Kategoriarkiv: Gransking

Flere regelbrudd avdekket etter ulykke på Tambar-feltet

Liv kunne gått tapt som følge av en hendelse på det Aker BP-opererte Tambar-feltet den 28. juli i fjor, skriver Ptil. Granskingen av hendelsen er nå ferdig, og det er avdekket flere brudd på reglene. Hendelsen inntraff da en gangbro skulle landes på den vanligvis ubemannede innretningen på feltet. Det ble benyttet en såkalt bevegelseskompenserte gangbro, som ifølge Ptil er lite brukt på norsk sokkel. – I Norge er Tambar den eneste innretningen i drift der operatøren har forsøkt å lande en gang­bro fra fartøy, skriver Ptil. Skulle testes Da det skulle utføres modifikasjonsarbeid på innretningen, ville Aker BP bruke en gangbro fra et fartøy for å overføre personell. Det ble gjort for å redusere helikopterturer og for å ferdigstille modifikasjonsarbeidet raskere, skriver Ptil. Det var bygget landingsmottak på tre av sidene til Tambar-innretningen for å kunne ta imot gangbroen. Hendelsen inntraff da gangbroen skulle prøvelandes. – Da gangbroen skulle landes, bommet den på landingsprofilen og traff kanten av den for så å skli av. Gangbroen forsøkte da automatisk, som forutsatt i designet, å finne et fast punkt å presse mot på mottakssiden. Som følge ble både rekkverk og kabelgater på innretningen skadet. Det var ingen personskade i forbindelse med hendelsen. – Vår gransking har vist at denne hendelsen med mindre endrede omstendigheter kunne resultert i en storulykke med utslipp av større mengder hydrokarboner, store materielle skader og mulighet for tap av liv, skriver Ptil. Regelbrudd på planlegging Begrunnelsen for dette er at hendelsen kunne skjedd om man hadde brukt landingsområdet sør på innretningen, og da kunne hydrokarbonførende rør og utstyr blitt truffet. – Granskingen vår har avdekket flere brudd på regelverket, alle med bakgrunn i Aker BPs planleggingsprosess for bruk av gangbroløsningen, skriver Ptil. De skriver videre at hovedobservasjonene gjelder disse områdene: Dimensjonerende ulykkeslaster Dokumentasjon av konstruksjonsintegritet for landingsområdene Beslutningsunderlag og planlegging Organisering og samordning av roller, ansvar og informasjonsutveksling – Tar funnene på alvor Ole-Johan Faret, pressetalsmann i Aker BP, sier til Sysla at de er kjent med forholdene i rapporten, og at Ptils konklusjon om hvorfor hendelsen inntraff samsvarer med den egne granskingen de selv satte i gang. – Vi har en felles forståelse av årsakene til hendelsen. Vi tar selvsagt funnene på alvor, og vil komme tilbake til Petroleumstilsynet med hvordan vi skal håndtere avvikene og forbedringspunktene innen fristen, sier han. Fristen er 13. februar. Faret påpeker at det aldri var intensjonen å sende folk mellom båt og innretning under prøvelandingen av gangbroen. – Det er viktig å få fram, understreker han. Han sier også at de hadde valgt dette landingsområdet for testen, og at de må komme tilbake til scenarioet Ptil beskriver, der det sørlige landingsområdet hadde blitt brukt. Ser store fordeler med slike fartøy Aker BP har gått tilbake til å sende personale med helikopter på resten av prosjektet som nå pågår på Tambarfeltet, gassløftprosjektet. Samtidig påpeker Faret at Aker BPs mål er å etablere praksis med bruk av fartøy med gangbro. – Vi ser store fordeler med å benytte walk to work-fartøy, fordi alternativet er shuttlehelikopter. Jeg skal ikke overdrive risikoen med helikopter, men det er en sikkerhetsmessig forbedring med walk to work-fartøy, sier han. Man kan også arbeide mer effektivt på denne måten, påpeker Faret. – Vi tror det er framtidens løsning, men vi er ikke i mål med å teste hva som er det beste utstyret, sier han.

Ptil om årsak til dødsulykke: Løftestroppen røk på grunn av overbelastning

Petroleumstilsynet har sluttført granskingen av dødsulykken på Maersk Interceptor 7 . desember i fjor. Det var i forbindelse med installasjon av en ny råvannspumpe at én person falt i sjøen og omkom, og én person fikk alvorlige skader. Ptil peker både på de direkte og bakenforliggende årsakene til at ulykken inntraff i sin gransking. Det var en ståltaustropp som ble brukt i løftet av råvannpumpen. Stroppen røk, og pumpen falt. – En strømkabel, som var festet til pumpen, ble dratt med i fallet, og traff to av personene som befant seg i nærheten. Den ene falt over bord og omkom. Den andre ble alvorlig skadet. Ved mindre endrede omstendigheter kunne flere menneskeliv gått tapt, skriver Ptil. Ptil påpeker at «den direkte årsaken til hendelsen var at løftestroppen røk på grunn av overbelastning». Om de bakenforliggende årsakene skriver Ptil at de var flere og sammensatte, og at de «kan relateres til svakheter ved design og oppfølging av disse svakhetene, manglende identifisering av risiko på flere nivåer, opplæring, samt planlegging og arbeidspraksis». Flere brudd på regelverket ble identifisert under granskingen: Planlegging av arbeidsprosessen Utforming av løfteutstyr Bruk av informasjon og kontinuerlig forbedring Opplæring og trening Bruk av løfteinnretninger og løfteredskaper Oppfølging av sakkyndig virksomhet Sperringer og hindringer Petroleumstilsynet har bedt Maersk om å redegjøre for hvordan avvikene vil bli håndtert innen 31. mai. I januar fikk Maersk varsel om pålegg fra Petroleumstilsynet. – Pålegget var rettet mot systemer for oppfølging og bruk av løst løfteutstyr og krav om kartlegging og gjennomgang av alle operasjonene i forbindelse med materialhåndteringsprosessen for råvannspumpehåndteringen, skriver Ptil.

Politiet etterforsker Statoil etter Mongstad-lekkasje

– Konklusjonen i Statoils egen granskningsrapport tilsa at dette kunne gått gale. Da må vi se på det, sier politiadvokat Ole Bjørn Mevatne. Han er påtaleansvarlig for politiets arbeid etter hydrogenlekkasjen på Mongstad, 25. oktober 2015. Eksplosiv gass strømmet ut fra et åpent rør i et bensinanlegg på Norges største oljeraffineri den oktoberettermiddagen. Granskningsrapporten til Statoil slo fast at lekkasjen sannsynligvis hadde endt i dødsfall dersom den lettantennelige hydrogengassen hadde tatt fyr. Så lite som en gnist fra at et rør falt i bakken, kunne ha antent gassen. Mongstad, 2016. Foto: Rune Nielsen/BT Mulig lovbrudd Petroleumstilsynets tilsynsrapport påpekte så alvorlige feil at de ba politiet se på saken, sier etterforsker ved Nordhordland lensmannskontor, Marianne Kalnes. – Petroleumstilsynet har bedt politiet om å se videre på saken. I deres tilsynsrapport avdekket de fire avvik, som de mener er straffbare forhold, sier politibetjent Kalnes. Det er foretaket Statoil Mongstad som er under etterforskning, og ikke enkeltpersoner. De har status som mistenkt i saken. Ingen er siktet. – Straffeloven vil nok ikke bli anvendt, men det går på brudd på forskriftene for landanlegg, sier hun. Kalnes kan ikke kommentere straffereaksjoner før etterforskningen er ferdig, men sier på generelt grunnlag at bøter til selskapet er den primære straffemetoden. Fakta Dette skjedde på Mongstad, 24.10.2016 Lekkasjen oppstod i forbindelse med et inspeksjonsarbeid, hvor en gassalarm slo inn på hydrogen. Driftsoperatøren ble varslet, og lå merke til at røret var åpent. Da vedkommende forsøkte å stenge det, løsnet hele ventilen og røret knakk av. Lekkasjen oppstod fra et 15 centimeter stort rør. Et halvt kilo gass strømmet ut i sekundet. 600 ansatte ble evakuert fra anlegget. Den ble stemplet med mulig alvorlighetsgrad rød 1, som er den høyeste alvorlighetsgraden som Statoil opererer med. Statoil bekrefter at de er under etterforskning. – Vi kommenterer ikke grunnlaget for politiets etterforskning, men tar til etterretning at etterforsker den saken. Vi samarbeider med politiet og bistår dem, sier pressekontakt Elin Isaksen i Statoil. Les også: Ptil: Mongstad-lekkasje skyldtes manglende vedlikehold Økonomi årsak til dårlig vedlikehold Petroleumstilsynets rapport etter hendelsen konkluderte med at korrosjon forårsaket lekkasjen. Anlegget var ikke forsvarlig vedlikeholdt, og risikovurderingen før oppstart var mangelfull. I oktober 2017 var det en ny lekkasje på Mongstad-raffineriet, da av det svært brannfarlige stoffet nafta. Også denne lekkasjen skyldtes korrosjon. Saken har vært tema i politiets etterforskning, da de mener at årsakene til begge lekkasjene trolig er den samme. Statoils interne rapport, som Sysla har fått innsyn i, forklarer at økonomi og mangel på ressurser var bakenforliggende årsaker til det dårlige vedlikeholdet. – Vi utførte granskingen for å lære av hendelsen og se hvilke tiltak vi kunne gjøre. Rapporten avdekket at vi undervurderte utfordringene med korrosjon, og derfor ikke forstod risikoen, noe som førte til feil prioriteringer. Umiddelbart styrket vi overflatevedlikeholdet på anlegget, og har nå et omfattende program både ved Mongstad og andre anlegg som følge av rapporten, sier Isaksen i Statoil. – Politiet ser 2016-hendelsen i sammenheng med den i 2017, og mistenker at dårlig vedlikehold kan ha skyld i begge. Hvordan rimer det med opptrappingen i vedlikeholdsarbeid som du snakker om? Så nær var arbeideren. Illustrasjon: Statoils egne granskingsrapport – Politiet avgjør hvordan de ser de to sakene. Vi er opptatt av å få bukt med korrosjonsutfordringene. Vedlikeholdet er trappet opp, men det tar tid. Anlegget er i drift hver dag, og vi skal sørge for trygg og sikker daglig drift og utføre vedlikeholdsoppgavene samtidig. – Er det trygt å jobbe på Mongstad? – Ja. Mongstad er en trygg plass å jobbe. Gjennom etterforskningen har politiet gjennomført ti-tolv avhør. Det gjenstår nå to avhør. Fakta Forlenge Lukke Mongstad Produksjonsanlegg på Mongstad i Lindås kommune i Hordaland. Har både rafinneri, råoljeterminal, NGL-mottak, kraftvarmeanlegg og teknologisenter for CO2. Satt i drift i 1975. Sysselsetter 2000 mennesker.

Nå smiler Statoils sikkerhetssjef

– Jeg kan ikke si at trenden har snudd og at alt nå går rett vei, men vi gleder oss over en god periode, sier Øystein Arvid Håland, Statoils direktør for sikkerhet og bærekraft i Norge til Aftenbladet. Fem gasslekkasjer og en brann på Statoils anlegg satte en alvorlig støkk i hele oljeindustrien og langt inn i regjeringen i oktober 2016. Fredag kommer rapporten om sikkerheten offshore som statsråd Anniken Hauglie bestilte etter de mange hendelsene i fjor høst. Arbeidsgruppen har vært ledet av professor Ole Andreas Engen ved Universitetet i Stavanger (UiS). Nestenulykker i kø En gasslekkasje på boreriggen Songa Endurance på Troll-feltet lørdag 15. oktober 2016 står igjen som en av de mest alvorlige av nestenulykkene. Samme helg gikk også gassalarmen ombord på Gullfaks A-plattformen og det begynte å brenne på Statfjord A-plattformen. At så mye gikk galt på kort tid ble en alvorlig vekker for Statoil, medgir Statoils sikkerhetssjef. – Etter fem år uten en brønnkontrollhendelse så skjer det på et sted der vi har gjort det samme mange ganger før, men der vi har gjort noen små endringer. Det er disse tingene vi hele tiden må være på vakt mot, sier Øystein Arvid Håland til Aftenbladet. Statoil: – Vi har lært Statoil har lært av hendelsene i fjor, mener Håland. – Poenget med gransking er at vi lærer så det ikke skjer igjen. Jeg opplever at i stor grad har fått det til. Vi har ikke hatt hendelser med storulykkepotensiale så langt i år, sier Håland. At så mye skjedde på en gang var tilfeldig, mener Statoil. – Men at de skjedde, var ikke tilfeldig, sier Håland. – Hva var årsakene? – Manglende risikoforståelse var en bakenforliggende årsak. Vi må forstå og skjønne risiko, spesielt når vi gjør små endringer. Da kan det ligge en liten djevel å lure som vi må være på vakt mot. Les hele artikkelen på Aftenbladet.

– Nytter ikke si i fra om dårlig sikkerhet i oljebransjen

Han var vært svært klar for et år siden: Petroleumstilsynet kan like god legges ned. At Riksrevisjonen nå går videre med en granskning av Petroleumstilsynet, mener han er gledelig. – Nå er det mye frustrasjon blant tillitsvalgte og hovedverneombud på sokkelen. De føler ikke at de har noen drahjelp fra Petroleumstilsynet når sakene begynner å dra seg til. Hvis Riksrevisjonen kan komme med tiltak som endrer situasjonen vi er i nå, er velkomment, sier Owe Ingemann Waltherzøe, som nå er organisasjonssekretær i Safe til Aftenbladet. – Hører ikke etter Hos sokkelleder Per Steinar Stamnes i Industri Energi Statoil står ikke Petroleumstilsynet særlig høyt for tiden. – Det har i noen saker virket som de konkluderer mest basert på det ledelsen sier, uten å høre helt på det vi sier. Det gjør meg rett og slett forbannet. Vi spør oss om det i hele tatt er noe vits i å bruke tid på tilsynet. – At Petroleumstilsynet ikke gir dere støtte, betyr vel ikke at de ikke gjør jobben sin? – Nei, i utgangspunktet ikke, men vi forventer at de hører på oss før de trekker konklusjoner. Nå håper vi Riksrevisjonen går uhildet inn i dette og ser på hvordan Petroleumstilsynet arbeider. Kanskje kan vi få tiltro til dem igjen, sier Stamnes. Bekymret Forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe tror Petroleumstilsynet har godt av en granskning. – Nå er ikke respekten på plass. Ansatte i bransjen opplever det ikke sånn, og vi ser også at oljeselskapene ikke alltid tar pålegg de får, på alvor, sier hun. At tillitsvalgte og verneombud har så liten tro på Petroleumstilsynet, gjør tilsynsdirektør Anne Myhrvold bekymret. – Ja, jeg synes det er bekymringsfullt å høre sånne kommentarer via media. Vi er opptatt av samarbeid mellom partene, og det er noe vi har satt høyest på vår agenda i år. Vi er avhengig av å ha en tett og god dialog, også med verneombud og tillitsvalgte, og vi oppfordrer til direkte dialog så vi kan forstå hva som foregår. Og det har vi også, vi møte fagforeninger og verneombud jevnlig, sier hun. Les hele artikkelen hos Aftenbladet.