– Spørsmålet er ikke hvilket drivstoff skipet bruker, men hvordan drivstoffet blir brukt, sier Solvangs flåtedirektør Tor Øyvind Ask.
Solvang-skipene bruker tungolje.
– Tungolje i kombinasjon med avgassrensing blir en svært miljøvennlig løsning. Over førti år har våre egne båter kuttet drivstofforbruket med 60 prosent. Det er ingen revolusjon, men det er en evolusjon i utslippsmengden fra shipping.
Maskin-doktor
Flåtedirektøren har doktorgrad i maskinteknologi og har jobbet flere tiår med å redusere miljøskadelige utslipp fra skipsflåten.
Ifølge Ask blir stavangerrederiets kommende etylentankere de første gasstankskipene i verden som oppfyller internasjonale utslippsregler.
Selv med millionbeløp på renseanlegg, har rederiet regnet ut at investeringen lønner seg.
Fra 2020 har FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon IMO vedtatt at skip ikke kan ha mer enn 0,5 prosent svovelutslipp. I dag er grensen 3,5 prosent, unntatt gitte områder med strengere krav. Fra 2020 vil nye IMO-regler i Europa også bety en NOx-reduksjon på 80 prosent i forhold til dagens regelverk.
– Og det har vi allerede oppfylt med denne løsningen, sier Ask.
Solvang har allerede investert millionbeløp i dollar på renseanlegg på flere av flåtens skip.
– Dette har vi regnet hjem. Det er kostnadseffektiv løsning som er vinn-vinn for kunden og oss. Skal vi vinne i den internasjonale konkurransen må vi være smarte. Svovelrensingen betyr at vi kan bruke billigere drivstoff, og befrakter sparer penger.
Nå bruker rederiet disse erfaringene for å ta skrittet fullt ut. I vinter gasset Solvang på med bestilling av fire etylenskip fra det sør-koreanske Hyundai Mipo-verftet. Fra 2019 blir det levering på løpende bånd.
– Vi gjør dermed noen store jafs i utslippskuttene på de neste skipene med siste generasjon renseanlegg. Kurvene går kraftig ned, med god hjelp av skrogform, propell, ror og motor. Vi gjør en haug med tiltak som bidrar til mer miljøvennlige skip. Vi snur hver stein og ser hva som gir gevinst.
Gevinst
Tungoljens høye energitetthet gir større seilingsdistanser. Når drivstoffet tar mindre plass, vi får mer plass til last, påpeker Ask. Det minimerer CO2-fotavtrykket til det transporterte godset.
– Ser vi 40 år tilbake, er drivstofforbruket i flåten vår redusert med 55 prosent, NOX med 90 prosent og SOx med hele 99 prosent. I tillegg fjerner renseanleggene storparten av sotutslippene.
Flåtedirektøren tror tungoljens dårlige ryktet skyldes utslipp av avgasser på grunn av manglende rensing.
Strengere utslippskrav vil gjøre renseanlegg-investeringen økonomisk gunstig.
Med kombinasjon av eksosgassrensing og resirkulering av eksos som er satt om bord på atten år gamle Clipper Harald, er NOx-utslippene kuttet med 80 prosent. Sammenlignet med bruk av marin dieselolje spares over 5000 dollar daglig.
– Sett fra hele energikjeden, fra raffineri til bruk, så vil bruk av tungolje med renseanlegg gi 10-15 prosent utslippskutt i forhold til marin dieselolje.
Styremedlem og medgründer i Hyperloop Transportation Technologies, Bibop Gresta, var for mange et av de mest uventede navnene på årets Nor Shipping-messe. For hva har vel Hyperloop med shipping å gjøre?
Fakta
Hyperloop
Et høyteknologisk hurtigtog som Tesla-skaper Elon Musk hadde idéen om.
Denne idéen delte han gratis med hele verden i 2013, da han publiserte et såkalt alpha-dokument hvor teknologien ble beskrevet i detalj.
Utgangspunktet er at mennesker skal transporteres i tubeliknende kapsler over store distanser, i en hastighet på 1100 kilometer i timen.
Hyperloop Transportation Technologies er, foruten Hyperloop One, selskapet som er nærmest å kommersialisere tankene som Musk delte for fire år siden.
Mer enn de fleste klarer å se for seg nå, forteller Gresta.
Sysla får bekreftet at selskapet i disse dager er nær ved å inngå en stor avtale med et skandinavisk shipping-selskap.
– Jeg anslår at vi vil offentliggjøre innholdet i avtalen i løpet av to måneder. Foreløpig kan jeg ikke si hvilket selskap vi snakker med, men jeg kan bekrefte at det er et skandinavisk selskap, sier strategist i Hyperloop Transportation Technologies, Rodrigo Sá til Sysla.
– The business is broken!
Selskapet er tilbakeholdne med konkret informasjon om hva samarbeidet med den foreløpig ukjente skandinaviske shippingaktøren skal gå ut på.
I et intervju med Sysla under Nor Shipping deler likevel medgründer Bibop Gresta sine tanker om hvordan Hyperloop kan utfordre den eksisterende shipping-industrien. Han er ikke nådig om dagens situasjon.
Bibop Gresta på Høvik under Norges-besøket. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Den eksisterende bransjen er “broken”. Det er ingen i bransjen som har en modell som kan overleve de endringene som skjer nå. Så fort ett land våkner opp og tenker annerledes om hvordan vi har lagt opp logistikkløsningene våre, vil hele bransjen endres totalt. Forandringen kommer enten man vil, eller ikke, mener Gresta.
Vil flytte havner til havs
Han tror dagens havner i fremtiden blir overflødige. Kjernen i Hyperloops tankegang er å bekjempe problemer som trafikk skaper i samfunn over hele verden.
Gresta ser for seg en løsning hvor dagens havner blir flyttet til havs. Derfra skal transporten skje i et nettverk av Hyperloop-linjer som går inn land. Disse nye transportsentralene på land skal i Hyperloop-sjefens bilde plasseres på steder der videre transport vil føre til minimale trafikkutfordringer.
Bibop Gresta tror på store endringer innen shipping, snarlig. Foto: Chris Ronald Hermansen
– På denne måten vil vi unngå trafikkproblemene som skaper så store problemer for menneskeheten i dag. Hvorfor skal vi bruke den mest verdifulle delen av landarealet vårt, kysten, til å lagre containere med last, spør han engasjert.
Tror på Hyperloop i Norge
Foruten å tale til en fullsatt konferanse under Nor Shipping-messen, har også Hyperloop-sjefen rukket å møte norske myndigheter. Det var hele tiden planen hans å innlede samtaler med det offisielle Norge.
Han sier at den politiske viljen som Norge har vist til å tilrettelegge for bruk av el-biler, gir ham tro på at også Hyperloop kan bli en måte å flytte personer over store avstander også her til lands.
– Flere har påpekt at geografien her vil gjøre det utfordrende å realisere et slikt prosjekt?
– Jeg har fått med meg at flere har sagt dette. Til det sier jeg: Hva så? Dere har jo klart å skape en infrastruktur i den samme geografien i dag. Vi har teknologien som skal til for å gjennomføre dette, det eneste som må til er vilje, mener han.
Listen vokser
Så langt er avtaler om det science fiction-pregede “hurtigtoget” signert i USA (California), Slovakia, Frankrike, Tsjekkia, Forente Arabiske Emirater (Abu Dhabi) og Indonesia. Gresta forteller at hans tro på at Norge kan bli et av de neste landene på denne stadig voksende listen, var en av grunnene til at han valgte å delta på NorShipping.
– Jeg blir invitert til mange konferanser. Jeg valgte å komme hit fordi jeg har et bestemt inntrykk av at nordmenn virkelig er opptatt av bærekraftige løsninger. Jeg tror Norge kan bidra til å starte en revolusjon innen transport, men også innen shipping, sier han.
– Ikke et hippie-prosjekt
Hyperloop-toppen bruker store ord når han beskriver ambisjonene til selskapet. Men, legger han til, dette er ikke et “hippie-prosjekt” hvor selskapet hans er opptatt av å “være snille”.
– Dette handler om at vi må gjøre noe. Vi har 70 år igjen med olje, etter det er vi ille ute. Vi blir kort og godt nødt til å tenke nytt om måten vi bygger samfunnene våre, sier han.
Da Tesla-skaper Elon Musk lanserte idéen om Hyperloop i 2013, meldte flere selskaper umiddelbart sin interesse.
Illustrasjon: Hyperloop Transportation Technologies
I 2017 er det foruten Hyperloop Transportation Technologies, bare Hyperloop One som har kommet seg bort fra tegnebrettet. Sistnevnte utførte tidligere år den første testen av teknologien ved deres anlegg i Nevada-ørkenen.
Hyperloop-prosjektet har fått kritikk, blant annet er det hevdet at anslagene om kostnadene knyttet til utbygging har vært for lave. Grestas selskap har imidlertid vært tydelige på at de forventer at passasjerer allerede i 2020 kan sette seg inn i den første Hyperloop-ruten i verden.
Jernbaneverket følger med
Miljøpartiet de Grønne vedtok i slutten av mai at partiet ønsker utredning av muligheten for Hyperloop-transport for mennesker i Norge. Partiet mener det kan være realistisk å ha en bane på plass innen 20 år.
I dokumenter som Sysla har fått innsyn i, fremgår det imidlertid at det ikke er noe som tyder på at norske myndigheter har umiddelbare planer om å starte prosjekteringen. I et dokument fra Jernbaneverket til Samferdselsdepartementet, skriver teknologidirektør Roger Holm at de følger med på utviklingen av Hyperloop-teknologien. Det stopper imidlertid der.
– Jernbaneverket har ennå ingen planer om eget utviklingsarbeid av basert på hyperloop-idéen til Elon Musk, og vi finansierer pr. i dag ingen forskningsprosjekt som arbeider med denne teknologien, skriver Holm i brevet.
Dialog med myndighetene
Foruten å tale på Nor Shipping og se Oslofjorden fra nullutslippsbåten Vision of the Fjords, rakk også Gresta å samtale med ledende norske politikere under sitt besøk I Norge.
Gresta har blant annet møtt nærings- og handelsminister Monica Mæland og statssekretær Dilek Ayhan.
– Vi hadde en hyggelig og uformell prat. Gresta har spennende prosjekter på gang, og det er bra at Nor Shipping også i år tiltrekker gründere som han, sier statssekretær Ayhan i en kommentar til Sysla.
TTS Group og Ulstein har gått inn i eit samarbeid om å utvikle 3D-rørslekompenserte kraner til offshoreindustrien. Denne aktiviteten har ført fram til ein kontrakt på ei TTS ColibriTM-kran til eit nybygd offshorevind serviceoperasjonsskip (SOV) for Louis Dreyfus Armateurs. Krana er planlagt levert i 2. kvartal 2018. Krana kombinerer TTS sin kompetanse innan krandesign og produksjon med Ulstein sine erfaringar innan innovativ rørsleteknologi og analyse.
– Det er to forhold som set TTS ColibriTM i ei særstilling samanlikna med andre løysingar i marknaden, seier Gilbert Rezette, administrerande direktør i Ulstein Equipment, eit nederlandsk dotterselskap i Ulstein Group.
– Først og fremst er det innebygde ColibriTM-systemet eit frittståande tilleggsutstyr til ei standard offshorekran, og bidreg til å auke funksjonaliteten til krana. Det som gjer dette systemet heilt unikt er anti-svingteknologien, som også gjer det mogleg å redusere vinden sin påverknad som elles har direkte innverknad på den hengande lasta.
TTS Colibri-krana kjem i tre storleikar: 1 tonn, 3 tonn og 7 tonn. Denne første kontrakten er for ein 1-tonns-versjon, der krana sjølv har kapasitet til å kunne løfte 3 tonn med ein opsjon på oppgradering til 10 tonn.
– Ved å slå oss saman i å utvikle denne krana, har vi kome fram til eit svært attraktivt alternativ i dette marknadssegmentet, seier Carl Herland, salssjef i TTS Offshore Solutions, eit dotterselskap i TTS Group.
– Colibri-teknologien er dessutan også veleigna for ettermontering på eksisterande kraner, slik at ein får oppgradert kraner som alt er i bruk. Med Colibri-teknologien kan reiarlaga auke fleksibiliteten til flåten sin.
Vard Electro og Farstad Shipping har inngått kontrakt på oppgradering av fartøyet Far Sun. I løpet av høsten vil supplyskipet få innstallert batterier for energilagring og økt miljøvennlig operasjon.
Fartøyet som ble levert fra Vard i 2014, gikk rett på kontrakt med Statoil ut fra Stavanger. Nå skal fartøyet utstyres med batterier for å kunne lagre og ta i bruk overskytende energi.
Spesielt ved laste- og losseoperasjoner offshore vil forbruk og utslipp ifølge Vard bli betydelig redusert, men en optimal utnyttelse av energilagring vil også være fordelaktig for alle driftsmodus.
– Farstad Shipping har gjennom lang tid vært opptatt av å utnytte ny teknologi for mer effektiv og sikker drift, med minst mulig miljøpåvirkning i sine operasjoner, sier Farstads teknoligdirektør Børge Nakken i en pressemelding.
– Oppgraderingen av Far Sun føyer seg inn i rekken av tiltak i så henseende.
Sammen har rederiet og Vard Electro analysert drivstofføkonomi, forbruk og utslipp fra det aktuelle skipet. Vards batteriløsning ventes å gi ytterligere reduksjoner både innen miljøpåvirkning og driftskostnader. I tillegg oppnås økt sikkerhet i form av kraftreserve, responstid og redundans.
Vard Electro skal ha totalansvar for hele prosjektet som omfatter engineering, prefabrikasjon, installasjon, integrering, testing og igangkjøring. Skipet vil bli tildelt klassenotasjon «Battery Power» fra DNV-GL. I forberedelsene er det fokusert på at skipet skal være kortest mulig tid ute av drift i forbindelse med installasjon og testing.
Støtte fra NOX-fondet har vært en utløsende faktor for å kunne realisere prosjektet.
Rederiet melder selv om forliket onsdag.
– Etter en helhetsvurdering er vi kommet til at dette er en avtale vi kan klare å leve med, selv om vi på langt nær har fått kompensert tapene våre i forbindelse med denne saken, sier styreleder Olav Remøy i Remøy Havfiske.
Remøy Havfiske får dekket utgiftene til bøtene for rederi og skipper, men bare deler av saksomkostningene i forbindelse med arresten i Russland.
Tatt i arrest
Reketråleren Remøy ble tatt i arrest av russisk kystvakt 10. mai i fjor, som følge av at Fiskeridirektoratet hadde gjort en feil ved utfyllingen av et lisensskjema til russiske myndigheter. Fartøyet fisket på en norsk kvote i russisk sone og rapporterte daglig fangstene til norske og russiske myndigheter, slik reglene krever.
Etter tre uker i arrest fikk Remøy forlate Murmansk, etter at norske myndigheter stilte garanti for at en eventuell straffeforfølging ville bli gjort opp. Ni av mannskapet på 17 fikk reise hjem fredag 26. mai.
Saken gikk helt til topps politisk i Norge.
– Det er funnet løsninger innenfor russisk regelverk som ikke innebærer krav om å stille kausjon i denne saken. Jeg er glad for at båten med kaptein og mannskap kan forlate Russland og dra tilbake til Norge. Denne saken er blitt høyt prioritert fra norsk side, sa daværende utenriksminister Børge Brende (H) i månedsskiftet mai/juni i fjor.
Store utgifter
Saken har vært oppe i russisk rett fem ganger, og endte i desember i fjor med at Remøy Havfiske fikk en bot på 5,4 millioner kroner, mens skipperen ble ilagt en bot på 2,7 millioner kroner.
I tillegg til bøtene har rederiet hatt store utgifter til sakskostnader og advokatutgifter. Tre uker i arrest førte også til betydelige tapte fangstinntekter.
– Vi er glade for at vi endelig kan legge denne saken bak oss. Det samlede tapet for rederi og mannskap er stort, men dette var så langt det var mulig å komme, sier Olav Remøy.
Polarny, i likhet med Multi Maritime, driver med skipsdesign. Selskapet har 11 ansatte, og har lang erfaring med utvikling av spesialtankskip.
De senere årene har Polarny også satset på utvikling av bil og passasjerferger.
Kjøperen Multi Maritime har fra før 30 faste ansatte, og har hatt særlig fokus på utvikling av ferger.
Sammen med flere fergerederi har Multi utviklet elektriske og hybridiesrte fartøy. I en pressemelding skriver de at selskapet er et av de fremste i verden på denne type fartøy, som de til nå har utviklet design for 25 stykker av.
I meldingen skriver Multi at de lenge har sett behovet for å øke kapasiteten sin, og at de ønsker å satse mer internasjonalt og utvide kompetansen innen flere skipstyper.
– Dette vil være et løft for begge selskap, og sammen får vi et enda sterkere kompetansemiljø med større og bredere kapasitet, sier administrerende direktør i Multi Maritime, Mikael Johansen.
The post Skipsdesignfirmaet Multi Maritime kjøper Polarny appeared first on SYSLA.
S.D. Standard Drilling selger PSVen Standard Supporter for 15 millioner dollar, tilsvarende 136,9 millioner kroner.
Det går frem av en melding fra selskapet tirsdag.
Supplyskipet har et dekk på 1.000 kvadratmeter, og er bygget på STX i Brevik i Norge i 2009.
Les også: Spetalen-rederiet har én hovedregel: – Ikke forelsk deg i båtene
Selgeren har mottatt 10 prosent av kjøpesummen, og transaksjonen ventes å fullføren innen utgangen av desember.
Etter salget vil Standard Drilling kontrollere 13 PSVen, hvorav fire er store og heleide og ni er mellomstore der selskapet har rundt 26 prosent eierskap.
– Transaksjonen vil styrke vår sterke balanse ytterligere, øke vår kontantbeholdning vesentlig. I 2019 har vi kjøpt en stor PSV (Standard Olympys, bygget i 2014), og solgt to store fartøy (inkludert Standard Supporter), som viser at vi fortsetter å følge vår strategi, sier styreleder Martin Nes.
Standard Supporter ble kjøpt i 2017 for 11,1 millioner dollar, opplyser han videre. Etter salget vil selskapet ha en pro forma kontantbeholdning på 58 millioner dollar, tilsvarende 529 millioner kroner.
Standard Drilling har gjennom oljenedturen kjøpt opp flere skip. Rederiet har Øystein Stray Spetalen som største eier, med 20 prosent via Saga Tankers.
The post S.D. Standard Drilling selger PSV for 137 millioner kroner appeared first on SYSLA.
Det ikke kjent hvordan det går med de ni fra mannskapet som ble tatt til fange da pirater bordet skipet mens det lå for anker utenfor det afrikanske landet 2. november, skriver Fædrelandsvennen. De ni ble tatt med fra skipet og fraktet til et ukjent sted. Hele mannskapet om bord på Bonita er filippinske statsborgere.
I en uttalelse mandag skriver det Grimstad-baserte rederiet Ugland at deres hovedprioritering er å bringe de ni besetningsmedlemmene tilbake i sikkerhet.
De øvrige av mannskapet som ikke ville være med skipet videre, ble i helgen fløyet til Filippinene hvor de fikk møte pårørende etter legesjekk og en debrif.
Selve skipet har fått nytt mannskap og satte kursen mot Brasil.
Beredskapssjef John Hammersmark i Norsk Rederiforbund sier de bistår Ugland i håndteringen av situasjonen som har oppstått, men kan ikke gi noen konkret kommentar.
– Jeg vil ikke si noe om den saken, ettersom det er en pågående hendelse. Det er fremdeles mange usikkerhetsmomenter. Det er ni sjøfolk som er bortført, og jeg ønsker ikke å si noe som kan utsette dem for ytterligere fare. Vi bistår med vår kompetanse og erfaring, men det er Ugland som håndterer krisen. Det er de som eier skipet, og det er deres mannskap, sier Hammersmark.
The post Ugland-skipet Bonita har forlatt Benin appeared first on SYSLA.
Polarny, i likhet med Multi Maritime, driver med skipsdesign. Selskapet har 11 ansatte, og har lang erfaring med utvikling av spesialtankskip.
De senere årene har Polarny også satset på utvikling av bil og passasjerferger.
Kjøperen Multi Maritime har fra før 30 faste ansatte, og har hatt særlig fokus på utvikling av ferger.
Sammen med flere fergerederi har Multi utviklet elektriske og hybridiesrte fartøy. I en pressemelding skriver de at selskapet er et av de fremste i verden på denne type fartøy, som de til nå har utviklet design for 25 stykker av.
I meldingen skriver Multi at de lenge har sett behovet for å øke kapasiteten sin, og at de ønsker å satse mer internasjonalt og utvide kompetansen innen flere skipstyper.
– Dette vil være et løft for begge selskap, og sammen får vi et enda sterkere kompetansemiljø med større og bredere kapasitet, sier administrerende direktør i Multi Maritime, Mikael Johansen.
The post Skipsdesignfirmaet Multi Maritime kjøper Polarny appeared first on SYSLA.
