Kategoriarkiv: Norsk olje og gass

– Det er altså ingen rom overhodet for å åpne nye olje- og gassfelt, mener Hansson

Motstandere av den norske olje- og gassnæringen prøver stadig å skape et inntrykk av at norsk olje og gass er mindre klimavennlig enn den er, skriver Norsk olje og gass på sine hjemmesider. Det vises blant annet til enkeltfelt fra andre steder i verden som har lavere utslipp enn gjennomsnittet for hele norsk sokkel. Les også: To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge Utslippene er på under halvpartene av gjennomsnittet i verden Vi vet at utslippene fra norsk petroleumsproduksjon er på under halvparten av gjennomsnittet i verden. Ifølge den internasjonale organisasjonen for olje- og gassprodusenter, IOGP, var gjennomsnittet for utslipp i verden 134 kilo CO2 per tonn produsert oljeekvivalent i 2014, skriver Norsk olje og gass. Ifølge Miljødirektoratet var utslippene i Norge 63 kilo per tonn produsert enhet. Norsk sokkel slipper med andre ut mindre enn halvparten av CO2 enn snittet i resten av verden. Brennpunkt på NRK tar for seg hvordan Norge rettferdiggjør at vi kan pumpe opp mer olje, som forårsaker store utslipp av CO2. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, gjentar argumentet om at olje og gass bør leveres av land som har minst utslipp knyttet til produksjonen. – Og det er altså Norge. Derfor er det ikke olje fra Norge som må stenges ned først. Det er faktisk det som må stenges ned sist, sier han. To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge, ifølge tall fra forskningsinstituttet Carnegie. Schjøtt-Pedersen mener det blir feil å sammenligne to av Saudi-Arabias «beste» felt med gjennomsnittet for hele norsk sokkel. Norsk olje og gass viktig for å nå klimamålene Norsk olje og gass skriver at samfunnet vil være helt avhengige av olje og gass i svært lang tid fremover på grunn av befolkningsvekst og betydelig økonomisk utviklingen i utviklingslandene. – Skal vi samtidig nå klimamålene, bør verden bruke olje og gass med lave utslipp fra produksjon. I den sammenhengen er det ikke avgjørende om Norge er nummer en eller to, alle tilgjengelige tall viser at norsk olje og gass produseres med lave utslipp av klimagasser, skriver organisasjonen. De Grønne er ikke enig Rasmus Hansson, nasjonal talsperson i De Grønne er ikke enig. – Den store politiske myten som begrunner hvorfor Norge skal fortsette olje og gass hviler på to moralske forutsetninger, sier han til enerWE. Den ene er at vi produserer den reneste oljen og gassen, og at vi derfor bør fortsette med olje- og gassproduksjon mens de andre holde opp. Den andre er at verdens trenger norsk olje og gass. Hansson sier at den siste myten sprakk i forrige uke. – Da ble det slått fast at dersom vi henter opp oljen, kullen og gassen fra feltene som allerede er i produksjon så vil vi ikke klarer 2-gradersmålet som Norge har underskrevet en avtale om i Paris. Det er altså ingen rom overhodet for å åpne nye olje- og gassfelt, slik regjeringen nå legger opp til gjennom 24. konsesjonsrunde. Han mener også at den andre myten sprakk i dag morges. – Den andre myten om at norsk olje og gass er så mye renere enn andre olje og gass sprakk omsider i morges. NRKs tall viser det selvsagte, nemlig at det er mindre energikrevende og mindre forurensede å produsere olje og gass i Midtøsten, der man slipper å bygge oljeplattformer og så taue dem halvveis til Nordpolen. Dette har vært innlysende i 20 år, men norsk oljesektor og norske oljepolitikere har stukket hele armen inn i ørene for å slippe å høre og forstå det. Alle vonde ting er tre Rassmus Hansson mener at det han kaller punkteringen av disse to mytene gir grunnlag for å så stor tvil om tredje myten, nemlig at norsk gass er så mye mer klimavennlig enn kull. – Dersom også denne myten sprekker, så er norsk oljevirksomhet ribbet for alle sine moralske argumenter. Rassmus Hanson sier til enerWE at det er dobbelmoralsk og kunnskapsfornektelse av regjeringen og det norske Storting. – Det norske Storting er nå det siste stedet på denne planeten som ikke innser dette. De Grønne har lenge tatt til orde for en planmessig utfasing av norsk olje- og gassvirksomhet, både på grunn av klimamålene Norge har satt seg og fordi å ikke starte utfasingen ifølge IMF kan føre til mer langvarig arbeidsledighet på sikt. NRKs reportasje gjør dette kravet mindre radikalt og viser at vi har hatt rett hele tiden. Vi må nå komme i gang med denne debatten. Tull og tøys – Det er tull og tøys og en virkelighetsfjern tanke at Norge er avhengig av oljebransjen for å fortsette å være en velferdsstat. Ni av ti i Norge jobber allerede med andre ting enn olje. Å si at vi er avhengig av olje er å være veldig pessimistisk og å mangle tro på nordmenns skaperkraft og omstillingsevne. Det er bare å se til Sverige, som er en velferdsstat der folk lever godt, og skal bli en av verdens første karbonnøytrale velferdsstater. Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.

Streiken er salt i såret for riggselskapene

21. september var streiken et faktum etter at Norsk olje og gass og Industri Energi hadde meklet 3,5 timer på overtid. 310 medlemmer av Industri Energi er tatt ut i streik, og konsekvensen er at flere boreoperasjoner på norsk sokkel er stoppet. Norges Rederiforbund bekymret På den uken som har gått siden streiken startet har den allerede skapt alvorlige konsekvenser for riggselskapene. Rederiforbundet, riggselskapenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, skriver at fra og med onsdag 28. september er sju rigger ute av drift, og at innen søndag vil til sammen ti rigger være direkte påvirket av streiken. Lave rater og mange rigger i opplag preger allerede markedet, og situasjonen blir naturlig nok forverret av at det ikke synes å finnes noen snarlig løsning på konflikten mellom Norsk olje og gass og Industri Energi. Omfattende permitteringer Så langt har ikke konflikten påvirket produksjonen av olje og gass, men for de ansatte i riggselskapene blir konsekvensene likevel alvorlige. Til tross for at de ikke har noen rolle i konflikten blir de påvirket fordi riggselskapene ikke lenger har arbeidsoppgaver til dem når riggene blir lammet. Dermed er pr nå 1700 ansatte permittert, og det er fare for at dette tallet vil bli større dersom konflikten trappes opp. Det krevende markedet for riggselskapene gjør at det ikke er automatikk i at disse ansatte umiddelbart kan hentes tilbake ved en eventuell løsning, og frykten er at denne konflikten vil få langsiktige konsekvenser for både de ansatte og for riggselskapene. Sterke ord men lite handling Tonen partene i mellom har, i alle fall i media, vært anstrengt. Norsk olje og gass mener streiken er unødvendig og tidligere i uken sa forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass til NTB at det har vært viktig for Norsk olje og gass å være ydmyke overfor den svært krevende situasjonen industrien og dens mange ansatte befinner seg i. – Måtehold har vært et mantra gjennom forhandlingene. Derfor er denne streiken fullstendig usolidarisk i forhold til de mange som har mistet arbeidet og de tusenvis av oljearbeidere som kan bli rammet av ledighet, sier Hodneland og legger ikke skjul på at han mener Industri Energi sine krav er uansvarlige. På spørsmål fra enerWE om Industri Energi føler ansvar for ansatte som blir rammet i riggselskapene svarer Leif Sande i Industri Energi kort og konsist: – It takes two to tango. Vi føler ansvar sammen med arbeidsgiverne. Videre er han tydelig i sin respons på Hodneland sin uttalelse om at streiken er usolidarisk. – Samtlige av de som har mistet jobbene sine har mistet dem på  grunn av at Norsk olje og gass sine medlemmer har sparket dem. Det er de som har ansvar for dette og det er de som er usolidariske. Forstår godt at ungdommer ikke søker seg til bransjen da de får en fot bak så snart det oppstår snev av usikkerhet. I følge Sande er det ikke kontakt mellom partene.

Norsk olje og gass mener streiken er unødvendig

Fagforbundet Industri Energi fikk tilbud i tråd med industriarbeiderne, det såkalte frontfaget. Dette til tross for situasjonen oljeindustrien er i. Likevel velger fagforbundet å gå i streik. Meklingen ble avsluttet klokken 03.30 natt til onsdag, 3,5 timer på overtid. Kravene fra Industri Energi var urimelig høye. Streiken starter klokken 07.00 onsdag 21. september. – Det er så man ikke tror det er mulig. I et år hvor om lag 40.000 mennesker har mistet arbeidet i oljeindustrien, og selskapene vurderer ytterligere nedbemanning, går Industri Energi til streik for å få langt høyere lønnstillegg enn alle andre grupper i det norske samfunnet. Dette er totalt uansvarlig, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen administrerende direktør i Norsk olje og gass i en pressemelding. Norsk olje og gass har gjennom årets lønnsoppgjør utvist stor tålmodighet og velvilje overfor Industri Energi under forhandlingene på oljeserviceavtalen. Dette til tross for ulike krumspring fra fagforbundet, deriblant å stevne arbeidsgiverorganisasjonen for Arbeidsretten, en sak hvor dommen falt enstemmig i Norsk olje og gass’ favør. – Det har vært viktig for oss å være ydmyke overfor den svært krevende situasjonen industrien og dens mange ansatte befinner seg i. Måtehold har vært et mantra gjennom forhandlingene. Derfor er denne streiken fullstendig usolidarisk i forhold til de mange som har mistet arbeidet og de tusenvis av oljearbeidere som kan bli rammet av ledighet, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass. – De burde vist mer solidaritet overfor de mange som nå risikerer å miste jobben. Nøkternhet er det som bevarer arbeidsplasser slik situasjonen er nå. Dessverre svarer Industri Energi med krav som overgår alle ansvarlige rammer, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass. De oljeserviceansatte, som det er blitt forhandlet for, har en snittlønn på cirka 630.000 kroner i året. I tillegg utbetales det tekniske tillegg og overtid på opptil flere hundre tusen kroner. Industri Energi tar ut noe over 300 medlemmer i fem bedrifter: Schlumberger Norge AS, Baker Hughes Norge AS, Halliburton AS, Oceaneering AS og Oceaneering Asset Integrity AS. Konflikten vil i ramme miljøhåndtering av boreavfall, samt brønnovervåkning som vil ramme boring på faste og mobile enheter. En konflikt vil ikke umiddelbart ramme produksjonen av olje og gass på norsk sokkel, men kan gjøre det hvis konflikten trappes opp.

Streik i oljeservicebedrifter

Over 300 ansatte i oljeservicebedrifter tas ut i streik etter at meklingen mellom fagforeningen Industri Energi og Norsk olje og gass ikke førte fram. Streiken får foreløpig ikke følger for oljeproduksjonen. Partene meklet 3,5 timer på overtid før det endte med brudd natt til onsdag. – Vi streiker fordi Norsk olje og gass ikke viser noen som helst vilje til å komme oss i møte, sier områdeleder Ommund Stokka i Industri Energi. Det første streikeuttaket gjelder om lag 310 medlemmer fordelt på fem bedrifter: Schlumberger, Baker Hughes, Halliburton, Oceaneering og Oceaneering Asset Integrity. Streiken starter onsdag klokka 7 og vil i hovedsak ramme miljøhåndtering av boreavfall, noe som kan medføre stans i noen boreoperasjoner. En konflikt vil ikke umiddelbart ramme produksjonen av olje og gass på norsk sokkel, ifølge Norsk olje & gass. – I første omgang tar vi ut et begrenset antall medlemmer, men det ligger an til opptrapping av streiken hvis det blir nødvendig, sier forbundssekretær og ansvarlig for oljeserviceavtalen i Industri Energi, Einar Johannessen. – Unødvendig Norsk olje og gass, som representerer 49 olje- og gasselskaper og 59 leverandørbedrifter på norsk sokkel, mener streiken er unødvendig og omtaler kravene fra fagforeningen som «urimelig høye». – Det er så man ikke tror det er mulig. I et år hvor om lag 40.000 mennesker har mistet arbeidet i oljeindustrien og selskapene vurderer ytterligere nedbemanning, går Industri Energi til streik for å få langt høyere lønnstillegg enn alle andre grupper i det norske samfunnet. Dette er totalt uansvarlig, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Arbeidsgiverorganisasjonen opplyser at de oljeserviceansatte som det er blitt forhandlet for, har en snittlønn på rundt 630.000 kroner i året. I tillegg utbetales det tekniske tillegg og overtid på opptil flere hundre tusen kroner. – De burde vist mer solidaritet overfor de mange som nå risikerer å miste jobben. Nøkternhet er det som bevarer arbeidsplasser slik situasjonen er nå. Dessverre svarer Industri Energi med krav som overgår alle ansvarlige rammer, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass. – Vil øke forskjellene Parallelt med meklingen har partene vært i strid om en avtale Norsk olje & gass inngikk med fagforeningen Safe i sommer. Industri Energi har ikke villet godta denne. – Arbeidsgiverne ønsket å presse oss til å akseptere Safe sitt resultat. Dette vil øke forskjellene opp mot operatør/boring/forpleining dramatisk. Det kan vi aldri akseptere. Industri Energi mener at alle oljearbeidere er like mye verdt, sier Ommund Stokka i en pressemelding. Han slår fast at Industri Energi ikke kan godta at et lite forbund som Safe med 600 medlemmer skal diktere 6.000 Industri Energi-medlemmer på oljeserviceavtalen. Norsk olje og gass viser til at Industri Energi tok saken om Safe-avtalen inn for Arbeidsretten, men at dommen gikk i arbeidsgiverorganisasjonens favør Tidligere er det blitt enighet om sokkeloppgjøret og om brønnserviceavtalen

Norsk olje og gass vant i arbeidsretten

Fagforbundet Industri Energi fikk ikke medhold i tvistesaken fagforbundet anla mot Norsk olje og gass. Avtalen som ble gjort med Safe i sommer er inngått på lovlig måte, i tråd med gjeldende praksis og regelverk, melder Norsk olje og gass i en pressemelding. Arbeidsretten slår enstemmig fast at Norsk olje og gass ikke begikk tariffbrudd da det ble gjennomført mekling med arbeidstakerorganisasjonen Safe tidligere i sommer. Industri Energi hevdet dette var et brudd fordi det innebar et avvik mellom de ulike avtalene. – Industri Energi fikk gjennom hele lønnsoppgjøret klare oppfordringer fra Norsk olje og gass om å forhandle før SAFE. Industri Energi valgte av ukjente årsaker å utsette forhandlingene for oljeserviceavtalen. Dette til tross for at forbundet var kjent med hvilke frister og forpliktelser Norsk olje og gass hadde overfor SAFE og Riksmekleren. Vi har hele tiden ment at Industri Energi selv må ta følgene av dette, og det har Arbeidsretten nå sagt seg enig i, sier Jan Hodneland som er forhandlingsleder i Norsk olje og gass. Meklingsresultatet med Safe blir ikke påvirket av resultatet i Arbeidsretten. Norsk olje og gass og Industri Energi skal i mekling 20. september. Arbeidsretten er en norsk særdomstol som behandler tvister som er knyttet til tariffavtaler. Arbeidsrettens dommer er endelige og kan, med svært få unntak, ikke ankes.