Eksportkreditt Norge har utbetalt et lån på 30 millioner kroner til Axxis Geo Solution til finansiering av to nyutviklede nodehåndteringssystemer fra Kongsberg Evotec, skriver nett.no.
– Når man er ny på markedet slik som oss, er det viktig å ha riktig utstyr på plass. Stort sett leier vi inn båter og noder, men vi hadde et ønske om å eie nodehåndteringssystemet selv fordi det både er enklere og billigere – det gir oss et konkurransefortrinn og gjør oss mer fleksible.
Det sier Svein Knudsen, CFO hos Axxis Geo Solutions, ifølge en artikkel på hjemmesiden til Eksportkreditt.
India-kontrakt
Axxis Geo Solutions har nå fire båter i drift, og er i ferd med å avslutte et oppdrag for Aker BP på Utsira-feltet.
Nå skal båtene til India, der Axxis har fått kontrakt med India-baserte multinasjonale selskapet Oil and Natural Gas Corporation (ONGS), en kontrakt som for Axxis har en verdi på rundt 550 millioner kroner.
Eksportkreditt opplyser at nodeseismikk går ut på å legge seismiske sensorer eller «noder» i et forhåndsbestemt mønster på havbunnen. Når nodene er lagt ned, kjører man over feltet med såkalte skytebåter som genererer sjokkbølger som trenger ned i bergartene under nodene og reflekteres tilbake. Dette vil til slutt danne det seismiske «bildet» av feltet. Selve nodehåndteringssystemet brukes for å håndtere tauet som nodene er hengt på.
– Etter at skyting er ferdig, plukkes nodene opp i en gitt rekkefølge. Det gjøres ved at man fisker tak i enden på tauet som er lagt ut, og drar dette inn igjen ved hjelp av utstyr som man har om bord.
– Etter dette blir nodenes batterier ladet på en docking-stasjon, samtidig som man henter ut de seismiske dataene, forteller Bjørn Berge som er operasjonssjef hos Kongsberg Evotec, i meldingen.
100 kilometer per vinsj
Nodehåndteringssystemet som Axxis har kjøpt, bruker vinsjer til å dra inn tauet, og har kapasitet til å lagre opp mot 100 kilometer tau på hver vinsj.
Systemet har også en kompensator som kjører tauet i en kontrollert loop. Tidligere har man i større grad hatt manuell håndtering av slike systemer, men ny automatikk er både sikrere og legger til rette for langt høyere operasjonshastigheter.
Axxis Geo Solutions ble startet opp i januar i fjor, men er allerede en internasjonal aktør med kontorer i Indonesia, Norge og USA.
Største aksjonærer er Ulsteinvik-baserte Jogeir Romestrand og Houston-baserte Bjarte Bruheim, men Herøy-selskapene Havila Holding og Remøy Shipping er også inne på eiersiden.
– Økende marked
Nå blir det vurdert å hente inn mer frisk kapital gjennom en rettet emisjon.
Kongsberg Evotec tror på flere oppdrag.
– Dette er vårt første oppdrag for Axxis. Vi har levert to nodehåndteringssystemer til dem som allerede er operasjonelle, og vi skal levere et tredje system i fjerde kvartal.
– Vi ser at dette er et økende marked med nye spennende og dyktige aktører som kommer på banen, uttaler Berge.
Eksportkreditt opplyser at selv om både leverandør og låntaker ligger i Ulsteinvik, kvalifiseres avtalen til eksportfinansiering ettersom utstyret anvendes på fartøy som skal operere offshore og i utlandet.
Klikk her for å dele denne saken med dine venner på Facebook!
I fem uker har skoleskipet vært på verftsopphold i Harlingen, rett nord for Amsterdam i Nederland.
Der har seilskipet fra 1937 blitt rengjort utvendig, ifølge en pressemelding fra verftet.
Foto: Damen
I tillegg er det gjennomført generelt vedlikehold på skrog og dekk i tillegg til større arbeider knyttet til byssa, messe, pantry, nye topper på vanntankene, full overhaling av propell og ror, og full overhaling av hovedmotor.
Det står å lese på stiftelsen Christian Radichs nettside, hvor du også kan se flere bilder fra arbeidene.
Foto: Damen
– Det er veldig annerledes å vedlikeholde et klassisk seilskip sammenlignet med et moderne motorskip, skriver verftet Damen Shipyards i pressemeldingen.
Master og rigger gjør arbeidet med kraner mye vanskeligere. Bruken av fast ballast – steiner i dette tilfellet – gjør også tilgangen for inspektørene veldig problematisk, skriver de.
Christian Radich ble igjen skoleskip i 2015. Første året tok de mot 65 elever som ble matroser på rekordtid.
Les mer om skutas historie her.
Ifølge nettsiden til Christian Radich skal skipet nå sette kursen mot Las Palmas.
Foto: Damen
Med unntak av vær og vind, vil mange hevde at jobben på en supplybåt er ganske forutsigbar.
Men av og til kommer det noen oppdrag helt utenom det vanlige, slik som det mannskapet på det to år gamle forsyningsskipet Stril Mar avsluttet i helgen.
– Søndag la de til kai her på Tasta, og jeg har nettopp vært om bord og snakket med dem. Der var det bare glade ansikter.
Det sier Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i familieeide Simon Møkster Shipping, med hovedkontor i Stavanger.
Ble med i gigantøvelse
Stril Mar laster containere i Namsos. Foto: Forsvaret
23. oktober gikk båten til 400 millioner kroner inn som sivilt støtteskip under den gigantiske militærøvelsen Trident Juncture, som finner sted i Norge i disse dager.
Øvelsen er den største som er avholdt her til lands siden den kalde krigen, og samler rundt 50.000 deltakere, 250 luftfartøyer, 65 skip og 10.000 landkjøretøyer fra 31 nasjoner, ifølge Forsvaret.
Oppdraget til Stril Mar gikk ut på å få om bord folk fra MARCSS (Maritime Combat Service Support), som brukte fartøyet som plattform for lett vedlikehold og etterforsyning av drivstoff og logistikkstøtte under øvelsen.
Det skriver Forsvaret i en artikkel på sine nettsider.
Lastet i Namsos
– At vi får testet ut denne kapasiteten under Trident Juncture, gjør Forsvaret enda bedre i stand til å støtte fartøy som er ute i operasjoner. Samtidig får vi testet beredskap og sivilsamfunnets evne og vilje til å støtte Forsvaret i rammen av totalforsvaret, sier sjef for MARCSS, kommandørkaptein Frode Staurset ifølge artikkelen.
Fartøyet ble lastet med containere, materiell og personell i Namsos. Med Stril Mar i operasjon kunne Forsvaret blant annet etterforsyne med drivstoff der det skulle være nødvendig.
Containerne tas om bord på det 1030 kvadratmeter store lastedekket. Foto: Forsvaret
Forsvaret peker på at Stril Mar har en størrelse og kapasitet som gjør det egnet til å støtte Marinens operative enheter.
– Det er viktig å merke seg at dette er et testprosjekt som vi skal evaluere i ettertid. Men så langt ser det ut til å gi god effekt, sier kommandørkaptein Staurset.
Konkurranse om oppdraget
Anne Jorunn Møkster er i alle fall strålende fornøyd med det 12 dager lange oppdraget.
Stril Mar i dagslys. Foto: Simon Møkster Shipping
– Det er veldig spennende å få gjøre en helt annerledes type jobb, sier hun til Sysla.
Stril Mar vant kontrakten i spotmarkedet, hvor kontraktene gjerne bare er en uke eller to i lengde, og prisen avgjøres av hvor mange båter som konkurrerer om jobbene.
Møkster vil ikke ut med raten for denne jobben, men sier den gjenspeiler markedet.
– Det har vært konkurranse på denne jobben og. Men når vi hadde muligheten til å bistå i en slik øvelse er det i seg selv spennende, og kanskje gir det muligheter for fremtidige jobber også, sier hun.
Skip solgt og i opplag
Ifølge meglerhuset Westshore var oktober måned den travleste siden juli 2015 når det gjelder antall slutninger, altså kontrakter som ble inngått.
Ratene – det rederen får betalt for oppdraget – nådde også en etterlengtet topp til oktober å være.
Ifølge Westshore har ikke de gjennomsnittlige ratene i oktober vært høyere siden 2011.
Likevel forbereder offshorerederiene seg på en tung vinter. Møkster la Stril Neptun i opplag i september i år. Stril Pioneer har ligget i opplag over ett år.
Stril Power ble solgt fra opplag i februar.
Klikk her for å se oversikten over hele flåten til Stavanger-rederiet.
Kunden er ikke oppgitt.
I tillegg til de fire månedene inneholder kontrakten en opsjon på ytterligere en måned. Skipet vil brukes for boligtjenester og walk-to-work-plikter.
Polar King og Polar Onyx har også kontrakter over lengre tid, og den nye kontrakten styrker ordreboken til GC Rieber Shipping.
Prestisjeskipet Kronprins Haakon skulle etter planen vært levert og døpt allerede 22. mars i år. På grunn av det som ble beskrevet av Polarinstituttet som usikkerhet rundt ferdigstilling og overtakelse, ble det hele forsinket.
Fikk du med deg at Kronpris Haakon var på istesting i isøde på Svalbard?
– Med store kompliserte prosjekter er det små vanskeligheter i avslutningen, og derfor har vi utsatt dåpen. Det er ting ved båten som gjør at den ikke er ferdig og klar til overtakelse, sa direktør ved Polarinstituttet til Sysla, Ole Arve Misund, tidligere i år.
Les også: Prestisjeskipet Kronprins Haakon blir ikke ferdig i tide
Fakta
Forlenge
Lukke
Kronprins Haakon
• «Kronprins Haakon» er bygd ved verftet Fincantieri i Italia.
• 100 meter lang
• Toppfart på 15 knop
• Plass til mannskap på 15 og 35 forskere og teknikere.
• Utstyrt med moon pool (luke i skroget) som kan åpnes til åpent vann
• Kan operere to helikoptre, fjernstyrte undervannsfartøy (ROV) og selvstyrte undervannsfartøy (AUV)
Nå er dåpsdatoen satt
Nå kan sjefen endelig bekrefte at dåpsdatoen er satt. Lørdag 17. november klokken 12:15 døper H.K.H. prinsesse Ingrid Alexandra prestisjeskipet «Kronprins Haakon».
Både H.K.H. kronprins Haakon, klima- og miljøminister Ola Elvestuen og fiskeriminister Harald Tom Nesvik skal tale under dåpsseremonien i Tromsø. Det hele blir sendt på riksdekkende fjernsyn.
– Dette blir en gledens dag for hele polarnasjonen Norge, sier Norsk Polarinstitutts direktør, Ole Arve Misund i en melding.
Direktør ved Polarinstituttet, Ole Arve Misund, sammen med kaptein Karl Robert Røttingen. Foto: Elin Vinje Jenssen
Første tokt er gjennomført
Men skiper har allerede vært på sitt første ordinære tokt. Etter forsinkelser, verftskluss og grundig istesting rundt Svalbard, seilte råskinnet på forskningstoktet «Arven etter Nansen» i august i år.
Les også: I kveld seiler prestisjeskipet Kronprins Haakon på sitt første offisielle tokt
Formålet med toktet var å skaffe gode bilder av variasjonen i økosystemet i Arktis. Skipet seilte i østlige Barentshav, og skulle etter planen langt inne på isen nord for 82 grader nord.
Oppmerksomheten rundt toktet har var såpass stor at rundt 20 forskere som meldte sin interesse, ikke fikk plass på toktet, ifølge Misund.
Prislapp: 1,4 milliarder
Det var i 2012 at den norske regjeringen besluttet å bygge et nytt isgående fartøy, da et slikt moderne skip ville gjøre det lettere å forske mer på havområdene både på Nordpolen og Sørpolen. Over statsbudsjettet i 2013 ble pengene bevilget.
Skipet har kostet 1,4 milliarder kroner, og skal ha et mannskap på 15-17 mennesker, og plass til 35 forskere. Marsjfarten er på 15 knop, skipet kan gå igjennom en meter tykk is, er 100 meter lang, 21 meter bredt og kan seile 65 døgn kontinuerlig på marsjfart.
Norsk Polarinstitutt eier båten, mens Havforskningsinstituttet skal stå for driften. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitetet vil være den største brukeren av skipet. Hjemmehavnen er i Tromsø.
Ved 14-tiden torsdag hadde TGS-Nopec falt med 9,44 prosent på Oslo børs. Polarcus-aksjen var falt med 7,69 prosent og Petroleum Geo-Services (PGS)-aksjen ned 4,97 prosent.
Fallet kommer samme dag som TGS-Nopec la frem sin kvartalsrapport.
Den viste en nedgang i både omsetning og driftsresultat for selskapet, sammenliknet med året før.
Driftsresultatet var forventet å ligge på 37 millioner dollar i tredje kvartal, ifølge DN. Det faktiske resultatet var på 24 millioner dollar.
Ventet opptur i seismikk
Som kjent har oljeselskaper som Equinor og Aker BP levert knallsterke kvartalsresultater som følge av senkede kostnader og høy oljepris. Flere leverandørselskap, deriblant Aker Solutions, har sagt at de nå må få en større del av kaken når oljeselskapene går så godt.
Også offshorerederiene har ropt etter en større del av kaken.
– Når aktiviteten nå stiger og optimismen øker er det viktig at også balansen i fortjenesten i verdikjeden blir forsvarlig, sa administrerende direktør i Rederiforbundet, Harald Solberg etter Equinors resultat ble offentliggjort.
– Per i dag er det en alvorlig ubalanse i denne verdikjeden. Denne ubalansen innebærer at det kun er oljeselskapene som tjener penger, mens leverandørene – i alle fall i den maritime verdikjeden – taper penger. Denne ubalansen i markedet er svært krevende og ikke bærekraftig over tid.
Seismikk først ned, og først opp
At seismikkselskaper skulle ha skuffende tall å vise til, vil mange mene er påfallende. Under oljekrisen var nettopp et seismikkselskap det første offeret, da Dolphin gikk konkurs. Oljeselskapene kuttet ned på sin letevirksomhet som første ledd i å kutte ned på kostnadene under krisen.
Det har vært en forventning fra seismikkrederiene at når oljeprisen går opp, ville seismikkaktiviteten også øke.
Stort sett er flåteutnyttelsen god, men seismikkrederiene sliter fortsatt med å tjene penger. Eksempelvis hadde seismikkgiganten PGS en flåteutnyttelse på 87 prosent, men hadde et driftsresultat på minus 10,4 millioner dollar i tredje kvartal.
– Pengebruken er ganske lav
Ordreboken til TGS rommet 293 millioner dollar av ordrer i fjerde kvartal 2014. I tredje kvartal 2018 var dette på 103 millioner dollar, opp fra 51 millioner dollar i fjerde kvartal 2016, hvor ordreboken var på et bunn-nivå.
Konsernsjef i TGS sier overfor TDN Direkt at det fortsatt er viktig å ha et forsiktig syn på hastigheten i innhentingen i markedet.
Oljeoppturen lar dermed vente på seg for underleverandørene, også på seismikksiden.
– Vi ser fortsatt at pengebruksnivået i dollar er ganske lavt. Årsaken er at det er betydelig prispress, og når kunder planlegger for fremtiden glemmer det at det må være en form for inflasjon fremover, sier Kristiansen, ifølge TDN Direkt, gjengitt av DN.
– Grunnen til at vi nevner dette er at vi ser vekst fra å kunne ta høyere priser. Vårt standardsvar er at vi håper prisene vil gå opp, sier han.
– Det er rundt havet vi har våre viktigste kompetansenæringer, sa Erna Solberg under Sysla Live tidligere i høst.
Hun har snakket om bærekraftig hav i Davos i januar, og på G7-møte i juni. Så sent som i slutten av september slo statsministeren et slag for bærekraftige hav da hun holdt Norges hovedinnlegg i FNs hovedforsamling i New York. Under Sysla Live utdypet hun hvorfor hun mener at det viktig at verdens mektigste land forstår havkrisen, og hvorfor Norge må ta en lederrolle i utviklingen av havområdene.
– Vi er en stor maritim nasjon. Hvis vi skal realisere det potensialet Norge har, og fortsatt ha 70 prosent av vår økonomi knyttet til havet, er det i vår egeninteresse å gjøre det. Men også i mange andre land er det en direkte sammenheng mellom det som skjer i havene, og landenes mulighet til å skaffe jobber og velferd. Milliarder av mennesker er avhengig av havene, sier Solberg.
Bærekraftig bruk
Hun leder et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftige hav. En rapport om havøkonomiens betydning for bærekraftig utvikling skal leveres innen 2020.
Solberg mener at verden trenger noen som både har et teknologi-perspektiv og et bærekraftig bruk-perspektiv. Å redde havet må handle om mer enn å verne små, utvalgte områder, understreker hun:
– Havene henger sammen. Vi trenger overvåkingssystem og forvaltningssystem som er tilpasset hele økosystemet. Vi må sørge for å være i ledelse når det gjelder bærekraft, men må også skape en global forståelse for dette.
Solberg mener at at det bør settes opp internasjonale systemer for å overvåke de uregulerte havene, som hun selv gjerne omtaler som «vill vest». Og hun mener Norge bør være en pådriver for tiltak nasjonalt og andre steder.
– For når vi kommer opp til Svalbard og ser hva som havner der oppe, så er det ikke nødvendigvis fra nærområdet. Det er ikke Norge som forurenser der oppe. Det er ikke en gang sikkert at det kommer fra Europa. Plast og forurensing kan stamme fra helt andre steder i verden, sier hun.
Hav og klima henger sammen
Se hele intervjuet med Erna Solberg fra Sysla Live: Ocean 2018. Her forteller hun om hvordan arbeidet i det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftige hav foregår. Hun sier hvorfor hun tror det vil gå raskere å få gjennomslag for behovet for å redde havet, enn det har gjort med klimaet, og hvorfor dette er en sak som engasjerer henne personlig.
– Som vestlending vet jeg hvor pengene våre kommer fra, og hvor jobbene våre er, sier Erna Solberg.
Hun svarer også på om oppturen vi ser i næringslivet skyldes at vi har fått flere nye blå jobber, eller om den er drevet av de økte oljeinvesteringene. Og om hun tror OECDs anslag om at havnæringene skal gi 40 millioner arbeidsplasser fram mot 2030 er et realistisk mål.
Erna Solberg var gjest under Sysla Live: Ocean 2018. Foto: Sigrid Haaland
Erna Solberg var gjest under Sysla Live: Ocean 2018. Foto: Sigrid Haaland
Kontrakten varer i et år, med opsjoner på ytterligere to år. Kontrakten starter i tidlig november.
Skandi Kvitsøy er et plattformforsyningsskip (PSV 09 CD design) bygget i 2012.
Les også: Bedring i Nordsjø-markedet for DOF
Wilson har inngått en avtale om å kjøpe seks 90-talls-bulkskip for 94 millioner kroner.
Bergensrederiet kjøper skipene fra Strømberg Gruppen, og salgssummen gjøres opp i aksjer i det børsnoterte selskapet.
Les også: Wilsons driftsresultat opp 70 prosent
«Brutto kjøpesum er forhandlet fram basis verdsettelse av tilsvarende secondhandtonnasje. Nettoprovenyet, avtalt kjøpesum fratrukket gjeld, er 39 millioner kroner», står det i meldingen
Selskapet skriver at de vil overta eller innfri gjelden på skipene. Derfor mottar selger aksjer tilsvarende netto-verdien av skipene. Samlet pantegjeld er på 55 millioner kroner, skriver rederiet.
Les også: Wilson bygger to nye bulkskip
Wilson skal etter planen gjennomføre transaksjonen gjennom en rettet emisjon mot selger. Avtalt kurs er 23,72 kroner per aksje. Dette er nesten fire kroner høyere enn den volumvektede snittprisen den siste måneden ved avtaletidspunktet.
Les også: Kjøper flere bulkskip i tro på markedet
Strømberg Gruppen blir dermed eier av 3,75 prosent av aksjene i selskapet.
Etter planen skal overtagelsen av alle de seks bulkskipene skje før året er ferdig, og vil bære Wilson-navnet. Skipene er i størrelsesorden 2350 til 2850 dødvekttonn. Etter kjøpet eier rederiet totalt 114 skip, hvor 88 er eiermessig kontrollert av selskapet.
Klikk play over for å høre vår rykende ferske podcastepisode om hvordan batteriene påvirker bransjen, eller åpne podcasten i avspilleren din ved å klikke her.
