I en fersk rapport, bestilt av interesseorganisasjonen Kystrederiene, kommer det frem at det er mulig å fjerne 4,700 langtransporter med lastebil i dag og redusere klimagassutslippene med opptil 70 prosent ved å flytte transport av fisk fra vei til sjø.
Det er DNV-GL og Menon Economics som har laget rapporten.
Ifølge analysen kan kostnadene for eksportørbedriftene synke med mellom 20 og 30 prosent, selv med en betydelig økt transporttid for båt sammenlignet med lastebil. Løsningen ligger ifølge rapporten i bruk av superkjøling av laksen. [Les om superkjøling i faktaboksen under]
Fakta
Forlenge
Lukke
Subchilling av fisk
Teknologi utviklet på Island.
Kjøler ned fisk i stedet for å fryse den. For laks er frysepunktet 2,3 minus celsius, mens subchilling stopper på 1,5 minusgrader.
Gir store kostnadsbesparelser og miljøgevinster.
Viser økning i kvalitet mot fisk kjølt på is.
Samarbeid mellom Nordic Innovation, Grieg Seafood Finnmark (NO), Matis (IS), Skaginn (IS), Fisk Seafood (IS), Iceprotein (IS), Hätälä (FIN), Norway Seafood (DK), Rannis (IS).
Kostnadsramme på 8 millioner kroner.
Superkjøling er en metode hvor man kjøler ned laksekjøttet til rett under null grader. Ifølge rapporten vil dette forlenge fiskens levetid med ti dager.
Les også: Vil eksportere superkjølt laks til japanske sushirestauranter
– Dette viser at sjøtransport kan spille en viktig rolle for å kutte klimagassutslippene i transportsektoren i Norge. Men for at det skal skje, er riktige rammevilkår avgjørende, uttaler administrerende direktør i Kystrederiene Tor Arne Borge i en melding.
Administrerende direktør i Kystrederiene Tor Arne Borge presenterte rapporten under den politiske festivalen Arendalsuka. Foto: Kystrederiene.
Hybridskip med LNG-drevet motor
Rapporten har tatt utgangspunkt i et palle- og containerskip med sideport designet av selskapet Multi Maritime. Skipet skal ha et hybrid fremdriftssystem og LNG-drevet hovedmotor. Batteripakker og landstrøm skal brukes når skipet seiler inn og ut, og ligger til kai for av- og pålossing av last.
Les også: Skal frakte superkjølt laks og ta opp konkurransen med fôrflåten
Skipet har en totalkapasitet på 5000 tonn, et lasterom på 6750 kubikk-meter og skal kunne seile med en fart på rundt 14 knop.
Forbruket av drivstoff er i rapporten beregnet til å være 56,6 tonn LNG per rundtur. Dette gir et totalt energiforbruk på 1.3 GWh per år, ifølge rapporten.
Kan spare opp mot tre milliarder
Rapporten beskriver to ulike scenarioer. Det første er dagens nivå av eksport, og det andre er en fremtidig dobling av fiskeeksporten. Ifølge rapporten kan samfunnet spare en milliard i dag, men med en dobling av eksporten i fremtiden spare hele tre milliarder kroner.
Årsaken ligger i de enorme stordriftsfordelene som skiptransport gir sammenlignet med bilveien. I dag kan et skip alene erstatte rundt 40 turer med lastebil.
For å oppnå de store utslipps- og kostnadsreduksjonene må skipene ha god kapasitetsutnyttelse på vei til marked, og ha «god retningsbalanse med annet gods nordover», står det i rapporten.
Tor Arne Borge påpeker at det vil bli en krevende etableringsfase hvis man skal oppnå utslippsreduksjon og lønnsomhetsøkningen – i tillegg til at det vil kreve en viss teknologi. Han mener det er viktig at politikerne kommer på banen.
– Grønt kystfartsprogram er en pådriver for morgendagens løsninger innen sjøtransport. Samtidig er det svært viktig at politikerne følger opp med intensiver for å kunne realisere potensialet i næringen, uttaler Borge.
Subsea 7 kommer torsdag med en svært kort børsmelding.
Selskapet har vunnet en kontrakt de beskriver som betydelig. For selskapet betyr det at avtalen har en verdi på mellom 50 og 150 millioner kroner, tilsvarende mellom 408 millioner og 1,2 milliarder norske kroner.
Ifølge Subsea 7 går avtalen ut på transport og installasjoner offshore, men mer enn det vil ikke selskapet ut med på grunn av kontraktsmessige restriksjoner.
Selskapet har som de fleste andre i oljenæringen gått gjennom tøffe tider de siste årene.
Fra 2014 til 2015 mistet selskapets norske avdeling tre milliarder kroner i inntekter, og bunnlinjen har ikke vært positiv siden 2012.
Men i fjor gikk selskapet i pluss i Norge for første gang på fire år.
Trondheim skal etter planen ta i bruk 35 elektriske busser levert av Volvo og Heuliez. Bussen skal kjøre fire ruter i trønderhovedstaden og får med det den største flåten av elektiske busser i Norge.
ABB har vunnet kontrakten for levering av ladere til bussene. Begge modellene skal lades av ABB sin Heavy Vehicle Chargers. Dette er det første prosjektet i verden hvor busser fra ulike leverandører kan lades av samme lader.
Bussene lades på endestasjonene før neste avgang, og selve ladingen foregår i løpet av tre til seks minutter. Dette gir muligheter for mindre og lettere batterier, som sparer kostnader, ifølge ABB
Stordriftsfordeler
– Dette gir oss stordriftsfordeler og avkastning på investeringen, men også støtte til vår fremtidsrettede tenkning om å levere moderne infrastruktur til regionen, det sier Per Olav Hopsø, leder for transportkomiteen i Trøndelag fylkeskommune.
Han håper at Trondheim kan høste miljøgevinster av prosjektet.
–Ved hjelp av innovative bedrifter som ABB kan Trondheim bli enfossilfri innen kort tid
Det er Tide buss som har fått oppdraget av Trondheim kommune å drifte bussene.
Kontrakten med Wintershall er en femårig rammeavtale, og omfatter mellom tre og fem flygninger per uke, med oppstart i januar 2018.
– Selv med nye og viktige kontrakter er det helt avgjørende med fortsatt betydelige endringer for å skape lønnsomhet, sier Heidi Wulff Heimark, area manager for Bristow Norway, i en pressemelding.
Flygningene skal skje med Sikorsky S-92.
Bristow skal fly mannskap for operatøren OMV fra Kvernberget flyplass til og fra riggen Deepsea Bergen i Norskehavet. Operasjonene startet den 25. november. Flygningene skal vare mellom 90 og 200 dager avhengig av resultatene på leteoperasjonen, opplyser selskapet. Bristow skal også ha medisinsk beredskap for OMV under letekampanjen.
– Flygningene er allerede startet og kommer til å vare et godt stykke inn i 2018, sier Wulff Heimark.
Hver dag håndteres dyrebart utstyr og verktøy av forskjellige fagfolk rundt om i landet. Dessverre forekommer skader og at man rett ut mister utstyr gjennom arbeidsdagen. Dette skaper en del hodebry for arbeidsgiver og fagmenn som er avhengig av utstyret i sin daglige jobb.
Dette gjelder alle profesjonelle brukere som skal lagre, oppbevare eller transportere dyrt utstyr. Alt fra ingeniører med avansert måleutstyr, politi og militære med våpen eller annet teknisk utstyr og fotografer med sine dyre kameraer og alt ekstra utstyr av ledninger og stativer.
Idiotsikre kasser og kofferter.
Utfordringen er å finne ut hvordan man kan ta vare på utstyret på en mer forsvarlig måte og ikke minst, enkelt ha oversikten over utstyret så man slipper og la noe ligge igjen når man er ute på oppdrag. Grove Knutsen mener å ha løsningen klar. Salgsjef Erik Hauge forklarer at deres geniale konsept ”Trygt i boks” kombinerer sikre kasser og kofferter med spesialtilpasset innredning og smart tilbehør.
– Alle har behov for utstyr i boks, understreker salgssjef Erik Hauge.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Allerede på 60-tallet inngikk de avtale om agenturet på kasser fra tyske Zarges. De lager skikkelige solide kasser som tåler hard medfart i under alle slags omstendigheter. I tillegg til Zarges har Grove Knutsen agentur på flere ledende Europeiske produsenter som Raaco og Explorer Cases i Norge og benytter både aluminium og plaskasser i løsningene de tilbyr.
Også for å holde orden
Innredningen i boksene spesial tilpasses enhver bruk og når man ønsker god oversikt over utstyret, i tillegg til sikker oppbevaring. Legger man på en plate i sterk farge og gjerne med etiketter for utstyret på toppen av innredningen. På denne måten blir det enkelt å se hva som mangler av utstyr til en hver tid.
Følg oss på Facebook
Styremedlem og medgründer i Hyperloop Transportation Technologies, Bibop Gresta, var for mange et av de mest uventede navnene på årets Nor Shipping-messe. For hva har vel Hyperloop med shipping å gjøre?
Fakta
Hyperloop
Et høyteknologisk hurtigtog som Tesla-skaper Elon Musk hadde idéen om.
Denne idéen delte han gratis med hele verden i 2013, da han publiserte et såkalt alpha-dokument hvor teknologien ble beskrevet i detalj.
Utgangspunktet er at mennesker skal transporteres i tubeliknende kapsler over store distanser, i en hastighet på 1100 kilometer i timen.
Hyperloop Transportation Technologies er, foruten Hyperloop One, selskapet som er nærmest å kommersialisere tankene som Musk delte for fire år siden.
Mer enn de fleste klarer å se for seg nå, forteller Gresta.
Sysla får bekreftet at selskapet i disse dager er nær ved å inngå en stor avtale med et skandinavisk shipping-selskap.
– Jeg anslår at vi vil offentliggjøre innholdet i avtalen i løpet av to måneder. Foreløpig kan jeg ikke si hvilket selskap vi snakker med, men jeg kan bekrefte at det er et skandinavisk selskap, sier strategist i Hyperloop Transportation Technologies, Rodrigo Sá til Sysla.
– The business is broken!
Selskapet er tilbakeholdne med konkret informasjon om hva samarbeidet med den foreløpig ukjente skandinaviske shippingaktøren skal gå ut på.
I et intervju med Sysla under Nor Shipping deler likevel medgründer Bibop Gresta sine tanker om hvordan Hyperloop kan utfordre den eksisterende shipping-industrien. Han er ikke nådig om dagens situasjon.
Bibop Gresta på Høvik under Norges-besøket. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Den eksisterende bransjen er “broken”. Det er ingen i bransjen som har en modell som kan overleve de endringene som skjer nå. Så fort ett land våkner opp og tenker annerledes om hvordan vi har lagt opp logistikkløsningene våre, vil hele bransjen endres totalt. Forandringen kommer enten man vil, eller ikke, mener Gresta.
Vil flytte havner til havs
Han tror dagens havner i fremtiden blir overflødige. Kjernen i Hyperloops tankegang er å bekjempe problemer som trafikk skaper i samfunn over hele verden.
Gresta ser for seg en løsning hvor dagens havner blir flyttet til havs. Derfra skal transporten skje i et nettverk av Hyperloop-linjer som går inn land. Disse nye transportsentralene på land skal i Hyperloop-sjefens bilde plasseres på steder der videre transport vil føre til minimale trafikkutfordringer.
Bibop Gresta tror på store endringer innen shipping, snarlig. Foto: Chris Ronald Hermansen
– På denne måten vil vi unngå trafikkproblemene som skaper så store problemer for menneskeheten i dag. Hvorfor skal vi bruke den mest verdifulle delen av landarealet vårt, kysten, til å lagre containere med last, spør han engasjert.
Tror på Hyperloop i Norge
Foruten å tale til en fullsatt konferanse under Nor Shipping-messen, har også Hyperloop-sjefen rukket å møte norske myndigheter. Det var hele tiden planen hans å innlede samtaler med det offisielle Norge.
Han sier at den politiske viljen som Norge har vist til å tilrettelegge for bruk av el-biler, gir ham tro på at også Hyperloop kan bli en måte å flytte personer over store avstander også her til lands.
– Flere har påpekt at geografien her vil gjøre det utfordrende å realisere et slikt prosjekt?
– Jeg har fått med meg at flere har sagt dette. Til det sier jeg: Hva så? Dere har jo klart å skape en infrastruktur i den samme geografien i dag. Vi har teknologien som skal til for å gjennomføre dette, det eneste som må til er vilje, mener han.
Listen vokser
Så langt er avtaler om det science fiction-pregede “hurtigtoget” signert i USA (California), Slovakia, Frankrike, Tsjekkia, Forente Arabiske Emirater (Abu Dhabi) og Indonesia. Gresta forteller at hans tro på at Norge kan bli et av de neste landene på denne stadig voksende listen, var en av grunnene til at han valgte å delta på NorShipping.
– Jeg blir invitert til mange konferanser. Jeg valgte å komme hit fordi jeg har et bestemt inntrykk av at nordmenn virkelig er opptatt av bærekraftige løsninger. Jeg tror Norge kan bidra til å starte en revolusjon innen transport, men også innen shipping, sier han.
– Ikke et hippie-prosjekt
Hyperloop-toppen bruker store ord når han beskriver ambisjonene til selskapet. Men, legger han til, dette er ikke et “hippie-prosjekt” hvor selskapet hans er opptatt av å “være snille”.
– Dette handler om at vi må gjøre noe. Vi har 70 år igjen med olje, etter det er vi ille ute. Vi blir kort og godt nødt til å tenke nytt om måten vi bygger samfunnene våre, sier han.
Da Tesla-skaper Elon Musk lanserte idéen om Hyperloop i 2013, meldte flere selskaper umiddelbart sin interesse.
Illustrasjon: Hyperloop Transportation Technologies
I 2017 er det foruten Hyperloop Transportation Technologies, bare Hyperloop One som har kommet seg bort fra tegnebrettet. Sistnevnte utførte tidligere år den første testen av teknologien ved deres anlegg i Nevada-ørkenen.
Hyperloop-prosjektet har fått kritikk, blant annet er det hevdet at anslagene om kostnadene knyttet til utbygging har vært for lave. Grestas selskap har imidlertid vært tydelige på at de forventer at passasjerer allerede i 2020 kan sette seg inn i den første Hyperloop-ruten i verden.
Jernbaneverket følger med
Miljøpartiet de Grønne vedtok i slutten av mai at partiet ønsker utredning av muligheten for Hyperloop-transport for mennesker i Norge. Partiet mener det kan være realistisk å ha en bane på plass innen 20 år.
I dokumenter som Sysla har fått innsyn i, fremgår det imidlertid at det ikke er noe som tyder på at norske myndigheter har umiddelbare planer om å starte prosjekteringen. I et dokument fra Jernbaneverket til Samferdselsdepartementet, skriver teknologidirektør Roger Holm at de følger med på utviklingen av Hyperloop-teknologien. Det stopper imidlertid der.
– Jernbaneverket har ennå ingen planer om eget utviklingsarbeid av basert på hyperloop-idéen til Elon Musk, og vi finansierer pr. i dag ingen forskningsprosjekt som arbeider med denne teknologien, skriver Holm i brevet.
Dialog med myndighetene
Foruten å tale på Nor Shipping og se Oslofjorden fra nullutslippsbåten Vision of the Fjords, rakk også Gresta å samtale med ledende norske politikere under sitt besøk I Norge.
Gresta har blant annet møtt nærings- og handelsminister Monica Mæland og statssekretær Dilek Ayhan.
– Vi hadde en hyggelig og uformell prat. Gresta har spennende prosjekter på gang, og det er bra at Nor Shipping også i år tiltrekker gründere som han, sier statssekretær Ayhan i en kommentar til Sysla.
