Eidesvik Offhore og fartøyet Viking Neptun skal i arbeid for det tyske selskapet Merkur Offshore. Skipet skal gjøre støttearbeid for et havvind-prosjekt.
Kontrakten har oppstart i midten av september og varighet på fem måneder. Selskapet har ytterligere 2,5 måneder opsjon på skipet.
– Jeg er glad vi har sikret arbeid for Viking Neptun gjennom vintermånedene i det fornybare segmentet, uttaler administrerende direktør for Eidesvik Offshore, Jan Fredrik Meling.
Dette er den femte kontrakten selskapet har blitt tildelt i offshore-vindmarkedet siden starten av 2016, skriver han.
Merkur Offshore har en offshore vindpark i den tyske delen av Nordsjøen – omtrent 45 kilometer nord for øyen Borkum. Vindparken er 47 kvadratkilometer stor og vil ha totalt 66 turbiner installert når den står ferdig.
Selskapene vil ikke oppgi kontraktsverdi.
Siden 2009 har det ikke vært samlet inn tall over norske sjøfolk. Da sluttet Rederiforbundet å samle inn opplysninger, mens Statistisk sentralbyrå (SSB) sluttet allerede i 1998.
Tidligere i år besluttet næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at det igjen skulle samles inn tall, og nå foreligger oversikten fra SSB.
Les også: Nå skal Røe Isaksen telle norske sjøfolk
Den viser at det gjennom 2017 var i gjennomsnitt 19.809 norske sjøfolk på norske skip. Statistikken omfatter personer med norsk fødselsnummer og maritimt arbeidsforhold, registrert blant bedriftene som omfattes av rapporteringsplikten til den såkalte A-ordningen.
Dette er en nedgang fra 20.739 i 2016 og 21.232 i 2015.
– Fornøyd
Næringsministeren er likevel fornøyd med tanke på den maritime krisen Norge har vært gjennom i kjølvannet av de fallende oljeprisene.
Les også: Disse grafene viser norske sjøfolks historie
– Disse tallene viser to ting. Først og fremst at det fortsatt er mange sjøfolk i Norge. Oljeprisfallet var en skikkelig trøkk for næringen, og mange sjøfolk mistet jobben. Dessuten ser vi at antallet gjennom denne perioden har holdt seg ganske stabilt, konstaterer han overfor NTB.
Røe-Isaksen mener tiltakene som regjeringen har satt i gang, med en aktiv politikk for å få rederiene til å flagge skipene sine hjem til Norge, har ført fram. Han sier at nettolønnsordningen har vært viktig for å opprettholde antallet norske sjøfolk.
Oversikten viser at antall sysselsatte norske sjøfolk på utenlandske skip har gått ned, mens det har gått opp i de norske skipsregistrene.
– Antall arbeidsledige sjøfolk går ned, og jeg tror at vi over tid vil se at det blir flere norske sjøfolk på norskregistrerte skip. Jeg regner med vekst framover, sier han.
– Overrasket
Røe-Isaksen sier at han ble mildt sagt overrasket da han overtok som næringsminister i januar, og fant ut at det ikke lenger fantes en oversikt.
– Det var tall litt her og litt der, men ingen nøyaktig oversikt. Dette mener jeg er viktig for å kunne se hvor mange som jobber på sjøen til enhver tid, ikke minst for å se hvordan utviklingen har vært over tid, sier han.
Røe-Isaksen legger til at departementet nå vil fortsette med å bestille disse tallene jevnlig framover.
Må analyseres
Torsdag skal Sjømannsforbundet delta på et møte i departementet der tallene skal analyseres nærmere.
Forbundsleder Johnny Hansen sier at de nye tallene viser at den anslagsvise oversikten forbundet har operert med, er ganske nær de tallene som departementet nå har fått fra SSB.
Men Hansen avventer nærmere informasjon om grunnlaget og om hvilke stillinger som er tatt med i oversikten.
Det Bergen-baserte selskapet Offshore Sensing står bak verdenssensasjonen, som har fått tittelen som verdens første autonome sjøfartøy til å krysse Atlanterhavet.
Skipet har seilt sin egen sjø i to og en halv måned, i konkurransen «Microtransat Challenge». Den årlige konkurransen talte i dag tre deltakere, og ingen har noensinne maktet stykket å komme seg over til den europeiske siden av havet.
I år klarte en bergensk båt det.
Les også: Her styrer det autonome fartøyet rett mot lystbåten
Drevet av seil og solceller
«Sailbuoy» teller 2 meter i lengde, og strekker seg en halv meter over havoverflaten. Med seil som fremdrift, og en smart solcelledrevet datamaskin som kan posisjonere seil for å navigere, har den stått i mot harde bølger og nysgjerrige fiskeres vrede.
– Det er størst problemer med kysten. Den tåler helt fint å bli overkjørt bli kjørt ned av et lasteskip, men bare spretter unna. Hurtiggående katamaraner tåler den nok ikke, og vi har flere ganger opplevd at fiskere har plukket opp båten eller prøvd på det, sier daglig leder for Offshore Sensing, David Peddie.
Båten brukte 80 dager på å slingre seg over totalt 5 100 kilometer over havstykket på 3000 kilometer.
Via satellitt har Peddie kunnet holde følge med båten på dens ferd over Atlanterhavet, med dataleveranser på timesbasis. Han har også kunnet gi den beskjeder, som for eksempel å unngå oljeplattformer.
Les også: Dette selvkjørende norske skipet vekker oppsikt
Spin-off fra Christian Michelsen Research
Han har selv båret frem båten, først som forsker på Christian Michelsen Research (CMR) i Bergen. Etter at båten startet som et deltidsprosjekt for 12-13 år siden, ble selskapet Offshore Sensing skilt ut i 2014. Fortsatt sitter CMR med størst eierskap i selskapet. Peddies eget selskap og BTO har de nest største aksjepostene.
Fra 2014 begynte det Fantoft-baserte selskapet å selge de autonome båtene kommersielt. I 2017 hadde de et overskudd på en halv million kroner. 2018 lover enda bedre.
18. september er autonome skip tema på Sysla Live i Grieghallen. Les mer om arrangementet her.
– Typisk er det forskningsmiljøer som har kjøpt den. Industri sitter litt lengre inne, sier Peddie.
– Båten brukes til å gjøre målinger på havet. Det er ekkolodd på den, så man kan lete etter fisk. Den kan måle bølger, vær, vind, salt, temperatur eller oksygen i vannet.
Les også: Her skal verdens første selvkjørende kontainerskip bygges
– Et bidrag som viser at dette virkelig virker
Ørnulf Jan Rødseth har jobbet mye med autonome skip, og er leder for Forening for autonome skip. Han sier at det er imponerende hva Offshore Sensing har fått til.
– Det er fascinerende. For overvåkning og testing som krever nokså lite energi, er dette fantastisk interessant, sier han.
– Samtidig har det antakelig begrenset anvendelse for det jeg holder på med. Robustheten er på en helt annen måte enn hva et skip kan være, og det er ikke så stort skadepotensial. Det er nok ikke veldig avanserte antikollisjonssystemer i dette. Uansett er det et bidrag som demonstrerer at teknologien virkelig virker, sier han.
Da «Sailbuoy» kom til Irland, hadde Peddie en avtale om at noen skulle plukke opp båten. Det klarte de ikke, og båten satte dermed seil for Bergen. Overfarten fra Irland til Bergen via Shetland er ventet å ta halvannen måned.
Onsdag publiserte Sysla en gjennomgang av kvartalsrapportene til de fem største børsnoterte offshorerederiene i Norge.
Kun et av rederiene endte i pluss i andre kvartal. Samlet hadde selskapene et negativt resultat på 1,4 milliarder i kvartalet.
Les også: Kun ett offshorerederi i pluss i andre kvartal
Analytiker anbefaler opplag
Inge Moy, offshoreanalytiker i Westshore Shipbrokers, sier til Sysla at de ikke vil kommentere kvartalsresultatene i seg selv, men at de registrerer at inntjeningen ikke er god nok til å dekke tapene.
Derimot ser ikke markedet veldig lyst ut utover høsten, sier Moy.
Inge Moy. Foto: Westshore Shipbrokers
– Et stort antall rigger går av kontrakt inn mot vinteren, der det faktisk er 34 prosent færre rigger på kontrakt sammenlignet med i dag. Dette gjør at det er for mange båter i markedet. Vår anbefaling er at båtene legges i opplag i denne perioden, sier Moy.
En annen Westshore-megler, Gøran Røstad, sa til Sysla for en måned siden at omtrent 40 skip må ut av markedet for å skape balanse.
En gjennomgang av kvartalsrapportene viser at flåtene for de fem nevnte rederiene ved utgangen av andre kvartal ser slik ut:
Solstad Farstad: 141 skip. 47 av dem i opplag.
Dof: 67 skip. 5 av dem i opplag.
Siem Offshore: 41 skip. 4 av dem i opplag.
Havila: 23 skip. 4 av dem i opplag.
Eidesvik: 22 skip. 8 av dem opplag.
Prøv vår nye skipstjeneste Skipsdata, og få oversikt over skipene på norsk sokkel.
Dårligere marked enn forventet
På lengre sikt ser utsiktene bedre ut, sier Moy.
– Oljeselskapene tjener mer penger enn de noen gang har gjort, og skal investere mye og bore mange nye brønner. Det skal aktiveres og kontraheres en rekke nye rigger neste sommer, der det vil bli en ti prosents økning i antall rigger på jobb neste sommer, sier han.
Med andre ord vil markedet gå inn i en voldsom bølgedal i vinter, og en påfølgende topp til sommeren.
– Det har vært reaktivert ganske mange skip i forventning om det bedrede markedet, men markedet var dårligere enn forventet. Dermed fikk man en dårlig balanse, spesielt på PSVer i britisk sektor, sier han.
Prosjektet heter “Maritim kompetanse i en digital fremtid” og lanseres onsdag.
Det er Sjøoffiserforbundet, Rederiforbundet, akademia og utvalgte bedriftsledere som står bak prosjektet. Sluttrapporten skal leveres i februar neste år.
Nå har dette skipet en digital tvilling
– Norske sjøfolk har i flere tiår brakt med seg sin erfaring og kunnskap inn i bedrifter i den maritime klyngen og er helt avgjørende for mye av den innovasjonskraften som finnes i denne næringen. Hvis den norske maritime klyngen skal fortsette å være verdensledende, er det viktig at vi har gode utdannings- og forskningsinstitusjoner og den riktige kompetansen for fremtiden. Derfor går nå arbeidstaker og arbeidsgiversiden sammen for å kartlegge fremtidens behov, uttaler Hans Sande i Sjøoffiserforbundet i en melding.
– Fantastisk mulighet
Ifølge Rederiforbundets konjunkturundersøkelse er it-kompetanse noe av det det vil være størst behov for i årene framover.
Disse kjemper om shippingdataene
– Det teknologiske skiftet vi står overfor, kan bli en fantastisk mulighet for det maritime Norge, mener administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet.
– Dette gir oss muligheten til å bygge nye maritime verdikjeder som vil gi arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Samtidig er det nå vi legger grunnlaget for at næringen har den kompetansen den trenger også i en digital fremtid. Derfor er dette prosjektet så viktig, sier Solberg
Solstad Farstad, DOF, Siem Offshore, Eidesvik Offshore og Havila Shipping er de fem største norske offshorerederiene notert på Oslo Børs.
Sysla har gjennomgått alle rederienes rapporter for andre kvartal 2018. Fire av selskapene går i minus, og det ene rederiet som har positivt resultat har sikret seg en justert avtale med obligasjonseierne i perioden.
Gigant i gigantminus
Det største av dem alle, Solstad Farstad, gikk med 779 millioner kroner i minus i andre kvartal. Dette har å gjøre med store finansielle tap, blant annet fra en svekkelse av kronen som har ført til et urealisert tap i forbindelse med gjelden på 320 millioner kroner.
Far Solitaire. Foto: SolstadFarstad
Driftsinntektene økte riktignok betraktelig sammenlignet med samme periode i fjor, med 1 359 millioner kroner i omsetning, opp fra 711 millioner i andre kvartal 2017.
I årsrapporten skriver rederiet at 47 av deres 141 skip er i opplag.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ftfgI"]={},window.datawrapper["ftfgI"].embedDeltas={"100":334.011364,"200":285.011364,"300":285.011364,"400":261.011364,"500":261.011364,"700":261.011364,"800":261.011364,"900":261.011364,"1000":261.011364},window.datawrapper["ftfgI"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ftfgI"),window.datawrapper["ftfgI"].iframe.style.height=window.datawrapper["ftfgI"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ftfgI"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ftfgI"==b)window.datawrapper["ftfgI"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Brasiliansk valutasmell for Dof
DOF går også kraftig i underskudd, med røde 549 millioner kroner i resultat før skatt. Dette er en saftig nedgang mot samme periode i fjor, der resultat før skatt var på negative 186 millioner kroner.
Foto: Gerhard Flaaten
336 av de negative millionene skyldes urealisert tap på valutasvingninger. I presentasjonen av rapporten forklarte finansdirektør Hilde Drønen dette med et feilvalg angående bruken av den brasilianske valutaen real (BRL).
– Noe som har sterkt påvirket vårt kvartalsresultat er det urealiserte valutatapet som følge av en svak brasiliansk real mot amerikanske dollar, sa finansdirektør Hilde Drønen i Dof under hennes presentasjon av kvartalstallene.
5 av Dofs 67 skip er i opplag.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["yOnd5"]={},window.datawrapper["yOnd5"].embedDeltas={"100":324.011364,"200":299.011364,"300":275.011364,"400":275.011364,"500":275.011364,"700":275.011364,"800":275.011364,"900":275.011364,"1000":275.011364},window.datawrapper["yOnd5"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-yOnd5"),window.datawrapper["yOnd5"].iframe.style.height=window.datawrapper["yOnd5"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["yOnd5"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("yOnd5"==b)window.datawrapper["yOnd5"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Siem Offshore rammet av få borekampanjer
Siem Offshore er det eneste av de fem største børsnoterte rederiene som går i pluss i andre kvartal. De ender med et resultat på positive 0,2 millioner dollar, hovedsakelig grunnet en justert avtale med obligasjonseierne til de to underselskapene SIOFF01 og SIOFF02. Dette bringer inn en inntekt på 23,6 millioner dollar.
Siem Stingray. Foto: Siem Offshore
Driftsresultatet for andre kvartal i år ender på negative 6,5 millioner dollar, mot 54,3 millioner dollar i minus i samme periode i fjor. Rederiet hadde ved utgangen av andre kvartal 41 skip i flåten, mot 44 på samme tid i fjor.
Av de 41 er 4 i opplag.
Rederiet skriver i sin kvartalsrapport at forventningene til spotmarkedet i Nordsjøen ikke var møtt grunnet manglende borekampanjer og riggforflytninger. Videre spår de at ankerfartøy og forsyningsfartøy vil fortsette å lide av at det er for mange skip til å kunne betjene markedet.
– Vi tror at markedsratene vil fortsette å være flyktige og generelt på lave nivåer i andre halvdel av 2018. Eiere vil behøve å skrape eldre, mindre effektive fartøy, og legge flere fartøy i opplag for å balansere tilbudet og etterspørselen for offshore forsyningsskip, heter det i rapporten.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["EwBnd"]={},window.datawrapper["EwBnd"].embedDeltas={"100":334.011364,"200":285.011364,"300":261.011364,"400":261.011364,"500":261.011364,"700":261.011364,"800":261.011364,"900":261.011364,"1000":261.011364},window.datawrapper["EwBnd"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-EwBnd"),window.datawrapper["EwBnd"].iframe.style.height=window.datawrapper["EwBnd"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["EwBnd"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("EwBnd"==b)window.datawrapper["EwBnd"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Eidesvik forventer videre forverring
Eidesvik Offshore går også kraftig i underskudd, og har fått halvert inntektene sine mot samme periode i fjor. Rederiet gikk med 105,6 millioner i minus i andre kvartal i år, mot 203,9 millioner i pluss i samme kvartal året før. Det sterkt positive resultatet fra i fjor begrunnes med en termineringsinntjening på 72 millioner kroner, reduksjon i nedskrivninger på fartøy med 22,8 millioner og etableringen av et samforetak (joint venture) som inkluderte kontraktsinntjening for skipene Oceanic Vega og Oceanic Sirius.
Viking Princess. Foto: Eidesvik
Rederiet, som har åtte av 22 skip i opplag, forventer enda tøffere marked til høsten og vinteren, både for forsyningsskip (PSV) og subseaskip.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["Xqq83"]={},window.datawrapper["Xqq83"].embedDeltas={"100":324.011364,"200":299.011364,"300":275.011364,"400":275.011364,"500":275.011364,"700":275.011364,"800":275.011364,"900":275.011364,"1000":275.011364},window.datawrapper["Xqq83"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-Xqq83"),window.datawrapper["Xqq83"].iframe.style.height=window.datawrapper["Xqq83"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["Xqq83"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("Xqq83"==b)window.datawrapper["Xqq83"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Havila øker inntjening og ser lyst på 2019
Havila forventer også svakt marked i 2019, men skriver i sin rapport at de tror markedet bedres i 2019. De gikk med 133 millioner kroner i minus i andre kvartal i år, mot 105 millioner i minus i andre kvartal 2017. Tapet på drift er redusert fra 73 millioner kroner i andre kvartal 2017 til 48 millioner kroner i samme kvartal i år.
Havila Foresight. Foto: Anton Sævik
Omsetningen har også steget.
Selskapet hadde fortsatt fire fartøy i opplag ved utgangen av andre kvartal. Tre forsyningsfartøy (PSV) er solgt hittil i år, der alle er definert utenfor kjernevirksomheten til rederiet.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["NEP9M"]={},window.datawrapper["NEP9M"].embedDeltas={"100":310.011364,"200":285.011364,"300":261.011364,"400":261.011364,"500":261.011364,"700":261.011364,"800":261.011364,"900":261.011364,"1000":261.011364},window.datawrapper["NEP9M"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-NEP9M"),window.datawrapper["NEP9M"].iframe.style.height=window.datawrapper["NEP9M"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["NEP9M"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("NEP9M"==b)window.datawrapper["NEP9M"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
To sjøfolk omkom lørdag på kjemikalietankeren «Key Fighter».
Mennene ble funnet i en tank om bord tidlig om morgenen. Da lå skipet, som seiler under maltesisk flagg, utenfor Stadlandet.
De to, en spansk 76-åring og en filippinsk 42-åring, døde trolig av forgiftning, skriver Bergens Tidende.
– Vi har opplysninger i saken som tyder på at de er blitt utsatt for gass, men det er for tidlig å si noe helt sikkert så lenge vi ikke har formell dødsårsak, sier politiadvokat Jørn-Lasse Førde Refsnes i Vest politidistrikt.
24 skader på ti år
Fire personer har dødd av forgiftning på norskregistrerte skip siden år 2000.
Det viser Sjøfartsdirektoratets egen ulykkesstatistikk.
12. oktober 2006, utenfor kysten av Brasil, døde den norske overstyrmannen (45) på det bergenseide skipet «Brage Pacific» i forbindelse med rengjøring av en tank.
24. november 2000 omkom to polske sjøfolk av forgiftning under reparasjonsarbeid på lasteskipet «Borc».
4. juni 2004 døde en filippinsk mann under rengjøring av tanker på «NCC Mekka» i Sør-Atlanteren.
I tillegg har direktoratet registrert til sammen 24 personskader på norske skip de siste ti årene, fordelt på 20 ulike arbeidsulykker.
– Skal risikovurderes
– Dette er skader som enten involverer forgiftning, oksygenmangel eller røykskader, sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet.
Han kjenner ikke detaljene fra lørdagens ulykke. Maltesiske myndigheter har startet sine undersøkelser, med bistand fra norske kolleger.
– Å gå inn i en tank er i seg selv en farlig arbeidsoperasjon som skal risikovurderes på forhånd. En del av den vurderingen er å påse at det er tilstrekkelig med oksygen tilgjengelig. Det skal selvsagt også brukes verneutstyr, sier Aarhus.
– Det kan kanskje tenkes at prosedyrer ikke er blitt fulgt eller at verneutstyr ikke var i orden. Men det blir spekulasjoner, sier han videre.
Kjemikalietankeren la til kai i Måløy, men har nå seilt videre mot England. «Key Fighter» seiler under maltesisk flagg. Foto: Ivar Strømmen
Trolig utsatt for gass
Politiet opplyste lørdag at det var målt hydrogensulfid i tanken der ulykken skjedde.
Den giftige gassen kan oppstå ved forråtnelse av organisk materiale, og har forårsaket mange dødsulykker, både på skip, i ulike tankanlegg og i gjødselkjellere.
Ifølge rederiet skulle de to mennene rengjøre en tank på båten. Den hadde hatt vaskevann, eller slop-vann, i seg. Væsken inneholdt rester av vegetabilsk olje.
I løpet av helgen gikk representanter for rederiet gjennom fartøyet og det tekniske utstyret om bord i kjemikalietankeren.
Det inkluderer rutinebeskrivelser, gassmålere og annet teknisk utstyr. I tillegg har rederiet gjennomført samtaler med mannskapet, som også har fått ekstern bistand.
– Rederiets undersøkelser har ikke påvist tekniske feil. Vi oppfatter situasjonen som at også norske sjøfartsmyndigheter og politiet mener at videre drift er forsvarlig. Hvis ikke ville de ikke ha frigitt skipet, sier advokat Hugo P. Matre i advokatfirmaet Schjødt, som representerer rederiet, Måløy-baserte Fjord Shipping.
Norsk politi skal ikke etterforske arbeidsulykken som skjedde i norsk farvann. Det bekrefter politiadvokat Jørn-Lasse Førde Refsnes i Vest politidistrikt. Arkivfoto: Jan M. Lillebø
Flyr pårørende til Norge
«Key Fighter» er nå på vei til England, der mannskapet trolig vil bli møtt av representanter fra myndighetene på Malta.
Matre vil ikke spekulere i om ulykken kan skyldes feil bruk av utstyr eller annen menneskelig svikt.
Rederiet avventer utfallet av politiets undersøkelser og har konsentrert egen innsats om oppfølging av pårørende, mannskap og sikkerheten om bord, sier han.
– Rederiet har tilbudt de pårørende å reise til Norge, slik at de kan få ta farvel med sine. De vil også tilby mannskapet å mønstre av når de kommer til England og har gjennomført eventuelle samtaler med maltesiske myndigheter, sier Matre.
Etterforskes fra Malta
Selv om skipet driftes av et norsk rederi, og selv om ulykken trolig skjedde i norsk farvann, er det maltesiske myndigheter som får ansvaret for å etterforske ulykken.
Norsk politi har kun en bistandsrolle.
Mandag kom det en formell anmodning fra maltesiske myndigheter, via Kripos.
– Vi har gjennomført innledende undersøkelser på vegne av maltesiske myndigheter. Norsk politi kommer ikke til å gjennomføre en ordinær etterforskning der det tas stilling til strafferettslige spørsmål, sier politiadvokat Refsnes i Vest politidistrikt.
Lokalt politi gjennomførte allerede lørdag en rekonstruksjon om bord på tankskipet, som lå til kai i Måløy gjennom helgen.
Havyard-verftet i Leirvik har eit tøft byggjeprogram dei neste 16 månadene, skriv Nett.no.
13 skip skal leverast, derav elleve ferjer til Fjord1, ein brønnbåt til Sølvtrans og ein pelagisk trålar til France Pélagique.
Alt tredje kvartal i år skal ei elferje til Ford1 vere klar frå verfet, deretter to nye ferjer i siste kvartal i år.
Kan ta endå meir
Endå ei ferje og den pelagiske trålaren skal leverast i første kvartal neste år, deretter skal brønnbåten leverast i andre kvartal, før ytterlegare sju ferjer skal overleverast på tampen av året.
– Det er ingen grunn til bekymring. På det meste har vi vore oppe i sju fartøy på eitt år på verftet, og då var det snakk om svært ulike typer fartøy.
– Dette skal gå bra, seier Bakke.
Han seier at i tillegg til nybyggingskontraktene, tek verftet på seg større reparasjons- og ombyggingsoppdrag.
– Vi har kapasitet til å ta endå meir enn det vi dag har i boks, seier han.
Held fast på 180 tilsette
Men fleire fast tilsette vert det ikkje på verftet, sjølv om det er stor aktivitet.
– Nei, vi skal vere 180 fast tilsette, ikkje fleire, seier Bakke.
Antal fast tilsette er dermed redusert med 100 frå toppen.
– Vi var for mange, og måtte ta ned talet for å ha nok fleksibilitet.
Polsk dotterselskap
Mykje av arbeidet vert i staden sett ut til det polske dotterselskapet Havyard Product & Services Sp.
– Vi har mange tilsette frå dette selskapet på plass i Leirvik. Blant anna tek dei seg av nesten alt elektroarbeid.
– I tillegg har vi hyrt inn leigefirma.
Vil byggje i Tyrkia
Heilt sidan 2006 har Havyard fått bygt skroga ved Cemre-verftet i Tyrkia. Havyard har no tatt levering av Cemre-skrog nummer 46.
Samarbeidet held fram.
– Vi er godt fornøgde med arbeidet som vert gjort ved Cemre. For oss er det spesielt viktig at vi får levert skroga i tide.
Bakke seier at ein likevel følgjer godt med i den politiske utviklinga i Tyrkia.
– Vi likar ikkje alt som skjer i Tyrkia, men vi har ingen planar om å velje andre skrogleverandørar.
Stor ordrebok
Skipsbyggingsdivisjonen til Havyard Group hadde i første halvår i år inntekter på 574,6 millionar kroner og eit resultat før skatt på minus 7,2 millionar.
Ordreboka er på rundt 2,6 milliardar kroner.
Fjord1 har betalt 229,4 millionar kroner i forskot på ferjene som skal byggjast på Leirvik.
Begge de døde sjøfolkene var gift og hadde to barn hver, opplyser advokat Hugo P. Matre, som representerer rederiet, Måløy-baserte Fjord Shipping.
– Den 42 år gamle filippinske sjømannen hadde mindreårige barn, 76-åringens barn er voksne, sier Matre til Bergens Tidende. Rederiet arbeider ifølge Matre med å legge til rette for at familiene kan få komme til Ålesund fra Filippinene og Spania for å ta farvel med de omkomne der.
Spanjolen har også en bror i bergensområdet.
Døde i natt
De to ble funnet i en tank om bord på kjemikalietankeren «Key Fghter» tidlig lørdag morgen. Da var skipet utenfor Stadlandet, på vei sørover retning England. De to var bevisstløse, og ble fløyet med redningshelikopter til Ålesund.
76-åringen ble erklært død rett etter ankomst ved sykehuset. Søndag kom meldingen om at også 42-åringen var død. Han ble erklært død kl. 00.30 natt til søndag.
Advokat Hugo P. Matre opplyser at den omkomne 76-åringen var ansatt i selskapet som driftet skipet, Måløy-baserte Fjord Shipping.
– Han har vært på sjøen hele sitt voksne liv, og var veldig erfaren. Dette var vel også grunnen til at han fikk fortsette så lenge i selskapet. Det var et ordinært ansettelsforhold, sier Matre, som uttaler seg på vegne av Fjord Shipping.
Den andre omkomne, en 42 år gammel filippiner, var innleid via et bemanningsbyrå, ifølge Matre.
Han sier politiet gjennomførte en rekonstruksjon av det som hadde hendt, ved kai i Måløy lørdag.
– Målet var å avdekke om det har vært en teknisk svikt av noe slag. Det fant de ikke, sier Matre.
Giftig gass
Han sier også at det klarlagt at skipet hadde rutiner og utstyr på plass for denne typen farlig arbeid i tankene: Utstyr for måling av gasskonsentrasjon, og regler for hvordan det alltid skulle være en lukevakt når mannskap var inne i tankene.
– Men det er ikke rett å uttale seg nå om det kan ha skjedd menneskelig svikt, sier advokaten.
Politiet opplyste lørdag at det var målt hydrogensulfid i tanken der ulykken skjedde. Den giftige gassen kan oppstå ved forråtnelse av organisk materiale, og har forårsaket mange dødsulykker, både på skip, i ulike tankanlegg og i gjødselkjellere.
– Vi vet at de to skulle rengjøre en tom tank på båten. Den hadde hatt slop-vann i seg tidligere, og skulle nå klargjøres for ny last, sier Matre. Slop er vaskevann, som inneholder rester av det som var i tanken tidligere – i dette tilfellet vegetabilsk olje.
Fikk oppfølging
Det er uvisst når ulykken skjedde.
– De to gikk på vakt ved midnatt. Klokken fire lørdag morgen ble de funnet inne i tanken, av skiftet som skulle avløse dem. Vi vet ikke når ulykken inntraff, sier Matre.
Advokaten opplyser at det var prest om bord i Måløy før båten gikk videre med kurs for England lørdag kveld.
– Politiet friga båten raskt. Det var viktig å gi mannskapet god oppfølging, og det fikk de. Det var heller ingen som ga uttrykk for at det var vanskelig å seile videre, seier Matre.
Norskeid
«Key Fighter» blir operert av Fjord Shipping i Måløy, der Knut Eltvik er direktør. Ifølge Matre eies skipet av selskapet Key Shipping. Også bergensbaserte Sea Tank Chartering har skipet som en del av sin flåte.
– Det er norsk eierskap og norske interesser som drifter båten, sier advokaten.
Begge de døde sjøfolkene var gift og hadde to barn hver, opplyser advokat Hugo P. Matre, som representerer rederiet, Måløy-baserte Fjord Shipping.
– Den 42 år gamle filippinske sjømannen hadde mindreårige barn, 76-åringens barn er voksne, sier Matre til Bergens Tidende. Rederiet arbeider ifølge Matre med å legge til rette for at familiene kan få komme til Ålesund fra Filippinene og Spania for å ta farvel med de omkomne der.
Spanjolen har også en bror i bergensområdet.
Døde i natt
De to ble funnet i en tank om bord på kjemikalietankeren «Key Fghter» tidlig lørdag morgen. Da var skipet utenfor Stadlandet, på vei sørover retning England. De to var bevisstløse, og ble fløyet med redningshelikopter til Ålesund.
76-åringen ble erklært død rett etter ankomst ved sykehuset. Søndag kom meldingen om at også 42-åringen var død. Han ble erklært død kl. 00.30 natt til søndag.
Advokat Hugo P. Matre opplyser at den omkomne 76-åringen var ansatt i selskapet som driftet skipet, Måløy-baserte Fjord Shipping.
– Han har vært på sjøen hele sitt voksne liv, og var veldig erfaren. Dette var vel også grunnen til at han fikk fortsette så lenge i selskapet. Det var et ordinært ansettelsforhold, sier Matre, som uttaler seg på vegne av Fjord Shipping.
Den andre omkomne, en 42 år gammel filippiner, var innleid via et bemanningsbyrå, ifølge Matre.
Han sier politiet gjennomførte en rekonstruksjon av det som hadde hendt, ved kai i Måløy lørdag.
– Målet var å avdekke om det har vært en teknisk svikt av noe slag. Det fant de ikke, sier Matre.
Giftig gass
Han sier også at det klarlagt at skipet hadde rutiner og utstyr på plass for denne typen farlig arbeid i tankene: Utstyr for måling av gasskonsentrasjon, og regler for hvordan det alltid skulle være en lukevakt når mannskap var inne i tankene.
– Men det er ikke rett å uttale seg nå om det kan ha skjedd menneskelig svikt, sier advokaten.
Politiet opplyste lørdag at det var målt hydrogensulfid i tanken der ulykken skjedde. Den giftige gassen kan oppstå ved forråtnelse av organisk materiale, og har forårsaket mange dødsulykker, både på skip, i ulike tankanlegg og i gjødselkjellere.
– Vi vet at de to skulle rengjøre en tom tank på båten. Den hadde hatt slop-vann i seg tidligere, og skulle nå klargjøres for ny last, sier Matre. Slop er vaskevann, som inneholder rester av det som var i tanken tidligere – i dette tilfellet vegetabilsk olje.
Fikk oppfølging
Det er uvisst når ulykken skjedde.
– De to gikk på vakt ved midnatt. Klokken fire lørdag morgen ble de funnet inne i tanken, av skiftet som skulle avløse dem. Vi vet ikke når ulykken inntraff, sier Matre.
Advokaten opplyser at det var prest om bord i Måløy før båten gikk videre med kurs for England lørdag kveld.
– Politiet friga båten raskt. Det var viktig å gi mannskapet god oppfølging, og det fikk de. Det var heller ingen som ga uttrykk for at det var vanskelig å seile videre, seier Matre.
Norskeid
«Key Fighter» blir operert av Fjord Shipping i Måløy, der Knut Eltvik er direktør. Ifølge Matre eies skipet av selskapet Key Shipping. Også bergensbaserte Sea Tank Chartering har skipet som en del av sin flåte.
– Det er norsk eierskap og norske interesser som drifter båten, sier advokaten.
