Kategoriarkiv: Maritim
11 av 22 skip som flagget inn i NIS kom fra NOR
Fra 1. februar til 15. april har tjuefem skip med en total bruttotonnasje på 320.937 blitt registrert inn i Norsk Internassjonalt Skipsregister (NIS). Tre av skipene var nybygg, opplyses det i siste utgave av Sjøfartsdirektoratets magasin Navigare.
“De øvrige tjueto var overførsler fra diverse utenlandske flaggstater”, står det i bladet.
Det er imidlertid ikke helt riktig: 11 av disse skipene kom fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
– Det er litt mer enn normalt, sier fungerende avdelingsdirektør Ole Kamlund hos Skipsregistrene.
Det er imidlertid helt vanlig at skip omregistreres begge veier mellom NOR og NIS, understreker han.
– Slik sett er ikke det i selv noe unormalt. Men antallet har vært noe høyere nå i begynnelsen av året.
Utenfor Nordsjøen
Flesteparten av skipene som har endret flagg fra NOR til NIS er forsyningsskip.
Hva omflaggingene skyldes kan ikke Kamlund uttale seg om.
– Det må du spørre rederne om.
Sysla Maritim har snakket med ett av rederiene i listen under, som opplyser at bakgrunnen for omflaggingen er at skipet posisjonerer seg for en kontrakt utenfor Nordsjøen.
NIS-skip står friere bemanningsmessig, i og med at de kan bruke mannskap som ikke går på norsk tariff.
Samtidig vil alle skip, med unntak av konstruksjonsskip, få begrenset fartsområde med NIS-flagg, som i praksis innebærer at de ikke kan operere mellom installasjoner på norsk sokkel eller norske havner.
Dette er skipene som ble flagget inn i NIS mellom 1. februar og 15. april:
PACIFIC LIGHT. 30 570 bruttotonn bulkskip overført fra Antigua & Barbuda.
NORMAND JARL. 7 403 bruttotonn forsyningsskip overført fra Bahamas.
ISLAND CONSTRUCTOR. 1 1601 bruttotonn konstruksjonsskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
BERGEN NORDIC. 2 490 bruttotonn oljetanker overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
VIGDIS KNUTSEN. 90 031 bruttotonn oljetanker. Nybygg, ikke tidligere registrert.
GREENLAND. 4 284 bruttotonn, bulkskip, sement. Overført fra Bahamas.
SKANDI DARWIN. 4 827 bruttotonn forsyningsskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
SAYAN CLOUDBERRY. 3 153 bruttotonn forsyningsskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
OLITA. 34 164 bruttotonn bulkskip overført fra Panama.
GEO CORAL. 12 812 bruttotonn forskningsfartøy overført fra Frankrike.
ISLAND ENDEAVOUR. 2 304 bruttotonn forsyningsskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
FAR SCORPION. 6 107 bruttotonn forsyningsskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
FAR STATESMAN. 6 170 bruttotonn forsyningsskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
SIEM SAPPHIRE. 7 473 bruttotonn forsyningsskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
NORMAND JARSTEIN. 8 377 bruttotonn konstruksjonsskip overført fra Bahamas.
LIVITA. 35 832 bruttotonn bulkskip overført fra Panama.
SIEM AQUAMARINE. 7 473 bruttotonn offshoreskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
HAVILA SUBSEA. 8 552 bruttotonn offshoreskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
NOCC BALTIC. 5 817 bruttotonn bilskip. Nybygg, ikke tidligere registrert.
ISLAND EMPRESS. 2 304 bruttotonn offshoreskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
EDDA FRAM. 3 706 bruttotonn, offshoreskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
GUARD SUPPLIER. 1 368 bruttotonn, forsyningsskip overført fra Singapore.
CLV VICTORIA. 16 171 bruttotonn spesialskip, kabel. Overført fra Skipsbyggingsregisteret.
GEOSUND. 4 949 bruttotonn, forsyningsskip overført fra Isle of Man.
TIFJORD. 2 999 bruttotonn, bulkskip overført fra Spania
– Viktig å treffes i tøffe tider
Markedene har blitt svakere og teknologien bedre siden Bergen Shipping Dinner ble arrangert for første gang. Likevel mener primus motor for arrangementet at det er viktig at shippingbransjen fortsatt møtes fysisk.
– Interessen for arrangementet viser at kunder og samarbeidspartnere i rederinæringen mener det er viktig å treffes. Også i tøffe tider, sier Erik Paulsen.
Vanligvis jobber Paulsen med å megle frakt i godsrederiet Sea-Cargo. Disse dagene er det fullt fokus med å gjennomføre shippingarrangementet.
– Det er flere måneder siden vi bikket 1300 påmeldte fra 43 ulike firma. Det har også en betydning for Bergens hoteller, restauranter og taxinæring at så mange kommer til byen.
Ny deltakerrekord
Ifølge Paulsen er det ny rekord.
– Det er fortsatt beintøft i bransjen. Men det gjør det ikke mindre viktig å skape gode relasjoner og tillit i bransjen. Det er viktig for å gjøre god butikk.
Det er fjorten år siden Bergen Skipsmæglerforening og Bergens Rederiforening gjennomførte Bergen Shipping Dinner første gang med 350 gjester. Siden har arrangementet gått av stabelen med to års mellomrom, og vokst fra år til år.
1300 markedskjennere
Shipping-eventen har fokus på det sosiale.
– Det er ikke noe vits å putte en foredragsholder på talerstolen, når det sitter 1300 mennesker i salen som kjenner markedet enda bedre.
Arrangementet legger til rette for velkomst, golftturnering og selve hovedmiddagen i Grieghallen på fredagen.
– Det har vært suksessfaktoren at vi skipper lange taler og foredrag, men i stedet lager en hyggelig ramme for å treffe shippingfolk fra hele verden. Parallelt bruker rederiene anledningen til å ha kundemøter når så mange prioriterer å reise hit, sier Paulsen.
Larsnes Mek. Verksted oppgraderer
Verftsdirektør Jarle Gunnarstein opplyser at hallen skal romme ny rørhall, nytt maskinverksted og lager.
– Satsinga ar viktig for den daglege drifta av verftet, seier Gunnarstein til nett.no.
Godt med arbeid
Larsnes Mek. Verksted har i dag fem båtar under bygging, fordelt på fire fiskefartøy og ein brønnbåt.
– Vi er sikra arbeid til midten av 2018, seier Gunnarstein.
Viktig for arbeidsmiljøet
Han seier at med den aktiviteten som er ved verftet er ein avhengig av større plass til rørbygging, maskinverksted og lager.
– Vi strebar etter å levere så god kvalitet som muleg, og ha gode arbeidsfasilitetar for dei tilsette.
– Satsinga er viktig for arbeidsmiljøet, seier Gunnarstein.
Havyard med trålerkontrakt
Havyard Ship Technology har signert en intensjonsavtale med det kanadiske rederiet Baffin Fisheries, for design og bygging av en hekktråler.
Det opplyser verftsgruppen hvor Per Sævik er hovedeier i en børsmelding torsdag morgen.
Fartøyet, et Havyard 554, er designet av Havyard Design & Solutions i tett samarbeid med kunden, og er 17 meter bredt og 74,5 meter langt.
Partene har som målsetting å inngå effektiv kontrakt i løpet av august 2017, med planlagt levering av fartøyet i april 2019.
– Konsernet har arbeidet strategisk og målrettet for å komme inn i trålermarkedet, og intensjonsavtalen viser at Havyard er i ferd med å stadfeste sin posisjonen også i dette segmentet, skriver selskapet i en børsmelding.
For en uke siden ble det klart at Havyard skal designe og bygge fem ferger for Fjord1.
– Dette kunne blitt i overkant spennende
Mandag skrev vi om losen Stein Inge Dahn, som sto med hjertet i halsen på broen på et nederlandsk lasteskip i helgen.
En lystbåt passerte foran baugen på skipet, og den erfarne losen anslår at det gikk et halvt minutt fra han mistet båten av syne til den kom ut av blindsonen, og han kunne puste lettet ut.
Vi spurte leserne om noen av dere hadde synspunkter eller lignende erfaringer, og det hadde dere.
En av dem som delte egne erfaringer, er los-kollega av Dahn, Rolf Magne Hausken. Han la også ved bildet i toppen, tatt i Langøyosen i Stavangerområdet, som han har gitt oss tillatelse til å bruke.
Hausken skriver følgende: Bilde fra 2014. Det er jo synd å ta spenningen bort både fra foreldrene i båten og de to smårollingene i tuben/ringen de sleper på. Kunne blitt i overkant spennende etter min mening, om de hadde fått stopp da de krysset foran baugen for så å svinge tilbake igjen.
Her er noen andre av de flere titalls kommentarene på Facebook.
Noen korte og poengterte:
Ja, det er mange tomskaller i lystbåter som aldri burde vært på havet.
Toskeskap!
Dette er marerittet for oss på kysten
Ingen respekt for livet??
Det er forskjell på båtfolk og folk i båt
Noen litt mer utfyllende:
Dette er dessverre “sommerangst” for de fleste som navigerer innaskjærs og kystnært.
Ja d der skjer noen ganger i løpet av sommeren har sett toppen av masten på seilbåter stryket langs svinryggen!!!
Vidare er det dei som synes det er heilt greitt å liggja i ro midtfjords midt på natta, utan antydning til lanterneføring i mørket.
Er en grunn til at eg hater å være på jobb på solskinnsdager. Vet aldri med disse selvmordskandidatene…
Dem trur jo dem e uovervinnelig når dem kommer me plast leketøyan sine.. Åsså e d liksom så synd i dem når dem blir rent i senk!
Noen konkrete episoder:
Ikkje lett å se slike små båter på radaren heller. Har et tilfelle fra i vår hvor jeg lå utfor Senja og fisket. En mellomstor kysttraver kom stimende mot meg uten å forandre kurs. Må sies at jeg har to radarreflektoter på båten. Ropte dem opp på VHF og spurte om dem så meg på radar, noe som dem ikke hadde gjort. Bare en tabbe radarantenna stod stille. Så no e d invistert i AIS på skuta.
For et par år siden var jeg i ferd med å passere en relativt stor båt akter. Syntes selv jeg jeg hadde god avstand. Da fikk jeg se en kar på brovingen som veivet som en gal med armene,han ville at vi skulle passere laaaangt bak. Og det gjorde vi. Sikkert de store kreftene i kjølevannet han tenkte på.
Også småbåteiere maner til forsiktighet:
No tehøre no æ småbåtfolke. Å æ må no sei at d går no ann å bruk hauvve littegrainn når du e på sjøn. Trøng no itj å værra rakkættforsker fer å sjønna at du leike me live når du lægg dæ ut me storbåtan…
Jolla bør da ha alle forutsetninger til å kunne kalkulere hvorvidt han greier passere eller ikke. Det er ikke som om man ikke ser et skip av størrelsen der. Men skulle man plutselig få problemer med motor, drivverk el.lig akkurat i det øyeblikk, så er det vel bare å si takk & farvel. Så man gambler med livet som innsats, selv om sannsynligheten er liten for at noe går galt.
Noen nyanserer:
Ja, ja slik er De fleste, men det finnes unntak også. Nordover på kysten ser en småbåt folk med gode sjømannskap om vikeplikt etc
Mange båtførere er veldig flinke. Men jeg mener det burde være mer fokus på slikt i båtfører opplæringen. For noen viser veldig lite hensyn og forståelse for større fartøy der de bør vise det
Noen opplyser:
Seiler selv som skipper i kystfart å har mer en en gang hatt hjerte i halsen på grunn av småbåter som absolutt skal krysse foran baugen. En regel som småbåtførere burde ta med seg er, når du ikke lenger kan se brovinduene på den store båten , kan heller ikke de se deg.
Fritidsbåtførere forstår vel ikke helt dette med “line of sight” fra broa. På denne som avbildet i artikkelen vil jeg tippe man ser en ca 300 m foran baugen. Dvs båtføreren har “god” kontroll på avstand, men i det losen mister båten ut under “line of sight”, har ikke losen noe begrep om verken avstand eller tilstand til fritidsbåten. Skulle man risikere å sette besetningens liv i fare, miljøkatastrofe osv fordi det ligger en småbåt i veien er beslutningen enkel. Skjønner godt den følelsen:)
Norsk losforbund delte denne videoen:
Noen kommer med innovasjonsforslag:
Ser helt klart at det ikke er noe god ide å kjøre foran en stor båt sånn, men dagens teknologi åpner vel for at det er mulig å ha et kamera i baugen og en liten skjerm på broa?
Men blir raskt skutt ned:
Kamera i baugen og skjerm på brua hjelper bare minimalt om han som krysser foran plutselig får motorstopp…
Noen har også opplevd lignende hendelser med de mer profesjonelle som ferdes på sjøen:
Flere ganger, faktisk også med profesjonelle sjarkfiskere
Har sett mye av det fiskebåter som absolutt må krysse baugen
Og dette er tilsynelatende ikke noe særnorsk fenomen. Noen av våre skandinaviske naboer har også hatt lignende opplevelser:
Detta händer inte bara i Norge. Fritidsbåtarna begriper inte hur otäckt det känns på bryggan då de försvinner ur sikt. Ofta sker det i trånga farleder som inte medger undanmanövrar.
Næsten hver eneste dag i sommerperioden. Lystfiskere, lystsejlere etc. Mange af dem, har ikke respekt, og bliver også overraskede, når de kommer op og ride på en bovbølge.
Også på instagram-kontoen vår, som du må sjekke ut om du ikke allerede har gjort det, vekket innlegget engasjement.
Dette skjer daglig om sommeren. At ikke flere blir drept er helt utrolig. Båtførerprøven har null verdi, all den tid man ikke får praktisk og “common sense” i tillegg til et maraton av “Multiple choice” som akkurat sleper deg over målstreken. Her må jeg også si at de som leier ut båtene sine til turister med null eller mikroskopisk erfaring bør ta sitt ansvar mer alvorlig, skriver en følger.
Vil du være med på debatten? Følg Sysla Maritim på Facebook!
Nå er markedet tømt for båter på norsk side
Tirsdag skrev Westshore i sin daglige rapport at i spotmarkedet var hele ankerhåndteringsflåten på norsk side solgt ut. Onsdag kan skipsmeglerne melde at det også var tom for forsyningsskip i Norge.
Med en rekke nye etterspørsler har det også blitt færre ledige forsyningsskip på britisk side.
Det presser ifølge Westshore ratene oppover. Selv om over hundre offshorefartøy har vært ute av markedet i lang tid har ratenivået vært lavt. Mai endte med daff avslutning på en stille måned for offshorefartøyene som konkurrerer i Nordsjøen.
Avslutningen på fjoråret ble den verste måneden på ti år. Da ble det kun delt ut 20 jobber.
Sjekk de siste endringene i Opplagsregisteret
Ifølge Westshore er det ikke kommet nye forespørsler på ankerhåndteringsfartøy, så flere fartøy vil vende tilbake i morgen.
Utsetter offshorefartøy hos Kleven
Kleven og Maersk Supply Service har inngått avtale om utsatt levering av ankerhandteringsfartøyene som danskene bygger i Norge.
Ifølge en melding ser partene det som beste løsning slik markedet for disse skipene er i dag.
– Vi har hatt svært stort trykk på anlegget over lengre tid. Utsettelsen vil gi oss et jevnere trykk i produksjonen og bedre kapasitetsutnyttelsen. Det er positivt, sier Klevens konsernsjef Ståle Rasmussen i pressemeldingen.
Redusere bemanningen
Bemanningen på Kleven Verft har ifølge konsernet vært rekordhøy de siste årene. Dette vil nå bli redusert, og det vil periodevis bli permitteringer i enkelte avdelinger, melder verftet.
Skipsbyggerne har blant annet sikret seg to nye hurtigruteskip, hybridferger og en yacht i ordreboken.
Utsettes til neste år
Storkontrakten på seks offshorefartøyene ramlet inn oktober 2014, men opsjon på bygging av ytterligere fire søsterskip.
Tøffe tider har etterpå sendt flere av Maersks fartøy i opplagsbøyene. Året etter ble det kjent at danskene ikke helt uventet stopper på seks nybygg, og i 2016 annonserte rederigiganten at 400 ansatte sies opp og inntil 20 eldre skip selges.
I fjor sommer ble det aller første nybygget sjøsatt fra beddingen i Ulsteinvik, og i mars ble det overlevert fra Kleven til Maersk.
Fartøy nummer to skal leveres i slutten av juni.
De tre neste søsterskipene skal etter den nye avtalen leveres i løpet av 2018, og det siste i begynnelsen av 2019.
Førerløse skip på dagsorden internasjonalt
Etter initiativ fra blant annet Sjøfartsdirektoratet, setter FNs sjøfartsorganisasjon IMO spørsmålet om autonome skip på dagsorden.
– Det var overraskende stor støtte for å starte arbeid med regulering av autonome skip, selv fra land som vi i utgangspunktet forventet skulle være negative siden de er storleverandører av sjøfolk, sier teknisk direktør Lasse Karlsen i Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding.
Han har vært en av pådriverne for å få saken opp i IMO.
På internasjonal dagsorden
Etter at IMO sin maritime sikkerhtskomiteen MSC 98 onsdag behandlet et initiativ fra Norge, Danmark, Estland, Finland, Japan, Nederland, Sør-Korea, England og USA ble det klart at det skal sees nærmere på selvkjørende fartøy.
-Dette viser at Norge er i front med å legge til rette for ny teknologi. Selv om det er for tidlig å si hva IMO vil konkludere med, er det viktig at vi er på banen, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen i en pressemelding.
I Norge er en allerede kommet i gang med de første forsøkene med autonome skip, blant annet gjennom at det godkjent et testområde i Trondheimsfjorden samt gjennom etableringen av Norsk forum for autonome skip (NFAS).
– Det vil også kunne ha stor betydning for norsk innovasjon på området. Sjøfartsdirektoratet sin rolle er først og fremst knyttet til utvikling av regelverket. Derfor er det positivt at vi nå får IMO til å sette dette på dagsorden.
Legge en plan
Nå skal saken opp på neste møte i sikkerhetskomiteen (MSC 99). Deretter vil det legges en plan for videre behandling av spørsmålet.
Hurtiggående spesialbåter levert til InspectMar
Fartøyet er av typen, HB 1411 LDC (Light Diving Craft)/ROV og selges under verftets merkevarenavn, Hukkelberg Boats.
Fast Pioner er utrustet for en tre-delt servicefunksjon: utføring av dykkertjenester med avansert dykkerutrustning, inspeksjon av oppdrettsanlegg med egen ROV, samt 3D-bunnskanning med multibeam-sonar.
InspectMar har spesialisert seg på ulike inspeksjonstjenester i havbruksbransjen, og Brødrene Hukkelberg har nå overlevert to hurtiggående fartøy til kunden.
Fast Server, type HB 1211 WB, ble overlevert 20. april og er et inspeksjons- og dykkerfartøy, som sammen med Fast Pioner skal møte et stadig økende behov for inspeksjonstjenester som et resultat av strengere krav til kontroll og dokumentasjon i oppdrettsnæringen.
Konseptet er utviklet av Brødrene Hukkelberg i nært samarbeid med InspectMar og Safe Air Diving for å finne de beste løsningene, både skipsteknisk og dykkerteknisk. Brødrene Hukkelberg har stor tro på at det vil bygges flere hurtiggående «multirole»-fartøy fremover, både til havbruk og andre næringer hvor inspeksjoner kreves, for eksempel ved vindmøller offshore.
