– Igjen ser vi til vår skuffelse at statsbudsjettet er nok et grått budsjett som på ingen måte tar Norge gjennom det grønne skiftet som Erna Solberg snakker så varmt om, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
Han mener budsjettet er bortkastet og vitner om en regjering som ikke tar klimaendringene på alvor.
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg beskylder statsminister Erna Solberg for «total ansvarsfraskrivelse».
– I dag hadde regjeringen sjansen til å vise seg tilliten verdig og levere et budsjett med en tydelig grønn profil som virkelig kutter klimagassutslipp og tar vare på den verdifulle naturen vår. Et slikt budsjett har vi ikke fått i dag, sier Lundberg.
– Regjeringen abdiserer på klima- og miljøfeltet, sier hun.
Mener kritikken er overdrevet
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har vanskelig for å forstå kritikken.
– Jeg syns det var litt voldsomt, sier Helgesen til NTB.
Her er de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett
– Det er ikke uvanlig å få kritikk for framleggelsen av statsbudsjettet, men Naturvernforbundets kommentarer er dårlig forankret i virkeligheten, sier han.
Ifølge Helgesen økes de samlede bevilgningene til klima og miljø med 1,3 milliarder kroner. Pengene skal blant annet gå til kollektivtiltak i byer, jernbane og det nye fondet Fornybar AS.
Ber Stortinget ta grep
Nå må opposisjonen finne fram grønnsåpe og vaske budsjettet rent, mener Gulowsen.
Marius Holm i miljøstiftelsen Zero tror ikke opposisjonen vil godta det regjeringen har lagt på bordet.
– Forhandlingene må reversere usikkerheten som er skapt om elbilfordelene, trygge fortsatt satsing på fullskala fangst og lagring av CO2 og gi en mer offensiv satsing på utvikling av klimateknologi som gir grønn konkurransekraft, inkludert Enova, sier Holm.
– Et fortsatt borgerlig samarbeid er avhengig av en mer offensiv klimapolitikk enn det regjeringen her har lagt fram, sier han.
Mener naturen taper
Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF mener klima og naturvern er budsjettets to store tapere.
«En grønnere fremtid for Norge»
– Dette statsbudsjettet leverer ikke løsningene som Norge trenger for det klimaskiftet vi må gjennomføre. Dersom alle land kutter klimautslipp i samme tempo som oss, vil resultatet bli en global oppvarming ute av kontroll, med katastrofale konsekvenser for mennesker, dyr og natur, sier Lomelde.
– Regjeringen ser bare kostnader og ikke mulighetene ved å redde klima og natur, sier hun.
Tesla og CO2-rensing
To enkeltsaker peker seg umiddelbart ut som konfliktstoff. Den ene er elbilfordelene. Der har regjeringen foreslått en endring som vil gjøre at tunge elbiler vil koste 70.000 kroner mer. Dette vil spesielt ramme Tesla-kjøpere.
Et annet spørsmål er planene om å få på plass et fullskala anlegg for CO2-rensing. Her gjør regjeringen dype kutt i pengehjelpen, samtidig som det varsles at hele prosjektet vil bli tatt opp til revurdering i vår.
Både miljøorganisasjoner og industriaktører kritiserer regjeringen for å skape usikkerhet om planene.
– Vi har seilt ut til Gemini-feltet med skipet Artic Sunrise for å dokumentere Statoils boring, sier leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, til NTB.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet igjen
29 aktivister fra 19 land deltok i demonstrasjonen. Feltet ligger 275 kilometer fra Nordkapp. I juni fikk Statoil samtykke til å bore letebrønnen Gemini Nord. Sammen med Natur og Ungdom har Greenpeace saksøkt den norske staten for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet.
Rettssaken er berammet til november, men Statoil har fått tillatelse til å starte boringen. Greenpeace-skipet Arctic Sunrise kommer til å seile rundt i Barentshavet i hele sommer for å vise sin motstand mot riggene, opplyser organisasjonen.
Miljøbevegelsen jubler over at olje- og energiminister Tord Lien (Frp) gjør full retrett om Lofoten og Møre.
Det ble bråk da bransjenettstedet Upstream onsdag meldte at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre er del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
Venstre anklaget olje- og energiministeren for å bryte samarbeidsavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene, og miljøbevegelsen karakteriserte saken som en «krigserklæring» og en «snikåpning».
Skape ro
Torsdag opplyste departementet at de snur i saken og har presisert overfor oljeselskapene at de ikke lenger ønsker å motta nominasjoner på disse blokkene «for å skape ro rundt denne viktige konsesjonsrunden».
– Som ved tidligere konsesjonsrunder, vil begrensningene fra forvaltningsplanene og forpliktelsene regjeringen har overfor samarbeidspartiene bli fulgt opp også i 24. runde. For å unngå videre spekulasjon om noe annet, har oljeselskapene i dag fått beskjed om at vi ikke ønsker å motta nominasjoner i blokker som aldri har vært aktuelle å utlyse i runden, skriver Lien på departementets nettside.
Lien opplyser at grunnen til at departementet først åpnet for å nominere også disse områdene, var at de ønsker «mest mulig kvalitetskunnskap om geologien lokalt og regionalt for å sikre god utforskning og ressursforvaltning».
– Derfor valgte departementet å ikke begrense kunnskapsinnhenting i det opprinnelige nominasjonsbrevet, opplyser Lien.
Et kraftig varsku
Venstres nestleder Ola Elvestuen reagerte sterkt onsdag da nyheten om nominasjonene ble kjent. Til NTB fastslo Elvestuen at å legge til rette for oljevirksomhet i disse områdene ikke er i tråd med samarbeidsavtalen.
Nå er han fornøyd med snuoperasjonen.
– Det er bra at de har reagert så raskt, og i tråd med den enigheten vi har fra tidligere. Det er et godt grunnlag for at vi også kan ha en enighet fremover, sier Elvestuen til VG.
Miljøbevegelsen er svært fornøyd med Liens retrett:
– Dette viser at folkelig motstand virker, sa Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
– Dette bør være et kraftig varsku til alle dem som forsøker å få åpnet Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet. Vi kommer aldri til å gå med på en snikåpning, eller at deler av området blir gjort tilgjengelig for oljeindustrien, slik regjeringen nå forsøkte å gjøre, sier Silje Ask Lundberg, fungerende leder i Naturvernforbundet, om Liens snuoperasjon
Regjeringen har fortsatt ikke lagt fram konkrete planer for hvordan en grønn omstilling skal skje i praksis, mener Greenpeace.
Klima og nødvendigheten av et grønt skifte er et av de store temaene når politikere og representanter for nærings- og samfunnsliv samles i Arendal denne uka.
Men hva en grønn omstilling innebærer konkret, er fortsatt i det blå, mener leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen.
– I Nydalen-erklæringen var partilederne rørende enige om at man nå skulle få en grønn omstilling. Men hittil har det kommet så godt som ingenting ut av dette i form av konkret politikk, sier Gulowsen til NTB.
Tirsdag arrangerer NTB et eget debattmøte om klima i Arendal med tittelen «Europavei til et grønnere Norge», der både regjeringens klimamål og klimatiltak skal settes under lupen.
Fra problem til ressurs
I slutten av juli inngikk Norge et samarbeid med EU som forplikter oss til 40 prosent kutt i CO2-utslippene fram til 2030.Til nå har det vært innrettingen av skatter og avgifter som har dominert regjeringens grønne omstilling, men Gulowsen lister opp fire konkrete grep Greenpeace mener at regjeringen bør ta:
Legge til rette for grønne arbeidsplasser
Ikke lyse ut nye blokker for olje- og gassleting
Vri subsidier som i dag går til olje og gass, over på prosjekter innen fornybar energi
Gi oljeselskapene tilsvarende skattevilkår som på fastlandet.
– Vi ser ingen politikk på verken det ene eller det andre området. Men nå vil vi kort og godt vite helt konkret hva regjeringen tenker å gjøre, utfordrer Greenpeace-lederen.
Han peker blant annet på at arbeidsløse ingeniører fra oljenæringen må ses på som en ressurs, ikke et problem.
– Men da må man ha en politikk som sørger for at det finnes jobber til dem i andre næringer. Det er den politikken som mangler, slår Gulowsen fast og viser til Tyskland og tyskernes langsiktig satsing på fornybar energi.
– Ingen signaler
– Det er denne type signaler som overhodet ikke er på plass. I stedet pøses det ut nye stimuliordninger til olje- og gassnæringen, mens vi ikke har noe tilsvarende på andre områder, sier han.
Ifølge Eksportkreditt har norske selskaper en andel av eksportmarkedet til olje- og gassnæringen på nesten 8 prosent. Men når det gjelder leveranser til det internasjonale markedet på fornybar energi-området, et eksportmarked som er verdt 2.600 milliarder kroner, er andelen på fattige 0,3 prosent.
– Her ligger det et enormt potensial. Det kan være bygging av vindmøller, levering av styringssystemer, konsulenttjenester og så videre, sier Gulowsen, som etterlyser nærings- og skattespesifikke tiltak for å få til en slik omlegging. I tillegg bør det satses langt mer på elektrifisering av veinettet og solenergi, mener han.
– Vi får ikke til noen omstilling så lenge det fortsatt er attraktivt å satse på det gamle, nemlig oljen, slår han fast.
Greenpeace varsler mulig søksmål, Tord Lien besvarer miljøvernernes spørsmål i enerWE.
Storstilt utvinning av olje og gass i nord vil bryte med Grunnloven. Denne konklusjonen fattes i Norsk Klimastiftelses nye rapport som stiller spørsmål ved det rettslige grunnlaget for ny oljeutvinning i Arktis, hvorav Norge utgjør ett av åtte land. Nå varsler en rekke aktører om mulig klimasøksmål mot regjeringen.
Rapporten “Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Norge som case.” er utarbeidet av professor ved Det juridiske fakultets Institutt for privatrett (UiO), Beate Sjåfjell og Anita Halvorsen, professor ved University of Denver. I rapporten heter det blant annet: “Videreføring av norsk fossilindustri vil på sikt gjøre det umulig for Norge å oppfylle forpliktelsen om å sikre et levelig miljø for sine innbyggere. Med utgangspunkt i våre konklusjoner vil den norske regjeringens 23. konsesjonsrunde måtte anses uforenlig med den norske Grunnloven. ”
23. konsesjonsrunde planlegges i juli den kommende sommeren, og er en formell fordeling av utvinningslisenser for nye boringsprosjekter i Arktis/Barentshavet.
Hevder Grunnlovens § 112 brytes
Rapporten henviser spesifikt til Grunnlovens § 112, en paragraf som Stortinget skjerpet ved å presisere hva politikere kan, og ikke kan gjøre innenfor miljøpolitikk. Paragrafen spesifiserer nå at den norske stat plikter å:
Sikre enhver rett til et sunt miljø og til en natur som ivaretar artsmangfold og naturens reproduserende evne.
Sikre denne retten også for kommende generasjoner.
Hedre sin informasjonsplikt ovenfor borgerne vedrørende naturmiljøets tilstand og virkningene av planlagte/eksisterende inngrep i naturen.
Rapporten konkluderer videre med at “regjeringens konsekvensutredning for ny boring i Barentshavet ikke er i samsvar med Grunnloven § 112 annet ledd, ei heller med Norges EØS- og folkerettslige forpliktelser.”
Frykter verdens dyreste olje midt i matfatet
Truls Gulowsen er leder for Greenpeace Norge, og kan fortelle enerWE at Greenpeace og en rekke andre organisasjoner stiller seg bak rapporten.
— Grunnlovsbestemmelsen skal sikre miljøet. Dette er noe regjeringen plikter å etterleve, spesielt i lys av den nysignerte klimaavtalen i Paris. Den praktiske politiske konsekvensen er da at man ikke kan åpne nye oljefelt på rullende bånd, som om ingenting har hendt.
Det er snakk om utvinning i områder hvor hensynet til fiskebestanden er viktig, noe Gulovsen mener er risikabelt.
— Forurensningsulykker ved boreriggene kan få store konsekvenser for havmiljøet, og utvinning ved slike felt er derfor en dårlig beslutning. Vi vil sitte igjen med verdens dyreste olje midt i matfatet – i sårbare områder, langt fra land.
Greenpeace varsler mulig klimasøksmål
Gulowsen på vei til Statoils generalforsamling. Greenpeace eier fire aksjer i selskapet, og han skal ved forsamlingen varsle regjeringen om et mulig klimasøksmål dersom konsesjonsrunden går som planlagt.
— Klimasøksmål er en økende trend verden over. Feltene som tildeles i 23. konsesjonsrunde vil ikke komme i drift før om tjue år, et tidspunkt hvor raten for klimautslipp skal være lik null. Vi ville aldri vurdert et sånt søksmål for fem år siden, men ser nå at advokater og jurister kommer til oss. De sier at dette er en god sak, og vil bidra med ekspertise.
Han forteller at støtten fra organisasjoner og forskere vil bli viktig i et mulig søksmål, men at man nå venter til konsesjonsrunden er over før kursen videre stakes ut.
Tord Lien svarer Greenpeace
Gulowsen legger til at det er mye hemmelighold rundt prosessen fra regjeringens side, og forteller at forespørsler om innsyn i sentrale dokumenter avslås.
— Korrespondansen mellom Olje- og energidepartementet (OED), Oljedirektoratet (Oljedir) og de interesserte utvinningsselskapene er hemmeligstemplet, så vi vet per dags dato svært lite om hva som foregår.
— La oss si du kunne spurt olje- og energiminister Tord Lien om en ting direkte, hva ville det vært?
— Da ville jeg spurt: På hvilken måte mener olje- og energiministeren at tildelingen av nye blokker i Barentshavet er i tråd med Paris-avtalen?
enerWE videreformidlet spørsmålet til olje- og energiminister Tord Lien, som ga følgende svar til Greenpeace:
— En politikk forenlig med klimamålene vedtatt i Paris tilsier at det over tid vil måtte gjennomføres stadig dyrere klimatiltak. Resultatet vil bli at EUs kvotepris vil øke over tid. Denne prisøkningen vil oljeselskapene ta inn over seg når de beslutter seg for å lete, bygge ut og produsere olje og gass på norsk sokkel. Dagens virkemidler er derfor i tråd med målene satt i Paris.
— Og hvordan stiller OED seg til den nye rapporten, samt forskernes konklusjoner om mulige brudd på Grunnloven dersom oljeutvinningen i nord går videre etter planen?
— Oljevirksomhet i nord er langt fra noe nytt, verken globalt eller i Norge. Slik aktivitet har pågått i 100 år globalt og i norsk del av Barentshavet i snart 40 år. Stortinget åpnet i 2013 nye områder, som nå er utlyst i 23. konsesjonsrunde. Rammene for 23. konsesjonsrunde ligger fast, og har bred støtte i Stortinget. Vi har registrert påstanden om at 23. runde er grunnlovsstridig. Et eventuelt søksmål forholder vi oss til dersom det skulle komme.
Vil bruke domstolen som politisk tvangsmiddel
Advokat Pål W. Lorentzen er en av de store initiativtagerne bak bevegelsen for å benytte domstolene i klimakampen. Han har lang juridisk fartstid innen menneskerettigheter og ytringsfrihet, og bekrefter overfor enerWE at en utredning pågår for å analysere sakens eventuelle holdbarhet i retten.
—Mange har bevitnet krenkelser av 112 i lang tid, men ser at politikken kommer til kort. Det synes nå klart at regjeringen vil tildele de utlyste blokkene i Barentshavet og åpne for oljeboring i Arktis, stikk i strid med vitenskapelige og juridiske råd om overholdelse av togradersmålet og våre grunnlovsfestede rettigheter.
Lorentzen sitter i det juridiske rådet i Foreningen Grunnloven § 112, en base for alle interesserte i saken. Målet er å stanse den 23. konsesjonsrunden i Barentshavet.
—Kortsiktige økonomiske interesser taler for at man kjører på som før, men paragraf 112 har nå fått et tydelig innhold som åpner for å bruke domstolen til å tvinge politikerne til en annen type adferd. På verdensbasis pågår nå rettsprosesser mot en rekke stater som ikke oppfyller sine forpliktelser mot eksisterende og kommende generasjoner, men dette vil kunne bli første gang et slikt søksmål reises i Norge.
Hvilken motstand har der møtt så langt i prosessen?
— Motstand møter vi nok dersom saken når retten, da vil vi få sterk motstand. Men det får vi ta om vi kommer dit!
Les Norsk Klimastiftelses rapport i sin helhet her: “Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Norge som case.”
*Illustrasjonsbildet i saken er utformet i tråd med Creative Commons
