Kombinert med den store usikkerheten i offshoreindustrien de siste par årene, og den pågående restruktureringen av Island Offshore-gruppen, har Kawasaki Heavy Industries og rederie kommet frem til at kontrakten på bygging av toppholsboringsfartøyet Island Navigator termineres. – Island Navigator ville blitt et fantastisk fartøy, men vi velger nå å videreutvikle eksisterende LWI-fartøy som fremdeles er de fremste og mest moderne innn sin nisje, sier Håvard Ulstein, administrerende direktør i Island Offshore Management AS, i en pressemelding. Kontrakten for den gigantiske offshore-kjempen ble først offentliggjort i januar i 2014. Da var ventet levering for det 169 meter lange skipet satt til våren 2017. Sommeren 2015 var overlevering av det kombinerte brønnintervensjons- og topphullsboringsfartøyet satt til 2018/2019. Termineringen får ifølge Island Offshore ingen negative økonomiske konsekvens for rederiet. Gitt at bankene som finansierer prosjektet er enig, blir termineringen gjennomført i januar 2018.

Alle skip skal ha navn merket forut og akter på skipet. Det kan være flere skip med samme navn. Hva ligger bak navnevalget, når rederiene får nye skip i flåten? De har ikke tatt sjansen på å endre skipsnavnene på 140 år Wilhelmsens aller første dampbåt var så suksessfull, at rederiet ikke tør døpe sine skip med noe annet enn T-navn.  – Det er mye overtro i skipsfartsnæringen, så da rederiets første dampskip, Talabot, gjorde stor suksess på slutten av 1880-tallet, ble navnet tillagt mye av æren, sier Wilh. Wilhelmsens kommunikasjonsdirektør Benedicte Teigen Gude. Stril Pioner – For min far var en stril likt kvalitet og hardt arbeid Selv om Simon Møkster etablerte rederiet i Stavanger, var han stolt av røttene sine. – Årsaken til at vi bruker “stril” er at min far kom fra øya Møkster i Austevoll. Der blir man kalt stril, og så fikk han en ide om å kalle fartøyene med strilenavn, sier administrerende direktør Anne Jorunn Møkster i det familieeide offshorerederiet. Flåtens navn gjenspeiler ofte rederiets aktivitet. Selfangst ble starten på et eget polarrederi Dermed ble «Polar» betegnende for GC Riebers flåte. – Polar-navnet har sin opprinnelse i is, selfangst, og de arktiske ekspedisjonene som GC Rieber Shipping bygget sine verdier og kompetanse på. Navnet har vært brukt i rederiets flåte siden 1930, og det brukes fortsatt, sier John Risa, tidligere mannskapssjef i GC Rieber Shipping. I 1981 fikk rederiet det første skipet med navn Polar Queen. Etter det har de adelige titlene gått igjen.   Hvordan navnet blir foreslått kan være gjennom både navnekonkurranser eller innspill. Men rederen har ofte siste ordet. Hos DOF får kundene være med å bestemme navn Men det er Helge Møgster som har siste ordet når det skal velges skipsnavn. – Mange av skipene i flåten vår har stedsnavn. Selve Skandi-navnet, som står først på alle båtene våre, var på plass lenge før min tid i DOF. Men jeg mener det ble valgt som en forkortelse av Skandinavia, fortalte Helge Møgster til Sysla. I 2017 kom nybygget Skandi Vinland. Subseaskipet som har en tiårig kontrakt med Husky Energy i Canada, skal jobbe i området som Leiv Eiriksson ga navnet “Vinland”. Noen rederier tenker helt nytt og noen går for gjenbruk. Enkelte beholder det opprinnelig skipsnavnet ved kjøpe av brukte fartøy, mens andre snur på dette. Teekay pleide å beholde skipets navn. Helt til kjøpet i Japan. I over 30 år har Spirit blitt brukt på Teekay-skip. Og slik bestemte den danske grunnleggeren Torben Karlshøj at det skulle forbli da navnetradisjonen oppstod  i 1985. Imponert over forhandlingene med den japanske motparten, ble det nyinnpkjøpte skipet døpt «Yamato Spirit».  – Senere når han ble spurt hvorfor han fortsatte å bruke suffiksen, svarte Torben “På grunn av dem” og pekte på en gruppe sjøfolk. “Så lenge det er et Teekay-emblem på skutesiden vil det forbli slik”. Tror du navnet i Odfjell-flåten kommer fra “baug”? Historien er en helt annen Odfjells 70 år lange navnetradisjon med prefikset «Bow» startet da rederiets første etterkrigsskip ble døpt Bowhill til ære for de amerikanske samarbeidspartnerne Bowers og Hill. – Det har i min tid ikke vært utlyst navnekonkurranse, men veldig mange kommer med innspill. Det er mye kreativitet når det gjelder navneforslag. Skipene blir jo som barna våre. Så når navnet først er på plass, er det som den naturligste ting i verden at de heter akkurat dét,  forteller Harald Fotland i Odfjell SE. De fleste rederier har et mønster i skipsnavnene som velges, og ofte benyttes samme forbakstav på hele flåten.  Har brukt navn på BA i 60 år, men ingen husker helt hvorfor Når kreativiteten til tusen mann settes i sving, er det heldigvis nok forslag å ta av for å finne navn til nye Klaveness-skip. – I shipping er det enormt mye tradisjoner, så det blir ikke aktuelt å endre hva vi døper skipene, sier rederisjef Lasse Kristoffersen. Med navnegjenbruk og konkurranser er han er ikke redd de skal gå tom for navn med denne bokstavkombinasjonen. – Jeg husker noen områder som ikke gikk så bra, og de navnene bruker vi ikke igjen. Det er som sagt mye overtro i shipping. Flåten til norske rederier har ofte norsk-forankrede navn. Det kan by på utfordringer.  Prøv å si «Star Kvarven» på engelsk Grieg-flåtens skipsnavn kan skape hodebry i utlandet når det gjelder uttalen. – Til vårt filippinske mannskap sier vi istedet at de skal uttale det på sitt lokale språk. Da blir det faktisk godt norsk. Innimellom er det lettere enn man tror, forteller Griegs driftsdirektør Eli K. Vassenden og gudmor for Star Kvarven. Alle skipsnavnene i bergensrederiets flåte begynner med betegnelsen “Star”, som gjenspeiler rederiets kommersielle del. Fra åttitallet har norske stedsnavn dominert navnevalget. I tillegg har rederiet fire konvensjonelle bulkskip med navn etter greske gudinner. På de nye vindskipene vil Østensjø bytte ut F-ene – Vi begynner å gå tom for navn på F, så vi begynner på en ny serie når offshore vindskipene kommer, sier rederisjef Kenneth Walland i Østensjø Rederi. Siden Haugesund-rederiet i 1975 la skipene sine inn i pool-samarbeidet Edda Supply Ships, har Østensjø brukt Edda-navnet. Etter at de andre rederiene gikk dunken i 80-tallets ofshorekrise, ble navnetradisjonen beholdt. Snart får rederiet levert det første servicefartøyet for vindindustrien. Walland vil ikke røpe hvor i alfabetet de skal plukke når de begynner på ny navneserie for Edda-fartøy. Av og til er det hyggelig å se til de nærmeste når navnet skal velges. I denne familien har de fleste damene skip oppkalt etter seg Jorunn, Tove, Turid og Liv. Knutsen-rederiet bruker korte, solide kvinnenavn og har kalt opp flere skip etter kvinner i Seglem-familien. Nestsjef i Knutsen OAS Shipping og datter av administrerende direktøre Trygve Seglem, Synnøve Seglem, var selv gudmor og fikk et tankskip oppkalt etter seg da hun var 12 år gammel. Blant skipsnavnene er Tove mor til Synnøve, Liv hennes bestemor, mens Turid er Trygves tante. I tillegg har de beholdt noen av navnene fra da rederiet het Knut Knutsen. Også disse skipene hadde kvinnenavn, som Anna.

For Sindre Holberg (23) skal julekvelden tilbringes omtrent så langt som det er mulig å komme hjemmefra. – Jeg befinner meg ombord i ekspedisjonsskipet National Geographic Orion i Antarktis i julen, forteller 1.styrmannen. Han seiler for rederiet Lindblad Expeditions, men det er ikke første gangen høytiden tilbringes hjemmefra. – I fjor hadde jeg også julen ute om bord på M/S Nordkapp. På julekvelden befant hurtigruten seg på Skjærvøy. Eget rederi 23-åringen var ferdig med navigatør-utdanningen i fjor. Men allerede før han forlot skolebenken, hadde Holberg like gjerne startet sitt eget rederi sammen med foreldrene. Holberg Shippings første fartøy, den tidligere Fjord1-fergen M/S Aure, er bygd om til avlusningsbåt og på kontrakt med Salmar Farming. Den unge rederen har til sammen ni ansatte, akkurat kjøpt sin tredje båt, men verken han eller broren seiler på familierederiets båter. – For min bror Henrik blir det første jula ute, som dekkslærling på brønnbåt i Skottland. Styrmann, lærling og los Brødrene er likevel ikke de eneste i familien som må jobb. – Fattern er på vakt som los i jula og, så blir nok en rolig jul hjemme for mor og lillesøster. Rederiet Lindblad Expeditions, som er i partnerskap med National Geographic, har svensk opprinnelse, men holder i dag til i Seattle i USA. Feiringen blir ikke like norsk som Holberg er vant til. – Julemat blir det, men med internasjonalt crew blir også maten internasjonal. Han har også delt litt erfaringer med sin yngre bror på 19 år. – Tipset han bare om å nyte juleturen og huske å ringe ho mor på julaften!

Laks er viktig. Også for verftene. Av de 155 fartøyene som for tiden er under bygging ved norske skipsverft, er hele 43 bestilt av oppdrettsnæringen. Herunder inngår arbeidsbåter, avlusingslektere, røkterbåter, slaktefartøyer og brønnbåter, skriver iLaks. Det fremgår av en ordreoversikt gjengitt på nettstedet Maritimt.com. Høykonjunktur De mange oppdrettsordrene viser at investeringsvilje og høykonjunktur slett ikke har blitt kjølnet ned i dette segmentet, selv om lakseprisen har dempet seg en del fra toppnivåene i første halvår. Blant dem som har merket etterspørselssuget fra oppdrettsnæringen er tradisjonelt sett offshoretunge Vard. Ved det multinasjonale verftskonsernets anlegg i Aukra skisseres nå byggingen av to offshore baseflåter for Cermaq. I tillegg bygges arbeidsbåter for Fjordlaks Aqua, Midt-Norsk Havbruk og den islandske oppdretteren Laxar. Verdens største Den tyngste enkeltordren er det konkurrenten Havyard som sitter på. Den børsnoterte skipsbyggeren er i full sving med verdens største brønnbåt, Sølvtrans’ «Ronja Storm», som etterhvert vil ferdigstilles ved Havyard Leirvik. Ifølge Sølvtrans-sjef Roger Halsebakk koster 116 meter lange «Ronja Storm» en halv milliard kroner å bygge. Med en tankkapasitet på 7.450 kubikkmeter skal «Ronja Storm» inn på en ti-årskontrakt for oppdrettsselskapet Huon ved australiske Tasmania. For egen regning Det hurtigvoksende ålesundrederiet Sølvtrans har også en brønnbåt under bygging hos sin gamle hoffleverandør Aas Mekaniske Verksted, og har dessuten opsjon på ytterligere en i samme designkategori. Blant de ivrigste spekulantene er Promek på Smøla, som for tiden bygger seks arbeidsbåter for egen regning for videresalg. Promek bygger dessuten en 14,50 meter lang arbeidsbåt på oppdrag for herøyoppdretter Kobbvåglaks.

Etter ombyggingen skal et av verdens største konstruksjonsfartøy primært bruke batterier, og dekke resten av kraftbehovet med diesel. Wärtsilä har fått oppdraget med å ettermontere energilagringsløsningen om bord på skipet til Austevoll-rederiet North Sea Shipping for å redusere fartøyets energiforbruk, driftskostnader og eksosutslipp. – For oss er det viktig å redusere miljøutslipp og modernisere fartøyet for å gjøre det mer konkurransedyktig. I tillegg, med et mer effektivt fartøy, vil vi spare drivstoffutgifter. Den estimerte utslippsreduksjonen er 5,5 millioner kilo CO2, 30 tonn NOx og 1200 kilo SOx per år, sier rederiets konsernsjef Hallvard Klepsvik i en pressemelding. – Etter at Wärtsilä hadde ettermontert på vårt skip Atlantic Guardian i 2014, forsto vi virkelig hvor mye brensel som kan spares ved å forbedre fartøyets effektivitet. Effektivitet sparer også tid, fordi du bare trenger å fylle hvert andre eller tredje havneanløp. Rederiet fikk i høst Enova-støtte til å installere batterier som hovedenergikilde på North Sea Giant. Enova bidrar med over 36 millioner kroner i støtte til prosjektet, som vil redusere fartøyets årlige dieselforbruk med to millioner liter.