Innovasjon Norge topper igjen lista over økonomistudentenes foretrukne arbeidsgivere, mens forskningsinstituttet SINTEF i 2019 er arbeidsplassen flest teknologistudenter ønsker seg til.
På bransjenivå er det fornybar energi som fenger mest. Hele 73 prosent av teknologistudentene vil jobbe med å omstille Norge, og for økonomistudentene er det kun management consulting og bank og finans som er mer attraktivt.
– Dette har vi inntrykk av at arbeidsgiverne er oppmerksomme på. Sannsynligvis blir det en kamp framover om å profittere på denne interessen, sier rådgiver Arve Kvalsvik i selskapet Evidente, som sammen med KarriereStart.no står bak Karrierebarometeret.
Olje og gass
Selv om interessen er stor for fornybar energi, er olje- og gassbransjen paradoksalt nok fortsatt også populær. Etter en nedtur som følge av oljekrisen har selskaper som Equinor og Aker hentet seg kraftig inn, og førstnevnte er i år på topp tre i begge studentgrupper.
Fakta
Forlenge
Lukke
De ti mest populære arbeidsgiverne blant studenter innen ulike teknologiske fag. Endring i plassering fra 2018 i parentes.
SINTEF (0)
Aker Solutions (7)
Equinor (12)
Norconsult (1)
Kongsberg Gruppen (-2)
Multiconsult (-2)
TechnipFMC (15)
Hydro (0)
Aker BP (-2)
SWECO (-4)
(Hele listen finnes på KarriereStart.no. Kilder: Karrierebarometeret, Evidente, Karrierestart.no.)
De mer «rene» fornybarselskapene som Statkraft, Rec og Lyse er langt mindre populære, og sistnevnte er det eneste som klatrer tydelig på lista.
– Mye tyder på at det ikke er tilstrekkelig å være plassert innen fornybarbransjen for å være en foretrukket arbeidsgiver, sier Kvalvik til NTB.
– Vellykket navnebytte
I tillegg til at de vil jobbe med noe meningsfullt, svarer studentene at sjansene for å stige i gradene og skape en god karriere på lang sikt også veier tungt med tanke på hvilke arbeidsgiver de velger.
– Der er Equinor sterke. I tillegg ser det ut til at navnebyttet har vært en suksess. Det skjedde mens vi var midt i prosessen med å hente inn data til Karrierebarometeret i fjor, og vi så et umiddelbart omdømmehopp på mellom 5 og 10 prosent, avhengig av hvilke studentgrupper vi spurte. Sannsynligvis gjør nytt navn studentene mer oppmerksomme på at Equinor også har satsinger innen fornybar energi, som for eksempel havvind, sier Kvalvik.
Styres av konjunktur
Mens interessen rundt Equinor og resten av oljebransjen falt under oljekrisen, fikk entreprenørvirksomhet, infrastruktur og bygg og anlegg seg et løft. Det samme skjedde innen konsulent- og rådgivningsbransjen, som midt i krisen utgjorde 65 prosent av topp 10-lista over drømmearbeidsgivere.
Nå som økonomien er i ferd med å hente seg inn igjen og regjeringens motkonjunkturpolitikk dempes av, strømmer studentene tilbake til industrien.
Noen få selskaper imidlertid ut til å være uavhengige av svingningene i økonomien. DNB, McKinsey, Kongsberg Gruppen, Multiconsult og Norconsult er eksempler på virksomheter som gjerne ligger helt i toppen uavhengig av hvordan det går med den nasjonale økonomien.
Trygge på jobb
Bedringen i den nasjonale økonomien har bidratt til et kraftig hopp i andelen som sier de føler seg trygge på å finne relevant jobb etter studiene. 75 prosent mener å se gode jobbmuligheter i 2019, mot 65 prosent i 2017 og 2018. Aller tryggest på å få seg jobb innen sitt fagfelt er IT-studentene.
Blant studentene innen helse og samfunnsvitenskap og humaniora, er det departementene som er den mest attraktive arbeidsgiveren. Disse og jusstudentene vil helst jobbe i offentlig sektor, mens privat sektor stikker av med økonomene og teknologene.
Fakta
Forlenge
Lukke
De ti mest populære arbeidsgiverne blant dem som studerer økonomi og marked. Endring i plassering fra 2018 i parentes.
Innovasjon Norge (0)
Equinor (0)
DNB (5)
Orkla (5)
McKinsey (-3)
Aker Solutions (10)
KPMG (-2)
Hydro (7)
Aker BP (8)
Deloitte (-6)
(Hele listen finnes på KarriereStart.no. Kilder: Karrierebarometeret, Evidente, Karrierestart.no.)
Selv med en lovende teknologi utviklet av Det norske veritas, ble oppstarten for gründerne i Halfwave svært turbulent. Like etter oppstart i 2012 kom oljekrisen, og de første seks årene bar preg av høyere investeringer og store underskudd.
Samtidig har inntektene økt enormt, og selskapet har nå fått kontrakter med noen av de største i markedet. Teknologien beskrives som banebrytende.
Investeringsselskapet EV Private Equity var med og støttet oljegründerne gjennom produktutvikling og produksjonsfasen. Men etter å ha brukt to år og hundre millioner kroner mer enn planlagt er konklusjonen klar: Dette gjør de ikke igjen.
– Vi har sett at det er alt for usikkert å investere i ny olje- og gassteknologi fra start, sier styreleder Einar Gamman i EV Private Equity.
«Dødens dal»
Selskapet har lagt om investeringsstrategien. Nå går de kun inn med midler til selskaper som er kommet over det Gamman kaller «dødens dal» – også kjent som kommersialiseringsfasen.
– Det er to hovedgrunner til at usikkerheten blir for stor. For det første er oljebransjen syklisk – plutselig stuper oljeprisen og kundene legger seg fullstendig bakover. For det andre er kvalifiseringskravene enorme når en ny teknologi skal inn i dette markedet, hvor det årlig omsettes for milliarder av dollar.
Fakta
Såkornfond
Et aktivt eierfond som består av både statlig og privat kapital, og som investerer i innovative oppstartbedrifter.
For å kunne få finansiering må bedriften være i utviklingsfasen, ha internasjonale ambisjoner og være yngre enn fem år.
Såkornfondene er private investeringsselskaper, og forvaltes på kommersiell basis på oppdrag fra Innovasjon Norge og Nærings- og fiskeridepartmentet.
Formålet er at den statlige investeringen skal bidra til å utløse mer risikokapital fra private investorer.
Kilde: Innovasjon Norge
Gamman etterlyser større sikkerhet for investorer i den tidlige fasen. Det er han langt fra alene om.
Statens Såkornfond AS
ProVentures er Norges største private investeringsselskap rettet mot olje- og gassgründere i tidlig fase. Sammen med Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) fremmer de nå forslag om å etablere et nytt selskap: Statens Såkornfond AS.
– Denne problemstillingen er ikke unik for hverken oljenæringen eller EV Private Equity. Venturefond rettet mot helseteknologi og annen kapital- og tidkrevende høyteknologi sier akkurat det samme: Det er ikke holdbart å gå inn i selskaper i en såpass tidlig fase, sier daglig leder i FIN, Daniel Ras-Vidal.
– For at Norge skal kunne skape nye, banebrytende teknologier, må staten ta unna for mer av risikoen.
– Utlendinger blir sjokkerte
Såkornfond er fond som består av både statlig og privat kapital, tiltenkt innovative oppstartbedrifter (se faktaboks).
Den nye rapporten “SEP Monitor – Scaleup Norway 2017” viser at:
Norge er på 60 prosent av snittet i Europa og 25 prosnet av snittet i Norden når det gjelder tilførsel av risikokapital til vekstbedrifter. Det tilsvarer i overkant av seks milliarder kroner, og 0.20 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).
EU-gjennomsnittet ligger på 0,33 prosent av BNP, mens det nordiske gjennomsnittet er langt høyere, på 0,50 prosent.
Samtidig vokser antallet vekstbedrifter i Norge med 40 prosent, noe som er raskest i Europa.
– Utlendinger blir sjokkerte når jeg forteller dem dette. Landet som sitter på verdens største oljefond investerer knapt i nyskapning hjemme. Sverige investerer for eksempel seks ganger mer, sier Ras-Vidal.
Rapporten viser også at det er vesentlig bedre tilgang på vekstbedrifter i Norge enn det er på risikokapital.
Tanken er at Statens såkornfond AS langt på vei skal endre dette.
Nytt fem-milliardersfond
Forslaget er at staten setter inn fem milliarder i fondet, for deretter å opprette et fond-i-fond-system. Her kan de beste private forvaltningsmiljøene søke om å forvalte mindre fond, hvor de selv må bidra med minimum halvparten.
– Private investorer vil dermed tape mindre og vinne mer. Prinsippet er at Statens Såkornfond over tid skal generere et lite overskudd som det kan bruke til å reinvestere. Det blir et såkalt evergreen-selskap, slik man nylig har etablert i Sverige og Finland, sier Ras-Vedal.
Beløpet på fem milliarder mener han er nødvendig for å kunne legge opp til at noen bedrifter vil gå konkurs eller avvikles, mens mange gjør det middels godt, og noen få blir veldig suksessrike.
– Dette er velkjent hos private investeringsselskap og i forskninglitteraturen. Et fåtall selskaper står gjerne for 80 prosent av verdien av den samlede porteføljen, sier Ras-Vedal.
Et ekspertutvalg er i disse dager i gang med å vurdere om bedriftenes tilgang på kapital er god nok, og om er det forskjeller på tvers av bransjer og regioner.
Utvalget er nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet, og rapporten legges frem 1. mars.
For å gi støtteordningen til opphugging av eldre skip et puff, har Nærings- og fiskeridepartementet bestemt seg for å endre vilkårene.
Krav om norsk flagg droppes, satsene kan økes og det blir mulig å kjøpe brukt.
– Vi tror de helt ferske endringene gjør ordningene mer attraktive for brukerne, sier spesialrådgiver Ole Jørgen Henæs i Innovasjon Norge.
– Terskelen blir lavere for å ta ordningen i bruk, fordi det er større fleksibiltet på hvilke skip som inkluderes.
Ordningene som regjeringen opprettet i 2016 administreres av Innovasjon Norge.
Fakta
Forlenge
Lukke
Kondemneringsordningen
Kondemneringstilskudd til skip i nærskipsfart skal bidra til at eldre skip i norske farvann skrapes, og erstattes med ny og bærekraftig kapasitet.
Ordningene som gir støtte til kondemnering av eldre skip og innovasjonslån til kjøp av mer moderne eller bygging av nye skip, ble opprettet av regjeringen i 2016 som en satsing på grønn fornyelse av skip som frakter gods i nærskipsfarten. Ordningene administreres av Innovasjon Norge.
De nye vilkårene er beskrevet i “tilskuddsordningen for kondemnering av skip” og “Risikolån til finansiering av skip innen nærskipsfart”
Det er omtrent 1000 fartøy i nærskipsflåten i dag. Av disse inngår 500 i frakteflåten, 350 er ferger, mens 160 er andre skip.
Nærskipsflåten står 39 prosent av Norges totale utslipp fra skipsfart.
Nærskipsflåten har mange gamle skip. 52 av totalt 80 skip er mer enn 30 år gamle.
Propel AS utarbeidet en rapport på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet i 2015 som viser at økt vraking av skip har et potensial for miljøforbedring av flåten.
Kilder: Innovasjon Norge / Regjeringen
Floppet
I fjor lanserte regjeringen ordningen som skulle bidra til å fornye nærskipsflåten. Det ble satt av 40 millioner kroner til rederier som sendte gamle travere til opphugging og samtidig bygget nye.
Tidligere utredninger estimerte at over 50 skip aktuelle for tilskuddsordningen, men etter den ble innført lå kun to av ti an til å få søknaden innvilget.
Et år senere var det klart at ikke én eneste søknad ble godkjent.
Begrunnelsen var todelt: For det første var det mange som søkte om støtte som bare vil skrape og ikke bygge nytt.
Den andre grunnen til at de falt utenfor, var at fartøyene som rederiene ville kondemnere var for små.
Kan kjøpe brukt
Målet er fortsatt å oppnå klare miljøgevinster gjennom å skifte ut og erstatte gamle fartøy.
– Vi krysser fingrene for at ordningen treffer bedre nå. Endringene er jo heller ikke tatt helt ut av det blå. De er gjort i tett samarbeid med næringen, så vi håper på gode resultater, sier Henæs.
Nå åpnes det opp for at innovasjonslån ikke utelukkende må benyttes til å bygge nytt. Så lenge miljøprofilen er vesentlig bedre enn skipet som hugges, kan det også kjøpes brukte skip.
Det blir heller ikke lenger krav om norsk flagg på skipet som skal hugges. Fremover holder det at skipet har hatt norsk eierskap i minst 12 måneder.
I tillegg er det rom for å gi mer enn to millioner kroner i kondemneringstilskudd i enkelte prosjekt.
Endringene betyr at søknadene som fikk avslag i fjor kan få ja i år – uten å gå gjennom hele søknadsprosessen på nytt.
– Vi har allerede det meste av informasjonen vi trenger, så vi oppfordrer rederiene til å ta kontakt, sier Henæs.
Fornøyd med styrking
Kystrederienes nye sjef, Tor Arne Borge, mener dette er godt nytt.
– Kystrederiene er veldig fornøyde med at kondemneringsordningen blir styrket.
Rederiforeningen organiserer størstedelen av flåten som støtteordningen er myntet på, og har i mange år etterspurt en vrakpantordning.
Borges forgjenger, Siri Hatland, påpekte i høst at kravene for å komme inn i ordningen var så strenge at den var omtrent umulig å benytte.
– Vi har siden starten jobbet hardt for at det skal være mulig å benytte seg av ordningen uten at man må forplikte seg til å bygge helt nye fartøy, men kan investere i nyere brukt tonnasje, sier Borge.
Nå håper han endringene kan hjelpe rederiene å fase ut de eldste fartøyene.
– Det er også svært gledelig at maksimalgrensen for å vrake skip på 2 millioner kroner i visse tilfeller kan heves.
Det har vist å lønne seg for norske bedrifter å ta i bruk roboter og automatisere. Dette har styrket flere fabrikker og arbeidsplasser i Norge og gjort det konkurransedyktig å produsere her mot for utenlands.
Men det er ikke bare å sette i gang med automatisering for å lykkes. I et video-intervju med daglig leder Anita Hager og prosjekt ingeniør Sølvar Flatmo fra Intek Engineering AS redegjør de for seks automatiseringsvettregler som kan være veldig gunstig å følge.
Regel nr. 1 – Start med måte og planlegg turen
Det er viktig å ikke favne over for mye når man går i gang og ta det trinnvis. Se fremover og planlegg for neste trinn, slik at du ikke låser deg i en løsning og må tenke på nytt før trinn 2.
Konklusjon: Legg en god plan og start med måte!
Regel nr. 2 – Bruk kart og kompass
Et grundig forarbeid er veldig viktig. Man anbefaler derfor å starte med et forprosjekt for å avdekke kritiske faktorer i en stor investering. Få hjelp fra institusjoner som Innovasjon Norge eller automasjonsbedrifter som Intek Engineering AS som kan sette opp et studie i forkant av en stor investering. De gjør de nødvendige simuleringer og ser at ting kommer til å fungere som det skal i ettertid.
Konklusjon: Start med et forprosjekt slik at man er sikker på at det den store investeringen er verdt det!
Regel nr. 3 – Lytt til erfarne folk
Bruk firmaer som har solid erfaring, gjerne tverrfaglige som kan dra paralleller fra tilsvarende prosjekter også i andre bransjer. Det er også viktig å finne ut hva man trenger av kompetanse og erfaring for å gjennomføre prosjektet.
Konklusjon: Lytt til erfarne folk og sjekk referansene deres!
Regel nr. 4: Gå ikke alene
Benytt deg av alle tilgjengelige hjelpemidler og et automatiseringsfirma. Du kan også bruke forskningsmiljøer om det er ting som må avdekkes, eller finn hjelp hos institusjoner som Innovasjon Norge
Konklusjon: Det er viktig å ha med seg mange støttespillere!
Regel nr. 5 – Meld fra hvor du går
Du skal få med deg hele organisasjonen i bedriften din, da automatisering er et team-arbeid. Det er viktig at alle bidrar med sine synspunkter, også tverrfaglig. Gode erfaringer viser at prosessen med robotisering blir mye enklere innad i organisasjonen om man inviterer medarbeiderne med tidlig i prosessen.
Konklusjon: Involver de ansatte!
Regel nr. 6 – Legg ikke ut på tur uten trening
Det er veldig viktig at de som skal bruke utstyret har fått en grundig opplæring og føler seg trygge på å bruke det. Det forekommer stadig eksempler hvor liten opptrening i forkant skaper problemer i etterkant.
Konklusjon Opplæring – opplæring – opplæring!
Næringsminister Monica Mæland fikk under Arendalsuka onsdag presentert fire områder der de norske næringsklyngene kan bidra til å akselerere omstillingen og skape flere vekstkraftige bedrifter.
Innlegget – Klyngene er klare for nye oppgaver dukket først opp på Petro.no.
Innovasjon Norge mener kompetansen, teknologien og det internasjonale nettverket som norsk olje- og gassvirksomhet har bygget opp er avgjørende for å drive frem utvikling og innovasjon.
Innovasjon Norge mener den kompetansen, nettverket og det internasjonale nettverket som er bygget opp gjennom årtier med olje- og gassvirksomhet i Norge er avgjørende for videre teknologioverføring, utvikling og innovasjon. Men næringen trenger rom til videreutvikling.
– Dersom olje- og gassvirksomheten, som igjen er basert på vår tunge maritime næring, skal kunne følge opp sine viktige bidrag til utvikling, må næringen få rom til å omstille og videreutvikle sin kjernevirksomhet, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth.
Glad for tydelig signal
Administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, peker på at Innovasjon Norge er en viktig aktør for utviklingen av næringslivet i Norge, og er glad for at olje- og gassindustrien anses som en driver for innovasjonskraften.
– De store verdiene som skapes har gjort næringen til et økonomisk tyngdepunkt for landet vårt. Flere store næringer er avhengige av at det går bra med oljeindustrien. For eksempel kan 66 prosent av aktiviteten i norsk rederivirksomhet knyttes til olje- og gassvirksomhet.
En aktiv oljeindustri som drivkraft for nye næringsområder
Schjøtt-Pedersen mener en aktiv oljeindustri er drivkraften for teknologiutviklingen i mange av våre nye næringsområder, blant annet havvind, offshore fiskeoppdrett og undervanns gruvedrift.
– Til og med innen romfart ser vi at det blir tatt i bruk offshoreteknologi. Når NASA skal bore på månen, på asteroider og på Mars, er dette med teknologi som er utviklet i Norge. Jeg er derfor svært glad for at ledelsen i Innovasjon Norge gir et så tydelig signal til hele virkemiddelapparatet om hvor viktig det er å legge til rette for videre utvikling av olje og gassnæringen, sier han.
Oljefondet og enhjørninger
Krohn Traaseth mener at vi i Norge ikke må glemme hvilke resultater innovasjonsarbeidet i Nordsjøen har skapt de siste 45 årene.
– Man snakker om at Sverige ligger flere hestehoder foran Norge når det kommer til innovasjon, med sine såkalte enhjørninger: bedrifter som blir verd mer enn en milliard dollar. Da må vi forstå konteksten og de ulike landenes næringsstruktur og nasjonaløkonomi før vi konkluderer med at Norge er innovasjonssinker, påpeker Traaseth.
Han mener Norges største inkubator de siste årene har vært, og vil være, Nordsjøen.
– Gjennom teknologi og innovasjon har vi bygd opp verdens største oljefond, som med sine 7000 milliarder har bidratt til å skape et av verdens beste velferdssamfunn. Dette er ingeniørkunst som nordmenn skal være stolte av, og som skal videreføres når vi nå lager en mer diversifisert særstilling for norsk økonomi og konkurransekraft.
Vi må gjøre mer og annerledes, og i dette arbeidet vil norsk olje og gass ha en sentral rolle, avslutter Krohn Traaseth.
Manpowers arbeidsmarkedsbarometer varsler om bemanningsvekst i nabobransjene.
Manpowers ferske arbeidsmarkedsbarometer spår lysere tider for arbeidsledige ingeniører. Arbeidsgivere innen bygg- og anlegg estimerer en vekst på 12 prosent i kvartalet.
– Vi forventer økt etterspørsel etter arbeidskraft til denne bransjen, blant annet på grunn av prosjekter innen infrastruktur og boligbygging. Dette er gode nyheter for arbeidsledige ingeniører, sier konsernsjef i ManpowerGroup, Maalfrid Brath. Det skriver Vekst.Media.
Jordbruk, skogbruk, jakt og fiske forutser stor bemanningsvekst
Av de 751 arbeidsgiverne som deltok i undersøkelsen, forventer 11 prosent økt bemanning, syv prosent nedbemanning og 82 prosent ingen endring. Arbeidsgivere i syv av ni bransjer og i to av fem regioner sier de skal oppbemanne det neste kvartalet.
De mest optimistiske arbeidsgiverne finner vi innen bransjene jordbruk, skogbruk, jakt og fiske. Disse spår en vekst i bemanningen på 14 prosent.
Nye næringsklynger gir håp for arbeidsledige fra oljebransjen
Denne uken mottok de tre bransjene skog, tunnelsikkerhet og solenergi status som næringsklynger fra Innovasjon Norges ARENA-prosjekt. Espen Warland, kunderådgiver i Klyngeteamet i Innovasjon Norge, meddelte i går enerWE at Innovasjon Norge i sin vurdering har prioritert klyngeprosjekter som vil gi ekstra verdiskapning. Han mener dette er gode nyheter for arbeidsledige med erfaring fra oljeindustrien.
– Oljebransjen over tid har bygget opp verdifull kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet. Dette er kompetanse som har stor verdi. Spisskompetanse innenfor oppbygning av varslingssystemer og rømningssystemer vil bli verdifullt for arbeidsgiverne, forteller Warland.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Dilek Ayhan presenterte i dag nye klynger som skal være med å bidra til omstilling i norsk økonomi.
Innlegget Nye næringsklynger skal bidra til omstilling i økonomien dukket først opp på Petro.no.
Pål Thorvik Næss (43) er ny direktør for gründere og oppstartsbedrifter i Innovasjon Norge.
Innlegget Ny gründerdirektør i Innovasjon Norge dukket først opp på Petro.no.
18 investormiljøer kom gjennom nåløyet, og får en bit av Innovasjon Norges 100 pre-såkorn-millioner.
Innlegget Deler ut gründermillioner dukket først opp på Petro.no.
