De to sentrene skal forske på utvikling av miljøvennlig energi (FME) ut ifra et samfunnsvitenskapelig perspektiv og på samspillet mellom teknologi og samfunn.
Det er Norwegian Centre for Energy Transition strategies (NTRANS) ved NTNU i Trondheim og INCLUSIVE Decarbonization and Energy transition ved Universitetet i Oslo som har fått status som FME-sentre.
– Store endringer
– Jeg er glad for å videreføre satsingen på sentre for samfunnsvitenskapelig energiforskning. Teknologien utvikler seg raskt, og i årene framover skal vi gjennom store endringer på veien mot lavutslippssamfunnet. Vi trenger samfunnsfaglig forskning for å være best mulig rustet i denne prosessen, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).
Det er departementet som gjennom Norges forskningsråd har bevilget pengene.
NTRANS i Trondheim skal forske på rollen til energisystemet i omstillingen til nullutslippssamfunnet.
– Samspill
– Vi glemmer ofte at omstillingen vil preges av interessemotsetninger og konflikt. De gule vestene i Frankrike, bomveimotstand og konflikter rundt vindkraftutbygging minner oss på behovet for å forstå samspillet mellom ny teknologi, politiske virkemidler og større samfunnsprosesser, sier NTRANS-nestleder Tomas Moe Skjølsvold.
De to nye sentrene erstatter tre samfunnsvitenskapelige sentre som ble etablert i 2011, og som avvikles i løpet av dette året.
– Vi når ikke energi- og klimamålene med teknologi alene; kunnskap om politikk, marked og brukere er avgjørende, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i Norges forskningsråd til NRK.
BKK fikk en konsernresultat for første kvartal i 2019 på 611 millioner kroner. Dette er 275 millioner lavere enn resultatet i samme periode i fjor, skriver selskapet i sin kvartalsrapport.
Hovedårsaken til det lavere resultatet ligger i en ekstraordinær gevinst fra et salg av aksjer i Fjordkraft i 2018.
Konsernets driftsinntekter var i første kvartal på 1,711 mrd. kroner, mens det i første kvartal av 2018 var på 1,414 milliarder. Driftsresultat før ned- og avskrivninger (EBITDA) endte på 1,032 mrd. kroner, som er opp 250 millioner kroner fra perioden i fjor.
– Resultatet er godt og gir oss kraft til å satse videre på utviklingen av en enda mer bærekraftig infrastruktur og energiforsyning, sier konsernsjef i BKK, Jannicke Hilland.
Lavere kraftproduksjon og økte kraftpriser
Energikonsernet med hovedkontor i Bergen dro god nytte av høyere kraftpriser i perioden. Den såkalte områdeprisen var på 48 euro per megawatt-time, mens den i samme periode for et år siden var på 37 euro per megawatt-time.
Dette tilsvarer en prisøkning på nesten tredve prosent.
Samtidig oppnådde ikke selskapet like stor kraftproduksjon som i fjor, og fikk ikke hentet ut potensialet av de økte strømprisene. Vannkraftproduksjonen var 14 prosent lavere sammenlignet med første kvartal i 2018, skriver selskapet.
– God innsats fra våre ansatte medvirker i høy grad til å sikre effektiv drift og bedret lønnsomhet. Slik styrkes også BKKs posisjon til å gripe de mulighetene som vil komme fremover, sier Hilland i meldingen.
Lønnsomt klimaansvar
– Vi som produserer fornybar kraft må spille på lag med næringer som trenger hjelp til å gå over til en mer bærekraftig energiforsyning. Vi samarbeider blant annet med oppdrettsnæringen for å finne gode løsninger for å kunne erstatte diesel med fornybar energi, sier Hilland.
I midten av november i 2018 vedtok BKK-styret en ny konsernstrategi som innebærer at konsernet skal investere flere milliarder i elektrifisering.
– Totalt vil det koste Norge rundt ti milliarder kroner å få omstillingen fra fossil til fornybar energi. Jeg vil ikke være mer spesifikk, men en del av disse milliardene vil vi gå inn med. Vi har som mål å bli det største selskapet i landet på elektrifisering, sa Hilland i november i fjor.
Selskapet har flere prosjekter som skal sørge for økt bruk av fornybar kraft i bransjer hvor man tradisjonelt har brukt fossile energikilder.
Blant annet bygger selskapet Plug AS, som eies av BKK og Bergen Havn, det som blir Europas største landstrømsanlegg for cruiseskip. Prosjektet har fått femti millioner kroner i støtte fra Enova, og skal stå ferdig i 2020.
Neste steg er å gjøre det samme i Ålesund.
– Nå har vi også søkt Enova om støtte til landstrømsanlegg i Ålesund i samarbeid med Ålesund Havn. Å tilby landstrøm til cruise gir store utslippsreduksjoner og er et viktig signal om at Norge ønsker en utslippsfri skipsfart, sier Hilland.
Debatten om vindkraftutbygging i norsk natur har tatt fyr de siste månedene, både innad i partiene og aller mest i mange av kommunene der utbygging er aktuelt.
Sist helg var det en rekke markeringer mot vindkraftutbygging rundt om i landet. Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, har merket seg et stemningsskifte mot vindkraft på land. Han er kritisk til mange av motstandernes argumenter.
– Vi kan ikke sette foten ned for all vindkraft på land. Situasjonen krever at vi aksepterer utbygging også i norsk natur. Det trengs en omfattende satsing på fornybar energi når vi skal erstatte fossilt brensel. Å si nei til vindkraft kan forsinke elektrifiseringen av Norge, sier Michelsen.
Store anlegg fremfor flere små
Han viser til beregninger fra Statnett som sier at det må bygges ut 30–50 TWh med fornybar kraft i Norge hvis vi skal erstatte to tredjedeler av den fossile energibruken. Den norske kraftproduksjonen er i dag på nær 150 TWh.
Michelsen mener Norge også må bidra til det grønne skiftet i Europa.
– Hvor mye norsk natur bør bygges ut for å hjelpe andre europeiske land til å nå sine klimamål?
– Hvert enkelt prosjekt må vurderes for seg. Jeg har ikke noe fasitsvar, men det er klart det finnes gode vindområder som ikke er i konflikt med DNTs rutenett eller truede arter, sier han.
– Skal Norge bidra?
Michelsen mener vi må se utover Norges grenser når vi skal vurdere behovet for bygging av vindkraftverk.
– Min frykt er at vi i Norge vender oss inn mot oss selv. Situasjonen i Europa er helt annerledes enn her i landet. Tyskland skal fase ut kjernekraft og kull. Vil vi at de skal lykkes med en rask omstilling? Hvis svaret er ja, må vi ta diskusjonen om hvordan også Norge kan bidra i dette grønne skiftet, sier han.
Norsk klimastiftelse omtaler seg selv som Norges grønne tankesmie, og har som mål å skape et samfunn uten utslipp av klimagasser.
Midtfjellet vindpark i Fitjar ble nylig utvidet med nye turbiner. Norsk klimastiftelse mener det trengs flere slike anlegg for å møte den forestående elektrifiseringen av Norge. Arkivfoto: Eirik Brekke
– Vi kommer til å angre
Bygging av arealkrevende vindkraftverk på land har fått mange til å argumentere for å flytte anleggene ut på havet for å skåne naturen. En av dem som har engasjert seg for et norsk havvindeventyr, er direktøren på Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik:
– Hver gang det anlegges et vindkraftverk på land, ødelegges natur for fremtidige generasjoner. Vi kommer til å angre oss for den omfattende vindkraftutbyggingen, sa han til Adresseavisen tidligere i vår.
Klimastiftelsens leder er uenig med Furevik.
Ifølge Michelsen må vi ta det store bildet innover oss. Han mener det ikke er mulig å sammenlikne landbasert vindkraft med havvind.
– Vi kan ikke vente
– Forskjellen på vindkraft til land og til havs, er at sistnevnte krever mye offentlig støtte. Satsing på teknologiutvikling innen flytende havvind tar dessuten tid, og må derfor komme i tillegg til dagens utbygging på land. Prisene for havvind vil også gå ned, og kostnadsbildet er sikkert annerledes om ti år, sier Michelsen.
– Har vi ikke tid til å vente på at denne teknologien blir moden og dermed unngå store naturinngrep?
– Nei, vi kan ikke vente. Vi er nødt til å komme i gang med fornybarsatsingen nå hvis vi skal klare målet om å begrense den globale oppvarmingen til halvannen grad. Mer fornybar energi er en absolutt forutsetning for å løse klimakrisen, men ikke den eneste. Vi må også redusere energiforbruket og bruke ressursene mer effektivt, sier Michelsen.
Demonstranter har de siste dagene forsøkt å stanse oppstarten av anleggsarbeidet til nytt vindkraftverk på Frøya. Foto: Ronny Teigås, NTB Scanpix
Europas batteri
Michelsen mener det er bra om Norge knytter seg tettere til det europeiske kraftsystemet gjennom de omstridte utenlandskablene.
– Jeg håper Norge skal være et batteri for Europa. Kraften blir dyrere om hvert land skal produsere den selv enn om vi deler på regningen, sier han.
Michelsen imøtegår argumentet om at vindkraft og annen fornybarproduksjon ikke bidrar til å kutte CO?-utslippene.
– Jo mer sol- og vindkraft, desto mindre fossil energi i kraftmarkedet. Dette er ikke en diskutabel påstand, det er fakta, sier han.
Michelsen begrunner utsagnet slik:
– Når en vindturbin først er montert, koster det ingenting å produsere strømmen. Et kullkraftverk eller gasskraftverk må derimot betale både for råvarer og CO?-avgift. På den måten skvises det fossile ut når fornybar er tilgjengelig. Energistatistikk fra Danmark, Tyskland og Storbritannia understøtter dette, sier Michelsen.
De siste årene har utenlandske selskaper investert for 20 milliarder i norsk vindkraft. Hva er det de ser – som ikke norske investorer lar seg lokke av? Denne er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Gjester er Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes. Programleder er Sigrid Haaland. Hør episoden her:
– Som klima- og miljøminister har jeg sørget for at Enova har rammeverket og er rigget til å ha penger nok til å ta en faglig vurdert beslutning om støtte til utbygging av Tampen Hywind. I regjering har vi sørget for at Enova-potten er økt fra 1,8 til 3,2 milliarder kroner i året. Enova er sterkt nok og har store nok økonomiske ressurser til det økonomiske løftet i denne forbindelse, sier Elvestuen til Stavanger Aftenblad.
Da Elvestuen nylig besøkte Stavanger, la han ikke skjul på at han selv er stor tilhenger av Equinors vindkraftprosjekt i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen. Han mener en av de viktigste tingene Norge kan bidra med internasjonalt innenfor havvind er teknologiutvikling.
Kan gi fart i omstilling
– Equinor ber Enova om 2,5 milliarder kroner i støtte, hvordan er det mulig når den årlige tildelingen til Enova ligger på 3,2 milliarder kroner?
– Selv et så stort prosjekt med stort støttebehov er det mulig å gjennomføre med de rammene og virkemidlene som Enova har. Enova har bygget opp en reserve til å kunne løfte store enkeltprosjekt, uten at de skal gå utover støtte til andre prosjekt. De økonomiske forutsetningene er til stede dersom Enova lander på at det er et riktig prosjekt å støtte, sier Elvestuen og viser til at Hydro Karmøy i sin tid fikk betydelig Enova-støtte for mer effektiv og klimavennlig aluminiumsproduksjon
– Invitasjon til oljeindustrien
Elvestuens Venstre-kollega i Stavanger, Jan Erik Søndeland, mener dette er gledelige nyheter.
– Vi må bli mindre oljeavhengige. Dette er også en invitasjon til den norske oljeindustrien om å satse mer på fornybar teknologi og havvind. Den muligheten bør de benytte seg av, sier Søndeland.
Han mener næringslivet i Stavanger-regionen og resten av Vestlandet kan spille en avgjørende rolle i å bygge opp Norge som en internasjonal stormakt på fornybar energi.
Les også:
Havvind-nestor: – Satser vi ikke nå, går toget
Olje-og energiministeren: – Ikke marked for havvind i Norge
– Vi har et hav av bedrifter med sterk maritim- og offshorekompetanse her hjemme i petroleumsnæringen. Bygger vi videre på dette nå, kan vi bli verdensledende på havvind og hele økosystemet rundt. Da skaper vi nye grønne arbeidsplasser lokalt og kan bidra til å kutte utslipp over hele verden, sier Søndeland.
Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
– Ikke økonomisk lønnsomt?
Equinor planlegger å sette opp 11 flytende havvindmøller på 8MW i Tampen-området mellom oljefeltene Gullfaks og Snorre.
Hywind Tampen
Prosjektet er per i dag ikke økonomisk lønnsomt, ifølge Equinor. Oljeselskapet har derfor søkt den statlige støtteordningen for omlegging av energibruk og energiproduksjon, Enova, om støtte. De totale investeringene ligger an til å bli rundt 5 milliarder kroner.
Enova kan dekke opp til 50 prosent av investeringskostnadene, altså rundt 2,5 milliarder kroner. Fra før er prosjektet tildelt støtte på 566 millioner kroner fra industriens NOx-fond.
Selskapet har overfor Aftenbladet tidligere vært tydelige på at mulighetene innenfor havvind er store, men at det er behov for teknologiutvikling for at dette markedet skal kunne realiseres.
I så måte er Tampen Hywind også et teknologiutviklingsprosjekt for Equinor for senere å kunne utvikle større skala av havvindprosjekter.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
Bård Glad Pedersen i Equinor påpeker at Enova bare kan gi støtte til prosjekter med negativ lønnsomhet, slik at Tampen Hywind-prosjektet ikke kan være lønnsomt for Equinor og de andre partnerne i prosjektet.
Enova kan dekke opp til 50 prosent av investeringskostandene, og Equinor har anslått de totale investeringene til rundt 5 milliarder kroner. Det betyr at Enova kan støtte Equinor med inntil 2,5 milliarder kroner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Equinor er operatør for verdens første flytende havvindpark i full skala utenfor kysten av Storbritannia (Hywind Scotland).
Selskapet har også planene klare for Hywind Tampen i havet vest for Sogn. Prosjektet vil få elleve turbiner og skal delelektrifisere flere installasjoner på feltene Snorre og Gullfaks.
I Storbritannia er Equinor også operatør for to havvindparker i stor skala med bunnfaste turbiner (Sheringham Shoal og Dudgeon). Sammen med vindparken Arkona i Tyskland (som eies sammen med EON), gir disse vindparkene fornybar energi til mer enn 1.000.000 hjem.
Selskapet er engasjert i utvikling av store havvindprosjekter utenfor Storbritannia, Tyskland, Polen og USA.
Kilde: Equinor
– Alle forutsetninger som ligger til grunn, skal godkjennes av Enova. De tar også hensyn til hvilket skatteregime prosjektet faller inn under. Enova-støtten må trekkes av før beregning av avskrivinger og før beregning av friinntekt, forklarer Glad Pedersen og legger til:
– Dette er et ulønnsomt prosjekt som innebærer teknologiutvikling som ikke er mulig å gjennomføre uten støtte. Vårt utgangspunkt er at Hywind Tampen innfrir de kriteriene som ligger til grunn for Enova-støtte, det er også bakgrunnen for søknaden vår. Enova-støtte kan ikke gjøre et prosjekt lønnsomt. Støtte trekkes av før investeringsbeløpet som er grunnlaget for avskrivning og friinntekt, sier Glad Pedersen.
Skepsis fra Bellona
Overfor Teknisk Ukeblad i mars uttrykte Bellona-sjef Frederic Hauge skepsis til å bruke Enova-penger til støtte for Equinors vindprosjekt på Tampen. Med tanke på at Enova har et årsbudsjett på rundt 3 milliarder kroner, frykter han han det store prosjektet kan tømme Enova for penger – dersom Equinor får 2,5 milliarder i støtte.
Hauge påpekte at han ser på muligheten med offshore vindkraft som spennende, men sier at Enova ikke er rigget for å støtte prosjekt av denne størrelsen. Han utgangspunkt er at dersom Equinor får oljeskatt på Hywind Tampen, bør ikke Equinor få Enova-støtte i tillegg.
Equinors søknad er inne til behandling hos Enova, men noen beslutning er ikke tatt, heller ikke tidspunkt for beslutning.
Les også: Equinor venter på grønt lys for havvind i Nordsjøen
– Hvorfor er så høy Enova-støtte viktig dersom Equinor får skrive av investeringene gjennom oljeskatteregimet?
– Oljeskattekontoret vil i siste instans ta denne beslutningen. Enova sin rolle er å gi støtte der støtten er en utløsende faktor for prosjektet. Det er ingen grunn til å bruke offentlige penger til prosjekter som i seg selv er lønnsomme, understreker klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Hywind Tampen. Illustrasjon: Equinor
I april vedtok kommunestyret på Frøya stans i den planlagte vindkraftutbyggingen i øykommunen i Trøndelag. Kommunestyret vedtok at Trønderenergis dispensasjon for bygging av 14 vindturbiner ikke lenger var gyldig.
Nå har Fylkesmannen kjent kommunestyrets vedtak ugyldig. Dermed kan Trønderenergi fortsette vindutbyggingen i øykommunen.
– Fylkesmannen konkluderer med at dispensasjon fortsatt er gyldig da man mener at Trønderenergi har gjort det som med rimelighet kan kreves for å få satt i gang arbeidet innen fristen, skriver Fylkesmannen i Trøndelag i en pressemelding.
Trønderenergi fikk dispensasjon til utbyggingen av kommunen i mars 2016. Disposisjonen var gyldig i tre år og krevde oppstart innen 7. april i år, men 1. april klarte aksjonister å stanse byggestart.
– Satte i gang i tide
– Vi har ikke vurdert om det skal være vindmøller på Frøya eller ikke. Det er ikke vår oppgave. Det vi har vurdert er om Trønderenergi har satt i gang arbeidet i tide. Vår vurdering er at selskapet var i gang med forberedelser og planer innen fristens utløp, men at de ble hindret av demonstranter i å starte det selve fysiske byggearbeidet, sier Kjetil Ollestad i Fylkesmannens juridiske seksjon.
Selskapet er naturligvis glad for Fylkesmannens vedtak.
– Vi er glad for at Fylkesmannen er så tydelig i vår favør. Trønderenergi har nå fått den nødvendige avklaringen vi trenger for å starte opp arbeidet igjen med byggingen av Frøya vindpark. Hvor fort det kan skje, må vi komme tilbake til, sier kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Trønderenergi.
Hvorfor er det i hovedsak utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden? Det – og mer – er tema er i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
«FORNYBAR VOKSER IKKE FORT NOK!»
I 2018 ble det bygget ut like mye ny fornybar energi som året før, 177 GW, melder Det internasjonale energibyrået (IEA). Det er første gang siden 2001 at det ikke var økning fra året før. 177 GW er bare 60 prosent av nivået som er nødvendig hvis verden skal kunne nå målene i Paris-avtalen, det må opp på 300 GW i gjennomsnitt frem mot 2030. Siden 2015 har aggressiv vekst i solcellepaneler veid opp for lavere vekst i vind- og vannkraft, men i 2018 førte særlig en brå endring i Kinas solenergi-politikk til brems i utbyggingen. IEA-sjef Fatih Birol minner om at en akselererende vekst i fornybar ikke er så avhengig av støtteordninger som før, siden kostnadene har falt mye. Nå er det langsiktige og forutsigbare rammevilkår samt integrering av fornybar i kraftsystemet som vil avgjøre.
IEA-tallene vakte en del debatt fordi de ikke stemmer helt overens med data Bloomberg New Energy Finance (BNEF) publiserte i januar, som viste høyere vekst. Ifølge BNEF-gründer Michael Liebreich har IEA holdt seg til bekreftede utbyggingstall, mens BNEF har lagt til anslag over det som erfaringsmessig kommer av «etteranmeldte» prosjekter. Uansett, som Liebreich tvitret: «But the main point: whether 2018 was flat to 2017 or up 7% – RE IS NOT GROWING FAST ENOUGH!»
Rovdrift på naturen truer livsgrunnlaget
Konklusjonene fra den store internasjonale forskergruppen IPBES som står bak rapporten om tilstanden for verdens biologiske mangfold og økosystemer, er ikke til å misforstå. «Helsetilstanden til økosystemene som vi og alle andre arter er avhengig av, svekkes hurtigere enn noen gang,» sa IPBES-leder Robert Watson – vi er i ferd med å ødelegge selve menneskehetens livsgrunnlag. Forskerne gjør eksplisitte koblinger til klima: Klimaendringer er den tredje viktigste av fem årsaker til den negative utviklingen, og kan spille en enda større rolle fremover. Klimaendringer påvirker allerede naturen på alt fra økosystemnivå til genetikk. Watson peker i en egen kommentar på det gjensidige avhengighetsforholdet mellom natur og klima: Tap av biologisk mangfold er delvis forårsaket av klimaendringer, men svekket biologisk mangfold bidrar også til klimaendringer igjen, som når avskoging gir CO2-utslipp. «Vi kan ikke løse trusselen fra menneskeskapte klimaendringer og tap av biologisk mangfold hver for seg. Enten løser vi begge, eller vi løser ingen.»
Barn effektive klimapåvirkere
Det kan gjøre større inntrykk å høre sannheten fra egne barn enn fra andre. Ifølge en ny amerikansk studie kan barn bidra til at foreldrene blir mer opptatt av klimaspørsmål. Årsaken skal være at i motsetning til andre voksne kobles ikke barnas klimaengasjement til en fasttømret politisk ideologi. Dessuten er foreldre genuint opptatt av hva barna faktisk mener. Studien viste at når barn lærte om klimaspørsmål, ble kunnskapen formidlet videre til foreldrene. Særlig fedre og konservativt innstilte foreldre viste endring i holdninger.
Vil frigi utslippsdata fra alle store kraftverk – «live»
Det er mange som venter utålmodig på at teknologiske løsninger skal forsere det grønne skiftet. Her er en nyhet som kan få stor betydning: Selskapet WattTime, tankesmien Carbon Tracker og World Resources Institute vil bruke satellittdata til å måle utslippene fra alle store kraftverk i verden og gjøre dataene tilgjengelig for alle i realtid. Fremskritt i analysemetoder, ikke minst ved hjelp av kunstig intelligens, skal gjøre dette mulig. Prosjektet får overstrømmende omtale av nettstedet Vox: Lykkes det, vil dataene styrke kontroll av eksisterende utslippsregler og bidra til strengere regulering i neste omgang, i tillegg til en rekke andre potensielle positive effekter.
Olje og gull i smeltende Arktis
I Arktis er det store muligheter for utvinning av olje, gass, uran, gull og diamanter, sa USAs utenriksminister Mike Pompeo under møtet i Arktisk Råd denne uken. Til tross for akselererende oppvarming i nord nevnte ikke Pompeo klimaendringer med ett ord, noe som fikk konsekvenser for slutterklæringen. Istedenfor den vanlige felles uttalelsen ble det avgitt to. Rådets leder signerte en egen der det heter at «en majoritet blant oss» ser klimaendringer som en fundamental utfordring i Arktis, med henvisning til bl.a. Paris-avtalen. I New Yorker kobler Bill McKibben Pompeos opptreden med rapporten om biologisk mangfold: Det er sjelden man ser to diametralt motsatte syn på verdens utvikling i en så brutal frontkollisjon.
Politikerne i Stavanger kommune har som mål at det kun skal selges nullutslippsbiler fra 2025. Nullutslippsbiler vil i praksis være elbiler.
– Vi har til nå gitt tilsagn om støtte til 73 borettslag/sameier i Stavanger kommune, noe som tilsvarer over 2800 ladepunkter, sier Nicolai Songe-Møller til Aftenbladet.
Han er rådgiver for Elbil-lading – miljø og renovasjon i Stavanger kommune.
– Denne støtteordningen skal bidra til å få ned utslipp av klimagasser i Stavanger, ved at flere får mulighet til å gå fra bensin- og dieselbil til elbil, sier han.
Endelig mulighet for lading
Tielvene i Stavanger, er et av flere sameier som har søkt og fått innvilget støtte. De startet installeringen av ladeinfrastrukturen denne uken.
– Det har blitt snakket om i sameiet lenge, så dette er veldig bra. Vi ble til slutt trigget av støtten fra kommunen og vedtok i styret at vi skulle søke, forteller Magne Lea, styreleder i sameiet Tielvene.
Han forteller at det var delte meninger om investeringen, men at de fleste er fornøyde med tiltaket i dag.
– De som ikke har elbil var først skeptiske til å være med å betale for noe de ikke har glede av. Men ettersom elbil blir mer og mer populært, vil nok muligheten for lading bli et krav for folk på boligjakt i framtiden. Vi kom fram til at det var en smart investering for alle i sameiet, enten de har elbil eller ikke, sier Lea.
En ny runde med støtte
Støtteordningen har fått enorm respons, og selv om alle søkere har fått støtte, kan Møller fortelle at det enda er penger igjen i budsjettet. Derfor har kommunen valgt å sette i gang en ny runde med søknader.
– Til denne støtteordningen har vi totalt 3 millioner kroner å bruke. Vi har brukt rundt 2,3 millioner til nå, så vi har rundt en halv million kroner igjen. Derfor har vi valgt å sette i gang en ny runde med denne ordningen, hvor fristen for å søke er 1. juni, sier han.
Den kraftige økningen av elbiler og økt etterspørsel etter ladeplasser, har også fått regjeringen til å komme på banen. Tidligere denne uken sendte de ut et forslag om å gi andelseiere i borettslag lovfestet rett til å lade elbilen. Forslaget er sendt ut til høring, og ikke vedatt enda. Høringsfrist er 1.september i år.
– Økonomien i vindenergi er en sannhet som beveger seg med stor hastighet, sier faglig leder ved havvindsenteret i Bergen, Finn Gunnar Nielsen.
Han viser til olje- og energiminister Kjell-Børge Freibergs uttalelser i midten av april. Da sa Freiberg at det ikke var et marked for havvind hjemme i Norge. Han pekte de høye kostnadene ved denne typen vindkraft.
I skrivende stund venter Equinor på om de får Enova-støtte til Hywind Tampen, verdens hittil største flytende havvindprosjekt i Nordsjøen.
Equinor har søkt om 2,5 milliarder i støtte for å kunne gjennomføre utbyggingen, noe som utgjør om lag 50 prosent av totalkostnaden på prosjektet.
Men Nielsen mener det ikke er riktig av Freiberg å trekke fram de høye kostnadene som grunn til å ikke satse. Han sier også at ingen ny fornybar energi kan konkurrere med kostnadene fra nedbetalt vannkraft.
– Det er rett at det er dyrt nå, men at vi ikke skal satse på det av den grunn er en misforståelse, sier havvindforskeren.
I Norge er det flytende havvind som er mest aktuelt, fordi vi har så dype havområder. Denne typen havvind er per idag langt dyrere enn bunnfast havvind, som flere steder i Europa nå er lønnsom uten subsidier.
– Mye av grunnen til at flytende havvind er så dyrt, er at det ikke er bygget ut noe ennå. Men vi får ikke kostnadene ned før det bygges stort volum, sier Nielsen.
Havvindforskeren har tidligere uttalt at et område på 6400 kvadratkilometer på sokkelen er det som trengs for at havvind skal bli like stort som vannkraft her til lands. Det kan du lese om her.
Kostnadene går ned
Han påpeker at vi har en spesiell mulighet til å markere oss i dette markedet.
– Norge med sine ressurser og kompetanse kunne tatt en lederposisjon og fått ned kostnadene, sier Nielsen.
Kostnadene for havvind i Europa har sunket kraftig de siste årene. Tall fra bransjeorganisasjonen Wind Europe viser at kostnadene for havvind falt 45 prosent fra 2013 til 2018.
– Jeg så nylig tall fra Bloomberg for utbygging av havvind i EU fra 2017-2018. Kostnadene har sunket med 24 prosent, så tallene faller jo fort, påpeker han.
Ung industri
Nielsen forteller at havvind ennå er en veldig ung industri, men at ting skjer raskt.
– Man har lært, økt volum, bygget større turbiner tilpasset havet i stedet for å bruke landutstyr til havs. Hele industrien har begynt å lære seg den marine industrien. Dette er mulig å ta med seg videre mot flytende havvind, men det kommer ikke av seg selv. Vi har en verdensledende maritim industri som kan ta den jobben.
Havvindforskeren sier det snart kan være for sent for Norge å ta en posisjon i markedet for flytende havvind.
– Det dummeste vi kan gjøre nå, er å vente og la andre ta lederposisjonen, sier han.
Er Norge allerede i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vi snakket om i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
– Må gjøres grundige avveininger
Ifølge statssekretær ved Olje- og energidepartementet, Liv Lønnum (Frp), er regjeringens mål at den videre utbyggingen av fornybar energi skal være markedsbasert.
– Kostnadsforskjellen mellom vindkraft på land og til havs er fortsatt betydelig. Vindkraft til havs vil derfor ikke være et alternativ i den norske kraftforsyningen de nærmeste årene, skriver Lønnum i en e-post til Sysla.
Hun påpeker at havvind derimot gir store store muligheter for industriutvikling, hvor norske selskapers kompetanse fra olje- og gassnæringen, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi vil kunne brukes.
– Markedet er her globalt. Norske selskaper er i front av utviklingen innen flytende vindkraft. Det eksporteres allerede for betydelige verdier til utbygging av vindkraft til havs i andre land.
Videre skriver hun at regjeringen jobber for å legge til rette for videre utvikling av vindkraft til havs. Hun viser til den raske teknologiutviklingen og de fallende kostnadene.
– Derfor forbereder Olje- og energidepartementet en åpning av ett eller to havområder for havvind. Her er det viktig å gjøre et godt forarbeid for å sikre at arealene som åpnes er de mest hensiktsmessige. Slik debatten nå pågår kan det virke som det er konfliktfritt å åpne arealer til havs, men blant annet mot fiskeri må det gjøres grundige avveininger, understreker hun.
Leverer til havvind i utlandet
Flere norske bedrifter leverer til havvindparkene i utlandet. Equinor er tungt inne flere steder, og rederiet Fred Olsen hadde i 2017 et rekordår med leveranser til det internasjonale havvindmarkedet.
Tidligere har flere aktører har etterlyst en klarere havvindsatsing for et marked her hjemme. Deriblant uttalte leder i Rederiforbundet, Harald Solberg, nylig til E24 at havvindstrategien som ble lagt fram i 2018 mangler tydelige mål.
– Norge har ikke engang noe som kan sies å ligne på en havvindstrategi, sa han.
– De sier at de har en strategi, men de har ikke satt noen tydelige mål, sa Solberg.
Samtidig viste han til en rapport fra forbundet som viser at medlemmene er interessert i dette markedet.
– I vår medlemsundersøkelse sier 3 av 10 rederier at de har aktivitet i havvind i dag. Nesten like mange sier at havvind blir viktig for deres virksomhet de neste 5 årene, påpekte Solberg.
Møtet begynte mandag og varer fram til 10. mai. Deltakerne er de over 180 landene som har undertegnet Basel-konvensjonen om handel med farlig avfall.
Et av temaene er de enorme mengdene plastsøppel som ender opp i havet. Landene skal vurdere nye reguleringer for å sikre at plast resirkuleres og ikke kastes i sjøen.
Regjeringen i Tyskland håper på et internasjonalt forbud mot eksport av usortert plastavfall som det er vanskelig å resirkulere, ifølge miljøminister Svenja Schulze.
I år 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet hvis vi ikke gjør noe med plastforsøplingen. Så hva skal vi gjøre med dette enorme problemet? Er plastforsøplingen i havene noe vi egentlig bryr oss om? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Tidligere i år fikk Norge støtte for forslag mot plastforsøpling da FNs miljøforsamling holdt møte i Nairobi.
Les også: – Vi trenger en global avtale i kampen mot plast i havet
En representant for FNs miljøprogram (UNEP), Rolph Payet, sier det ser ut til å være betydelig støtte til et norsk forslag på møtet i Basel. Forslaget dreier seg om strengere kontroll av handel med plastavfall.
Over 8 millioner tonn plast antas å havne i havet hvert år.
Statsminister Erna Solberg var tydelig på at plastproblemet må løses under Sysla Live i fjor høst. Se intervjuet der hun forteller hvordan hun vil at Norge skal ta en ledende rolle i utviklingen av havområdene i verden:
?
Forutsatt at det bygges ut mer vindkraft, mener Statnett at fornybar energi kan erstatte all fossil energi i Norge.
I en rapport som selskapet la fram for noen uker siden, skriver Statnett at Norge har potensial til å bli et samfunn der all energi produseres fossilfritt.
Selskapet har beregnet at det trengs en økning i produksjonen av ren energi på 25 til 30 prosent (30-50 TWh) for å halvere norske CO2-utslipp. Ifølge Statnett kan denne produksjonen komme fra vindkraft – men også fra vannkraft og til dels solkraft.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
– Skal vi gjøre det ved hjelp av vindkraft, må det bygges ut mye vindkraft fremover, sier Statnett-sjef Auke Lont til E24.
Sjefen for det norske kraftforsyningsnettet mener at de økonomiske drivkreftene for å få dette til, er til stede. Han tror det kan komme store internasjonale selskaper til Norge som ønsker å satse på vindkraft.
Hvorfor det i hovedsak er utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden, er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Men vindkraftutbygging har til nå vært omstridt i Norge.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) pekte nylig ut 13 områder de mener egner seg for utbygging av vindkraft på land. Forslagene har møtt kraftig motbør. Turistforeningen kaller det «en katastrofe» at NVE har pekt ut mange flotte, spennende og mye brukte naturområder i sitt forslag.
