Forklaringen på prishoppet ligger i Kina, mens grunnen til at strømmen vil bli billigere, er utviklingen av fornybar energi.
Det første halvåret i år lå gjennomsnittprisen i det nordiske energimarkedet 5,3 euro per megawattime over prisen i første halvår i fjor, en økning på 22 prosent.
Kinesisk kullkraft setter prisen i det globale kullmarkedet fordi landet er verdens største forbruker av kullenergi. Strømprisen er knyttet tett opp mot kullprisen.
Priser vannet nær kullkraften
Det meste av strømmen i Norge kommer fra fornybar energi, som vannkraft. Men fornybar energi avhenger av vær og temperatur, og klarer ikke alltid å møte etterspørselen. I disse periodene henter Norge energi fra det såkalte nordeuropeiske energibassenget, som omfatter Danmark, Tyskland, Nederland og Polen. Noen av disse landene er i stor grad avhengig av kull for å dekke sitt behov.
– Norske vannkraftverk priser sitt vann nær opp til kullkraften for å balansere kraftmarkedet i alle værsituasjoner, og dermed blir norsk kraft priset som kull store deler av tiden, sier senioranalytiker Olav Johan Botnen i Markedskraft til NTB.
I perioder med kraftoverskudd i Norge eksporterer vi til bassenget og stopper dermed noen av de dyreste kullkraftverkene.
Kinesiske kutt økte prisen
De siste fire årene har de globale kullprisene falt kraftig, og mange kinesiske gruveselskaper sto på konkursens rand.
– For å berge industrien, som sysselsetter mange millioner mennesker, grep myndighetene inn og kuttet arbeidstiden i gruvene med 15 prosent. Det reduserte også utvinningen av kull med 15 prosent, noe som medvirket til dobling og tredobling av kullprisen fram mot november i fjor, forklarer Botnen.
Markedsutviklingen i Kina ga dobbelt så høye priser i det meste av Europa – men det nordiske kraftmarkedet økte ikke like mye, fordi regn og vind bidro i motsatt retning.
Mer fornybart gir lavere priser
I framtida vil ikke opp- og nedturer i kinesisk kullproduksjon være like viktig.
– Nei, slik vil det ikke være i framtiden. Når du har omlegging i det europeiske bassenget med mindre kullbruk og mer fornybar energi, kobles strømprisen fra kullprisen, sier Andreas Myhre, direktør for krafthandel i LOS Energy, til NTB. LOS Energy er den største energileverandøren i landet.
Fordi man kan handle energi fram i tid, kan krafthandeldirektøren slå fast at prisene framover kommer til å falle under prisnivået i 2016.
– Det kommer til å falle med 20 til 30 prosent fram mot 2020, sier han.
På spørsmål om hva som likevel kunne tenkes å bidra til høyere priser, svarer Myhre at det globale økonomiske nivået kan stige og energietterspørselen dermed øke og at hete- og kuldeperioder kan gjøre at man er nødt til å bruke mer kull enn ventet.
Kraftmarkedet er fremdeles i en underskuddsituasjon og strømregningene forventes å bli noe høyere i år sammenlignet med fjoråret.
Tall og prognoser pr. 25.07.2017.
Hydrologisk balanse (summen av magasinfyllingen, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng) er under normalen for årstiden. Været over Skandinavia er meldt lavtrykkssdominert og noe kjølig de neste to ukene. Vi forventer derfor å se en liten bedring i hydrologisk balanse.
Som figuren viser, med unntak av en periode tidlig i vinter, har strømprisene lagt seg på et høyere nivå i 2017.
Spotprisene i grafen representerer Oslo og Østlandet og er oppgitt uten strømleverandørens påslag og mva.
Spotprisen i uke 29 for Sør-Norge ligger noe høyere enn på samme tid i fjor.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Spotprisene for kunder i Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge har vært omtrent på samme nivå som Oslo og Østlandsområdet, mens strømprisen i Troms og Finnmark har ligget på et lavere nivå.
Mer om strømpriser engros finner du på Nordpool her.
Hvordan er situasjonen i øyeblikket?
Vi har i øyeblikket en svekket hydrologisk balanse for Skandinavia. Summen av magasinfyllingen, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er 2,7 TWh under normalen for årstiden. Det meldes derimot om mer enn normalt med nedbør over Skandinavia neste 10 døgn.
Magasinfyllingen er på 71,4 % for Skandinavia. Normalen for årstiden er 75,4 %.
Kjernekraftproduksjonen i Skandinavia går på 73 % av full produksjon. Vattenfall vill stenge ned kjernekraftreaktorene Ringhals 1 i 2020 og Ringhals 2 i 2019. Oscarshamn vil bli stengt i 2017. Forsmark 1 og Ringhals 1 er nedstengt for årlig vedlikehold.
Marginalkostnaden for produksjon fra kullkraftverkene i Skandinavia er på ca. 35 øre/kWh som er en del høyere enn spotprisene i øyeblikket. Som følge av det har den termiske produksjonen blitt noe redusert.
Forbruket i Skandinavia 24.07.2017 er på 40 900 MW i høytlasttimen. Det produsere ca 27 600 MW fra vannkraft, 4 500MW fra termisk, 1 500 MW fra vind, 7 600 MW fra kjernekraft og 1 200 MW uspesifisert. Grønn kurve er produksjon fra vind, brun kjernekraft, gul termisk og blå vann.
Følg oss på Facebook
Hva er spotpris?
Vet du forresten hva spotpris egentlig er og hvordan den beregnes? Denne beregnes hver dag, 7 dager i uka, av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool ASA) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsanmeldinger for neste døgn. Mer om hva spotpris faktisk er og hvordan beregningene gjøres kan du lese her.
Oppsummering
I øyeblikket har vi et relativt gunstig strømprisnivå men prognosene tilsier gradvis økte strømpriser utover høsten og inn mot vinteren. Vi har noe underskudd på vann i magasinene, men mye kan skje ennå på nedbørfronten. Det er normalt høsten som gir de største nedbørmengdene.
For priser ut til kunder, kan du se våre kraftavtaler her.
Årlige strømutgifter historisk og forventet. Det er benyttet et normalforbruk på 20 000 kWh som grunnlag for beregningene. Påslag og mva er inklusive. Som vi ser ser ligger det an til noe høyere strømpriser i år sammenlignet med fjoråret. Ca kr. 8 000 i årlige strømutgifter for 2017 hvis en forbruker 20 000 kWh. Tallene er reelle frem til dags dato, resten av året er prognose.
Skrevet av Jan Jansrud
Gudbrandsdal Energi
I Sør-Norge har den økt med nesten 20 prosent.
Det norske kraftsystemet gikk inn i 2. kvartal med 9 TWh mindre vann og snø enn normalt. Mer nedbør enn normalt har bedret den hydrologiske balansen i Norge, som nå er 3 TWh over normalen. Til tross for dette var strømprisen i Sør-Norge nærmere 20 prosent høyere i 2. kvartal i år, enn tilsvarende periode i fjor, melder NVE.
Mener strømprisen fortsatt er lav
– Mindre vann i magasinene og høyere kullpriser i Europa gjør at strømmen koster mer enn den gjorde i 2016. Likevel ligger strømprisen fortsatt på et lavt nivå, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.
Den forbedrede ressurssituasjon og lavere strømforbruk enn i første kvartal, bidro til at de norske kraftprisene falt gjennom 2. kvartal. Det var imidlertid ingen stor nedgang i strømprisen under snøsmeltingen, noe som tyder på at kraftprodusentene hadde god kontroll på vannet.
20 prosent dyrere i Sør-Norge
Strømprisen i Sør-Norge var nærmere 20 prosent høyere i andre kvartal i år enn i tilsvarende periode i fjor.
Strømprisen er lavere i Nord-Norge enn i sør. Dette skyldes at det har vært mye fint vær den siste perioden nordpå, mye snø og at det er begrenset overføringskapasitet på grunn av arbeid på ledningene ut av området.
Sammenlignet med andre kvartal i 2016, fortsetter det norske strømforbruket å øke. Strømforbruket ligger så langt i år 0,2 terawattime (TWh) høyere enn i samme periode i fjor.
Les NVEs rapport over kraftsituasjonen 2. kvartal 2017 her.
Kommentar av Ann-Mari Knudsen, Markedsanalytiker i BKK
Hvis utenlandskabler alene skulle doble strømprisen, må det bygges nærmere 15 kabler ut fra Norge innen 2030.
Industri Energi har gjort det til sin fanesak å jobbe mot nye utenlandskabler fra Norge. De har laget en film som nå spres på Facebook, hvor de maler et skremmebilde om dobling av strømprisen og industridød.
NVEs kraftmarkedsanalyse viser et helt annet bilde: Strømprisen vil kun stige med to øre/kWh som følge av de nye utenlandskablene som er under bygging.
Hvis utenlandskabler alene skulle doble strømprisen, slik Industri Energi indikerer, må det bygges nærmere 15 utenlandskabler fra Norge innen 2030. Men det er bare søkt om én ny kabel i tillegg til de to som er under bygging. Det er svært lite sannsynlig at det blir bygget flere innen 2030.
Industri Energi hevder også at det er du og jeg som må betale for bygging av de nye kablene. Men utenlandskablene har ifølge Statnett til nå vært lønnsomme og bidratt til lavere nettleie for det norske folk. Utenlandskablene har også bedret forsyningssikkerheten i Norge, til nytte for både industri og forbruker.
Fornybarnæringen i Norge sysselsetter 20.000 personer og skaper verdier for 70 milliarder kroner årlig, som står for en tredjedel av verdiskapingen i fastlandsindustrien. Verdiene tilbakeføres til det norske folk i form av velferdsordninger som skoler, barnehager, sykehjemsplasser og helsetjenester.
Men hvorfor trenger vi flere utenlandskabler, vil noen spørre. Norge har rikelig tilgang på rimelig og fornybar vannkraft. Vi jobber for at denne energien blir tatt i bruk til industribygging i Norge, både tradisjonell kraftintensiv industri og til nye områder som for eksempel datasentre. På Vestlandet har vi imidlertid dobbelt så mye kraftproduksjon som elforbruk, med begrensede muligheter for å sende kraften ut av området. Statnett sine nettprosjekter blir stadig skjøvet på, slik at kraftselskapene på Vestlandet om få år risikerer å tape 200-300 millioner kroner årlig. Dette vil i så fall ramme våre eierkommuner betydelig. Statnett uttaler selv at en utenlandskabel ut av området vil avhjelpe situasjonene med innelåst kraft. Så kanskje en lønnsom utenlandskabel fra Vestlandet kan være et alternativ til store nettforsterkninger innenlands?
Etter hvert som de europeiske landene får stadig større innslag av uregulerbar kraftproduksjon, åpner det seg muligheter for vår regulerbare vannkraft som vi kan få godt betalt for. Norge kan kjøpe billig kraft når det er for mye fornybar kraftproduksjon, og selge vannkraften når vinden ikke blåser. Politikere har altså en unik mulighet for å legge til rette for verdiskapning som vil komme det norske velferdssamfunnet til gode, og denne muligheten tror jeg djerve og fremtidsrettede politikere øyner. Dette er langt fra slutten på vår felles stolte krafthistorie, slik Industri og Energi hevder. Det er kun starten på neste kapittel!
Kommentaren var først publisert i BT.
Strømselskapene bruker kampanjer for å komme høyt på tjenesten strømpris.no, for så å skru opp prisen, mener Forbrukerrådet. Nå skal lokketilbud lukes ut, det fremkommer av en nyhetsmelding fra NTB.
116 prosents økning i strømklager
Spørsmål om strøm har mer enn doblet seg siden samme periode i fjor, viser Forbrukerrådets halvårsoppsummering.
– En oppgang på 116 prosent er ikke vanlig. Mange henvendelser er knyttet til de dårlige vilkårene til enkelte av selskapene som lokker med billig strøm i spotmarkedet, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.
– Det er ikke greit å lure folk på denne måten, og det er heller ikke greit at de er de første som dukker opp når du søker på strøm på nettet, sier forbrukerdirektøren. Hun anmoder folk om å unngå selskaper med kort frist på prisendring, og som ikke varsler kundene sine på SMS eller epost.
Strømpris.no bidro til lokketilbudsproblemet
Forbrukerrådet introduserte tjenesten strømpris.no for et par år siden. Flesland vedgår at prissjekken uforvarende kan ha medvirket til at flere selskaper har kastet seg på i kampen om lokketilbud.
– Det er mange selskaper som utnytter muligheten til å komme på topp med litt uærlige metoder. Nå jobber vi med å endre portalen for å luke ut disse produktene, sier Flesland.
Til høsten skal strømpris.no framstå i ny versjon der produktene tydelig merkes dersom det dreier seg om kampanjepriser.
I dag kan passasjerer på sambandet Tjøtta-Forvik i Nordland gå ombord i verdens første plug-in hybrid ferge. Torhattens MF Hornstind ble overlevert fra Fiskerstrand verft på St. Hansaften, og går i trafikk fra og med i dag.
I en pressemelding skriver Torghatten Trafikkselskap at fergen er et resultat av selskapets fokus på miljøvennlige løsninger.
Selskapet har laget en presentasjonsvideo av den nye fergen:
– Vi oppnår en besparelse i drivstoff på 20 prosent, i tillegg til at utslipp av NOx og Co2 dropper med henholdsvis 85 og 60 prosent, sier Stein Andre Herigstad Olsen, direktør i Torghatten Trafikkselskap.
– Tåler krevende forhold
Fergen har en kapasitet på 60 personbiler, og går for øyeblikket på en 500 kWh batteripakke. Denne kan utvides til 2000 kWh, for å kunne gå som helelektrisk ferge i fremtiden.
– Ferjen er designet for å kunne manøvrere på en effektiv måte, både økonomisk og miljømessig. Motorkraften om bord er svært god, og ferjen skal kunne manøvrere lett også under krevende forhold, sier Stein Andre Herigstad Olsen, direktør i Torghatten Trafikkselskap.
Mange bransjer opplever for tiden store endringer, og kraftbransjen er intet unntak. Digitalisering er et begrep som går igjen, og kundeservice er ikke lenger hva det engang var. Undersøkelser viser at forbrukere i stadig økende grad ønsker å få hjelp på andre måter enn å ringe til et kundesenter, og man forventer å få svar raskt.
Gudbrandsdal Energi har nå lansert første versjon av GE Bot – en chatbot som skal være et supplement til eksisterende kundeservice. Du skal via chat kunne få svar på enkle spørsmål døgnet rundt, året rundt. Er du strømkunde hos Gudbrandsdal Energi kan du også få svar på mye angående ditt kundeforhold.
Det er verdt å merke seg at dette er nytt også for oss, og chatboten vil bli videreutviklet fortløpende i tiden fremover. Boten lærer for hver gang den blir brukt og den blir flinkere til å tolke setninger fortløpende.
Gudbrandsdalen Energi sin egne chatbot
Hva ER en chatbot?
En chatbot er enkelt forklart et dataprogram du kommuniserer med i stedet for et menneske. Apple sin “Siri”, Google sin “Assistant” og Amazon sin “Alexa” er typiske chatboter mange kjenner til fra før.
Les også: Hva er en chatbot?
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
GE Bot er på “jobb” selv om kundesenteret vårt er stengt. Du kan chatte med denne på nettsiden vår eller i Messenger på Facebook.
GE Bot lærer seg rett og slett det norske språket. Den leser setningen den får, analyserer og kalkulerer ut ifra sannsynlighet hva kunden trenger hjelp med. For hver gang chatboten hjelper en kunde, lærer den av kundebehandlingen.
Hva skal Gudbrandsdal Energi med en chatbot?
Ser man på undersøkelser som er gjort, er trenden at forbrukere i økende grad ønsker å forholde seg til meldingstjenester i stedet for telefonsamtaler. Både Gartner og Servion Global Solutions har utarbeidet undersøkelser rundt dette, og tror blant annet at så lite som 10 prosent av kundeservicehenvendelser skje via tale i år 2020.
Gudbrandsdal Energi er et fremoverlent selskap og vi jobber kontinuerlig med nye teknologier for å gi kundene de beste løsningene for optimal kundeopplevelse. Det å være tidlig ute med en chatbot basert på kunstig intelligens, som blir flinkere jo mer den blir brukt, mener vi vil gjøre oss godt rustet i forhold til en økt digitalisering av samfunnet og forbrukervaner.
Følg oss på Facebook
Nordmenn nyter godt av et deregulert norsk strømmarked. – Alle ønsker vel et monopol, men vi liker å konkurrere, sier strømveteran fra Gudbrandsdalen.
– Da jeg startet å jobbe med strøm var det monopol. Selskapene mer eller mindre bestemte seg for en pris og kunden måtte godta det, sier Jan Jansrud.
63-åringen er daglig leder i Gudbrandsdal Energi markedsselskapet, og skildrer hvordan det norske strømmarkedet har endret seg siden han ble med i «gamet» i 1988. Strømveteranen beskriver et intensivt konkurranseklima ved inngangen til 2017.
– Det har hardnet seg til. Det blir tøffere og tøffere, sier Jansrud.
Daglig leder Jan Jansrud i Gudbrandsdal Energi
Strømselskapet med hovedsete midt i Gudbrandsdalen er en av landets største kraftleverandører, og har omtrent 100.000 kunder. På drøye ti år har selskapet mangedoblet kundemassen fra 13.000 gudbrandsdøler.
– Alle ønsker vel et monopol, men vi liker å konkurrere. Vi er skarpe på pris og kommer til å bli skarpere på pris fremover, sier Jansrud.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Slik fungerer strømmarkedet
Det var i 1991 at omsetningen i det norske strømmarkedet ble avregulert – noe som dermed banet vei for fri konkurranse og etableringsrett.
– Prisen i strømmarkedet bestemmes av tilbud og etterspørsel. Når det er mye strøm til salgs i markedet reduseres prisen, mens en økning i etterspørsel gjør at prisen øker, forklarer Jansrud.
I Norge øker tilbudet av strøm ved mye nedbør. Vannkraftmagasinene fylles med regn eller smeltet snø og is, og kan lagres for å produsere strøm umiddelbart eller senere.
– Etter et nedbørfattig år har prisene steget i 2016. Det har fått folk til å orientere seg om hvilke avtaler som finnes i markedet. Resultatet er at bytteprosenten øker, sier Jansrud – som forteller at Gudbrandsdal Energi kan få over 150 nye kunder på én dag.
Men det er ikke bare hvor mye vann det er i norske kraftmagasiner som bestemmer prisen som nordmenn betaler per kilowatt i timen.
– Strømmarkedet stopper ikke ved riksgrensen, men er fysisk koblet sammen med strømnettet i andre deler av Europa. Norden er samlet som ett omsetningsområde, der strømselskapenes handel foregår på kraftbørsen Nord Pool Spot.
Jansrud forklarer at strømprisen til norske forbrukere dermed avhenger av tilsiget av for eksempel annen fornybar energi, kjernekraft og kullkraft i våre naboland.
– Det har kommet mye fornybar energi inn i det skandinaviske systemet, og vi ser en økning i årene som kommer, både fra kjernekraft og fornybar energi. Målet som politikerne satte seg om ny fornybar energi innen 2020 er allerede nådd med de prosjektene som er under bygging, og mer vil komme, sier han.
Forventer lavere priser: – Skal kanskje litt opp først
Målt i norske kroner steg fjorårets strømpriser omtrent med en tredjedel, men bare til rundt 24 øre kilowattimen i snitt over året, som fortsatt er et svært lavt nivå historisk sett.
– Vi kommer til å drukne i kraft fremover, uttalte kraft- og fornybarsjef Lars Ove Skorpen i Pareto Securities til E24 i slutten av januar.
Også Gudbrandsdal Energi forventer at kraftprisen vil falle i 2017 – og holde seg svak de neste årene.
– Det er mulig vi skal enda litt lenger opp først, men hvis vi ser to og tre år frem i tid skal prisene ned, sier Jansrud.
Årsaken mener han er at forbruket stiger relativt lite, mens det ventes en økning i tilsiget av vannkraft, vindkraft, kjernekraft og solkraft over hele Norden.
– Vi har veldig fokus på markedet om dagen, og skal anstrenge oss for å være konkurransedyktige på pris. I tillegg forventer vi økt konkurranse med introduksjonen av «Elhub» høsten 2017, som vil gjøre det enklere å bytte strømleverandør, avslutter Jansrud.
Faktaboks: – Se ikke kun på prisen når du velger strømleverandør
Daglig leder i Gudbrandsdal Energi, Jan Jansrud, oppfordrer de som befinner seg i en situasjon der de skal velge strømleverandør å legge andre faktorer til grunn enn bare prisen.
– Pris er viktigst, for å ha det sagt først. Men du bør også vurdere kvaliteten på kundeservicen hos strømleverandøren, i tillegg til å orientere deg hva eksisterende og tidligere kunder mener, sier han.
Forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI har i over 20 år målt kundetilfredshet og lojalitet blant norske forbrukere. Bare slått av Finn.no og Flytoget fikk Gudbrandsdal Energi pallplassering i undersøkelsen for 2016. Strømselskapet har også toppet sin bransje i undersøkelsen de siste seks årene.
Følg oss på Facebook
enerWE har i en serie artikler sett på det grønne skiftet og hva slags økonomiske konsekvenser det får. På den ene siden er ikke verden bærekraftig hvis vi fortsetter å forurense som nå, men på den andre siden er ikke Norge økonomisk bærekraftig hvis vi kun tenker miljøvern og kutter ned i forurensende produksjon så fort som mulig.
Hvis Norge skal klare å gjennomføre det grønne skiftet i praksis er det derfor en forutsetning at vi også klarer å håndtere overgangen fra våre superlukrative oljeinntekter til å hente ut tilsvarende beløp fra andre inntektskilder. Alternativt må vi forberede oss på å kutte kraftig i statsbudsjettet om noen år. For å gjøre dette er det en forutsetning at vi og politikerne våre skjønner hva det innebærer når det innføres nye avgifter og utgifter.
I den forbindelse har enerWE sett litt på avgiftsnivået på henholdsvis bensin og strøm for å få et innblikk i hva det faktisk betyr å flytte bilparken over fra fossilt brennstoff til elektrisitet.
Bensinprisen har nå en listepris på ca. 15 kroner literen. Av disse 15 kronene utgjør avgifter totalt 8,96 kroner:
Bensin: kr 6,04
Veibruksavgift: kr 4,99
CO2-avgift: kr 0,97
Mva: kr 3,00
Hvis vi antar at en moderne bensinbil er litt bensingjerrig, kan vi regne med at den bruker 0,5 liter på milen. Det tilsvarer 75 øre pr. kilometer. Av dette utgjør ca 45 øre avgifter.
Elbiler bruker vanlig strøm, og selv om de kan lades på forskjellige måter til forskjellige priser, tar vi i dette eksempelet utgangspunkt i vanlige strømpriser. Ifølge tall fra SSB som enerWE tidligere har rapportert, lå strømprisen totalt på 90,5 øre pr. kWh i årets tredje kvartal. Av dette fordeler kostnadene seg slik:
Elektrisitetspris: 30,5 øre
Nettleie: 27,3 øre
Elavgift: 16,0 øre
Mva: 16,7 øre
Ifølge NAF kan man ta utgangspunkt i at en vanlig elbil bruker 1kWh for å kjøre 5 kilometer, og dermed ender kostnaden på 18 øre pr. kilometer. Avgiftene utgjør ca. 6,5 øre.
Dette betyr at staten taper ca. 38,5 øre for hver eneste kilometer som kjøres av en elbil istedenfor en bensinbil.
Med tanke på at det ifølge SSB er 2,6 millioner registrerte personbiler i Norge, samt at hver av de typisk kjører mellom 12.000 og 16.000 kilometer i året blir det fort mye penger av det. Foreløpig er det fortsatt under 100.000 av disse elbiler, men antallet øker raskt og det vil gi store utslag for statens inntekter.
Samtidig er ikke dette helt svart/hvitt. Elbilene betaler avgift for «drivstoffet» de bruker. Utfordringen er at elavgiften og merverdiavgiften med sine totalt 36,1 prosent er markant lavere enn bensinsavgiften som inkludert merverdiavgiften utgjør ca. 60 prosent når bensinprisen er 15 kroner literen.
Kort oppsummert kan vi si at bruk av elbil gir: lavere forbruk * lavere pris * lavere avgift = lavere inntekt. Det er en utfordring som fortsetter å vokse etterhvert som flere kjøper elbil – og dette kommer i tillegg til det lukrative skattefritaket på selve kjøpet av elbilen.
Les også:
Markant høyere strømpriser enn i fjor høst
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Derfor faller bensinsalget
Elbil-eierne må bestemme seg før de kjøper ny bolig
Derfor er borettslagene elbil-sinker
– Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken
Å bytte strømleverandør har aldri vært enklere. Samtidig er det lett å bli lurt. Dette er tingene du bør vite, og fellene du bør passe deg for når du velger strømleverandør.
—Det viktigste er å lese godt hva som står i avtalen, sier markedsdirektør i Gudbrandsdal Energi, Jan Jansrud.
Han forteller at mange kunder lar seg lure av det som står i liten skrift i strømkontrakten.
— Det finnes strømselskaper som overfører kundene til dyre produkter dersom de ikke har tegnet seg for efaktura uten forvarsel, eller tar veldig høye bruddgebyr, det kan fort bli dyrt.
Strømmen kan bli dyr i vinter
Ifølge markedsdirektøren har du normalt sett tre typer kontrakt å velge mellom. Variabel, spotpris eller fastpris.
— På sikt er spotpris ofte det rimeligste. Her tar strømselskapet utgangspunkt i markedsprisen til enhver tid, og legger på et lite påslag som går til myndighetspålagte elsertifikater, administrasjon og kundeservice.
Den andre kontraktstypen er variabel pris. Her setter strømselskapet en bestemt pris som kan endres med to ukers varsel. Også denne tar utgangspunkt i markedspris, men her ser man også mye på konkurrentenes prisnivå.
— I enkelte perioder kan variabelprisen ligge under innkjøpsprisen i strømmarkedet. Det sier seg selv at det ikke varer lenge, men om man er observant kan det være penger å spare for kunden her, sier Jansrud.
Dersom du ønsker mer stabilitet, kan fastpriskontrakter også være et godt alternativ.
— Da blir kunden enig med strømselskapet om en fast pris som gjelder i alt fra tre måneder til et år. Det kan være gunstig dersom man tror strømprisen vil stige mye i nær fremtid.
Jansrud mener kundene bør være ekstra oppmerksomme denne vinteren.
— Akkurat nå er vannlagrene lavere enn de pleier, og om det blir kaldt i vinter blir strømmen fort dyr.
Han vil likevel ikke råde kundene til å velge en bestemt kontrakt.
— Dette kan fort endre seg deroms vi får en trend med kraftige lavtrykk, men jeg tror alle kunder gjør lurt i å være litt ekstra oppmerksomme denne vinteren.
Markedsdirektøren forteller at flere miljøbevisste kunder også velger strømavtaler med opprinnelsesgarantier. Disse er ofte litt dyrere, men samtidig vil kundene som velger dem kun bruke miljøvennlig energi.
—Det betyr ikke at strømmen du får er fornybar energi rett i stikkontakten din, men at vi kjøper strøm tilsvarende ditt forbruk fra en fornybar energikilde. Dette fungerer som et incentiv for at strømselskapene skal fortsette å satse på fornybar kraft, sier Jansrud.
— Les det som står i liten skrift
De siste årene har det kommet nye tjenester som skal hjelpe kundene med å finne frem til den billigste strømleverandøren. Jansrud mener dette kan være et nyttig verktøy, men at kundene også her må være på vakt.
— Mange strømleverandører har lokkepriser som dukker opp på tjenester som strømpris.no, men som er vanskelig å finne frem til på deres egne nettsider. Her ender mange kunder opp med å velge «feil» abonnement og ende opp med høyere priser.
En annen praksis er å flytte kundene over på et langt dyrere abonnement dersom de ikke tegner efaktura eller tilsvarende innen en måned.
— Mitt viktigste råd til kundene er å lese det som står i liten skrift i kontrakten, eller finne en strømleverandør de kan stole på. Her kan Norsk Kundebarometer være en god hjelper.
(Les mer – Derfor har Gudbrandsdal Energi landets mest fornøyde kunder)
Kunder som velger avtaler med bindingstid bør også være oppmerksomme på såkalte bruddgebyr, som er et gebyr som må betales dersom kunden ønsker å bytte avtale.
— Her har vi sett ekstremtilfeller opp mot tre tusen kroner, men slik opererer ikke strømleverandører som ønsker fornøyde kunder. Vi pleier ofte å gå i motsatt retning å heller refundere bruddgebyrene for kundene som kommer til oss, da selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser.
