Dagens nyhetsbrev
For ti år siden var verftet nær konkurs, men med Hugo Strand som ny direktør klarte de å snu skuten.
– I 2009 eller 2010 bestemte vi oss for å satse på havbruksnæringen. Valget var ikke å prioritere offshoresegmentet, så sett i ettertid var vi heldige med det valget. Slik så det ikke ut på den tiden. Offshore-næringen blomstret for fullt, sier han.
I stedet leverer verftet båter til havbruk og fiskeri. I sommer fikk de blant annet kontrakt på bygging av en katamaran til Stava sjø og en arbeidsbåt til Finnsnes Dykk og Anleggservice. For bare noen uker siden signerte verftet kontrakt med Bømlo-selskapet Napier for bygging av en prosessbåt, med opsjon på enda en båt.
Det er ikke bare på Fitjar de ikke kastet seg på offshore-bølgen. Westcons verft i Florø klarte ikke å omstille seg til å bygge offshore-skip. Også de har vært glade for det i ettertid.
Få også med deg
Wärtsilä leverer til ny bunkringslekter for LNG.
SolstadFarstad selger tre skip til Brasil.
HR Sandvold og Velde Supply slår seg sammen.
Volstad Maritime vil hente hele flåten hjem fra Panama. Mandag fikk subsea-fartøet Volantis norsk flagg i hekken, som første skip ut.
Fremtidens fiskebåter vil bli helt annerledes enn i dag, tror Inge Bertil Straume fra skipskonsulentselskapet Skipsteknisk.
Norske Slåttland skal gjennom neste år levere tankluker til Odfjells nye kjemikalietankere for minst 18 millioner kroner.
Den danske offshore vind-installatøren A2SEA vil bruke fartøyet Sea Challenger for å transportere og bistå installasjonsarbeidet de har sikret seg på Merkur Offshore Wind Farm, skriver Splash247.
Den franske offshore-giganten Bourbon, med avdeling også i Norge, fortsetter å tape penger. Ved utgangen av juni hadde rederiet 100 skip i opplag, skriver Tradewinds.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Fartøyet vil eies av LNG Shipping, et konsortium mellom Belgia-baserte Victrol og CFT Corporation med base i Frankrike.
Lekteren bygges i Romania og vil bli utstyrt i Nederland. Ved levering vil den bli chartret av Shell, og skal operere ut fra Rotterdam for å gi selskapet ekstra fleksibilitet til å bunkre LNG-drevne skip, inkludert fartøyer som opererer på Europas indre vannveier.
Wärtsiläs leveranse ble bestilt i juni. Selskapet skal levere lasthåndteringssystemet, lastetankene og installasjon av lastarrangementet om bord på fartøyet.
– Tildelingen av denne kontrakten var utvilsomt basert i stor grad på Wärtsiläs enorme erfaring og brede kunnskap om gassystemer. Vår styrke i hele verdikjeden for LNG er velkjent, og dette nye bunkringsfartøyet gir enda en kobling til denne kjeden, sier Timo Koponen, Vice President, Flow & Gas Solutions, Wärtsilä Marine Solutions i en melding.
SolstadFarstad var med i en offentlig auksjon i Brasil, og kom med det beste salgstilbud.
Dermed kjøper den brasilianske maringen de tre skipene for rundt 24 millioner dollar.
Forventet levering til ny eier er i fjerde kvartal i år.
Salget av de tre skipene vil ha begrenset effekt på selskapet resultatregnskap og kontantbeholdning, heter det i en melding fra SolstadFarstad.
Begge de to Haugesund-selskapene har over 70 års historie, og har i mange år samarbeidet. Nå har de inngått en intensjonsavtale om fusjon, og datoen er satt til 1. januar 2018.
Ventilasjon utgjør i dag en stor del av HR Sandvolds virksomhet, og det nye selskapet skal fortsatt være en fullsortimentsgrossist innen ventilasjon i fremtiden.
– Vi har noen forretningsområder som overlapper, og noen som har vært unike for de to selskapene. Det nye selskapet skal bygge videre på styrkene til begge selskaper, og samtidig hente synergieffekter gjennom å dra nytte av begge parters store nettverk for å bli en enda bedre partner for våre kunder. Planen er at fusjonen skal styrke alle aspekter av vår virksomhet, sier Håkon Sandvold, styreformann i HR Sandvold AS i en melding.
De to selskapene skal få et felles navn og flytte inn under samme tak i forbindelse med fusjonen. Lokalene blir å finne i Eivindsvegen på Solvang, men navnet er enda ikke klart.
– Å samle våre to miljøer i ett lokale vil ikke bare føre til kostnadsbesparelser, men også flere spennende muligheter. Vi har to sterke merkevarer som oser pålitelighet og erfaring, det nye selskapet skal i tillegg være svært fremoverlent og fremtidsrettet. Når det gjelder navnet, er det godt mulig vi vil viderebringe elementer fra begge selskapene. Men det kan også hende at vi går i en helt ny retning. Navneprosessen er så vidt i gang, og vi ønsker ikke å legge for mange føringer i en så tidlig fase, sier Einar Velde, daglig leder i Velde Supply AS.
– Ein kunne ha skrive ei stor lærebok om korleis ein taper pengar på skipsbygging. Den boka hadde blitt feit!, forteller verftsdirektør Hugo Strand til iLaks.
– Me har gjort det ganske bra over tid, og har klart å veksa.
Sleit for ti år sidan
I oktober 2007 sleit Fitjar Mekaniske Verksted i Hordaland økonomisk, og var på randen til å gå konkurs.
Så bestemte eigarane for å sprøyta inn 40-50 millionar kroner i verftet, for å styre unna konkursen. Rundt same periode vart nordlendingen Hugo Strand tilsett som direktør. Sidan har det gått éin veg, og hjørnesteinsbedrifta på Fitjar har levert positive resultat kvart år sidan 2008.
– Då eg kom inn for ti år sidan hadde dei store problem og hadde teke på seg for mykje arbeid. Folk på Fitjar mek. kunne bygge bra båtar, men dei klarte ikkje tene pengar på det. Prosjektgjennomføringa var for dårleg, seier han.
Prioriterte bort
Det var ei radikal kursendring rundt tiårsskiftet på det vesle verftet.
– I 2009 eller 2010 bestemte me oss for å satse på havbruksnæringa. Valet var å ikkje prioritere offshore-segmentet, så sett i ettertid var me heldige med det valet. Slik såg det ikkje ut på den tida. Offshore-næringa blomstra for fullt, seier han.
– Når ein er 45 tilsette, kan ein ikkje bygga ein båt til tre milliardar. Det er ikkje slik det fungerer.
På desse åra har dei nesten dobla arbeidsstokken, frå rundt 45 til 80.
– Me heldt fram med fiskeri, som me alltid har gjort, så byta me ut offshore med havbruk. No bygger me alt mogeleg. Brønnbåtar, prosessbåtar, arbeidsbåtar, snøkrabbebåtar og spesialbåtar for til dømes Kystverket. Det meste er relatert til fiskeri og havbruk, seier Strand.
Full pakke
I tillegg til at dei retta blikket mot oppdrettsnæringa, inngjekk dei eit samarbeid med Fitjar-baserte Heimli Ship Design. No føregår alt frå design og planlegging til ferdigstilte båtar på verftet.
– Fitjar Mekaniske Verft, saman med Heimli, er det mest komplette verftet innan havbruksnæringa i Norge. Det er okei å tenkja på, seier ein audmjuk Strand.
– Til å vera så små, gjer me veldig mykje, legg han til.
– Skipsbygging er komplisert. Finansiering, design, engineering, skrogbygging, innkjøp, testing…enormt mykje. No føregår all verdiskapinga på Fitjar. Det er ulikt dei aller fleste verft i Norge.
Utvidar
Situasjonen på dagens Fitjar Mekaniske Verksted kunne knapt vore meir annleis enn for ti år sidan.
– Me kjem òg til å gå i pluss dette året. Det er eit bevis på at ein gjer mykje rett, spesielt når mange andre verft slit, seier han.
No gjer dei seg klar til å ta større nybygg tidlegare.
I 2016 omsette FMV for 567 millionar kroner, og hadde ein driftsmargin på 7,7 prosent. Strand er stadig positiv, og trur dei vil oppnå liknande resultat i 2017.
Korleis held de dykk konkurransedyktige?
– Arbeidet me tek på oss må gjerast godt. Det er nummer éin. Gjer ein det bra, tener ein pengar på det. Å gjere eit godt arbeid er den beste marknadsføringa. Det er ingenting som slår det. Ein kan ha så mange fine brosjyrar og stempel og alt slikt, men å gjera eit godt arbeid er det viktigaste, seier Strand.
Les heile saka på iLaks.
– Det gir en god følelse å seile med norsk flagg. Vi var stolte da vi heiste det, sier finansdirektør Eirik Syversen i Volstad Maritime.
Ålesund-rederiet har i dag en flåte til en verdi av 4,3 milliarder kroner, hvor åtte av ni skip er på lange kontrakter.
Inntil mandag var samtlige skip på Panama-flagg, men ledelsen i Volstad har planer om at alle skal inn i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister).
– Konkurransedyktige vilkår
Inntil for et halvt år siden, kunne de ikke gjort det, dersom de noensinne ønsket å ha skipene på norsk sokkel, på grunn av de såkalte kabotasjereglene i NIS. Økonomisk ville også det norske flagget vært et mindre gunstig alternativ for rederiet.
Men ved nyttår i fjor førte endringer i fartsområdebegrensningene til at konstruksjonsskip som opererer på norsk sokkel, og lasteskip som seiler mellom norske havner i europeisk fart, kan føre NIS-flagg.
I april i år viste tall fra Sjøfartsdirektorates skipsregistre at 37 skip, som tidligere ikke kunne seile med NIS-flagg, var omregistrert.
Noen kom fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), men de fleste kom altså fra andre flaggstater, som i Volstad Maritimes tilfelle.
– Det er konkurransedyktige vilkår nå, og vi har uansett lenge satset på norske sjøfolk om bord på båtene våre, sier Syversen.
Kan bli nye ansettelser
Volstad Maritime har flest subsea-skip, og hovedvekten av offiserene er norske.
Eirik Syversen. Foto: Privat
– Når vilkårene nå er endret, vil vi ha norsk flagg også, sier Syversen.
Møt Eirik Syversen på Sysla Live 20. september – klikk her for å lese mer
Grunnen til at flaggbyttet, som har vært planlagt siden 4. august, skjedde nå, er at Volantis måtte være til kai for å få gjennomført en inspeksjon av klasseselskapet DNV GL.
Utover å flytte pantet i båten fra Panama til Norge og selve omregistreringen hos Skipsregisteret, er dette omtrent det eneste administrative som må gjennomføres i forbindelse med flaggbytte.
Syversen forteller at det sågar kan bli snakk om nyansettelser i forbindelse med flaggbyttet.
– Vi har ingen konkrete henvendelser ute, men det kan skje, sier han.
Turbulent vår
Rederiet er også i prosess med å få flagget om neste båt, uten at Syversen vil ut med hvilken det dreier seg om.
– Det handler om at vi må bli enige med kunden vi har kontrakt med. Vi kan for eksempel ikke avbryte et oppdrag for å gå til kai for å få gjennomført inspeksjon i forbindelse med flaggbtte, sier han.
Ålesund-rederiet har for øyeblikket et mindre seismikkskip i opplag, etter at Grand Canyon III forlot bøyene i mai i år. Utover det er alle på kontrakt.
Det har vært en nervepirrende vår på kontorene i Ålesund, mens klokken tikken ned mot forfall på et obligasjonslån på nesten en halv milliard.
I siste sekund kom redningen i form av Per Sævik (Havila, Havyard, Fjord1) som la 290 millioner kroner på bordet, og sikret seg om lag halvparten av det familieeide rederiet.
Syversen er fornøyd med at en løsning falt på plass.
– Det er godt å kunne fokusere på driften og videre beskjeftigelse, sier han.
Vi sees i Ålesund 20. september
Både Eirik Syversen og Per Sævik treffer du når vi tar journalistikken til scenen under Sysla Live i Ålesund 20. september.
Hvorfor valgte Per Sævik å gå inn i nok et offshore-rederi? Og hvor nært var det å gå riktig ille for Syversen og Volstad Maritime?
På scenen møter du også Tom Hestnes, Njål Sævik, Synnøve Gjønnes og Stig Erik Kyrkjeeide. Flere navn annonseres når vi nærmer oss.
Sysla-abonnenter får billetter til redusert pris – klikk her for å bestille.
Les mer om arrangementet her – vi sees i Ålesund!
Inge Bertil Straume frå skipskonsulentselskapet Skipsteknisk meiner konkurransen tvingar fram ei utvikling der fiskebåtane blir utstyrt for å fiske med mange ulike reiskap.
Det handlar om økonomi og å få utnytta kapasiteten i flåten i det sesongbaserte norske fisket. Då er få reiskapstypar på kvart farty ikkje vegen å gå.
Skipsteknisk er allereie i gang med å utvikle såkalla fleirbruksskip.
Inge Bertil Straume i Skipsteknisk. Foto: Ogne Øyehaug
– Vi jobbar med ei veldig ressursterk reiargruppe, seier Straume til Nett.no.
Utvikling er i gang
Utviklinga i retning fleirbruksskip er alt i gang, sa Straume på konferansen «Framtidas fiskebåt» under Blue Fish 2017-messa i Ålesund nyleg.
– Ikkje alle likar det, men eg trur det kjem, seier Straume.
Politisk problem
Mykje av teknologien for å utstyre fiskebåtane med fleire reiskapstypar er alt på plass.
For politikarane kan det imidlertid bli ei hovudpine, sidan fordelinga av fiskekvotene blant anna er fordelt melom ulike fartytyper, der det er regulert kva båtane i kvar gruppe kan fiske med og etter.
Framveksten av fleirbruksfarty kan difor utfordre dagens kvotereguleringar.
Meir automatisering, nye yrke
Straume ventar at automatisering av arbeidet ombord på ei fiskebåt berre vil halde fram, og at det blir færre folk ombord.
Men arbeidsplassane på sjøen vil ikkje forsvinne, sjølv om det kan bli færre av dei.
– Det blir folk i sentrum av alle operasjonar, seier Straume.
Krava til kva folk skal kunne kan imidlertid endre seg med automatiseringa, der ekspertar på automasjon og programmering blir etterspurt.
Men større utnytting av restråstoff blir også folk som kan kjemiprosess og har bioteknologi-kunnskap aktuelle ombord.
Ventar på revolusjon
Enn så lenge er vil diesel vere drivstoffet for fiskeflåten, meiner Straume. LNG har så langt ikke vore ein suksess. Utstyr, skip og motorar blir stadig meir effektive, men det er snakk om mange små steg og ingen store endringar.
– Det vi ventar på er ein revolusjon innan energibærarar, seier Straume.
Han trur det kan ta lang tid før revolusjonen kjem, men peikar på to alternativ som allereie er under utvikling; hydrogen og saltvatn. Hydrogen blir brukt i brenselceller som lagar elektrisitet. Energi kan også hentes ut fra saltvannløsninger gjennom såkalt nanoflow-celle – et lite saltkraftverk.
For den norske luke-produsenten Slåttland blir det god butikk at Odfjell SE det siste året har bestilt kjemikalietankskip for milliarder på Hudong-verftet i Kina.
– I tillegg til ordren, er det også en betydelig opsjon. Dette utgjør rundt 15 prosent av årsbudsjettet, sier administrerende direktør Sigurd Slåttland.
Odfjell-ordren var kjærkommen. Hvert skip får rundt 100 luker som brukes når tankene inspireres og rengjøres mellom hver last. Leveringen av de rundt 500 kilo tunge lukene begynner i november og fortsetter utover i 2018.
Selv om avtalen er strategisk viktig, er ikke bergensrederiet et nytt bekjentskap.
– Vi har levert luker til Odfjells kjemikalie-tankbåter i mange år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Slåttland Mek. Industri AS
Etablert i 1987 av Sigurd Slåttland. Familiebedriften har hovedkontor på Rakkestad i Østfold.
Rundt 100 ansatte.
Produserer luker til maritim, olje/gass og havbruksbransjen.
Etablerte i 2008 SMI Slåttland Vietnam Ltd. Co. in Vung Tau – Vietnam. Har i dag produksjon i både Norge og Vietnam.
Svakt resultat – men mer aktivitet
Mens både 2015 og 2016 gikk svært bra tatt i betraktning markedet, blir ikke 2017-resultatet noe å skryte av.
– Vi er vant til å ha gode tall på bunnlinjen, så vi har måtte justere forventningene noe, og sikter oss inn på et konservativt resultat.
Slåttland sover likevel godt om natten.
– Jeg er optimistisk for fremtiden, og selskapet er solid nok til å tåle resultatet. Utsiktene for siste kvartal i år og utover i 2018 er meget gode. Det ventes mange nye skip som vi regner med faller på oss.
For nøyaktig 30 år siden etablerte han selv selskapet som den gang het Slåttland Mek. Industri AS på Rakkestad i Østfold. Leverandøren har spesialisert seg til å selge til kunder innen olje/gass, maritime og etterhvert havbruk.
At det er en familiebedrift gir Slåttland motivasjon til å satse med fullt trykk, – og etterhvert skal neste generasjon overta skuta.
Digital tvilling
– Vi legger inn mye penger i utvikling for fremtiden. Men fremtiden er jo bare 2-3 år frem. Vi har valgt å satse tungt på digitalisering og ny teknologi, og her skjer utviklingen utrolig fort.
Det er ingen planer om å digitalisere for å kutte i ansatte. Tvert imot, påpeker Slåttland, så er målet å vokse.
– Satsingen på teknologiutviklingen er først og fremst for å øke konkurranseevnen, korte ned unødvendige tidstyver og tenke nytt.
Ansatte skal kunne gjøre jobben hjemmefra og slippe lange, slitsomme reiser.
– Ved å fjernbetjene operasjoner med en digital tvilling og simulere akkurat det som skal gjøres, er målet at kostnader reduseres på mange disipliner, slik som løpende vedlikehold, feilsøk og kutte ned på stopptid.
Asia-satsing
For over åtte lange år og flere oljeprisfall unna, merket Slåttland utfordringene med å få tak i nok og kvalifisert folk i Norge. Familieselskapet så utover landegrensene og etablerte seg i tillegg i Vung Tau i Vietnam.
Odfjell-lukene produseres i deres Asia-fabrikk.
– Det er en økonomisk fordel at produksjonen skjer nærmere markedet. Det er et fortrinn å ha en god stab i et lavkostland.
De aller fleste av selskapets rundt 100 ansatte jobber likevel i Norge med utvikling, salg og produksjon. Han merker at det er færre ordre å hente fra oljekundene.
– For 2,5 år siden måtte vi nedbemanne med fem prosent. Men vi har allerede tatt tilbake noen av disse, pluss andre. Vi merker en betydelig bedring.
Gigantisk utstillingsvindu
Fra å betjene krevende kunder i oljebransjen, har leverandøren beveget seg over i et voksende offshore havbruk-marked.
– Denne produksjonen skjer utelukkende i Norge fordi vi kan benytte olje/gass-kompetansen vår som er veldig sammenfallende.
Fra Kina har Salmars gigantiske laksemerd seilt til Norge for å bli ankret opp som en plattform, og tirsdag var tungløftefartøyet fremme med merden med en diameter på 110 meter om bord.
– Dette blir et godt utstillingsvindu for oss innen havbruk når teknologien brukes i merden.
– Dette prosjektet setter Nord-Norge på kartet. Havbruk vil bli enda viktigere for Norge i årene framover. Utvikling av neste generasjon teknologi er helt sentralt for å nå vekstambisjonene. Prosjektet til Norlaks er stort og krever betydelige investeringer. Det vi nå har gjort er å gi selskapet den nødvendige risikoavlastningen til å utvikle både Havfarm 1 og Havfarm 3, uttaler fiskeriminister Per Sandberg i en melding fra departementet.
Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Norlaks AS tilsagn om til sammen 21 tillatelser for å realisere Havfarm 1 og 3, der 13 tillatelser er knyttet til Havfarm 1 og 8 tillatelser til Havfarm 3. Dermed har Norlaks fått delvis medhold i sin klage.
– Jeg mener det er ved utvikling av begge disse anleggene at innovasjonseffekten blir størst. Prosjektet treffer en av hovedmålsettingene med utviklingstillatelser, nemlig å utvikle ny teknologi som kan bidra til å løse arealutfordringer som næringen har. Nordlaks har dokumentert godt nok hvordan de skal utvikle prosjektet videre via å høste erfaringer med utviklingen av Havfarm 1 og til byggingen av Havfarm 3, sier Sandberg.
Tall som Nordlaks har presentert tilsier at det vil koste selskapet om lag to milliarder å gjennomføre prosjektet.
