Torsdag kunne Statoil presentere et sterkt resultat, bedre enn analytikernes forventninger. Selskapet leverte et justert driftsresultat på 3,023 milliarder dollar, en tredobling av fjorårets resultat.
– I dag presenterte vi et solid resultat som en følge av høy produksjon og regularitet over de siste seks månedene. Tallene bekrefter at vi har snudd opp ned på selskapet, og at vi har gjort Statoil mer robuste, sier finansdirektør Hans Jacob Hegge til Aftenbladet.
5000 færre på fem år
Statoil har strammet hver skrue og snudd hver stein de siste årene: 5000 arbeidstakere har gått siden 2012, og igjen sitter selskapet med en betydelig slanket, men høyst fungerende organisasjon.
– Før tjente vi penger først på 100 dollar fatet, mens nå gjør vi det på 50 dollar fatet. Høyere priser har bidratt til det sterke resultatet, sammen med forbedringsarbeidet vi har jobbet med, sier finansdirektøren.
Vil kutte ytterligere
Under fremleggingen av resultatet avviste Hegge at kuttrundene er ferdig. Det budskapet gjentok finansdirektøren for Aftenbladet etter pressekonferansen.
– Vi vil fortsette å kutte. Vi leverte 3,2 milliarder dollar i årlige forbedringer i fjor, og vi har ambisjoner om å kutte for 1 milliard dollar på toppen av dette.
– Hva innebærer det – vil dere kutte flere jobber eller andre kostnader?
– I dette arbeidet er vi i rute, og det betyr at vi vil fortsette å se etter forbedringer og finne ineffektivitet. Et eksempel er at vi snart vil sette i gang sokkelens første ubemannede plattform på Oseberg Vest-flanken. Vi vil invitere leverandørene til å finne ut hvordan vi kan jobbe mer effektivt, sier Hegge.
– Prisen vil stige
På pressekonferansen listet han opp tre grunner til at han tror oljeprisen vil stige: Etterspørselen øker, globale oljeinvesteringer har falt tre år på rad og globale oljelagre reduseres.
– Mot slutten av året tror jeg at vi vil se høyere priser enn det vi gjør i øyeblikket, sa Hegge på pressekonferansen.
Etter nye skatteregler i Norge fra 2012, drives mye av den internasjonale virksomheten til Statoil fra Nederland. Hensikten er å unngå dobbeltbeskatning.
Den internasjonale virksomheten i land som blant annet Brasil, Canada, Venezuela, De forente arabiske emirater, India og Tyrkia styres fra et kontor med 15 ansatte i Rotterdam, som styrer 39 ulike holdingselskaper for Statoil, skriver Dagens Næringsliv.
Selv om Statoil har minimalt med aktivitet i Nederland har selskapet de siste fire årene sluset flere titall milliarder kroner gjennom kontoret i Rotterdam til land over hele verden, skriver avisen.
Årsaken skal være en norsk skattereform fra 2012 som innebar at Statoil ikke lenger kunne trekke fra kostnader i utenlandsvirksomheten mot den norske skatten selskapet betalte.
Statoil, som eies med 67 prosent av staten, valgte derfor å opprette et eget kontor i Nederland for å unngå å betale dobbel skatt.
– Totalt sett vil jeg si at vi unngår en dobbeltbeskatning på toppen av det skattetrykket vi har. Vi ønsker å unngå at den samme inntekten skattlegges flere ganger, etter at vi har skattet med høy prosent i landet der inntekten er skapt, sier skattedirektør Finn Lexow i Statoil til avisen.
– Norge taper ingenting på dette. Men vi unngår beskatning på vei hjem, sier Lexow.
Finansdepartementet ønsker ikke å kommentere Statoils kommersielle vurderinger, men statssekretær Jørgen Næsje (Frp) avviser at Statoil må betale skatt av allerede beskattede utenlandsinntekter.
Er blant 37 selskaper saksøkt for klimautslipp
To fylker og en by i California saksøker 37 olje-, gass- og kullselskaper – blant dem Statoil – for å ha bidratt til store utslipp av klimagasser. Utslippene bidrar til stigende havnivå, skriver saksøkerne i en pressemelding , ifølge Dagens Næringsliv.
Både San Mateo County, Marin County og byen Imperial Beach kan bli hardt rammet etter hvert som havet stiger. De har derfor saksøkt 37 av selskapene som har bidratt mest til de globale utslippene av klimagassene; metan og karbondioksid. På denne listen står Exxon, Shell – og Statoil.
Lignende søksmål avvist
Informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil sier til Dagens Næringsliv at dette ikke er det første søksmålet av denne typen.
– Tidligere søksmål er blitt avvist på bakgrunn av at det er et politisk, ikke juridisk, spørsmål hvordan vi skal klare å både møte klimautfordringen og samtidig forsyne verden med nødvendig energi.
-Vanskelig å vinne, men ikke umulig
Juristen Michael Burger påpeker imidlertid at det er noen nye aspekter ved saken som nå skal behandles av rettsvesenet i California.
-Saksøkerne mener selskapene har unnlatt å advare skikkelig om skadene som klimautslippene kan forårsake, sier Burger, som leder et senter for klima-juss ved Columbia University, til nettstedet InsideClimateNews.
Han mener det vil være vanskelig, men ikke umulig, å vinne fram med saken. En utfordring vil være å påvise at utslippene fra akkurat disse 37 selskapene bidrar til havnivåstigningen i California.
Nå snegler fem gigantiske vindmøller seg over Nordsjøen på vei til Skottland
Den lange ferden til endelig destinasjon er i gang for de fem vindturbinene som til sammen skal danne Hywind Skottland, verdens første flytende vindpark. Det er TechnipFMC som frakter turbinene for Statoil og den massive fraktoperasjonen startet i havgapet ved Stord og har sitt endepunkt ved kysten utenfor Aberdeenshire, Skottland.
Tre til fem dagers fri flyt
De fem vindmølleturbinene kom til Statoil-anlegget på Stord i februar for sammenstilling og klargjøring, og skal nå plasseres permanent utenfor den skotske kysten, melder NRK. Slepet foretas av fire slepebåter og turen over Nordsjøen er beregnet til å ta mellom tre og fire dager.
Prosjektleder håper ironisk nok at vindmøllene utsettes for minst mulig vind
Turbinene stikker i tillegg til høyden på 125 meter hele 78 meter under havoverflaten, og ruten slepefartøyene skal ta, er nøye planlagt.
– Det er en stor milepæl for prosjektet at vi har kommet så langt, sier prosjektleder Monica Pettersen i Statoil.
Prosjektlederen forteller at hun håper på minst mulig vind, små bølger og lite strøm.
Det er Statoils datterselskap Hywind Scotland som står bak prosjektet, som Statoil har investert rundt 2 milliarder kroner i. Går alt som planlagt, vil vindmøllene komme i drift i løpet av høsten.
Les også: Trenger spesialtilpassede kurs for å installere verdens første flytende vindmøllepark
Plassert som nummer 37 på listen av topp 100 verstingselskaper.
Den norske oljegiganten Statoil figurerer på en liste over 100 selskaper som alene står for 71 prosent av verdens klimagassutslipp siden 1988. Listen framkommer i en rapport fra klimaorganisasjonen Carbon Disclosure Project (CDP), skriver den britiske avisen The Guardian. Statoil havner på en 37. plass, med 0,52 prosent av de globale industrielle klimagassutslippene.
– Rapporten peker på hvordan en relativt liten gruppe av produsenter av fossilt brennstoff kan sitte på nøkkelen til en systematisk endring i karbonutslippene, sier Pedro Faria, teknisk direktør i den ideelle organisasjonen CDP.
Rapport fra Climate Accountability Institute
Rapporten Carbon Majors Report er publisert i samarbeid med det amerikanske Climate Accountability Institute.
– Rapporten speiler først og fremst at klimagassutslipp forekommer ved at vi og andre lager energi som har et klimagassavtrykk, siden det forbrennes eller blir til produkter i et marked, sier pressetalsmann for norsk sokkel i Statoil, Morten Eek, til Aftenposten.
Kinas kullindustri har alene stått for 14,32 prosent av klimautslippene siden 1988. De neste på listen er det saudiarabiske oljeselskapet Aramco (4,5 prosent), russiske Gazprom (3,91 prosent) og Irans nasjonale oljeselskap med 2,28 prosent.
Les hele rapporten her: Carbon Majors
Fra Lilli Bakke (19) i fjor høst ble plukket ut som én av 1400 søkere til å få lærlingplass i Statoil, har hun jobbet seg mot fagbrevet ute på sokkelen.
Lilli Bakke. Foto: Privat
14 dager av gangen er boligkvarteret på Sleipner A hjemmet hennes, og hun har allerede feiret sin første jul på plattformen.
Nå er Statoil-lærlingen erfaringen fra åtte turer offshore rikere.
– Jeg ser frem til å få fagbrevet for å kunne jobbe helt selvstendig. Den største drømmen er å få bli på Sleipner. Det er helt fantastisk der ute, sier Bakke.
– Det er veldig sosialt på jobb. Både i og etter arbeidstid, så tiden flyr og det er lett å bli kjent med folk fra de andre avdelingene også.
– Øker inntaket
I fjor tok oljeselskapet inn totalt inn 132 ungdommer i lære, hvor 38 fikk reise offshore.
– I år tar vi inn 142 lærlinger. Det er tredje året vi øker, og det blir enda flere til neste år, sier Stig Kjøsnes, fra Statoils lærlingeprogram.
En tredjeldel av årets lærlinger er kvinner og av elleve elektrolærlinger er seks jenter. Til høsten sendes 39 ungdommer offshore, mens resten får læretiden sin på landanleggene.
– Vi opprettholder et høyt inntak, fordi det nå er behov og mulighet til å ansette lærlinger fast etterpå. Både i år og kommende år, forteller Kjøsnes.
Trengs flere
– Lærlingeinntaket ser vi på som en del av samfunnsoppdraget vår. Statoil er i posisjon til å ta flere enn vi selv ansetter, og lære opp arbeidskraft for andre. I tillegg er det viktig for å opprettholde skolemiljøene og linjene innen de fagene som produserer kompetansen vi trenger.
Oljegiganten ville ta inn 145 læringer, men merker at det blir vanskeligere å få nok kvalifiserte søkere til å fylle opplæringsstillingene.
– Det er en bekymring fra vår side at søkertallene går ned til Teknikk og industriell produksjon og kjemiprosess på videregående skole.
Rundt halvparten av Statoil-lærlingene som trengs til landanlegggene og på sokkelen er knyttet til kjemiprosess.
– Kjemiprosess er det største faget, og en kompetanse som vi ser at det trengs mange steder.
Bygge kompetanse i nord
Statoil sendte nylig ut konsekvensutredningen for Johan Castberg-prosjektet. Ifølge selskapet vil feltet være i drift i 30 år.
I utbyggingsfasen kan det bli over 11 000 årsverk årlig mellom 2019-2020, mens driftsfasen av Johan Castberg kan gi en sysselsettingseffekt på 1700 årsverk per år. Omtrent en fjerdedel av årsverkene kan komme i Nord-Norge.
– Vi har fokus på at vi vil ha lokal arbeidskraft og ikke bare importere kompetanse sørfra. Derfor samarbeider vi også med skoler i Finnmark for å kunne utdanne arbeidskraften som trengs, sier Kjøsnes.
– Ikke ferskingen
For Lilli Bakke er drømmen om fagbrevet i prosessteknikk et år unna.
Det har vært mer nytt, plattformen større og klimaet tøffere enn Haugesunds-jenta ante på forhånd.
I løpet av 12-timersskiftet gjennomføres de daglige oppgavene både fra kontrollrommet og ute på plattformen. Målet er å optimalisere anlegget og sikre produksjonen av den lette råoljen fra Sleipner A.
– Det er alltid noe nytt. Det er ingen ende på hva som kan læres og jeg får aha-opplevelser konstant. Derfor er jobben så spennende, forteller Bakke.
Til høsten kommer nye lærlinger.
– Det er kjempepositivt, og litt godt å ikke være ferskingen på plattformen. Kanskje jeg også kan lære bort noe av det jeg lært gjennom førsteåret.
Etter nedbemanning på 5000 ansatte, melder selskapet at de skal ansette 50 fagarbeidere årlig framover for å sikre at selskapet har rett kompetanse og kapasitet på norsk sokkel, det skriver selskapet i en pressemelding.
– Det har blitt tegnet et uheldig bilde av at industrien har stoppet opp på grunn av prosessene vi har vært gjennom de siste årene. Vi har ansatt svært få, spesielt offshore, og da skjønner vi at usikkerheten brer seg og at unge får inntrykk av at industrien er nedadgående, det sier personaldirektør Aksel Stenerud i Statoil til Aftenbladet.
Fokus på prosessarbeidere
Som en følge av nedgangstider i olje- og gassindustrien har det i de siste årene blitt lagt ned skoleklasser innenfor flere yrkesfag, ikke minst innenfor prosessfaget. Søknader til lærlingeplasser er også redusert i den samme perioden.
– I Statoil ser vi imidlertid store muligheter for norsk sokkel. Vi har prosjekter som er i ferd med å starte opp og flere er under ferdigstillelse. Vi har også en rekke prosjekter som er i planleggingsfase for eventuell utbygging. Vi har derfor behov for å rekruttere fagarbeidere innenfor alle fagfelt de kommende årene. Prosessfaget vil i de første årene utgjøre den største andelen, understreker Stenerud.
Håper på økt strøm til tekniske fag
Behovet for rekruttering av fagarbeidere innenfor prosess, elektro-mekanisk og logistikk vil variere fra år til år, men Stenerud forteller at rekrutteringsstrategien strekker seg i en periode fra inneværende år og langt framover. Rekrutteringsstrategien for sokkelen skal også ivareta behov innenfor Statoils landanglegg.
– Strategien skal sørge for å ivareta rktig kapasitet, forutsigbarhet og fornyelse. Den er også en respons på den naturlige avgangen vi har foran oss innenfor disse fagene. Vi håper dette bidrar til en positiv utvikling i søknadsmassen til utdanning innenfor fagene, sier Dag Unnar Mongstad, fra Industri Energi.
Statoil har kuttert mer enn 5000 ansatte de siste årene, men meldte nylig til Stavanger Aftenblad at nedbemanningsprosessen var over.
Letekampanjen utenfor Canada er over og oljen glimrer med sitt fravær.
Statoil melder at de nå har ferdigstilt letekampanjen utenfor kysten av Newfoundland i Canada i samarbeid med Husky Energy, og resultatene er nedslående.
Skuffet over tørre brønner
Det ble ikke funnet hydrokarboner i noen av brønnene, som ligger i oppkoblingsavstand til Statoils Bay du Nord-funn fra 2013.
– Disse resultatene er skuffende, siden vi hadde håpet å øke mulighetene i området nær Bay du Nord. Vi vil nå bruke den tiden vi trenger til å vurdere resultatene, før vi beslutter eventuelle planer om mer boring i nærheten av Bay du Nord, sier Trond Jacobsen, Statoils letedirektør i Canada.
Begge brønnene ble boret av Seadrills borerigg West Aquarius i Flemish Pass-bassenget, som ligger om lag 500 kilometer øst for St. John’s, Newfoundland og Labrador.
Melder reduserte forventninger til hovedfunnet
Statoil melder at de fortsetter å vurdere framtidig borevirksomhet i andre områder der selskapet eier areal i det uutforskede Flemish Pass-bassenget. I tillegg vurderer selskapet fortsatt det kommersielle potensialet i Bay du Nord-funnet, men fastslår at de tørre brønnene reduserer forventningene til hovedfunnet.
– Vi fortsetter å vurdere mulighetene for en utbygging av Bay du Nord-funnet. Samtidig som disse resultatene betyr en reduksjon i mulighetene for en eventuell prosjektutbygging, fortsetter vi arbeidet med dette prosjektet, sier Paul Fulton, direktør for Statoil Canada.
Oljefunnet Bay du Nord ble kunngjort tilbake i 2013, og Statoil meldte da at funnet var estimert til mellom 300 og 600 millioner fat olje. Nå er estimatet redusert til 300 millioner fat, inkludert funnene Bay de Verde og Baccalieu fra 2016
Det skriver Ptil i en melding mandag.
Koigen Central er én av fem brønner Statoil skal bore i Barentshavet i år. Flere av brønnene er svært omstridte.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet igjen
Boringen vil tidligst starte i august og er ventet å pågå i 32 dager.
Det er riggen Songa Enabler som borer alle Statoils brønner i Barentshavet i sommer.
Statoil skal satse på hydrogen i Nederland, det fastslås i dag i en pressemelding.
Statoil, Vattenfall og Gasunie bekrefter at de har undertegnet en intensjonsavtale for å vurdere muligheten for å konvertere Vattenfalls gasskraftverk Magnum i Nederland til hydrogendrift, og reduksjon i CO2-utslipp anslås til 4 millioner tonn per år. Utslippsreduksjonen tilsvarer utslippene fra om lag 2 millioner biler.
Stort potensiale for utslippsreduksjon
Avtalen omfatter mulighetsstudier for å vurdere ombygging av en av de tre Magnum-enhetene til Vattenfall i Eemshaven til hydrogendrift. Enhetene drives av det nederlandske datterselskapet Nuon. I tillegg skal Gasunie se på hvilken infrastruktur for transport og lagring som trengs.Intensjonsavtalen innebærer også å undersøke hvordan en verdikjede i stor skala skal utformes for produksjon av hydrogen kombinert med fangst, transport og permanent lagring av CO2. I tillegg skal det ses på mulige forretningsmodeller.
– Vi gleder oss over at vi nå skal se på mulighetene til å konvertere et gasskraftverk til hydrogendrift. Vi er fremdeles i en tidlig fase, og i likhet med alle pionerprosjekter, er det flere usikkerhetsmomenter som må undersøkes. Potensialet for å redusere CO2-utslippene er store, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
Resultatene av studiene vil danne grunnlaget for en beslutning om å gå videre med prosjektet.
Vil utforme storskala verdikjede
Teknologien for å omdanne gass til hydrogen er bevist og kjent, og Statoil melder at de nå jobber med å utforme en teknologiens verdikjede i stor skala.
– Utforming av en verdikjede i stor skala, der produksjon av hydrogen fra gass kombineres med fangst, transport og permanent lagring av CO2, kan føre til nye forretningsmuligheter, sier Rummelhoff.
Hittil har høye kostnader, kombinert med mangel på anlegg for lagring av CO2, begrenset utviklingen av en lavkarbon verdikjede for hydrogen basert på gass. I 2016 startet norske myndigheter et nasjonalt prosjekt for CO2-fangst og -lagring. Studier bekreftet at det er mulig å lagre CO2 på norsk sokkel, og at lagerkapasiteten er så høy at det er mulig å håndtere ytterligere CO2-volumer utover det første demonstrasjonsprosjektet. Dersom det blir realisert, er formålet å undersøke hvordan den planlagte CO2-infrastrukturen kan utnyttes til permanent lagring av CO2 fra andre prosjekter, som dette i Nederland.
Åpner nye muligheter
Statoil har over 20 års erfaring med CO2-lagring på norsk sokkel. Selskapet har lansert et klimaveikart, som beskriver mål for reduksjon av CO2-utslipp og økt karbonintensitet og energieffektivitet.
– Statoil har innført en rekke tiltak for å redusere utslipp fra selskapets olje- og gassvirksomhet. Dette samarbeidsprosjektet mellom Statoil, Gasunie og Vattenfall vil også vurdere muligheten for å hjelpe mulige kunder til å redusere sine CO2-utslipp i stor skala. Siden oppstrømanleggene som kreves for å omdanne gass til hydrogen må være store, er det store muligheter for stordriftsfordeler ved å introdusere flere markeder til energisystemet, sier Rummelhoff.
