Oljebransjen ber staten om 5,5 milliarder kroner over de neste ti årene. Pengene skal gå til et spleiselag for å utvikle teknologi som gir lavere CO2-utslipp.
Det er flere av partene i samarbeidsorganet KonKraft som under et seminar i Arendal onsdag vil presentere klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) en plan for nye klimakutt i regi av bransjen.
Målet med det nye «veikartet» er å oppnå en årlig reduksjon på 2,5 millioner tonn CO2 i klimautslippene fra oljeindustrien i 2030, og å utvikle teknologi for ytterligere kutt fram mot 2050.
Forutsetningen er at oljeproduksjonen fortsetter som i dag. Forslaget betyr med andre ord ikke netto kutt, men reduksjoner sammenlignet med utslippsnivået i dagens produksjon.
– Både for oljenæringa og Norge som nasjon er det viktig at vi driver virksomheten på en måte som gir legitimitet. Hvis vi klarer å redusere utslippene slik at de fortsatt er betydelig lavere enn i andre land, vil det være et konkurransefortrinn, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk olje og gass, til NTB.
– Historisk løft
Kuttene kommer på toppen av tiltak som oljenæringen fra før av har påtatt seg, og som skal føre til CO2-reduksjoner på 1,4 millioner tonn innen 2020.
– Dette er historisk og et kjempeløft. Vi er den første oljenæringa i verden som påtar seg klimakutt langt ut over det myndighetene har pålagt oss, sier han.
11 milliarder
Men det koster. Totalt foreslås 11 milliarder kroner fordelt over de neste ti årene, ifølge direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim.
Hun forklarer at en samlet olje- og gassnæring er beredt på å legge 100 millioner kroner på bordet neste år til utvikling av ny teknologi, forutsatt at staten bidrar med like mye. Deretter trappes satsingen opp med nye 100 millioner kroner fra begge parter de kommende ni årene, ifølge forslaget.
Gir inntekter
I tillegg til Norsk olje- og gass står Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO, Industri Energi og Fellesforbundet bak forslaget. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen understreker at utslippskuttene de foreslår fra en framtidig oljeproduksjon, ikke er teknisk mulig å få til i dag.
– Vi må utvikle ny teknologi. I mange år har vi hatt et nært samarbeid med myndighetene for å få til en teknologiutvikling som både er bra for bransjen og gir betydelige eksportinntekter. Derfor utfordrer vi myndighetene til en felles dugnad for å få dette til, sier Schjøtt-Pedersen.
Ambisiøst
Han understreker at dette er en ambisiøs ambisjon, eksklusivt på norsk sokkel, og som myndighetene bør kunne bidra til.
– Jeg oppfatter at det er et sterkt politisk ønske om å klare de ambisjonene vi har i utgangspunktet. Regjeringa har i årets budsjett styrket bevilgningene til forskning. I sitt industriprogram legger også Arbeiderpartiet opp til å utvikle den type lavutslippsteknologi vi snakker om her, sier Schjøtt-Pedersen.
Norsk olje og gass deltar også i år på Arendalsuka.
– Blant annet skal vi sammen med en samlet oljenæring skrive et nytt kapittel i oljehistorien når vi lanserer et klimaveikart for norsk sokkel, skriver organisasjonen i en pressemelding.
Hildegunn T. Blindheim, klimadirektør for Norsk olje og gass ser frem til Arendalsuka.
– En samlet norsk oljenæring skriver nå et nytt kapittel i oljehistorien, sier Blindheim.
Norsk olje og gass har sammen med Norsk Industri, LO, Fellesforbundet, Industri Energi og Norges Rederiforbund blitt enige om et veikart for norsk sokkel fram mot 2030 og 2050.
Les også: – CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene
– Veikartet lanseres på onsdag i Arendal. Vi ønsker et taktskifte i lavutslippsteknologiutvikling, og har satt oss et meget ambisiøst mål om å gjennomføre CO2-reduserende tiltak i årene som kommer. Dette løftet går langt utover de forpliktelsene som den norske oljeindustrien er pålagt av myndighetene, uttaler Blindheim.
Veikart for norsk sokkel
Til lanseringen kommer blant annet klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen for å motta veikartet. Senere på onsdag skal administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen møte CICERO-direktør Kristin Halvorsen til debatt. De to tidligere finansministrene skal diskutere produksjon og salg av norsk olje og gass i lys av klimamålene fra Paris. Kjetil Alstadheim fra Dagens Næringsliv leder debatten.
Gassens rolle i Europa
– På torsdag legger vi frem rapporten Gassens rolle i Europa, skriver organisasjonen i pressemeldingen. Rapporten som er Thema Consulting Group, tar for seg rollen naturgass spiller i det Europeiske energimarkedet. Vi inviterer til interessant innledninger samt en debatt om naturgassens rolle i kampen mot klimaendringene, ledet av Aslak Bonde. EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker er blant paneldeltakerne.
Innovasjon Norge mener kompetansen, teknologien og det internasjonale nettverket som norsk olje- og gassvirksomhet har bygget opp er avgjørende for å drive frem utvikling og innovasjon.
Innovasjon Norge mener den kompetansen, nettverket og det internasjonale nettverket som er bygget opp gjennom årtier med olje- og gassvirksomhet i Norge er avgjørende for videre teknologioverføring, utvikling og innovasjon. Men næringen trenger rom til videreutvikling.
– Dersom olje- og gassvirksomheten, som igjen er basert på vår tunge maritime næring, skal kunne følge opp sine viktige bidrag til utvikling, må næringen få rom til å omstille og videreutvikle sin kjernevirksomhet, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth.
Glad for tydelig signal
Administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, peker på at Innovasjon Norge er en viktig aktør for utviklingen av næringslivet i Norge, og er glad for at olje- og gassindustrien anses som en driver for innovasjonskraften.
– De store verdiene som skapes har gjort næringen til et økonomisk tyngdepunkt for landet vårt. Flere store næringer er avhengige av at det går bra med oljeindustrien. For eksempel kan 66 prosent av aktiviteten i norsk rederivirksomhet knyttes til olje- og gassvirksomhet.
En aktiv oljeindustri som drivkraft for nye næringsområder
Schjøtt-Pedersen mener en aktiv oljeindustri er drivkraften for teknologiutviklingen i mange av våre nye næringsområder, blant annet havvind, offshore fiskeoppdrett og undervanns gruvedrift.
– Til og med innen romfart ser vi at det blir tatt i bruk offshoreteknologi. Når NASA skal bore på månen, på asteroider og på Mars, er dette med teknologi som er utviklet i Norge. Jeg er derfor svært glad for at ledelsen i Innovasjon Norge gir et så tydelig signal til hele virkemiddelapparatet om hvor viktig det er å legge til rette for videre utvikling av olje og gassnæringen, sier han.
Oljefondet og enhjørninger
Krohn Traaseth mener at vi i Norge ikke må glemme hvilke resultater innovasjonsarbeidet i Nordsjøen har skapt de siste 45 årene.
– Man snakker om at Sverige ligger flere hestehoder foran Norge når det kommer til innovasjon, med sine såkalte enhjørninger: bedrifter som blir verd mer enn en milliard dollar. Da må vi forstå konteksten og de ulike landenes næringsstruktur og nasjonaløkonomi før vi konkluderer med at Norge er innovasjonssinker, påpeker Traaseth.
Han mener Norges største inkubator de siste årene har vært, og vil være, Nordsjøen.
– Gjennom teknologi og innovasjon har vi bygd opp verdens største oljefond, som med sine 7000 milliarder har bidratt til å skape et av verdens beste velferdssamfunn. Dette er ingeniørkunst som nordmenn skal være stolte av, og som skal videreføres når vi nå lager en mer diversifisert særstilling for norsk økonomi og konkurransekraft.
Vi må gjøre mer og annerledes, og i dette arbeidet vil norsk olje og gass ha en sentral rolle, avslutter Krohn Traaseth.
Regjeringen legger opp til å bruke 10,4 milliarder av oljepengene.
Regjeringens oljepengebruk viser at oljenæringen trenger både økt areal og at aktiviteten på norsk sokkel opprettholdes, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen opp til å utvide oljepengebruken med 10,4 milliarder kroner sammenlignet med budsjettforslaget i høst. Arbeidsledighet, økte utgifter til innvandring og integrering, samt lavere skatte- og avgiftsinntekter gir en oljepengebruk på til sammen 205,6 milliarder i 2016.
– Dette viser betydningen av inntektene olje- og gassnæringen bringer inn. Det viser også viktigheten av at vi i årene som kommer opprettholder aktiviteten på norsk sokkel som kan sikre det norske velferdsnivået, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.
– Næringen trenger økt areal for å sikre norsk økonomi også i fremtiden. Derfor er det viktig å gjennomføre 23. konsesjonsrunde og sette i gang konsekvensutredning av havområdene utenfor Nordland og Troms. Ingen andre land har mulighet til å møte økt arbeidsledighet, økt innvandring og fallende skatte- og avgiftsinntekter slik Norge kan med sine oppsparte oljepenger, sier Schjøtt-Pedersen.
