jeg jobber meg gjennom de kjipe. Mange ganger, når en av de jevne, gode, trygge dagene er over, tenker jeg når jeg kjenner etter at jammen var den helt vanlige dagen helt fantastisk. Det skal jeg øve på denne høsten. Å la de jevne gode hverdagene få være fantastiske. Også skal jeg lage jabnå helt ny. Fordi tilfeldighetene knyttet til lave oljepriser og masse storpolitiske ting jeg ikke har satt meg skikkelig inn i har gjort at jeg skal finne opp hverdagene på nytt. Kall det gjerne to mål: Gjøre hverdagene fantasiske Reinvent «jabbnå» Det første der har jeg holdt på med en god stund, og siden nyttår har jeg benyttet en metode for å huske hverdagene. En av mine dårlig skjulte lidenskaper er gleden over fine notatbøker, og det er en slags dagbokvariant som har bidratt til å huske på de fine tingene. Jeg skal dele denne metoden med dere i et senere innlegg. Ønsker deg en nydelig uke og en flott høst! Det opplyses om at enerWE har engasjert Tone Klepaker Skartveit og Daring Communication som freelance journalist og deskleder.