Det bekrefter Aasen overfor iLaks.
Fredag meldte Fiskeridirektoratet at Nekst hadde fått delvis avslag på sin søknad om 16 utviklingstillatelser for konseptet «HavLiljen» – et nedtrekkbart oppdrettsanlegg.
«Direktoratet går videre med behandling av søknaden med sikte på tildeling av inntil to tillatelser», heter det i vedtaksbrevet.
– Vi er veldig skuffet over antall tillatelser, sier Aasen til iLaks, og bekrefter at avslaget mest sannsynlig vil bli påklaget.
Han sier han er uenig i flere ting i vedtaket, blant annet det som går på vurdering av lønnsomhet for prosjektet.
– Vi må finne en løsning som er drivverdig. Det er ikke realistisk å gå videre med to tillatelser.
Les også: Kan utløyse investeringar på tre milliardar kroner
Avhengig av mange konsesjoner
I sin søknad viser blant annet Nekst til analyser fra Sparebank 1 Markets, som viser at med færre tillatelser enn 16, blir det svak inntjening i forhold til risikoen med prosjektet, og at derfor blir vanskelig for Nekst å få finansiert prosjektet.
Søknaden trekker også frem landbasert smoltproduksjon med en årlig kapasitet på 20.000 tonn, som skal sikre fisk til det omsøkte konseptet. Nekst ønsker å holde fisken i landanlegget i Florø til den når rundt 2,7 kilo, før den deretter flyttes til sjø. Nekst mottok i 2016 konsesjon for bygging av anlegget. Det løftes også fram at stor fisk er «helt essensielt i realisering av prosjektet».
Les også: Kan bli verdas største landanlegg for produksjon av laks
Landbasert oppdrett er som kjent en kostbar affære. I april i fjor meldte Nekst at selskapet hadde signert en intensjonsavtale verdt milliarder, som blant annet sikrer finansiering til landanlegget. Anlegget er ventet å koste om lag to milliarder kroner.
Aasen sier at et eventuelt avslag på klagen om antall utviklingstillatelser, kan medføre at postsmoltanlegget ikke blir realisert.
– Da spøker det garantert for landanlegget. Regnestykket går ikke opp, sier Aasen til iLaks, men legger til at de ikke har dratt noen konklusjoner, fordi selskapet er midt i en prosess.
Antyder tolv konsesjoner for å gå videre
Selv om landanlegget ikke er med i beregningene i søknaden, er det definitivt med i beregningen til investorene.
– Vi har en gruppering som er villig til å investere, men det forutsetter at prosjektet selvsagt er lønnsomt, slik er det med alle prosjekter. Det er mulig å få til her, men det blir ikke lett. Får vi for få konsesjoner, så blir det vanskelig å få finansiert noe, sier Aasen, men legger til:
– Partene må vurdere hva som skjer videre, hvis det til slutt blir annerledes enn vi hadde tenkt, sier Aasen på spørsmål om investorene blir med videre.
Les også: Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Aasen vil ikke være helt bastant på hvor mange tillatelser de kan nøye seg med for å gå i gang, men antyder at tolv tillatelser kan være realistisk for å gjennomføre prosjektet.
– Jeg er veldig uenig i direktoratets analyse. Jeg leser på vedtaket nå, og sammen med rådgivere skal vi se hva dette ender med, avslutter Aasen.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
Fiskeridirektoratet setter i gang omfattende tiltak etter å ha mottatt et høyt antall tips om rømt oppdrettslaks i Midt-Norge.
Siden midten av oktober har de mottatt 15 tipsmeldinger om fangst av oppdrettslaks i området Frøya, Hitra og Smøla, samt i området rundt Vinjefjorden på Nordmøre, skriver Fiskeridirektoratet i en pressemelding onsdag.
Ukjente rømmingskilder
Ifølge Ruth Lillian Kjæmpenes, seksjonssjef i Region Midt, kan det være snakk om forskjellige rømmingshendelser.
Det er så langt meldt inn fangst av 140 individer rømt oppdrettslaks.
– Vi ser svært alvorlig på omfanget, sier hun.
Fiskeridirektoratets har allerede hatt møte med alle oppdrettere i området, men har så langt ikke avdekket rømmingskildene.
Vil spore fisken
Alle oppdretterne må nå levere sporingsopplysninger på fisken de har i merdene, samt slakteplaner.
– Dette gjelder for rundt 40 lokaliteter. Med slakteplanene sikrer vi at fisken ikke blir slaktet ut før vi kan få tatt prøver. sier Kjæmpenes.
Det kan videre bli aktuelt å spore fisken.
Det har blitt tatt skjellprøver fra fisken som har blitt fanget av publikum, og Fiskeridirektoratet utreder nå mulighetene for sporing sammen med Havforskningsinstituttet.
Lokale fiskere er også i gang med fiske etter rømt oppdrettslaks.
Vil ansvarliggjøre næringen
Fiskeridirektør Liv Holmefjord sier de vil prioritere å få klarhet i hvem som er kilden til rømmingene, og vil ansvarliggjøre næringen.
– Vi bruker nå hele verktøykassen vi har for å kartlagt omfanget, få identifisert kildene og begrense skadevirkningene av hendelsene, men her er det til syvende og sist næringen som må ta ansvar, sier Holmefjord.
I tredje kvartal har en økning i gjellerelaterte sykdommer i Shetland og gjentatte algeoppblomstringer i British Columbia, resultert i redusert overlevelse og høyere kostnader, skriver iLaks.
Som en konsekvens av dette, foretar Grieg Seafood en nedskrivning på 50 millioner kroner i de to regionene.
Det skriver selskapet i en børsmelding onsdag morgen.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Den norske virksomheten har imidlertid utviklet seg bedre enn forventet i kvartalet.
Biologisk utvikling i både Finnmark og Rogaland har vært bra, og kostnadene har fortsatt å falle.
I tillegg har GSF Finnmark fått to nye lokaliteter i kvartalet, og har forbedret kapasitetsutnyttelsen i området.
Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør vår podkast her.
Kvartalsresultatet i Rogaland er lavt på grunn av planlagte lave høstvolumer, opplyser selskapet videre.
Foreløpige tall for tredje kvartal 2018 indikerer et totalt innhøstingsvolum for Grieg Seafood på 16 940 tonn og en konsern-EBIT per kilo på 9,43 kroner.
Grieg-aksjen, som har hatt en sterk utvikling den siste tiden, faller tungt etter nyheten ble sluppet. Like etter børsåpning er aksjekursen ned ni prosent.
Stadig flere norske aktører satser på oppdrett av laks på land, hvor fisken avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen.
Store miljøutfordringer, rømming og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere satser på å flytte all produksjon på land for å få bukt med problemene.
En oversikt fra Fiskeridirektoratet har utarbeidet for Sysla viser at det per 15. oktober er ni aktører som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land.
Salmon Evolution: 13.300 tonn
Salmo Terra: 8000 tonn
Bulandet Miljøfisk: 3900 tonn
Tomren Fish: 3830 tonn
Salmofarms (tidligere Akvafarm Rjukan): 4550 tonn
Fredrikstad Seafoods: 800 tonn
Havlandet Havbruk: 200 tonn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 6,5 tonn
Bioforsk: 4 tonn
I juni 2016 innførte Nærings- og fiskeridepartementet nye regler for oppdrett på land, uten krav til konsesjoner. Det nye regelverket åpner for en løpende tildeling av tillatelser til landbaserte anlegg, og søknadene behandles av fylkeskommunene. Det betales heller ikke vederlag for tillatelsene.
Dette må du vite om oppdrettsanlegg på land
Foreløpig er ingen landbaserte oppdrettsanlegg, hvor hele produksjonen skjer på land, ferdigstilt. Men stadig flere aktører nærmer seg oppstart.
Fisk i anlegget til jul
Lengst fremme er Fredrikstad Seafoods som bygget et oppdrettsanlegg langt fra sjøen, på en tomt som tidligere var en parkeringsplass.
Ifølge Bernt-Olav Røttingsnes, administrerende direktør i Nordic Aquafarms som hovedsakelig eier Fredrikstad Seafoods, er det ikke lenge til anlegget er klart for oppstart.
– Vi er i ferd med å komme i mål med første fase i utbyggingen, og skal ha alt klar for å sette fisken i vann i desember, sier Røttingsnes.
Fisken skal være klar til levering til kunder ved årsskiftet 2019/2020, og selskapet har allerede inngått avtale med en dansk aktør om salg av fisken fra anlegget.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
Størst i utlandet
Andre land enn Norge ligger lenger fremme i oppdrett av laks på land, og flere store anlegg er allerede i drift eller under oppføring.
I Hvide Sande i Danmark produserer Atlantic Sapphire allerede 800 tonn laks årlig, og vil øke produksjonen til 3000 tonn i året.
Selskapet skal også investere nær fire milliarder kroner i et landbasert anlegg i Florida, som skal få en kapasitet på 90.000 tonn etter at fase tre av anlegget er fullført. Også Nordic Aquafarms satser knallhardt på landanlegg i Danmark og USA.
I den danske havnebyen Hvide Sande finnes verdens største oppdrettsanlegg på land. Foto: Eirik Brekke
– Risikoen er kjempehøy
Forretningsideen bak landbaserte oppdrettsanlegg i utlandet er å flytte produksjonen nærmere de store markedene, og redusere kostnader knyttet til flyfrakt og miljø. Med dagens høye kostnadsnivå, blant annet knyttet til sykdom, kan landbasert produksjon konkurrere med oppdrett i sjø.
Da styreleder i Marine Harvest, Ole-Eirik Lerøy, gjestet Sysla Live i september fikk han spørsmål om han fryktet at Norge ville miste sine komparative fortrinn om landanlegg får et skikkelig gjennombrudd.
– Man skal aldri si aldri i denne bransjen. De som har vært kjepphøye og tror de ser de fremtidige løsningene, er ikke med i bransjen lenger.
Marine Harvest driver selv med smolt på land, og styrelederen tror det blir vanskelig for landanleggene å konkurrere med produksjon i sjø.
– Det å snakke om at man har så veldig god kontroll på land tror jeg at jeg kan avkrefte. Vi driver veldig stort på land i dag, og ser at risikoen ved det vi driver med er kjempehøy, og vi får overraskelser hver dag i vår landbaserte virksomhet.
I midten av august fikk flytedokken Nordsøkatedralen i Hirtshals slagside med den norske fiskebåten «Hardhaus» inni.
Skipet var fanget inne i dokken, og fikk skader for titalls millioner kroner.
Nå er årsaken til ulykken avdekket, skriver danske Metal-supply.dk.
Defekt ventil
En defekt ventil førte til at vann sivet inn i flytedokken.
I tillegg var en telefonlinje, som skulle varsle om en eventuelt kantring, ute av drift.
– Dersom denne hadde fungert kunne man forhindret ulykken, sier Rasmus Brohus, administrerende direktør ved Hirtshals Yards til bransjenettstedet.
Brohus forteller videre at Hirtshals Havn så på kameraene at noe var galt med flytedokken, men at dokken allerede hadde for sterk slagside da det ble oppdaget.
– Hadde vi vært der, kunne vi ha reddet den, sier han.
Her krenger dokken:
Ny kantringsalarm
Den 82 meter lange flytedokken er fortsatt ikke ferdig reparert, men ventes å være i drift igjen i løpet av noen måneder.
Verftet skal også oppgradere sikkerheten med ekstra kantringsalarm, med mobilforbindelse.
Ringnotsnurperen «Hardhaus» var inne for maling og klassearbeid de ulykken skjedde.
Båten lå i dokken uten bunnventiler og flere hundre tonn vann fylte maskinrommet.
– Fiskebåten var nær totalhavari, fortalte Geir Møgster til Bergens Tidende i slutten av august.
Masten på Hardhaus var knekt rett av. Akrivfoto: Eirik Brekke
– God fremdrift
Snurperen, som skulle ha fisket makrell og sild i høst, har vært til reparasjon i Fredrikshavn.
Reder Inge Møgster forteller at de håper å få båten hjem til jul.
– Det er god fremdrift med reparasjonene. Båten er ferdig malt og mastre er kommet på plass igjen, maskineriet er de også kommet langt med, så nå begynner den å se ut som den skal gjøre, sier han.
Hvis alt går etter planen skal båten være klar igjen til 1. desember, forteller rederen.
Hardhaus-rederiet fikk overført løyve fra Fiskeridirektoratet til å overføre kvotene til båten «Harvest».
Sålangt har markellfisket vært godt, forteller Møgster.
– Det begynte treigt, men plutselig viste makrellen seg nede i Nordsjøen. Vi har fisket en god del, nå gjenstår om lag 1000 tonn av makrellkvoten, så skal vi fiske 3500 tonn NVG-sild etterpå.
Samtidig er det bestemt at det ikke skal fiskes etter lodde i 2019.
– Det var gode og konstruktive runder i fiskeriforhandlingene, opplyser fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp).
Det er bestemt at det totalt kan fiskes 725.000 tonn torsk. Ifølge fiskerimyndighetene går dette bra for torskebestanden er i god forfatning, og de mener mengden innebærer forsvarlig og bærekraftig forvaltning av bestanden.
Totalkvoten deles mellom Norge, Russland og en del tredjeland. Den norske kvoten er på 328.697 tonn.
I avtalen er Norge og Russland også enige om å bekjempe forsøplingen som følger med fiskeri, kontrolltiltak og forskning.
Totalkvoten for hyse er på 172.000 tonn, blåkveite er på 27.000 tonn og snabeluer på 53.757 tonn.
I oppdateringen rapporterer selskapet om en operasjonell EBIT for tredje kvartal 2018 på 204 millioner euro (1,9 milliarder kroner). I Q3 2017 var resultatet på 194 millioner euro.
Ifølge Hegnar.no, som siterer TDN, hadde analytikerne forventet et EBIT-resultat på 184 millioner.
Les også: Laksetopp gir oppdretterne skylden for dårlig rykte
Videre fremgår det at selskapet slaktet 110.000 tonn laks i kvartalet. Det er 14.500 tonn mer laks enn under samme periode i fjor. Tidligere har Marine Harvest guidet et slaktevolum på 108.000 tonn for kvartalet.
Les også: Laksefeber på børsen
Slaktefordelingen var følgende:
Norge 71.500 tonn
Skottland 9.000 tonn
Canada 12.500 tonn
Chile 13.500 tonn
Irland 2.000 tonn
Færøyene 1.500 tonn
Marine Harvest opplyser samtidig om følgende inntjening per kilo (i euro) per produksjonsregion:
Norge 2,25
Skottland 1,35
Canada 1,05
Chile 1,25
Irland 3,45
Færøyene 2,80
Tallene fra Canada inkluderer Northern Harvest, som ble kjøpt opp av Marine Harvest for 2,1 milliarder kroner.
Marine Harvests netto rentebærende gjeld var omlag 1.220 millioner euro ved utgangen av kvartalet.
Kvartalsrapporten for tredje kvartal 2018 vil bli lagt frem 31.oktober.
I fjor produserte familiebedriften Eide Fjordbruk laks og regnbueørret for over 900 millioner kroner. Nå vil de utvikle en «big data»-plattform som kan øke produksjonen ytterligere.
– Det er for tidlig å snakke om oppdrett av matfisk på land i Norge. Vårt fortrinn er fjordene, kystlinjen og strømmene i havet. Vi tror på åpne sjømerder, men med ny teknologi der vi kan kontrollerer alt som skjer, sier Sondre Eide til Bergens Tidende.
Fiskeoppdretter og Tesla-eier Sondre Eide vil ta elbilprodusentens teknologiske løsning til oppdrettsmerdene på vestlandskysten. Foto: Jil Yngland
Tredje generasjon
Fra kontorbygget i Eidestøa driver Eide Fjordbruk ti oppdrettsanlegg i Hardanger og Nordhordland.
Nå har tredje generasjon overtatt driften. De har ambisjoner. Det handler om datainnhenting, datadeling og teknologi som oppdrettsindustrien aldri før har sett.
Sondre Eide (28) kom hjem til Hålandsdalen for tre år siden med jusseksamen fra Oslo og en MBA (Master of business administration) fra San Francisco. Han er proppfull av inspirasjon etter å ha stiftet bekjentskap med Silicon Valley og Tesla-gründer Elon Musks teknologi.
Faren Knut Frode Eides sykdom gjør at han nå leder selskapet sammen med broren Erlend Eide (26), som nylig avla sin master ved NTNU i Trondheim i RAS-teknologi (resirkulerende akvakultursystem).
Det oppdretterne i Hålanddsalen snakker mest om kaller de havets Tesla-prosjekt – hvordan alt som skjer rundt et oppdrettsanlegg i sjøen kan lagres i stordata, og hvordan informasjonen kan brukes til å få anlegget til å oppføre seg slik at det skåner fisken og miljøet.
Mange forhold påvirker fisken i merdene – sykdom, lus, alger, strøm, klima, bunnforhold og været.
Data om alt dette vil de hente inn via sensorer og lagre i en stordataplattform.
– Det er selvfølgelig en sjanse for at dette ikke går, men det er også en stor risiko hvis vi ikke prøver å finne løsning på miljøproblemene, mener oppdretter Sondre Eide. Foto: Jil Yngland
Som en selvstyrt bil
Informasjonen skal varsle når problemer nærmer seg. Automatisk utløses tiltak enten det er mot lus og sykdom, eller justering i fôringssystemet eller utslipp av avfall.
– Det skal bli som Teslas selvstyrte biler. Data samles inn og tolkes. Algoritmer som forteller hva som skal gjøres for å løse problemet, utvikles. Gradvis blir systemet mer og mer intelligent, og utvikler mange handlingsmønstre, sier Eide.
Det kan skje på flere måter:
Lus befinner seg i øvre lag i sjøen. Når dataene forteller at lus er på vei mot anlegget, blir fisken presset ned i sjøen under det nivået lusen vil treffe.
Data kan fortelle om tegn til at fisken er i ferd med å bli syk. Tiltak settes i gang og sykdomsutbrudd stoppes.
Eide Fjordbruk har søkt om godkjenning for konseptet hos Fiskeridirektoratet, og såkalt utviklingskonsesjon.
– Jeg er overbevist om at det ligger langt flere muligheter i ny teknologi enn det oppdrettsnæringen har tatt i bruk til nå, sier Sondre Eide. Foto: Jil Yngland
En ordinær konsesjon for å produsere laks i sjøen koster mellom 100 og 200 millioner kroner. En utviklingskonsesjon koster bare ti millioner, men da må oppdretteren i tillegg selv investere penger for å bevise at teknologien virker.
Direktoratet mener prosjektet ikke egner seg til utviklingskonsesjon, og har oppfordret Eide Fjordbruk til å utvikle det på egen hånd.
Høy økonomisk risiko
Sondre Eide har ikke gitt opp, og anket videre til Fiskeridepartementet.
– For en liten oppdretter ved et vann i Hålandsdalen er dette et for stort og kompleks prosjekt med for høy økonomisk risiko til å bære alene. Vi må ha med oss flere. Det finnes mange kloke hoder i Norge. Problemet er at de ikke slipper til, mener Eide.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
– Eg tek ti dagar fri med litt sol og varme, så får me sjå kva som gjer.
Onsdag morgon kom Marine Harvest med ei pressemelding om at Solberg gir seg i Marine Harvest.
Overfor iLaks presiserer ho at det er frå selskapet ho pensjonerer seg, men at ho ikkje nødvendigvis vert pensjonist.
– Ikkje noko dramatikk
– Kva eg skal gjere framover har eg ikkje planlagt enno. Eg får god tid etter 1. november. No skal eg gjere jobben min fram til då. Eg er veldig glad i næringa og laks, men det hadde vore veldig spanande å tenkje heilt nytt. Noko som har med realfag, klima og betydning for havet å gjera, seier Solberg.
– Det er ikkje noko dramatisk i at eg sluttar. Dette har vore planlagt i lengre tid. Eg gjer det for å trappe ned, og er «fit for fight» – sjølv om eg sluttar i selskapet, legg ho til.
No ser ho fram til å minske arbeidsmengda, og få meir fleksibilitet i kvardagen.
Solberg starta i selskapet (den gang MOWI) i august 1985, og har sidan hatt ei rekkje leiarstillingar.
Nøyaktig 30 år etter at ho starta, i 2015, vart Solberg heidra med diplom og medalje for lang og tru teneste, tildelt av Det Kongelige Selskap for Norges Vel.
– Tøffe tider og oppturar
Før ho vart administrerande direktør i Marine Harvest Norge i 2002 var ho både produksjonssjef og regiondirektør. Sidan har ho vore konserndirektør for oppdrett i Marine Harvest, og no sist som driftsdirektør for Marine Harvest sine operasjonar i Canada, Skottland, Irland og Færøyane.
– Det vert sikkert heilt flott å slutte i Marine Harvest. Eg har hatt det fantastisk. No har eg jobba so lenge med laks, Marine Harvest og alle andre selskap. Det har vore eit eit privilegium.
– Det har vore utruleg kjekt. Det har vore både tøffe tider med periodar kor me har tapt pengar, og store oppturar – men først og fremst har det vore fantastisk kjekt, seier ho.
Å kombinere biologi og økonomi
Solberg peiker på spesielt to ting som har vore spanande med dei ulike jobbane ho har hatt.
– Det å ha jobba med folk ute på anlegg har vore det aller kjekkaste og gjort. Det har vore gøy uansett om me har tapt eller tent pengar, seier ho, og legg til:
– Å ha fått lov til å kombinere biologi og økonomi, slik at ein kan få til noko som vert bra både for folk, inntening og fisken. Den er jo den kombinasjonen som driv bransjen. Det har vore fantastisk gøy, konstaterer 61-åringen.
– Eg kjem til å sakne folka, men me kan jo ha kontakt innimellom. Eg har hjarta mitt i Marine Harvest, seier Solberg.
Store forandringar
Solberg kom sjølv inn medan oppdrettsnæringa var på veg til å profesjonaliserast. Medan ein for 30 år sidan hadde langt fleire enkeltselskap og mindre oppdrettarar, har fusjonar og oppkjøpt gitt færre aktørar, men likevel langt større produksjon.
Næringa har vorte kritisert og debattert gjennom alle tiår. Den har vorte meir regulert, og det vert stilt stadig større krav til aktørane. Solberg har vore gjennom det meste, og er tydeleg på kva som står igjen som dei største skilnadane mellom fortid og notid.
På godt og vondt
– Største endringane frå første halvdelen av tida er at me plutseleg vart synleg som bransje. Først var me usynlege – og kanskje litt uglesett – men dei siste ti åra har me dagleg vore å lese om i finanspressa, og bransjen er vorte kjent i Oslo. Alle veit om bransjen og selskapa. Slik var det ikkje før, seier ho, og legg til:
– Det er ei endring på godt og vondt.
Solberg utdjuper:
– Det gode med det er at det har vore kapital til å gå vidare. Det negative er at kvar minste småting me slit me skapar store overskrifter.
– Og så var det kanskje endå betre samhald før. Alle jobba saman før. Me krangla som fillene fauk, men me haldt saman til det beste for bransjen. Det er litt annleis no.
Marine Harvest melder om endringene i lederkabalen i en børsmelding onsdag.
Marit Solberg er driftsdirektør for Marine Harvests satsinger i Canada, Scotland, Irland og Færøyene, men pensjonerer seg fra 1. november.
Solberg ble født i Bergen 1956, og er utdannet biolog fra Univseritetet i Bergen. Hun var administrerende direktør for Marine Harvest Norway fra 2002 til 2011. Hun er søster til statsminister Erna Solberg.
Hun vil ikke bli erstattet direkte, da Marine Harvest går tilbake til å samle alle globale operasjoner under én driftsdirektør.
Per-Roar Gjerde har fått denne stillingen, og kommer fra stillingen som driftsdirektør for Norge og Chile, som han har hatt siden 1. januar 2017.
Gjerde (f. 1967) er utdannet fra NHH, og har ledelseskurs fra Solstrand i Norge og Insead i Frankrike. Han startet karrieren sin som selger i Domstein Salmon, og gikk deretter til Fjord Seafood Norge i 2002. I 2006 ble Fjord Seafood en del av Marine Harvest, og året etter ble Gjerde regiondirektør for region vest. Han flyttet til Chile i 2016.
Endringen gjør at ledelsesgruppen i verdens største oppdrettsselskap blir seende slik ut:
Administrerende direktør: Alf-Helge Aarskog
Finansdirektør: Ivan Vindheim
Driftsdirektør Oppdrett: Per-Roar Gjerde
Driftsdirektør salg og marked: Ola Brattvoll
Driftsdirektør fôr: Ben Hadfield
Global direktør for forskning og utvikling: Øyvind Oaland
Sjefsstrateg: Glenn Flanders
HR-direktør: Anne Lorgen Riise
Kommunikasjonsdirektør: Kristine Gramstad Wedler
