Servicefartøy er av typen Follawork 35 , og er designet av Marin Design.
– Vi er stolte av at Refsnes Laks velger oss som leverandør, og vi ser frem til et tett samarbeid med dem utover høsten. Det kommer til å bli noen tekniske endringer i forhold til de andre fartøyene vi har bygget av denne modellen, noe som gjør at vi ser enda mer frem til å se sluttproduktet. I tillegg er det gledelig at etterspørselen fortsatt er stor etter denne fartøystypen, sier Runar Brennvolleng, daglig leder i Folla Maritime Service i en melding.
Folla Maritime Service har i tillegg et tilsvarende fartøy under bygging.
Folla Maritime Service AS bygger fartøy i aluminium, og utfører service, reparasjoner, ombygging og oppgraderinger.
– Laksesykdommen PD har over lengre tid vært en utfordring for oppdrettere i Trøndelag og Nordland. Håndtering av sykdommen har medført betydelige kostnader for virksomhetene som er berørt. Nå ser vi at utslakting ikke nødvendigvis må være eneste metode for å begrense PD, og jeg har gitt Mattilsynet fullmakt til å ta i bruk nye tilnærminger mens vi jobber med et nytt nasjonalt regelverk, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding.
Mattilsynet har foreslått at Nærøy, Vikna, Leka, Bindal, Brønnøy og Sømna kommuner i Nord-Trøndelag og Nordland danner et eget kontrollområde.
Lokaliteter der PD er påvist i Nord-Trøndelag og Nordland har blitt slaktet ut og tømt. Dette har ikke hindret nye tilfeller av PD. Videre viser erfaringer fra Sør-Trøndelag nord for Trondheimsfjorden at det kan være mulig å begrense PD uten bruk av utslakting som hovedvirkemiddel.
Basert på disse erfaringene mener Mattilsynet at det kan være uforholdsmessig å benytte utslakting som et førstetiltak ved enhver ny påvisning i kontrollområdet.
– Det er fortsatt et langsiktig mål å unngå at PD-smitten spres nordover, men vi ser at det kan være flere måter å unngå dette på. Mattilsynet får nå muligheten til å velge den tilnærmingen de mener er best fram til vi får nye regler på plass, sier fiskeriminister Per Sandberg.
– Vi holder på å bygge, sier daglig leder Gustav Folkestad til iLaks.
Han trekker pusten kort, før han fortsetter:
– Du har en periode der du øker produksjonskostnadene – kostnadene øker i forkant av at vi kan ta i bruk det nye anlegget. Vi har tatt investeringer, som er en utgift, og inntektene øker ikke før vi øker produksjonen. Det er en naturlig del av at vi holder på å bygge ut – kostnader i forbindelse med det, forklarer han.
Planen er å doble produksjonskapasiteten fra 10 til 20 millioner smolt. Byggeplanene ble lansert i 2014.
Forsinkelser
Omsetningen i Sævareid Fiskeanlegg har pendlet mellom 94 og 97 millioner kroner siden 2012, mens driftskostnadene har steget fra 73 til fjorårets 88 millioner kroner i perioden. Det største kostnadsspranget kom fra 2015 til 2016.
– Anlegget kom ikke i drift så tidlig som vi håpet. Det er alltid sånn med innkjøring. Det tar en viss tid å kjøre inn et nytt system. Forsinkelser medfører ekstra arbeid.
Ifølge kontanstrømanalysen i årsrapporten investerte selskapet 137,1 millioner kroner i nye driftsmidler i 2016. I årsberetningen fremgår det at «ny produksjonshall med resirkulering vil bli ferdigstilt første halvår 2017. Deler av hallen er allerede tatt i bruk.»
– Nå skal anlegget overleveres en gang i løpet av ettersommeren. Jeg skal ikke forskuttere, men det å ta i bruk nytt utstyr krever en del tilpassing. Anlegget vi har bygget er beregnet på siste delen av produksjonen, smoltproduksjonen.
Stor smolt
– Planen er at nullåringene skal bli større. Minst 200 gram, kanskje enda mer. Kundene ønsker større fisk. Tidligere har vi produsert cirka 1.000 tonn fisk, nå skal vi opp i 2.000 tonn etter dette byggetrinnet – mens antall fisk øker fra åtte til ti millioner cirka, utdyper Folkestad.
Sævareid Fiskeanlegg, som holder til i det som en gang var en papirfabrikk, hadde ved årsskiftet en bokført egenkapital på 130 millioner kroner. Selskapet er oppdrettereid og største aksjonærer er Holmefjord-familien og Bolaks via Sævareid Holding, som kontrollerer vel 58 prosent av aksjene.
Det skriver Folkebladet.
Selskapet som har lusespisende rognkjeks som nisje, driver sin virksomhet i en rubbhall fra 80-tallet.
Nå, takket være god og stabil produksjon, kan selskapet ta i bruk den nye hallen 31. oktober. Målet er å være helt ferdig med det nye anlegget våren 2018, skriver iLaks.
Det betyr en økning i produksjon fra 1,2 millioner rognkjeks i året til to millioner rognkjeks.
Senja Akvakultursenter er de eneste i Norge som driver forskningsdrift på rognkjeks. Driftsleder Ken Ståle Lindberg, sier det er utfordrende å starte oppdrett av ny art.
– Dødeligheten er lav på settefiskproduksjonen, men den er litt for høy i sjøen av diverse årsaker. Her er vi i ferd med å bli bedre. Stadig nye vaksiner har gitt god effekt. I tillegg går dødeligheten ned jo mer man lærer om hvordan man skal fôre og transportere fisken riktig, sier han.
Administrerende direktør i Lerøy Aurora, Kurt Einar Karlsen, sier til Folkebladet at konsernet er glad for mulighetene de får til å satse på Rubberstad.
Artec Aqua venter fortsatt stor vekst framover.
Det var i 2002 at Bjørn Finnøy, Bjørnar Flem og Victor Fiveland etablerte selskapet. De har vært aktive på produktutvikling fra dag èn, og nå begynner innsatsen å gi frukter.
– Tallene i fjor ble som forventet og vi er godt fornøyd med fjoråret. Ordrereserven nå har aldri vært større, og vi jobber i tillegg med en del andre prosjekter. Det er stor aktivitet, sier Bjørn Finnøy til Nett.no.
Omsetningen i fjor økte med 15 prosent til 169 millioner kroner og resultatet før skatt ble 18,5 millioner kroner. Til sammenligning var omsetningen i 2013 på 35 millioner kroner.
Artec Aqua er nå rundt 25 ansatte. Finnøy sa i fjor at de regner med å doble bemanningen de neste fem-seks årene, og han forventer stor vekst både i inneværende år og videre.
Vellykket strategiendring
Det var i 2010 at besluttet selskapet at de skulle være en totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg. Det har så langt vært en suksess.
– Vi ville bli et mer reindyrket kompetanseselskap. Vi outsourcet lager, produksjon, montasje og solgte automasjonsvirksomheten vår, sa Finnøy.
Fra anlegget til Nordnorsk Stamfisk i Steigen. Foto: Artec Aqua
Strategien om å bli en totalleverandør har vist seg å være riktig. Selskapet prosjekterer hele prosessanlegg og har strategiske samarbeidspartnere på byggfag.
– Dette er enklere for kundene og en fordel for de; jo færre entreprenører, jo bedre blir gjennomføringen av prosjektet. At vi sitter på god kompetanse på prosjektering og prosjektledelse på store prosessanlegg, er viktig for gjennomføring av slike prosjekt, har Finnøy tidligere sagt til Nett.no.
Store kontrakter
Gjennombruddet var i 2015 da Artec Aqua leverte et nøkkelferdig prosessanlegg til Nordnorsk Stamfisk, med en kontraktsverdi på 130 millioner kroner.
I september i fjor fikk selskapet kontrakt med Salmobreed Salten på et landbasert anlegg for produksjon av lakserogn til en verdi av 330 millioner kroner.
Trolig er dette en av de største enkeltstående kontrakter inngått med en totalentreprenør innen landbasert oppdrett i Norge.
Selskapet fikk i vår ei kontrakt på 170 millioner for å levere nytt smoltanlegg til Fjordlaks Aqua i Tafjord.
Mye fokus på produktutvikling
Selskapet har også tre patenterte produkt, dette er deler som inngår i prosessanleggene. De patenterte produktene og løsningene har vært viktige for at kundene gjerne vil samarbeide med selskapet.
– Mye fokus på produktutvikling har gitt oss et sterkt konkurransefortrinn i form av gode og innovative produkter og løsninger. Vi har også hatt fokus på organisasjonsutvikling, salg, prosjektering og prosjektgjennomføring og har et nå et av landets fremste kompetansemiljø på prosjektering av landbaserte oppdrettsanlegg. Det er en grunn til at vi greier å levere prosjektene på tid, fortalte Finnøy på Nyskapingsdagen i Ålesund i desember.
Artec Aqua kjøper mye kompetanse og tjenester fra strategiske samarbeidspartnere.
– Det gjør at vi både får mer kompetanse inn i selskapet, men også mer fleksibilitet og mer kapasitet, sa Finnøy videre.
Salaks har ifølge iLaks søkt om ni utviklingskonsesjoner. Til det vil selskapet benytte semilukkede oppdrettsplattformer, skriver iLaks.
– Vi har prøvd å tenke innover i våre nære kystområder, og hvordan vi best mulig kan utnytte de områdene som har gitt norsk oppdrettsnæring konkurransefortrinn, sier Odd Bekkeli, daglig leder i Salaks i en pressemelding.
Semilukket
“Fjordmax” er en semilukket, fullintegrert og rømningssikker oppdrettsplattform der alle operasjoner skjer innenfor én plattform.
Med den nye teknologien vil Salaks kunne mangedoble produksjonen og redusere organisk utslipp med 90 prosent på nye og eksisterende lokaliteter.
– Med denne teknologien kan vi øke produksjon innenfor redusert areal av hva oppdrettsnæringen beslaglegger i dag. Samtidig som både tidligere brukte og nye kystnære områder gjøres tilgjengelig. Vi synes det er et spennende prosjekt og ser frem til den videre prosessen, sier prosjektleder Karl Erik Bekkeli.
544 millioner
Oppdrettsplattformen er en triangulær bærende konstruksjon i stål med tre produksjonsenheter, der hoveddimensjonene er 165 meter lengde, 153 meter bredde, 6 meter høyde.
Produksjonsenhetene har en diameter på 66 meter. Plattformens samlede kapasitet er på 7.020 tonn MTB. Investeringskostnadene for prosjektet er estimert til 544 millioner kroner.
Til sammenligning omsatte Salaks for 480 millioner kroner i 2016.
Rømningssikkert
– Vårt oppdrag var å bidra til utvikling av et konsept som gir effektiv arealbruk, er rømningssikkert og gir grunnlag for størst mulig produksjon innenfor et begrenset geografisk område uten uakseptabel miljøpåvirkning, sier Thomas Myhre salgssjef i NSK Ship Design.
I utviklingsprosessen har flere bedrifter deltatt, og arbeidet med å jobbe frem konseptet har pågått i over ett år.
I en ny artikkel i tidsskriftet Ambio referert i Dagens Næringsliv , skriver forsker Eva Brod ved Norsk institutt for bioøkonomi og professor Tore Krogstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet at tiltaket vil redusere næringstapet til havet.
Ifølge de to forskerne har oppdrettsnæringen et utslipp av fosfor i fôrrester og ekskrementer som tilsvarer ni ganger de norske utslippene fra avløpsvann.
Gjødsel i landbruket
Mange settefiskanlegg er pålagt å rense avløpsvannet for fiskeslam for å unngå forurensing. Slammet de sitter igjen med er et avfallsproblem for næringen. Et av bruksområdene er gjødsel i landbruket.
Forsøk viser at en biorest som inneholder 20 prosent fiskeslam og 80 prosent storfegjødsel, gir like lav avling som planter som ikke får nitrogengjødsel. En biorest bestående av 40 prosent fiskeslam hadde like god gjødseleffekt som mineralgjødsel, men krever at biogassprosessen tilpasses større mengder fiskeslam.
Et viktig funn
«Om fiskeslammet derimot tørkes før bruk, viser våre forsøk at det gir god kornavling – både i tester innendørs i veksthus og ute på jordet. At tørket fiskeslam kan resirkuleres og benyttes som gjødsel i landbruket, er et svært viktig funn som kan bidra til å gjøre oppdrettsnæringen mer bærekraftig», skriver de.
Brod og Krogstad mener at dersom forholdene legges til rette for det, kan dette bli en ny norsk eksportnæring og styrke miljøprofilen i oppdrettsnæringen.
– Norsk fisk, altså fisk som det står er produsert her, ikke i Polen, Kina eller noe annet sted er en sterk merkevare mange vil ha, sier Roger Hofseth til NRK Møre og Romsdal.
Han er daglig leder i Hofseth International på Valderøya utenfor Ålesund, en av landets største lakseforedlere.
Beste
Shinji Kawamura, direktør i importfirmaet Alliance Seafoods, bekrefter påstanden mens han er på bedriftsbesøk hos den norske leverandøren.
– Produktene fra Norge er de beste, sier japaneren.
Ifølge Sjømat Norge går 90 prosent av laksen hel og uforedlet ut av landet. Hofseth mener det må satses mer på bearbeiding av fisk i Norge. I dag sliter de med å få nok råstoff, altså fisk, til produksjonen.
Løsning
– Staten må tildele oppdrettskonsesjoner til foredlingsindustrien, basert på at fisken blir foredlet i Norge, sier Hofseth som mener det vil skape både arbeidsplasser og verdier.
Fiskeriminister Per Sandberg har ferie, men skriver i en tekstmelding til NRK at han er positiv til mer foredling her hjemme.
Den samlede norske sjømateksporten til USA økte med 36 prosent i første halvår og ga 3 milliarder kroner i inntekter. For lakseeksporten var veksten på hele 54 prosent, skriver Dagens Næringsliv.
– USA er et kjøpesterkt marked, og den sterke valutaen har gjort at prisøkningen på laks har hatt mindre effekt der enn andre steder, forteller analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd. Han trekker også fram mindre konkurranse fra Canada og Chile som har problemer med lakseproduksjonen.
Trump varsler endring
USA er blant verdens største importører og eksportører av sjømat, men president Donald Trump har lenge varslet en mer proteksjonistisk handelspolitikk. Det kan få konsekvenser for norsk fisk.
– Den norske eksporten går til 140 markeder, og ingen av dem er dominerende. Dermed er konsekvensen av å miste ett marked begrenset, men det kan ha dramatisk effekt for enkelte aktører som satser hardt på USA, sier Aandahl.
I en kasse hos Nibio i Ullensvang serveres matavfall til melbillelarver, som vokser seg store og feite. Deretter er det altså larvene selv som står på menyen når de blir brukt som fôr til oppdrettsfisk, melder NRK.
– Dette er en vinn-vinn situasjon – der larver kan være med på å gjøre matavfall til en verdifull ressurs. Vi kommer til å få store problemer med å håndtere avfall i tiden som kommer. I tillegg blir det utfordrende å produsere nok fiskefôr forklarer Gunnhild Jåstad i Nibio. Larveprosjektet er et samarbeid mellom Nibio og NIFES, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Kan erstatte Soya
– Etter hvert kan vi kanskje utvikle larver for mat til kylling, sauer og kyr.
Dersom larvene kan erstatte importert soya fra Sør-Amerika, som i dag benyttes i mye dyrefôr, kan jordbruksarealer frigjøres til å produsere menneskemat, påpeker Jåstad.
På lengre sikt ser hun for seg at larvene også kan ble en proteinkilde for mennesker etter hvert som jordens befolkning øker.
–Men i første omgang er det bare snakk om larver til fisk, forsikrer hun.
