Miljøbevegelsen jubler over at olje- og energiminister Tord Lien (Frp) gjør full retrett om Lofoten og Møre.
Det ble bråk da bransjenettstedet Upstream onsdag meldte at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre er del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
Venstre anklaget olje- og energiministeren for å bryte samarbeidsavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene, og miljøbevegelsen karakteriserte saken som en «krigserklæring» og en «snikåpning».
Skape ro
Torsdag opplyste departementet at de snur i saken og har presisert overfor oljeselskapene at de ikke lenger ønsker å motta nominasjoner på disse blokkene «for å skape ro rundt denne viktige konsesjonsrunden».
– Som ved tidligere konsesjonsrunder, vil begrensningene fra forvaltningsplanene og forpliktelsene regjeringen har overfor samarbeidspartiene bli fulgt opp også i 24. runde. For å unngå videre spekulasjon om noe annet, har oljeselskapene i dag fått beskjed om at vi ikke ønsker å motta nominasjoner i blokker som aldri har vært aktuelle å utlyse i runden, skriver Lien på departementets nettside.
Lien opplyser at grunnen til at departementet først åpnet for å nominere også disse områdene, var at de ønsker «mest mulig kvalitetskunnskap om geologien lokalt og regionalt for å sikre god utforskning og ressursforvaltning».
– Derfor valgte departementet å ikke begrense kunnskapsinnhenting i det opprinnelige nominasjonsbrevet, opplyser Lien.
Et kraftig varsku
Venstres nestleder Ola Elvestuen reagerte sterkt onsdag da nyheten om nominasjonene ble kjent. Til NTB fastslo Elvestuen at å legge til rette for oljevirksomhet i disse områdene ikke er i tråd med samarbeidsavtalen.
Nå er han fornøyd med snuoperasjonen.
– Det er bra at de har reagert så raskt, og i tråd med den enigheten vi har fra tidligere. Det er et godt grunnlag for at vi også kan ha en enighet fremover, sier Elvestuen til VG.
Miljøbevegelsen er svært fornøyd med Liens retrett:
– Dette viser at folkelig motstand virker, sa Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
– Dette bør være et kraftig varsku til alle dem som forsøker å få åpnet Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet. Vi kommer aldri til å gå med på en snikåpning, eller at deler av området blir gjort tilgjengelig for oljeindustrien, slik regjeringen nå forsøkte å gjøre, sier Silje Ask Lundberg, fungerende leder i Naturvernforbundet, om Liens snuoperasjon
Oljeselskapene har fått nominere blokker i de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre i forbindelse med den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Reaksjonene er skarpe.
– Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) må rydde opp i dette. Det er ingen tvil om at Møreblokkene og Nordland 6 ikke skulle ha stått på lista, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen til NTB.
– Selv om det er en tidlig fase i prosessen, er det ikke i henhold til samarbeidsavtalen å legge til rette for oljevirksomhet i disse områdene, sier Elvestuen, som også leder Stortingets energi- og miljøkomité.
– Snikåpning
Det var bransjenettstedet Upstream som onsdag ettermiddag kunne fortelle at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre er del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
– Dette er en krigserklæring, en snikåpning av svært sårbare områder og i strid med regjeringens samarbeidsavtale med støttepartiene, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Han viser til at Lofoten og Møreblokkene er blant de fem viktigste fiskefeltene i verden.
– 60 prosent av alle kommersielle fiskearter i Barentshavet og Norskehavet er innom Lofoten i en sårbar periode i livssyklusen sin. Å legge opp til oljeboring her, er et angrep på norsk fiskeriforvaltning, sier Hauge.
– Vi har full tillit til at Venstre og KrF setter foten ned for Liens utømmelige tørst etter olje, sier fungerende leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.
– Dersom han gjør videre framstøt for å få tildelt letelisenser i disse områdene, er det et klart brudd på samarbeidsavtalen, fortsetter hun.
Overrasket
Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener regjeringen utfordrer samarbeidsavtalen med Venstre og KrF. Sp er også imot oljeutvinning utenfor Lofoten og kysten av Møre.
– Det er uforståelig at regjeringen setter seg i en slik situasjon. Jeg skjønner godt at KrF og Venstre mener at dette ikke er i tråd med avtalen, sier Arnstad, som selv har vært olje- og energiminister.
SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski mener signalet fra Lien er tydelig.
– Han anser de som åpne og inviterer til oljeleting i områder som regjeringen og samarbeidspartiene er blitt enige om at det ikke skal startes oljeleting i, sier hun.
Så snart Stortinget trer sammen, vil SV fremme forslag om å pålegge regjeringen å trekke tilbake invitasjonen til å nominere de omstridte blokkene, sier hun.
– Irriterende
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) poengterer at nominasjon ikke er det samme som utlysning, og framholder at det ikke er aktuelt å lyse ut de omstridte områdene.
– Mest mulig kvalitetskunnskap om geologien lokalt og regionalt er viktig for å sikre god utforskning og ressursforvaltning. Derfor har departementet valgt å ikke begrense kunnskapsinnhentingen unødvendig, sier Lien.
Han tilføyer at nominasjonsprosessen gjør det mulig for myndighetene å innhente oppdatert geologisk kunnskap fra oljeselskapene om åpnede områder på norsk sokkel.
Forklaringen fra Lien godtas ikke av samarbeidspartner Venstre.
– En irriterende og helt meningsløs forklaring. Det er ingen grunn til å be om kunnskap om felt som uansett ikke skal åpnes, skriver nestleder Ola Elvestuen i en tekstmelding til NTB.
Oljeselskapene har fått nominere blokker i de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre i forbindelse med den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Reaksjonene er skarpe.
– Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) må rydde opp i dette. Det er ingen tvil om at Møreblokkene og Nordland 6 ikke skulle ha stått på lista, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen (avbildet) til NTB.
– Selv om det er en tidlig fase i prosessen, er det ikke i henhold til samarbeidsavtalen å legge til rette for oljevirksomhet i disse områdene, sier Elvestuen, som også leder Stortingets energi- og miljøkomité.
– Snikåpning
Det var bransjenettstedet Upstream som onsdag ettermiddag kunne fortelle at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre er del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
– Dette er en krigserklæring, en snikåpning av svært sårbare områder og i strid med regjeringens samarbeidsavtale med støttepartiene, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Han viser til at Lofoten og Møreblokkene er blant de fem viktigste fiskefeltene i verden.
– 60 prosent av alle kommersielle fiskearter i Barentshavet og Norskehavet er innom Lofoten i en sårbar periode i livssyklusen sin. Å legge opp til oljeboring her, er et angrep på norsk fiskeriforvaltning, sier Hauge.
– Vi har full tillit til at Venstre og KrF setter foten ned for Liens utømmelige tørst etter olje, sier fungerende leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.
– Dersom han gjør videre framstøt for å få tildelt letelisenser i disse områdene, er det et klart brudd på samarbeidsavtalen, fortsetter hun.
Overrasket
Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener regjeringen utfordrer samarbeidsavtalen med Venstre og KrF. Sp er også imot oljeutvinning utenfor Lofoten og kysten av Møre.
– Det er uforståelig at regjeringen setter seg i en slik situasjon. Jeg skjønner godt at KrF og Venstre mener at dette ikke er i tråd med avtalen, sier Arnstad, som selv har vært olje- og energiminister.
SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski mener signalet fra Lien er tydelig.
– Han anser de som åpne og inviterer til oljeleting i områder som regjeringen og samarbeidspartiene er blitt enige om at det ikke skal startes oljeleting i, sier hun.
Så snart Stortinget trer sammen, vil SV fremme forslag om å pålegge regjeringen å trekke tilbake invitasjonen til å nominere de omstridte blokkene, sier hun.
– Irriterende
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) poengterer at nominasjon ikke er det samme som utlysning, og framholder at det ikke er aktuelt å lyse ut de omstridte områdene.
– Mest mulig kvalitetskunnskap om geologien lokalt og regionalt er viktig for å sikre god utforskning og ressursforvaltning. Derfor har departementet valgt å ikke begrense kunnskapsinnhentingen unødvendig, sier Lien.
Han tilføyer at nominasjonsprosessen gjør det mulig for myndighetene å innhente oppdatert geologisk kunnskap fra oljeselskapene om åpnede områder på norsk sokkel.
Forklaringen fra Lien godtas ikke av samarbeidspartner Venstre.
– En irriterende og helt meningsløs forklaring. Det er ingen grunn til å be om kunnskap om felt som uansett ikke skal åpnes, skriver nestleder Ola Elvestuen i en tekstmelding til NTB.
Minst 23 olje- og gassnasjoner sender toppledere og statsråder til Stavanger før oljemessa ONS. De skal diskutere energisektorens rolle i en urolig verden.
Fra Norge stiller blant andre statsminister Erna Solberg (H), utenriksminister Børge Brende (H), olje- og energiminister Tord Lien (Frp), oljedirektør Bente Nyland og konsernsjef i Statoil Eldar Sætre.
– De møtes for å drøfte energisikkerhet og energimarkedet fra geopolitisk og markedets ståsteder, sier ONS-general Leif Johan Sevland til NTB.
Både møtet søndag og rundebordssesjonen mandag morgen foregår bak lukkede dører. Et tema er hvordan sikre energiforsyning til deler av verden når krig og uroligheter påvirker tilgang. Andre tema er Opecs rolle i regulering av oljeprisen og konsekvenser det kan få i Europa om USA eksporterer gass dit.
– Det blir et toppledermøte på svært høyt nivå, sier Sevland.
ONS, kort for Offshore Northern Seas, er en av verdens største oljemesser og arrangeres annethvert år i Stavanger. I 2014 trakk den nesten 92.000 besøkende fra rundt 100 land.
Fredag mottok olje- og energiminister Tord Lien plan for utbygging og drift av olje- og gassfunnet Byrding (tidligere Astero) i Nordsjøen.
Byrding ble funnet i 2005 og ligger nord for Troll-feltet. Utvinnbare reserver er 1,5 millioner standard kubikkmeter olje og 0,3 milliarder standard kubikkmeter gass. Forventede investeringer er nær en milliard kroner, med produksjonsoppstart i tredje kvartal 2017.
– For å realisere potensialet på norsk sokkel er det viktig at små funn som Byrding blir bygget ut. Det viktige arbeidet med å redusere utbyggingskostnadene gjør nå flere prosjekter lønnsomme. Samlet sett vil utnyttelse av de mindre funnene gi betydelige investeringer, stor verdiskaping og flere lønnsomme arbeidsplasser, sier olje- og energiminister Tord Lien (FrP).
Byrding vil bli bygd ut med en lang grenbrønn fra eksisterende bunnramme på Fram H-Nord. All olje og gass vil føres inn i Fram-systemet og videre til Troll C for delvis prosessering. Fra Troll C vil oljen sendes til Mongstad mens gassen vil sendes via Troll A og videre til Kollsnes.
– Byrding er en svært velkommen utbygging i Nordsjøen. Utbyggingen utnytter eksisterende infrastruktur i området, noe som gir en hurtig og kostnadseffektiv utbygging med god lønnsomhet, fortsetter olje- og energiminister Tord Lien (FrP).
Rettighetshavere i Byrding er operatør Statoil Petroleum AS (45 %), Wintershall Norge AS (25 %), Engie E&P Norge AS (15 %) og Idemitsu Petroleum Norge AS (15 %).
Statoil kjøper eierandelen til det statlige brasilianske oljeselskapet Petrobras i Santos-bassenget utenfor kysten av Brasil for over 21 milliarder kroner.
Statoil kjøper selskapets eierandel på 66 prosent, og lisensen omfatter en betydelig del av oljefunnet Carcará, et av de største funnene i verden de siste årene. Det opplyser Statoil i en pressemelding.
Selskapet må ut med 2,5 milliarder amerikanske dollar for lisensen, noe som tilsvarer over 21 milliarder norske kroner.
– Gjennom dette kjøpet får vi tilgang til et funn i verdensklasse, og vi styrker vår posisjon i Brasil, som er et av Statoils kjerneområder med stor ressursbase og hvor vi kan utnytte vår teknologi og kompetanse til å skape verdier, sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre.
Brasil
Statoil har vært i Brasil siden 2001 og har også eierandel i flere andre lisenser.
Selskapet diskuterer også et langsiktig strategisk samarbeid med Petrobras, konsentrert rundt Campos- og Espírito Santo-bassengene, samt nytt samarbeid innen gass- og teknologiprosjekter i Santos-bassenget, ifølge pressemeldingen.
– Brasil har vært et satsingsområde for norsk olje- og gassindustri, herunder Statoil, over flere år. Dette er en spennende avtale som gir Statoil muligheter til økt produksjon og inntekter på lengre sikt, skriver olje- og energiminister Tord Lien (Frp) i en epost til NTB.
Korrupsjon
I desember 2015 ble det kjent at Statoil hadde hyret inn eksterne eksperter for å sjekke om selskapet kan være involvert i korrupsjonsskandalen rundt det statlige oljeselskapet i Brasil.
Petrobras-saken regnes som verdens største korrupsjonssak og har røtter tilbake til 2004, da 16 av de største entreprenørselskapene i Brasil sammen dannet et kartell som hadde som formål å svindle Petrobras.
Mer enn 14 milliarder kroner påstås å ha blitt betalt i bestikkelser til politikere og korrupte Petrobras-direktører.
– Statoil er ikke en del av den pågående etterforskningen, og i vår gjennomgang har vi heller ikke funnet indikasjoner på at vi er involvert i saken. Men det er viktig for oss å fortsette å monitorere saken, dette er jo en svært alvorlig og kompleks sak som fortsatt er under utvikling, har informasjonssjef Knut Rostad i Statoil tidligere sagt til Dagens Næringsliv.
Resultat
Statoil la tidligere denne uka fram resultatet fra andre kvartal. Der kom det fram at selskapets justerte driftsresultat for perioden viste en nedgang på 68 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.
Det var et dårligere resultat enn hva analytikerne hadde ventet på forhånd. Konsernsjef Sætre legger skylda på lave olje- og gasspriser.
Rapportert nettoresultat ble et underskudd på 302 millioner dollar, mot 866 millioner dollar i overskudd i samme periode i fjor, også dette på grunn av lave priser.
– Det er første gang Statoil leverer negative justerte tall, sa Helge André Martinsen i DNB Markets.
Oppfordringen kommer fra Olje- og Energiminister Tord Lien som har satt av tid til en prat om hva sommeren i år bringer.
I serien sommerprat blir vi kjent med lesere av enerWE, medlemmer i TEAM enerWE og de som jobber i enerWE.
Navn: Tord Lien
Stillingstittel: Olje- og energiminister
Arbeidssted: Oslo
Familiesituasjon: Gift, to døtre på 9 og 5 år.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Hverdagene mine består av mye reising ettersom jeg bor i Trondheim og jobber i Oslo. I tillegg til å pendle reiser jeg mye både i Norge og ellers i Europa.
Statsråden forteller at en vanlig dag som oftest starter tidlig, for å få tid til å planlegge og forberede dagen. Fra kl 08.30 går det som regel slag i slag.
– Dersom jeg er ute på reise er hensikten med turen ofte å besøke energisystemer i Norge eller i Europa. Det europeiske markedet for krafthandel er svært viktig for Norge, og det er viktig for meg å kjenne dette godt. Er jeg på kontoret i Oslo er det ofte møtedager der jeg jobber sammen med mine egne ansatte i Olje- og Energidepartementet, beslutningstakere, eksterne kontakter, eller regjeringen.
Om det ikke er helt som en flue på veggen, gir Lien oss et lite innblikk i hvordan statsrådene som til sammen utgjør Regjeringen samarbeider.
– Regjeringen møtes ofte og beslutningene tar vi sammen. Alle er kollektivt med i diskusjonene, og det betyr at vi bruker mye tid sammen og kjenner hverandre godt. Det at vi bruker mye tid sammen gir en positiv effekt gjennom et godt arbeidsmiljø og samarbeid blant statsrådene.
Hva er et spennende prosjekt du holder på med på jobb for tiden?
– Akkurat nå er det mest spennende prosjektet mitt ferie.
Lien forteller at han så langt har hatt 1,5 uke med ferie i Vesterålen, og at han onsdag denne uken kom hjem fra EU`s uformelle Energiministermøte i Bratislava.
– Nå venter 14 dager i Spania sammen med gode venner fra både politikk og nærmiljø. Når vi kommer hjem skal jeg teste fotballferdighetene mine i den tradisjonelle showkampen på Norway Cup.
Hva gir deg max sommerstemning?
– Sol! svarer statsråden raskt.
– Med så mange reisedøgn som jeg har er det godt å være hjemme når jeg har fri. Imidlertid er det ingen garanti for at det er sammenheng mellom sommer på kalenderen og sommer på gradestokken, men godt sommervær i Vesterålen der jeg er født og oppvokst kommer langt opp på lista over det som skaper sommerstemning for meg.
Hvem ferierer du med i år?
– I år blir det Spania med mine aller nærmeste og venner av familien vår.
Hva er sommerplanene dine i år?
– Det beste fra to verdener, Vesterålen og Spania.
Hva setter du mest pris på når du har fullstendig fri? Eller, kan en statsråd ta helt fri?
– Det er viktig å ta seg fri, også for statsråder.
Lien forklarer at for ham det sentralt å være bevisst måten han jobber på slik innsatsen balanseres riktig. For statsråder som for oss andre er mobilen alltid i nærheten, og det er vanskelig å ta helt fri.
– Likevel kobler jeg av når jeg har ferie, og jeg vet at folkene rundt meg gjør en solid jobb. Trenger de at jeg involverer meg sender de en sms, slik at jeg ikke trenger lese e-postene i dét mobiltelefonen forteller at de kommer.
Ministeren forteller at gode avtaler og arbeidsmåter gjør at det pleier å gå veldig fint.
– Fra både kollegaene mine i OED og ved Statsministerens kontor er terskelen høy for å ta kontakt når det er ferie, men det er klart at jeg er tilgjengelig når det er behov for det.
– Når jeg først har fri liker jeg godt å trene, men aller best liker jeg å gå i fjellet sammen med kona mi og døtrene våre. Hvert andre år drar jeg med en gjeng kamerater til Skottland, og det setter jeg også høyt.
Hva gjør du for å komme skikkelig i feriemodus?
– Normalt trenger jeg litt tid for å lande. Den siste uken på jobb før ferien går tempoet ned og feriefølelsen kommer snikende. Ofte prøver vi å få til en lunsj med kollegaer for å gå inn for landing før ferien starter. I år derimot var det full gass til siste slutt, og da trenger jeg en dag eller to der jeg lar humla suse for å finne roen.
Hvilke prosjekter eller oppgaver gleder du deg til å komme i gang med etter sommeren?
Vi har lagt bak oss et utrolig begivenhetsrikt halvår. I en historisk krevende periode for industrien har vi behandlet et betydelig antall søknader og fordelt tildelinger i 23. Konsesjonsrunde.
I april ble Energimeldingen lagt frem, og Lien forteller at det er mange aktiviteter for å følge opp de fire satsningsområdene i meldingen.
– Det er fremdeles stor interesse for norsk sokkel og det skjer spennende ting flere steder, blant annet i Barentshavet der Johan Castberg er et av de store feltene. Prosessene knyttet til konsolideringer, oppkjøp og fusjoner ser jeg også frem til å følge utover høsten, forteller han.
Er det noe annet du ønsker fortelle om?
– Jeg vil gjerne få nevne at jeg synes det er viktig å ta en pause nå, det er mye som skjer, men nå får vi ikke gjort så mye mer nå når sommerferien er over oss. Så jeg vil oppfordre ledere i industrien, fagforeningene og andre som har sitt virke innen oljenæringen til å lade batteriene til en krevende høst. Det er mye hardt arbeid igjen før situasjonen er avklart, men jeg setter stor pris på god dialog og godt samarbeid!
– Ekstra positivt at prosjektet kommer til en region som sårt trenger arbeidsplasser, sier olje- og energiministeren.
Google skal kjøpe kraft fra den planlagte Tellesnes vindpark på Jæren og forsyne selskapets europeiske datasentre med ekstra fornybar energi. Avtalen er inngått med BlackRock, Zephyr og Norsk Vind Energi, opplyste den amerikanske IT-giganten i en pressemelding torsdag morgen.
Vindparken Tellenes i Rogaland vil få 50 turbiner når den etter planen står ferdig i 2017. Den totale kapasiteten blir 160 megawatt, noe som gjør den til størst i Norge. Prosjektet har allerede mottatt alle plangodkjenninger og tillatelser.
Les også: Google investerer i norsk vind
Glad statsråd
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) jubler over Googles avgjørelse.
– Dette er gøy. Det er ekstra gøy når det kommer i en region som sårt trenger arbeidsplasser, sier han til NTB.
– Det representerer noe nytt og påkaller betydelig oppmerksomhet, både om dette prosjektet og om Norge som fornybar supermakt i Europa, fortsetter Lien.
Han hadde selv samtaler med Google for noen måneder siden, men vil ikke bekrefte at det var direkte knyttet til nyheten som ble kjent torsdag.
Håper på flere
Olje- og energiministeren håper at det skal bli flere store beslutninger innen fornybar energi å kunngjøre i årets tredje kvartal og taler varmt om vindressursene Norge har.
– Uansett hvem av de store, internasjonale selskapene som kommer til Norge, er det bra. Men det er litt ekstra spesielt med Google. Når de skal ha fornybar kraft, sørger de for å gå inn i prosjekter som kun vil bli bygget med deres støtte. Slik får de økt produksjonen av fornybar kraft basert på kommersielle vilkår. Det bidrar til verdiskapning og arbeidsplasser, og det representerer en ny forretningsmodell, sier Tord Lien.
Vindparken Tellesnes ligger i kommunene Lund og Sokndal. Den er kjøpt av et investeringsselskap styrt av kapitalforvalteren BlackRock fra Zephyr og Norsk Vind Energi, heter det i en børsmelding fra Østfold Energi torsdag morgen.
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) advarer mot hastverk i arbeidet med et fullstendig anlegg for fangst og lagring av CO2 i Norge. Han mener vi må vente til 2022 før alt kan være på plass.
Norske politikere har satt seg som mål å få på plass et anlegg for CO2-rensing innen 2020.
Nå er tre ulike industrianlegg ferdige med mulighetsstudier for fangst av CO2. I tillegg er det gjort egne studier for både transport og lagring av gassen. Det som kommer fram i studiene, er at 2020-målet vil ryke dersom gode industrielle praksiser skal følges, ifølge Lien.
– Men mulighetsstudiene vil vise at vi kan gjennomføre et prosjekt hvor hele kjeden er på plass, innen 2022, sier han.
Vil gå riktig fram
Lien advarer mot hastverk i sluttfasen av arbeidet. Han vil ikke ta snarveier for å rekke 2020.
– Jeg mener det er veldig mye viktigere å få til et godt prosjekt enn å haste inn i noe som ikke er ryddig, sier Lien til NTB.
Han viser til det bitre nederlaget statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og den rødgrønne regjeringen gikk på da planene om et renseanlegg for CO2 på Mongstad til slutt ble skrinlagt i 2013.
– Det var mange champagnekorker og festtaler om hvor fort det skulle gå, sier Lien.
Nå blir korken værende i flaska til en beslutning er tatt, forsikrer han.
– Det er viktig og bra med ambisjoner, men ikke med hastverksarbeid. Her må vi bygge stein på stein og følge industrielle prosesser, sier Lien.
Legges fram 4. juli
Selve rapporten fra mulighetsstudiene skal legges fram mandag 4. juli. Den vil inneholde anslag med en usikkerhet på 40 prosent i begge retninger for kostnadene ved å bygge ut en full kjede for fangst og lagring av CO2.
De tre industrianleggene som har vært med i studiene, er Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn, Norcems sementfabrikk i Brevik og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo. I tillegg er det gjort en studie på transport med skip ut til Nordsjøen, der Statoil har undersøke nærmere hvordan gassen kan lagres.
Lien mener resultatene er spennende.
– Det er gjort et veldig godt arbeid, sier Lien.
– Det mulighetsstudiene viser, er at det er mulig å lykkes med å bygge ut ved alle de tre anleggene som har vært med, avslører han.
Kan fange 1,5 millioner tonn
Olje- og energidepartementet mener det er mulig å fange opptil 1,5 millioner tonn CO2 ved de tre anleggene. Det vil gi et kutt på 2,8 prosent i de norske utslippene av klimagasser.
Nå er neste steg at regjeringen må ta stilling til om den vil gå videre med detaljstudiene som må gjennomføres før selve investeringsbeslutningene kan tas og anleggene bygges ut.
Lien sier han trenger tid til å sette seg inn i mulighetsstudiene før han gir sitt råd til regjeringen.
– Dette er en del av det vi skal drøfte i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, sier han.
Lavere kostnader
Lien ønsker foreløpig ikke å gå ut med de nøyaktige kostnadsanslagene, men sier det er snakk om vesentlig reduserte kostnader sammenlignet med anslagene for Mongstad.
Da «månelandingen» havarerte, ble det forklart med at kostnadsanslagene hadde steget til hele 25 milliarder kroner.
– Alt tyder på at kostnadene blir langt lavere denne gangen, sier Lien.
– Det er mulig å gjennomføre hvert enkelt av de tre prosjektene. Det har vi nå solid faglig bakgrunn for å si, sier han.
Statens eierskap i olje- og gassindustrien er verdsatt til 810 milliarder kroner – drøyt 400 milliarder mindre enn for bare to år siden.
Det er Rystad Energy som har vurdert Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) per 1. januar 2016. Verdivurderingen er utført på oppdrag fra Olje- og energidepartementet.
Så sent som i 2014 ble SDØE-porteføljen vurdert til 1.234 milliarder kroner. En antakelse om lavere gasspriser er den største enkeltårsaken til nedgangen i porteføljeverdien fra 2014 til 2016.
– Statens andeler på norsk sokkel blir som resten av næringen påvirket av lavere priser. Olje- og gassindustrien har vært og er i en krevende periode, men dette er en langsiktig industri. Som rapporten viser, vil Norge nyte godt av en betydelig kontantstrøm fra SDØE-porteføljen i mange år fremover, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp).
SDØE er statens direkte eide andeler i norsk olje- og gassvirksomhet. Statens andeler i lisenser og andre partnerskap forvaltes av det statlige aksjeselskapet Petoro. Siden Petoro ble etablert i 2001 har selskapet overført rundt 100 milliarder kroner til den norske staten hvert eneste år. Denne pengestrømmen utgjør i sin tur en av tre hovedkilder til oppbyggingen av det såkalte oljefondet – Statens pensjonsfond utland.
