Fredag gikk fristen ut i anbudskonkurransen til Samferdselsdepartementet på kystruten Bergen – Kirkenes. Nå melder Havila Holding at offshore-pioner Per Sævik vil bli «hurtigrute»-eier. Havila Kystruten AS har lagt inn tilbud på 4 skip i Samferdselsdepartementets Kystrute-konkurranse. Eget design Det er Havyard Group ASA, som også er et Sævik-kontrollert selskap, som har designet skipene som Sævik ønsker skal trafikkere langs kysten. Fartøyene er 125 meter lange og 20 meter brede, og tar omtrent 700 passasjerer. – Vi har forhandlet med både norske og utenlandske skipsverft om oppdraget. Det har vært en lang og krevende prosess.  Jeg føler meg trygg på at vi får veldig gode og miljøvennlige skip hvis departementet tildeler oss kontrakten, sier Per Sævik i en pressemelding. Det nye anbudet på kjøp av tjenester ble lyst ut av Samferdselsdepartementet i høst og delt opp i tre anbudspakker. Det skal gjelde fra 2020/2021 og minst ti år frem i tid.   Konkurranse Departementet har startet evalueringen av tilbudene, men holder foreløpig kortene tett til brystet om hvem som ønsker å drifte rutene. Hurtigruten meldte fredag at selskapet hadde lagt inn bud på strekningen som de har drevet siden 1893. Det var en stund uvisst om Hurtigruten ville levere tilbud på den tradisjonsrike ruten. I november sa selskapet at de kom til å by på alle tre strekningene. Fredag ville rederiet derimot ikke bekrefte om de faktisk bød på alle pakkene.

En av offiserene hadde kommandoen på krigsskipet USS Fitzgerald som kolliderte med et lasteskip utenfor Japan i juni i fjor. Sju omkom i ulykken. Den andre offiseren hadde kommandoen på USS John S. McCain, som kolliderte med en oljetanker i Sørøst-Asia i august. Den ulykken kostet ti mennesker livet. Ifølge nyhetsbyrået AP skal siktelsene legges fram under en høring hvor det skal bestemmes om saken skal gå for krigsrett eller ikke. I høringen vil det også bli lagt fram siktelser mot flere andre i mannskapet på skipene.

– Det kan nok komme et lite hvileskjær i januar eller februar, men jeg tror dette er et frempek på at 2018 kommer til å få et annet fortegn enn de siste årene for sektoren, sier analytiker Stig Erik Kyrkjeeide i Kepler Cheuvreux til Sysla. For første gang siden 2014 fikk vi i september i fjor en økning i etterspørselen etter ankerhåndterings- og supplyskip i Nordsjøen, sammenlignet med samme periode i fjor. Og trenden har vedvart: Som det fremgår av figuren over ble oktober, november og desember bedre i 2017 enn i 2016.  – Trenden vil fortsette Oversikten gjelder både for spot-markedet og kontrakter av lengre varighet, såkalte term-kontrakter. I desember var økningen sammenlignet med året før på nesten fem prosent. Så hører det med til historien at desember 2016 ble den verste måneden i spot-markedet på ti år, men Kyrkjeeide mener likevel det er grunn til optimisme. – Det er allerede økende etterspørsel i de fleste regioner og alle piler peker mot at den trenden vil fortsette gjennom året og inn i neste år, sier han. Fortsatt stor overkapasitet Men selv om etterspørselen øker sammenlignet med fjoråret, er det fortsatt et godt stykke å gå før vi kan snakke om noen friskmelding. En gjennomgang RG Hagland gjorde av utnyttelsen i spotmarkedet i desember, viser at det fortsatt er stor overkapasitet, selv om det bedre enn samme tid i fjor. Les også: – Man kan miste nattesøvnen av disse tallene Gjennomsnittlig utnyttelsesgrad for ankerhåndteringsskip var bare 49 prosent den siste måneden i 2017, mens 7 av 10 forsyningsskip hadde jobb. Ratene har vært så lave som henholdsvis 75.000 kroner og 62.000 kroner per dag for de to segmentene i perioden, med noen høydepunkter opp mot henholdsvis 200.000 og 90.000 kroner. – Vi har vært i en dyp avgrunn Rederisjefen for Norges desidert største offshore-rederi, Lars Peder Solstad i Solstad Farstad, sa i går at han tror på enda høyere etterspørsel etter disse fartøyene fremover. Kyrkjeeide minner om at der er utfordringer også fremover. Sjekk Opplagsregisteret her – Vi har vært i en dyp avgrunn og dermed er det dessverre ikke helt slutt på de finansielle problemene for mange av selskapene. Fremover vil vi oppleve kombinasjonen av en bedring av fundamentale forhold sammen med enkelte selskaper som fortsatt har vedvarende finansielle problemer, sier han. Se Kyrkjeeides forklare hvorfor opplagstallene kanskje ikke er så avskrekkende likevel i videoen under. Den er fra Sysla Live: Spillet om offshore-flåten, som vi arrangerte i Ålesund i september. Høydepunktene finner du her.  

Norges desidert største offshore-rederi har hanket inn flere nye kontrakter den siste tiden. Rederisjefen mener å se at aktiviteten i markedet bedrer seg. – I hvert fall om en ser på kommende sommerhalvår. Noen begynner å tenke at det kanskje er på tide å sikre seg båter, spesielt innen segmentene som er knyttet opp mot rigg, sier Solstad. Det gjelder primært ankerhåndterings- og forsyningsskip. Markedet for de store, svindyre subsea-båtene, vil være dårlig en stund til, tror han. – Jeg tror den virkelig gode utnyttelsesgraden for disse skipene ligger litt frem i tid. Det er en del som skjer innenfor offshore vind, subsea og vedlikehold, men det vil nok ta lengre tid før vi er tilbake til normalen. – Fordel å være større selskap Ett av argumentene for å slå sammen fire rederier til storrederiet SolstadFarstad (se mer i fakta), var å spare kostnader. Fakta Fusjonen som ble til SolstadFarstad Det har gått et halvt år siden fusjonen mellom Solstad, Farstad og Deep Sea Supply. Da papirene ble signer i fjor sommer, hadde Solstad allerede fusjonert inn Fosnavåg-rederiet Rem Offshore, mot gründer Åge Remøy sin vilje. I norsk målestokk var de fire rederiene var store hver for seg. Det nye rederiet er en gigant, med rundt 150 båter: verdens fjerde største målt i antall skip, og det med flest avanserte offshore-båter. Fusjonen kom i stand med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding på lag. Det er de to som sitter med de største eierpostene. Lars Peder Solstad sitter med cirka 7,5 prosent av selskapet. Rederiet hadde etter sammenslåingen som ambisjon å utløse inntil 600 millioner kroner i årlige synergier. Like før jul opplyste de at 400-millionersmerket allerede var nådd. Samtidig økte rederiledelsen målet til inntil 800 millioner. – Vi ser veldig positivt på det. Der er en del fordeler med å være et større selskap, som vi ikke ville fått ellers, sier Solstad. Ferdig med å nedbemanne – Har dere bevist at sammenslåingen var riktig? – Vi hadde stor tro på at vi skulle klare det, og det har vi. Forrige uke ble det kjent at rederiet sier opp inntil 30 sjøfolk. Med det er nedbemanningen i rederiet over, ifølge Solstad. Dermed må ytterligere innsparinger hentes andre steder fra enn gjennom posten for mannskapsutgifter. – Vi gjør innsparinger på alt mulig, blant annet innkjøpsavtaler, sier Solstad. Aksjen raste Da fusjonen var formelt gjennomfør onsdag 21. juni i fjor, fikk aksjen fikk et lite hopp til 10.95 kroner. Fortsatt var den bare en brøkdel av hva den sto i i toppåret 2014. Men etter fusjonen var et faktum, raste den på nytt. Etter bunnoteringen på like under 4 kroner i slutten av november i fjor, ligger kursen nå rundt 6-tallet. – I den grad dere lykkes gjenspeiles ikke det i aksjekursen? – Kursen vil jeg ikke kommentere. Det vi kan gjøre er å drive godt, vinne kontrakter og få ned kosten, og vi har stor tro på det vi holder på med selv. Det håper vi vil vise seg i aksjekursen etterhvert også. Ingen ny restrukturering Ved siste kvartalsrapportering hadde SolstadFarstad en netto rentebærende gjeld på nærmere 27 milliarder kroner. Den var da redusert med halvannen milliard siden sammenslåingen. – Må det skytes inn mer penger i SolstadFarstad? – Vi har fått til en løsning med våre långivere og aksjonærer som vi mener er solid og som skal ta oss gjennom nedturen. Vi jobber for at det skal vi klare, og det at vi klarer å ta ned kostnadene ytterligere og hente ut mer synergier er voldsomt positivt, sier Solstad. – Så det er ingen ny restrukturering av gjeld i vente? – Neinei, dette skal vi få til. – Kan ikke si eksakt tidspunkt De fleste rederier har fått pusterom fra bankene frem til cirka 2020, med betalingslettelser og utsatte forfall. Dersom ikke ratene i markedet hever seg innen den tid, vil mange få problemer. – Når må oppturen komme for at dere skal klare dere? – Vi kan ikke si noe eksakt tidspunkt. Men slik ting utvikler seg markedsmessig nå, ser det ikke dårligere ut enn da vi gjorde vår restrukturering. Kanskje tvert imot.