– Dei har ein uakseptabel dyrevelferd, uakseptabel genetikktrussel og uakseptabel behandling av økosystemet, seier stortingsrepresentant for MDG, Per Espen Stoknes, til iLaks.
I eit representatforslag fredag kom Stoknes med åtte forslag til det han kallar ein «ekte miljøreform» i oppdrettsindustrien.
Mellom anna vil han at regjeringa kun tildeler nye oppdrettskonsesjonar basert på lukka teknologi, og at regjeringa i samarbeid med oppdrettsindustrien legg fram ein plan for overgang til lukka teknologi på alle oppdrettsanlegg som i dag opererer med opne merdar.
Les også: Høyre om MDG-forslag: – Tøys, basert på mytar
Vil skilje laks frå lus
I tillegg ber han regjeringa sørgje for at «trafikklyssystemet» krev reduksjon i mengda fisk når auka dødelegheit frå all menneskeleg påverknad overstig ti prosent.
– Kvifor vil du over i lukka anlegg?
– Dette ynskjer eg for å skilje laks frå lus. I tillegg kan fiskeslam og organisk avfall frå produksjonen gå tilbake til ein sirkulær økonomi og nyttast til biogass, seier Stoknes til iLaks.
– Dette vert svært dyrt?
– Sjølvsagt vil kostnadane ved dette bli ei utfordring. Men det eksisterer løysingar for dette allereie i dag, og lønsemda i næringa er god. Smoltanlegg i dag er lukka, så teknologien er til stades. Ein oppskalering av dette er innanfor marginane denne næringa har, svarar han.
– Teknologi under kontroll
Han meiner vegen er kort frå dagens teknologi til oppskalering til lukka matfiskanlegg.
– Mitt inntrykk frå leverandørar er at teknologien er under kontroll no. Det har vore sterk framdrift i teknologiutviklinga. Den er no klar for å skalerest opp. Det kan ikkje skje over natta, men me går hardt og tydeleg ut, seier Stoknes.
Han ynskjer ikkje å uttale seg bastant om miljøstatus i fjordane langs vestkysten, men meiner likevel at norsk oppdrett har mykje å gå på.
Drastiske endringar
Blant dei åtte punkta finn me òg forbod mot kobberimpregnering og kritinhrmmarar, behov for fleire genbankar, strengare miljøindikatorar i trafikklyssystemet og merking av oppdrettslaks, slik at rømt laks kan sporast tilbake til anlegget.
– No er det om lag 400.000 villaks, og 400 millionar oppdrettslaks. Det å ta vare på villaksen er eit avgjerande ansvar vår generasjon har for framtida.
– Og så er det det økologiske miljøet i fjordane. I tillegg til alt avfallet og kjemiikaliebruken, kjem dyrevelferd. Laksenæringa har ein svært høg dødelegheit.
Den siste oppfinnelsen han sto bak var snegleslukeren som skal rense hager for brunsnegl. De siste to årene har byens Petter Smart vridd hodet for å finne ut av hvordan knekke lakselusen.
Mekanisk leppefisk
– Snegleslukeren er solgt til et selskap i Oslo. Nå er fokuset mitt på denne maskinen som har fått navnet Licetube. Leppefisk fungerer mot lakselus, men leppefisk blir mette når de har spist. Det blir ikke maskinen min som er en mekanisk leppefisk. Den jobber 24 timer i døgnet, uten stopp, sier Helgheim.
Oppfinnerens interesse for å finne ut av problemet med lakselus ble vekket da han for et par år siden så en film der kjemikalier var i bruk for å ta bort lus fra oppdrettslaksen.
– Jeg synes det var for galt at man skulle bruke gift og kjemikalier for å få bukt med lakselusen. Jeg begynte å snakke med representanter for oppdrettsnæringen og knyttet etter hvert til meg flere eksperter på området som jeg sparret med. Ideen var født, sier Helgheim.
– Lovende, men langt igjen
Fiskeriminister Per Sandberg fikk presentert og demonstrert oppfinnelsen på Akvariet mandag.
– Lakselus er en av de største utfordringene næringen har i dag. Jeg synes denne oppfinnelsen virker lovende. Vi trenger folk som kaster seg inn i dette arbeidet med liv og lyst, sier Sandberg, som også hadde mange kritiske spørsmål til oppfinneren.
Her kommer fiskeriminister Per Sandberg til Akvariet sammen med direktør Geir Olav Melingen og styreleder ved Akvariet Erik Bøckmann. Foto: ØRJAN DEISZ
På Akvariet er maskinen kun testet ut på mindre fisk. Hvordan vil dette fungere i fullskala? Her har man kun testet det å få fisken til å gå gjennom maskinen. Hva når lusen skal plukkes av?
– Her gjenstår mye arbeid før man eventuelt kan sprette champagnen, men så langt ser dette veldig lovende ut, sier fiskeriministeren.
– Må sees på som mitt livsverk
Helgheim har konkurranse av mange andre som vil prøve å knekke koden og finne den optimale måten å kvitte seg med lakselus.
– Det er veldig mange som har prøvd over lang tid. Jeg ser at det kan komme mange mørke skyer over prosjektet før vi eventuelt er i mål, men jeg er optimist og har fått mange gode tilbakemeldinger på ideen.
– Får jeg dette til, så må det ses på som mitt livsverk som oppfinneren. Snegleslukeren var en grei oppfinnelse, men dette er en helt annen liga og vil få mye større konsekvenser om jeg får det til, sier Helgheim.
Les hele saken hos Bergens tidende.
Det er Fiskeridirektoratet som mottar rapporter om rømt fisk.
– Kun 15 av 197 undersøkte vassdrag i 2017 hadde mer enn 10 prosent rømt oppdrettslaks. Dette er det laveste antallet siden overvåkingen av rømt laks startet, sier prosjektleder for det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt fisk, Vidar Wennevik, til Nationen.
Aktørene i de norske lakseelvene gleder seg over utviklingen med færre oppdrettslaks i vassdragene.
– Fram til i år har det vært en jevn reduksjon i antallet oppdrettslaks på rømmen. Dersom dette stabiliserer seg på et lavere nivå, vil innvirkningen på de ville laksebestandene bli mindre. Det er også positivt at antall smolt som rømmer ser ut til å gå nedover. Her var det tidligere store mørketall, sier fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver.
Så langt i 2018 er imidlertid vel 100.000 laks på rømmen, viser statistikken fra Fiskeridirektoratet.
Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014.
Scan Mar driver import og eksport av fisk og fiskeprodukter, i tillegg till produksjon av salt- og klippfisk i datterselskapet Scanprod på Valderøya.
Konsernet fikk i fjor driftsinntekter på 246 millioner kroner og et resultat før skatt på 16,5 millioner, skriver Nett.no. Det er det beste resultatet på flere år. Dette i motsetning til 2016, som var et veldig dårlig år (se tabell nederst i saken).
Fikk drahjelp av svak krone mot dollar
– Fjoråret var brukbart og ett av de bedre årene resultatmessig. Men slik er det ikke hvert år, og jeg tror ikke at 2018 blir like bra, sier Jon Ivar Roth.
Ifølge Roth, fikk de i fjor drahjelp av ei svak krone målt mot dollar.
– Men i år har dollaren falt kraftig mot krona sammenlignet med i fjor, derfor er valutaeffekten delvis redusert i år dessverre. Siste måneden har også den brasilianske valutaen, real, svekket seg mye. Det er ikke bra for brasilianske importører av klippfisk.
Han påpeker også at det er en utfordring for norske klippfiskeksportører at det har vært problem med klippfiskimport til Brasil knyttet til parasitter i brosme, der regelverket i Norge og Brasil er forskjellig.
Høye råstoffpriser legger press på marginene
– Ellers sliter vi med å få tak i nok råstoff. Vi får nok sei, men ikke torsk og der råstoffprisene også er blitt høye.
Nettauksjonene er i praksis internasjonale, og der de konkurrerer med kjøpere fra mange land om råstoffet. Det bidrar til høyere priser. I tillegg er det ei utvikling der fiskebåtrederiene i økende grad etablerer eksportselskap og selv eksporterer fangsten ubearbeidet ut. Dette gjør at fisken heller ikke kommer til auksjonene.
– Dette kan de gjøre, men vi som er landindustri har ikke lov å eie kvoter som gjør at vi kan kontrollere fisken. Dette er rammevilkår som ikke er til gunst for oss, har Roth sagt til NETT NO tidligere.
Klippfiskproduksjonen til datterselskapet Scanprod har vært på rundt 5.000 tonn årlig og der de har en moderne fabrikk på 6.000 kvadratmeter på ei flate på Valderøya.
Høyt kostnadsnivå og formuesskatt
På toppen kommer et høyt kostnadsnivå i Norge. Det høye kostnadsnivået er et stort handicap for fiskeriindustrien i Norge når man konkurrerer med foredlingsindustri i lavkostnadsland, ifølge Roth.
Scan Mar selger klippfisken på tradisjonelt vis – i heile flak og emballert i kasser på 50, 25 og noe 10 kg kolli. De selger til små og store kunder, derav både til supermarkedkjeder og grossister.
Det er imidlertid endringer i det brasilianske markedet og der mindre porsjonspakker og ferdig utvannet fisk i økende grad tar en del av markedet. Dette er typisk produsert i lavkostnadsland som Portugal og Kina.
– Vi klarer ikke å konkurrere med hverken portugisere eller kinesere, og skal man klare å drive denne type produksjon i Norge, må det i alle fall være fullt automatisert. Men vi har for lave marginer til å drive utstrakt FoU og automatisering. Det er mye håndarbeid i klippfiskproduksjon, og det tror jeg det vil bli i overskuelig framtid, så langt jeg kan se, sier Roth.
– Avkastningen bør være såpass
Konsernet har nå en bokført egenkapital på 90 millioner kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 65 prosent.
– Vi har brukt en generasjon på å bygge opp denne egenkapitalen, og jeg synes derfor at avkastningen vi har hatt bør være såpass stor. Marginene er ikke mer enn 4-6 prosent, sier Roth.
Det er Jon Ivar Roth og Arild Dag Giske som eier konsernet med 50/50 prosent hver.
Scan Mar ble etablert i 1989 og var de første årene et rent tradingselskap. Etterhvert etablerte de leieproduksjon av salt- og klippfisk og tidlig på 2000-tallet kjøpte Roth og Giske ut øvrige aksjonærer og startet egen produksjon.
————-
Scan Mar-konsern
2017
2016
I millioner kroner
Driftsinntekter
246,2
214,1
Driftsresultat
17,7
1,3
Res. før skatt
16,5
1,2
Det er det nest beste resultatet noen gang for oppdretteren med 21 ansatte, som produserer laks og regnbueørret i Bjordal på sørsiden av Sognefjorden i Høyanger kommune.
– Vi synes dette er et godt resultat, men så trenger vi pengene til mange og store investeringer som ligger foran oss, sier samfunnskontakt Geir Helge Østerbø i Osland Havbruk til BT.
Produsere større fisk
Blant annet bygger selskapet ny stor hall for settefiskanlegget, der planen er å produsere større fisk før de setter den ut i sjøen. Større fisk er mer robust mot lus og sykdom.
En annen stor investeringspost er utvidelse av Osland Stamfisk, der selskapet bygger opp en egen stamme av regnbueørret til egen produksjon.
– Dette er Osland-stammen, som selskapets gründer Erling Osland utviklet. Vi ønsker å gjøre et grundig arbeid med genmaterialet, og satser nå på å utvikle denne stammen videre, sier Østerbø.
– Fiskeridirektoratet ga nylig Osland Havbruk avslag på utviklingskonsesjoner for å starte produksjon i det dere omtaler som «en rømningssikker, fastmontert betongkonstruksjon plassert direkte på havbunnen». Hva betyr dette avslaget for dere?
– Vi har fremdeles frist til å klage på avslaget, og vurderer å gjøre det, sier Østerbø.
Tredje generasjon
Osland Havbruk solgte i fjor fisk for 382 millioner kroner, omtrent det samme som året før. Prisen som ble oppnådd per kilo varierte fra 50 til 70 kroner.
Selskapet skriver i årsrapporten at de har som mål å holde en fôrfaktor på 1,1 på fem kilos laks, og 1,2 på fire kilos regnbueørret.
Bedriften er i dag eid av Erik Osland, barnebarnet til gründeren. Osland Havbruk er det eneste oppdrettsselskapet i landet som er heleid av tredje generasjons oppdretter.
Justeringen omfatter i overkant av 250 sjømatprodukter, og skjer som følge av Kinas pågående arbeid for å åpne opp for økt handel, opplyser Norges sjømatråd.
Mens tollsatsen på for eksempel fryst makrell reduseres fra 10 til 7 prosent, senkes satsen for hvitfisk, som sei, hyse og lysing, fra 12 til 7 prosent. Også for foredlede produkter blir tollsatsene redusert.
– Vi ser at endringene i denne omgang ikke gjelder for fersk, hel atlantisk laks, samtidig er det lagt inn tollreduksjon for både fersk og fryst filet av laks. Her er tollsatsene redusert fra 10 til 7 prosent, sier Sigmund Bjørgo, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina.
Tollsatsendringene fører til at midlertidig importtoll på til sammen 210 produkter fjernes, blant annet gjelder dette tre sjømatprodukter – levende eller fersk hummer og krabbe (ikke snø- eller kongekrabbe) samt saltvannsskjellet elefantsnabelskjell, også kalt geoduck.
Teknologiselskapet Goodtech skal levere høyspent landstrøm til tre av Lingalaks sine anlegg på Vestlandet, skriver selskapet i en melding.
Arbeidet omfatter prosjektering, ingeniørarbeid, leveranse og installasjon. I tillegg skal selskapet legge sjøkabel som skal føre strømmen ut til anlegget.
Les også: Goodtech fikk has på kontrakt til 20 mill
“Goodtech har tidligere utført en studie på til sammen syv lokaliteter, samt bistått Lingalaks med å søke investeringsstøtte gjennom Enova”, skriver selskapet.
– Jeg vil berømme Enova sin satsing på utfasing av fossilt brensel. Uten deres initiativ og deres støtte ville vi ikke ha kunnet realisere dette prosjektet, uttaler Erlend Haugarvoll, daglig leder i Lingalaks.
Diesel tre ganger så dyrt
Kontrakten har en totalverdi på ni millioner kroner. Dette vil imidlertid spares fort inn ettersom Lingalaks ifølge selskapet kan spare nærmere 300.000 liter diesel i året, noe som med dagens listepris for diesel tilsvarer litt over tre millioner kroner i dag.
Lingalaks må selvsagt betale for elektrisiteten som skal erstatte dieselaggregatene, men ifølge Lingalaks er strøm fra fossil energi opp mot tre ganger dyrere sammenlignet med fornybare kraft fra land.
– I tillegg legger vi nå grunnlaget for fremtidig ladestruktur for ladbare hybrid arbeidsbåter og servicefartøy. Investeringen har naturligvis også en betydelig miljøgevinst siden reduksjon av generatordrift med 300.000 liter diesel i året reduserer forurensing og gir betydelig reduksjon av CO2, samtidig som vi får et bedre arbeidsmiljø på flåtene med redusert støy, skriver Haugervoll i Lingalaks.
Arbeidet er satt til å starte umiddelbart og landstrømanlegget skal være på plass rundt årsskiftet.
Hovedfunnet i tilsynskampanjen var at lakselusmidlene i stor grad ble brukt «off label», som betyr at de blir brukt på en annen måte enn det som er godkjent av Statens legemiddelverk, heter det i en pressemelding fra Mattilsynet.
– Bruk av legemidler «off label» er ikke forbudt, men det skal være en nødløsning. I dag har det blitt vanlig ved behandling mot lakselus. Slik bruk innebærer et større ansvar for fiskehelsepersonell som forskriver legemiddelet. Dokumentasjonen rundt «off label»-bruk var i hovedsak mangelfull, sier fagdirektør Kristina Landsverk.
Hun understreker at selv om dokumentasjonen kunne vært bedre, har de god kontroll på at fisken som selges i markedet, er trygg.
Mattilsynet erkjenner at det også er grunn til å kritisere deres eget arbeid.
– Vi må ta selvkritikk på at vi ikke har ført tilsyn med legemiddelbruken i oppdrettsnæringen tidligere. Hadde vi vært tidligere på banen, kunne vi unngått den uheldige praksisen vi har avdekket. Enhver husdyrproduksjon er avhengig av å bruke legemidler. Tilsynskampanjen gir en rekke avklaringer som det derfor er viktig å ta med seg videre, sier Landsverk.
Det ble ført tilsyn med 30 utvalgte fiskehelsepersonells forskrivninger i 2015 og 2016. I denne perioden var det mer enn 5.000 forskrivninger av lakselusmidler, og tilsynene omfattet 200 av disse.
De siste årene har havbrukskonferansen Aquavision hatt tradisjon for å hente inn store profiler som ikke først og fremst er kjent for sjømat. I går kom kronprinsesse Victoria av Sverige til Stavanger for å holde tale på arrangementet.
I dag samles havbrukseliten i Stavanger
– Listen over hva havet gir oss, er lang. Blant annet mat, medisiner og energi. Dessverre er listen også lang over hva vi gir tilbake til havet, sa kronprinsessen til topplederne i Stavanger konserthus, og pekte på alt fra forurensing og plast til overforbruk av antibiotika.
Fakta
Aquavision:
Etablert i 1996
Arrangeres annethvert år i Stavanger
Årets konferanse er nummer 13 i rekken
Beregnet for ledere i næringen
Eies av fôrprodusenten Skretting
– Utfordringene er enorme. Men det skjer ting som kan ta oss i riktig retning – der myndigheter, forskere og næringsliv jobber sammen, sa hun videre.
Kronprinsessen har engasjert seg i det svenske initiativet Seabos (Seafood Business for Ocean Stewardship), som samler forskere og sentrale næringsaktører for mer bærekraftig forvaltning av havene.
Det er pekt ut ti dominerende, globale selskaper innen fiske, oppdrett og fiskefôrproduksjon som kan påvirke utviklingen framover. Fire av selskapene er vestlige og seks asiatiske.
Kronprinsesse Victoria på talerstolen i Stavanger konserthus. Foto: Kristian Jacobsen
Må rydde i egen bakgård
Brynebu Knut Nesse er toppsjef for den nederlandske fôrgiganten Nutreco, som omsetter for 60 milliarder kroner årlig og eier Stavanger-selskapet Skretting.
Knut Nesse går av som Nutreco-direktør i oktober
Nesse er også styreleder for Seabos, der Nutreco er blant de ti deltakerne sammen med norske Marine Harvest.
– Vi som er store aktører i bransjen, kan bidra gjennom å sørge for at standarden heves. Vi kan slutte å kjøpe fra kunder som ikke driver etter ønsket standard, og vår stemme er så sterk at vi kan påvirke myndigheter. Bransjen må først rydde i egen bakgård for å sikre en god utvikling, sier Nesse.
Bransje med problemer
Havbruksnæringen blir kritisert fra ulike hold. Lakselus og antibiotika er to temaer som går igjen. Nesse vedgår at næringen har utfordringer.
– Det er fortsatt rom for forbedring. Derfor bør vi i ren egeninteresse engasjere oss i initiativer som Seabos. Næringen må være bærekraftig for å ha en framtid, sier Nesse.
Spår eksplosjon i oppdrett
Han peker likevel på at det er betydelige forskjeller mellom ulike regioner.
– I Norge har vi fortsatt noen utfordringer, spesielt knyttet til lakselus. Likevel ligger vi langt foran resten av verden på mange områder. Derfor har Seabos også en viktig funksjon som brobygger.
Han viser til fire punkter som er spesielt vektlagt:
Redusere ulovlig fiske og overfiske
Bli kvitt moderne slaveri og uholdbare arbeidsforhold
Bruke nye og bedre råvarer i fiskefôr
Redusere antibiotikabruken
Knut Nesse. Foto: Kristian Jacobsen
Kongelig påvirkning i Asia
Nutreco-toppen har latt seg imponere av kronprinsesse Vicorias bidrag.
– Hun har satt seg grundig inn i detaljer og deltar på møtene fra morgen til kveld, sier han.
– Men gir hennes deltagelse konkrete resultater?
– Ja, det mener jeg. Vi får mer oppmerksomhet og høyere fart. Kronprinsessen gjør at vi lettere får gjennomslag. Det gjelder spesielt i Asia, der kongelige har veldig høy status. Uten hennes bidrag ville vi trolig ikke fått med de asiatiske toppsjefene på dette, sier Nesse.
Skal sette agendaen
Aquavision er arrangert hvert andre år siden 1996.
Konferansen eies av Skretting og Nutreco, men selskapet Blue Planet har ansvaret for gjennomføringen.
– Målet er å være med på å sette agendaen for hvordan den globale havbruksnæringen kan vokse framover, sier Eivind Helland i Blue Planet.
Konferansen har lenge vært fullbooket. Det betyr om lag 440 deltagere fra 45 nasjoner.
Kiloprisen for fersk eller kjølt laks var i forrige uke 61,34 kroner. Det er 7,3 prosent lavere enn det laksen ble omsatt for uka før – og hele 19,4 prosent lavere enn tre uker tidligere da kiloprisen på 76,1 kroner, viser de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Etter å ha satt omsetningsrekord og prisrekorder i mai, da kiloprisen var opp i 75–80 kroner, har juni vært preget et sammenhengende, kraftig fall. Det blir satt i sammenheng med at slaktingen tiltok i slutten av etter alle fridagene og en påfølgende økning i fersk laks på markedet.
Samtidig viser SSB-tallene at prisen på frossen laks steg med hele 12,4 prosent i forrige uke.
